Alenenaken
TormodHuseby
Alenenaken
Hvorforervireddforåværeossselv?
©CAPPELENDAMMAS2015
ISBN978-82-02-52954-3
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandbookUAB,Litauen2016 SattiSabonogtryktpå70gHolmenBookCream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletiloveller tillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretil åndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Årisikere
Åleerårisikereåblitattforåværedum.
Ågråteerårisikereåblioppfattetsomsentimental.
Åkommeenannenimøteerårisikereåbliinvolvert.
Åvisefølelsererårisikereåblottleggesittegentligejeg.
Ågiuttrykkforsineideer,sinedrømmer,erårisikereåtapeansikt.
Ågikjærligheterårisikereåikkeblielskettilbake.
Åleveerårisikereådø.
Åhåpeerårisikerefortvilelse.
Åprøveerårisikereåfeile.
FrittoversattutdragfraHugoPrathersdikt: «OnlyaPersonwhoRisksisFree»
Innhold
Innledning ...................................
1.Hvorforervireddforåværeossselv? .............
Sosialavvisning.............................
Avvisningensskam...........................
Ensomhet..................................
2.Hvordanstyrerdetossatvierreddforåbliavvist? ...
Hvagjørvimedavvisningsfrykten?..............
Deandreblirskuffetovermeg– Mia ............
Denvanskeligekjærligheten– Adrian ...........
Perfeksjonismeogvaktsomhet– Ludmilla ........
Fluktfrasegselvogverden– Josephine ..........
Angstenformenneskene– John ................
Nårsjenanseogskamdominerer– Sara ..........
Deersomoss,baremer–enoppsummering.......
3.Hvakanskjenårviforstilleross? ................. Nårviikkeblirsettsomdenvier– Anders .......
4.Biologiskeårsakertilatviikkeerossselv ...........
Kroppensmaktogavmakt.....................
Relasjonerpåvirkerkroppenvår................
Detførstebarndomsminnet....................
Nårkroppenstyreross.......................
5.Hvordanskalvitørreåviseosssomvier? ..........
Hvordanaksepteresegselv....................
Forståsamfunnskreftene......................
Hvagjørvimedskammen?....................
Nårviikkeblirakseptert...................... Ågodtafeilenevåre..........................
Løgnogevnetilforstillelse....................
Åseogmottaandresomdeer.................. Åbryseg..................................
Åutgjøreenforskjell.........................
Alenenaken:Smertenvedåsemegselv...........
Innledning
Mangerelasjonererpregetavenunderliggendemistillittilat manblirverdsattsomdenmaner.Hvorforervireddandre mennesker?Hvorforerdetsåvanskeligåstolepåegnemeninger,følelserogbehov–ogåuttrykkeoghandleisamsvarmed dette–utenåbliengsteligforhvaandremåttemeneogtroom oss?
Dissespørsmåleneharjegstiltmegiovertrettiår.Somlege, psykiaterogpsykoterapeutmottarjegstadigpasientersomer reddforåblisosialtavvistdersomdevisersegframsomden deer.Detteerenangstjegserogsånårjegmøtermennesker imittprivateliv.Jegserenadferdsomistorgraderstyrtav fryktforisolasjonogensomhet.Problematiskefamilierøtterog hendelserioppveksteneroftebakenforliggendeårsakertilat folkikkeoppleversegselvsomverdigefellesskapet.Bledusett somdenunikepersonenduer,ellervillenoenformedegisitt egetbildedengangduvarbarn?Bledubekreftetogvalidert, ellerbleduusynliggjort,endoglatterliggjortogpåførtskam? Mistetdutillitentildinemedmennesker?
Tillitbetyråkunneviteatandrevilossvel.Åkunneføle atmanblirgodtattsommanernårmanvisersittnakne,sårbareogtidvisikkeheltgodejeg.Tilliterenbærebjelkeforrelasjonenevåre,entendeterifamilien,ivennskapellerpåjobb.
Nårmistillitensnikerseginn,errelasjonentruet.Usikkerheten overtar.Jegerkommetframtiltreordsombeskrivernoeavgjørendenårdetgjelderhvilkentillitmanfårtiletannetmenneske:Ømhet,ydmykhetograushet.Deterlettereåstolepå menneskersomviserossdette.
Somterapeutharjegenviktigrollesomvitneforpasientene:Jegskaltaimotogtropåhistorienederes.Slikblirjegen nærogtrygghetsgivendepersonsomhjelperdemmedånærme seglivetsitt.Iterapirommetfinnerdeenerstatningforden grunnleggendetillitendeskullehafåttfranoen betydningsfulle andre.Somoftesterdetteforeldreellerandreinærfamilie.
Terapeuterergjernetilbakeholdnemedåsnakkeomprivatlivetsittellerformidleegneholdninger.Mangeunnlaterogså åfremståsompersonlige,selvomdetteikkepraktisereslike strengtsomfør.Jegharmangekollegersomunngåråfortellepasientenesineatmotivetfordennestrategienerfaglig forankret.Pasientenskalideeltsettoppleveterapeutensom «nøytral».Teoriener,forenkletsagt,atpasientensfølelserog oppfatningeravterapeutenskalværeen«speiling»avegetliv. Påfagspråketkallesdette overføring.Detbetyrforeksempelat pasientensforholdtil–ogoppfatningerom–sineegneforeldre skaloverførespåterapeuten.Slikskalvifåøktkunnskapom pasienten.Jegopplever,nårjegskalforklaredettefenomenet her,atdetervanskeligåformidlehvadetbetyr.Hvaskjønner daenpasientsomikkeharfåttnoenforklaringoverhodet?
Dajegsomunglegeskullelærepsykoterapi,varfølgende regelpensum:Hvispasientenspørdeghvorduskalpåferie, spørtilbakehvorforhanspøromdette.Slikskulleterapeuten fåinformasjonompasientensomtalteoverføring.
Medåreneharjegfåttmyeerfaringmedpasientersomtidligeregikkiterapihostilbakeholdneterapeuter.Flereavdem opplevdeusikkerhetogensomhetiterapirommetogavsluttet derforterapien.Defikkproblemermedåknyttesegtiltera-
peuten,fordidetvarvanskeligåværesegselvutenetaktivt deltakendemedmenneskeåforholdesegtil.Jegserdettesom etparadoks:Utgangspunktetformangesomsøkerhjelp,erat deikketøråværesegselv,ogsåmøterdeenterapeutsompå fagliggrunnlagikkeskalfremståsomsegselv.Pasientenføler segensomogavvistsomsegselv–ogavslutterterapien.
Påbakgrunnavdisseerfaringeneharjegvalgtåværepersonlig–bådeiterapirommetogidenneboken.Mittliver ikkevesensforskjelligfraverkenpasientenesellerandremenneskers.Viermyemerlikeennulike.Vinæreralledesamme behov,lengslerogsavn.Jegtrorathvisjegskalværeengod ogtillitvekkendeterapeut–ogetmedmenneske–måjegvære enmedreisende,inngåiengjensidigrelasjon.Noenkallerdette bridging,åbyggebrotilpasientene,tilmedmenneskene,tilleserne.Ådeleerfaringerfravårtprivateliversværtviktigforå byggedissebroenetilandre.Jegkommerderfortilådelenoen slikeopplevelseridenneboken.Slikkommerogsåjegsompersontydeligfram.
Minevirkeligeproblemer,ogminestørstesavnogbekymringer,viljegnaturligvisikkedele–verkenibokenellersomterapeut.Iterapirommetvilledetteværtgrenseløstoginvaderende overforpasientene.Deterpasientenesproblemersomskalha fokus.Itilleggskalvisomterapeuterværevarepåatvåreegne beretningerikkeoverskyggerellerforstyrrerpasienteneshistorier.Detteerenviktigbalansegang.
Jegbehandlersværtsjeldenpsykotiskepasienter.Iprivatpraksiserdetengsteligeogdeprimertepasientersomdominerer.Somgruppeliggerdeovermiddelsiutdannelse,selvinnsikt ogempati.Pasientenelærermegsværtmye;omhvordanmenneskeliveterisinemangeslipteogusliptefasetter.Jegfåret eneståendeinnsyniulikekulturerogsubkulturer,påtversav klasser,kjønn,alderogreligion–oglærerinngåendeomulike yrkesaktiviteter.Hverdagersomåleseflerekapitlerfraulike
bøker.Ikkeminstlærerjegmyeommegselvgjennomdisse møtene.Detteprivilegietviljegprøveådelemedderegjennom bokenshistorier.
Deallerflesteønskeråbetynoeforandre.Manharetønske omåutgjøreenforskjell,åværeetgodtmedmenneske.Åbliet bedremedmenneskeermyeletterehvismanovervinnerfryktenforåværesegselv.Dettekanmanklareblantannetvedå tillatesegåvisesinsårbarhet.
Sårbarheteretgjennomgangstemaiboken.Ordetblirgjerne forbundetmedskamogfrykt.Mensårbarhetkanogsåvære enpositivdrivkraft,bådeforkreativitetogforgoderelasjoner. Åvisesårbarhetkanbetyatviåpnerossselv,bliråpnendefor andreoghelergamlesår.Tillitenblirgjenopprettet.
Ååpneforutsetteratvitørånærmeossrøttenevåreogdet somformetoss.Detkanbetyatvimåsekritiskpåbarndommenvårogdemsomstodossnærmest.Historieneidenne bokenviserdettetydelig.Deskildrerpasientersomerkjenner atdemåtaansvarforegenlivssmerte,ogsomderforoppsøker terapi.Derutfordrerdesegselvogsinfryktforåværesegselv. Jegvilhevdeatpasientenemineersomossandre,baremer. Dereslivssmerte,erfaringer,savnogsårbarheterharviallefelles.Ålesedereshistorierkanderforgiøktselvforståelse.
Lameggjentaatnårviåpnerlivssmertenogsårbarhetenvår, vildetteogsåfåandretillettereåkunneåpneseg.Detfremmertillit,nærhetogtilknytning.Ogdetblirlettereåværeseg selv.
Hvorforervireddforåværeossselv?
Atvikanviseosssomdenvier,eravstørstebetydningilivet. Ellersblirviikkeselvstendigevesener.Selvstendiggjøringskjer iallelivetsstadier,menpåulikemåter.Underoppvekstenskal vigradvisfrigjøreossfraforeldrenevåre.Daerviavhengigeav atforeldreneserosssomvier,oglarossvoksefrittsomnettoppdet.Dennefrigjøringsprosessenersærligviktig–ogkritisk–iungdomsårene.Allehistorieneidennebokenhardet tilfellesatdeviserhvordanmenneskenesomskildres,erblitt påvirketavulikesosiale,psykologiskeogbiologiskefaktorer. Forstårvidissepåvirkningene,forstårviossselvbedre.
Selvstendiggjøringenstarteridetøyeblikketviakseptererat viibunnoggrunnbareharossselv.Detteskjerimodenalder, mensjeldenfulltut.Deflestefrykterivarierendegradhva andremåttemeneomdem.Slikfrykter,somsagt,ennegativfaktorsomhindrerossiåblifulltutselvstendigevesener.
Gjennomhelebokenviljegbetonedette.
Detduer,værfulltogheltogikkestykkevisogdelt, skrev HenrikIbseni Brand. Deterdetfåsomklarerfulltut.Vigardererossofteavredselforåbliavvist.Avvisningerenmektigkraftmellommennesker.Blirvimisbilliget,kanviføleoss mindrelikeverdige,ogvikanfrykteutstøtelse;åbliensomme.
Ogbakomtruerdenvanskeligefølelsenskam.
Sosialavvisning
Allemenneskerharetfundamentaltbehovforåtilhøreet fellesskap.Dettebehoveterdyptforankretivårevolusjonære historie.Viutvikletosstilåleveikooperativesamfunn,oghar ibrorpartenavmennesketshistorieværtavhengigeavdisse gruppeneforåoverleve.Idagermenneskerkapabletilågreie segalene.Menfordeallerflesteerikkedettenoelykkeligliv.
Viersosialevesenersomtrengergodeognærerelasjonerfor åføleatlivetharverdi.Hverdagenerlikevelfullavsmåog storeavvisninger.Atenmanpratermedunngårøyekontakt, vilnormaltikkeforårsakenevneverdiggrubling,mensandre sosialeavvisningerstikkermer–somikkeåbliinvitertietselskapelleråblivraketetterførstestevnemøte.
Folksombliravvistihverdagen,vilnormalt–istørreog mindregrad–kjennesmerte.Bokstaveligtalt.Etoverraskende funniforskningenpåsosialavvisningeratdennesmerten erganskelikdenviopplevervedfysiskeskader.Åfåhjertet knustopplevesikkenødvendigvissåannerledesennåbrekke armen.Somenkonsekvensavdettevilleetforskerteamsjekke omvanligesmertestillendemedisinerkanvirkeogsåmotsosial avvisning.Iforsøketskullefrivilligepersonergjennomnoen ukerrapportereiendagbokihvilkengraddeføltesegavvist. Debleutsattforspesifikkeforsøksomskullefremkalleavvisningsfølelser.Dengruppensomtoksmertestillendemedisiner, rapportertemindreavvisningenndesomtokplacebotabletter (uvirksommenarremedisiner).Ogsåhjerneskanning,somble utførtunderforsøkene,vistemindreopplevdavvisninghos demsomfikksmertestillende.
Konklusjonenvaraltsåatsmertestillendemedisinerfaktisk kanvirkemotsosialavvisning.
Deterbehovetforåtilhørenoensomgjøroppbruddog avvisningsåvanskelig.Sosialavvisningøkersinne,angst,de-
presjon,sjalusiogtristhet.Viklarervanskeligeintellektuelle oppgaverdårligere,blirfortereaggressiveogfårsvekketimpulskontroll.Folksomregelmessigfølersegavvist,harredusertsøvnkvalitet.Immunsystemetfungererdårligereennhos folkmedsterkeresosialebånd.Ikkeminsterdetvanskeligå erkjenne–overforbådesegselvogandre–atmanavvisesav andremennesker.
Alleharsannsynligviskjentfryktforåblisosialtavvist:for ikkeåblivalgtmedpåfotballaget,blivraketavkjæresteneller ikkenåoppienjobbsituasjon.Betydningenavslikavvisning harfåttstørreoppmerksomhetdetsistetiåret.
Deflesteklareråkommesegoverdensmertenogsårheten som,eksempelvis,følgeretteretsamlivsbruddellerenjobboppsigelse.Blirmanderimot konstant devaluertelleravvist, kandetfåalvorligefølger.Depresjon,stoff-ogalkoholmisbruk,endogselvmord,erikkeuvanligekonsekvenser.
I2003undersøkteLearyogkolleger15tilfellerav«skoleskytere»ogfantatalleunntatttoledavsosialavvisning.Forskerneregistrerteogsåatfarenforaggressivadferdstegmed gradenavopplevdutstøtelse.
Avvisningensskam
Detkantalangtidførhistorieromavvisningblirfortaltiterapirommet.Åtilkjennegiatmanharværtutstøtt,kanjoinnebæreat«deternoefeilmedmeg».Enslikskambelagttankeer smertefullogangstskapende.Iterapirommetskalmankunne følesegtryggpåatmanblirtattimotsomdenmaner,inkludertdetmanfølerskyldforogskammersegover.Sånårskammenhindrerfolkiååpneseg–selviensliksetting–kanman trekkedenkonklusjonatskamfølelseerenkraftsomskaper avstand,ensomhetogisolasjon.
UnderettalkshowmedartistogtidligereprestBjørnEidsvåg blepsykiaterFinnSkårderudspurtomhvahankanskamme segover.Skårderud,somharskrevetmyeomskam,svarte førstathanakkurathaddetenkthvordanhanskammetseg overikkeåkommepånoe(athanvarskamløs).Såfortsatte han:
«Dajeggikkipsykoterapitogangerukentligoverlangtid, somleddiminpsykoterapeutiskevidereutdannelse,vardet ganskemyejegikkefortalteterapeutenmin.Fordijegskammetmeg.»
DeterbraFinnSkårderudikkeskammetsegmerennathan kunnefortelledettepåTV.Hanstilbakeholdelseoverforterapeutenviserpresisthvorstormaktskammenharilivetvårt. «Skammensmur»eretgodtuttrykkforhvaskamkangjøre medoss.Deterikkeangst,menskam,somhindrerpasienter iååpneseg.
Utfrysningellermobbingioppvekstensetternestenalltid spor.Detsiesattidenlegerallesår,menmangedypesåretterlaterarr.Uansetthvorsosialtettertraktetduerblitt,kan dissesporenegjøredegpermanentpåvaktoverformuligavvisning.Detblirsomvedenposttraumatiskstressopplevelse: Duprøveråunngåsituasjonersomminnerdegomoppvekstensnederlag.Enkrigsveteransomkommerhjemtildetsivile livet,kanhasterkangstforåkjørebilpåvanligeveierfordi fryktenforminersitterfast.
Tristheterenvanligfølelseiallesliv.Vibørhatoleranse for,oglæreossåuttrykke,slikefølelser–overforossselvog overforandre.IfølgespesialpsykologogskamekspertGryStålsettertristhetblittdetnyetabuetiUSA.Følelsersomikkeer akseptable,skyvesvekkidenmodernevellykkethetskulturen. Detteførertilenormensomhetogenfølelseavtomhet.Skam ogbitterheterofteunderliggendefølelser.
Mangeidagenssamfunnerreddforåvirkekjedelige.De
frykteråfåetA4-stempel.Livetogidentitetenskaliscenesettes,dermedblirmanfremmedforsegselvogsårbarfor avvisning.Ogharmaniscenesattsegselvforlenge,vetman knapthvordanmankanværesegselv.Påfritidenharfolken tendenstilikkebareåkonsumerereiserogopplevelser,men ogsåhverandre.Somfølgeavdettekanvennerfølesegbrukt ogforlatt.Mangeoppleveretkravomåværeunderholdende tilenhvertidforåbligodtatt.Deterhertristhetenblirettabu. Vierusikrepåomandretålerossnårviertriste.Jeganserat detteeruttrykkforetnarsissistisktrekkvedkulturenvår.Vi prøveråbyggeetpositivtselvbildepåillusjonenomåhaverkensvakheterellerfeil,oghellerikkeåtrengenoen.Således kandetopplevessomskamfulltåinnrømmeatmanfølerseg trist.
Skaminnebæreråføleatmanburdeværeannerledes,en iboendefryktforikkeåpasseinn.Manstillersegetsårtspørsmål:«Erdetnoemedmegsomandremuligensvetomeller kanse,somgjøratjegikkeerverdtåhaenrelasjontil?»Og sidendeterrelasjonersomgirlivetmålogmening,blirskam enmektigfaktoritilværelsen.
Førvarskamgjerneknyttettilreligionognormer.Nåer skamiøkendegradknyttettilselvopplevelsenvår.Vierså opptattavåføleossverdifulleatskamfølelsenøkerdrastisk selvhosdyktigemennesker,somtrordeerverdiløse.Slikavler skammenenformforensomhet:Sårbarhetenøker,manhar lettereforåfølesegmisforstått–ogforåtenkeatingenbryr seg.
Formennesketeretsårbartvesen:Manskalmestresåmye, væresåmye,kunnesåmye,betysåmye.Dennesårbarheten prøvervibådeåskjuleogådøyve–gjennomluksusforbruk, usunnmatogberoligendemedisiner.Konsekvenseneforsamfunnetblirøkendeøkonomiskgjeld,epidemiskfedmeogforbrukavdøyvendemedisiner..
Jovanskeligeremanharforåværesegselv,destoensommere stårmanifareforåbli.Mangefølersegfremmedgjortoverformenneskenerundtseg.Noenkanfølesegisolertellerekskludert–medenindreopplevelseavåværeuønsket–mens andrekanoppfattesegselvsomannerledes.Fellesfordemalle eropplevelsenavensomhetogskam.
Detfinnesknaptmenneskersomsieratdealdriharfølt segensomme.DenanerkjentepsykiaterenogpsykoanalytikerenErichFrommhevderat ensomhetensfengsel ermenneskets skjebne.
Ensomhetinntreffernårmanikkefårdenkontaktenman ønskermedandremennesker.Åværefrivilligaleneernoehelt annet.Dakanstillhetfølesgodt.
Vedvarendeensomhetkanføretilmeningstapoghåpløshet ogerenalvorligtilstandsomkanbrytenedkroppogsinn. Fordiensomhetgirstress,økerrisikoenforåutvikleulikesykdommer(elleromvendt:dårlighelsekanføretilensomhet). Iverstefallkankonsekvensenavensomhetbliselvmord.
Slikevanskeligefølelserdannesgjerneibarndommen.Endel haropplevdatdesjeldenblebekreftetsombranokavforeldrenesine.Ikkefåerblittmobbetgjennomhelebarndommen.
Slikoppstårfølelsenavåværeannerledesogikkebligodtatt somdenmaner.Inesteomganggirdennefølelsennæringtil utilstrekkeligheten–atmannestenaldrifølersegbranok.
Deterrisikabeltåikkeværesomsinejevnaldrendeibarneogungdomsårene.Blikkenefraklassekameraterkanvære ubønnhørlige,utestengningkanopplevessomenkatastrofe.
Deterenstorfordelåværevennermeddekule,fordislike vennskapbeskyttermotegenusikkerhetogmindreverdsfølelse.
Annerledesfølelsenskyldesofteutseendetellerandreover-
fladiskefaktorer.Manbørikkeværeverkenspesielttynneller tykk,haspesieltstoreellersmåbryster,ellerverstavalt:haen funksjonshemming.Likeledesbørmanverkenhalærevansker ellerværeforlærenem.Stammingogdysleksiersærligmerkbareproblemersomingenkanklareåskjule.
Familienkanhaværtannerledes.Denkanhaskiltsegut fradeandres,økonomiskelleristatus.Ekstravanskeligerdet åvokseoppmedforeldresomharåpenbarealkoholproblemer,erpsykisksykeellerpåandremåterskillersegnegativt ut.
Dessutenkanforeldrenehaenreligiøstilknytningsomleggerføringerforbarnaogeffektivtsørgerforatdeskillerseg ut.IminbarndomvardettespesieltsynlighosenklassekameratkaltFinn.FinnsforeldrevarJehovasvitner.Førstunderet klassetrefftjuefemårsenerefortaltehanåpentomhvorensomtogslitsomthanhaddehattdetførhanbrøtut.Athan somJehovasvitneikkekunnefeirejulellerlovprisenasjonen hanvarendelav.Underetidrettsstevnevarhanblittsittende –somdenenestepåtribunen–mensnasjonalsangenblespilt. Alleandrehaddereistseg.
SombarnhaddeFinnværtlojalmotforeldrenestrooglivsførsel,selvomdetvarensmertefullopplevelseåværesåalene. «Hvaannetkunnejeggjøre?»spurtehan.
Ienmenighetkantroendemenneskerføletilhørighetbåde tilGudogtilhverandre.MankanmøtesiKirkenelleribibelgrupper,arenaerforfellesskapogvennskap.Gjennomtroen ogimenighetenkanmanfinnetrøst,verdighetogstøtte–og ideeltsettblimøttsomdenmaner.IFinnstilfelleblefamiliens troenstorbelastning.
Enmenighetsomikkesersinemedlemmer,menkreverunderkastelse,harennegativfunksjon.Vedåfokuserepåsynd ogfortapelsehindrerdensinemedlemmeriåtørreåuttrykke egnemeningerogegenpersonligtro.Dermedkanensomheten
økepåetindrenivå,detteblirprisenåbetaleforåkunneopprettholdekontaktmedengruppemennesker.
Nårforeldreeroveropptattavatbarnadereskangåfortapt hvisdeikkeerlojaleoverformenighetensbibelsyn,kanbarnet blireddforåværesegselv.Herserjegdetslikatbarnasjordiskefarogmor egentligharforlattdem.Barneteroverlatttil GudogoppleversegsomprisgittHam.
Enavhopperfraenfrikirkebleintervjuetienavis.Hanfortalteatimiljøethansbleonanioppfattetsomsyndig.Hvishan gaetterforlysten,villehanbrenneihelvete.Hanutvikletet sterktselvhatogdypdepresjon.Menighetentillothamikkeå væresegselvelleråværetromotegnemeningerogegenreligiøstro.Heltsidensøndagsskolenvarhanblittlærtopptilå tenkeathanselvikkevarsåviktig:«JegeringentingutenGud. JegeringentingutenJesus.JegharingenmeningutenGud. Meravdeg,Gud.Mindreavmeg.»
Detertragiskåhøreom«skriftlærde»somopphøyerseg selvogdømmermenighetensavhopperetilutstøtelsefrafamilieogvenner.Jesushaddejolitetiloversforhykleresom fariseereogskriftlærde.Hanforetrakkomgangmedde«mislykkede»,somtollere,syndereogprostituerte;desomdatidens samfunnhaddeutstøtt.DenenesteJesusnoengangloveten plassiParadis,varfaktiskrøverenpåkorset.
Hvismanharføltsegannerledes,mindreverdigelleruønsket ibarndommen,hardennefølelsenforbausendelettforåsittei, selvommanivoksenaldervankeritolerantemiljøerogoppfattessompen,flinkogsosialtmoden.Manharvanskeligfor åsesegakseptertsomdenmaner,foravsløringsfryktenslår kontanttil.«Hvisdevirkeligsermegsomjeger,vildeikke væresammenmedmeg»,tenkermange,ogleveretterfølgende regel:«Jegtørikkeknyttemegtilnoen,forførellersenerevil desehvemjeg egentlig er.»Dennegrunnleggendeholdningen tilsegselvhardelærtgjennomoppveksten.Sågrundigharde
lærtatdeikkeerbranoksomdeer,atdeikkemakteråse åpentpånyebevis–ogtropånyesannheter.Deerblittsin egenverstefiende.
Menneskersomharhattforstrengestandardertidligilivet, utviklergjernetvangspregetadferdelleroverdrevenflid,eller beggedeler.Altmåtilenhvertidværeiperfektstandogalle oppgavermåutføreshundreprosentkorrekt,ihvertfallføler dedetslik.Detårvåkneblikketderesfåraldrihvile,fordekan ikketillatesegågjøredenminstefeil.Paralleltmedfrykten foråfeile–ellerforikkeåoppføresegbranok–snikerdet seginnmangevanskeligefølelser.Typiskerenintensgrubling overhvaandremåttetenkeomen. Sajegnoefeil?Oppførte jegmegrart?Varmiddagenjeglagdeperfekt?Nei,sausenvar littforsalt. Slikgjentattgrublingogtvilpåsegselvmånødvendigvisbliutmattende.
Noenføleralltidatdeerdårligereennfolkflest.Andrekan habehovforåværeminstlikegodesomalleandrepåallefelt. Hvisdeoppleveratnoenfårfolktilålemerenndeselvklarer,stemplerdesegselvumiddelbartsomikkemorsommenok. Forålindreskammenkompensererdemedytretrofeer–som finthus,dyrhytteogstorbil–ellereroverdreventopptattav skjønnhetogenperfektkropp.Deterikkenoegaltisegselvå likefinegjenstander,mendetprimærebehovethosslikemenneskererblittåvekkeanerkjennelseogfåaksept.Dessverre blirdesjeldenlykkelige.Strevetblirendeløst,bådefordem ogforpersonermedtvangspregetadferdellerhvileløstoverdrevenflid.SomkontrasttildettestårVictorHugosord:Den høyestelykkenilivetervisshetenomåværeelsketforsinegen skyld,ellerretteresagt:åværeelskettiltrossforatmanerden maner.
«Hvaerdumestreddfor?»spørjegavogtilpasientene mine.
Sånevnerjegtrevanligenegativemaktmidler:baksnakkelse,
latterliggjøringogusynliggjøring.Svarenejegfår,indikererat alletremaktmidlenekanskapeusikkerhetoggienopplevelse avensomhet.Dekanitillegggienfølelseavåhablittutsatt forondskap.
Baksnakkelse kanbetraktessomondsinnetfeighet.Denkan gjøreossmistenksommeogusikre.Andreharkunnskapom osssomviikkehartilgangtil.Ogvikanikkeforsvareossmot detsomblirsagtbakryggenvår.Vimistertillitentilatden sombaksnakkeross,vilossvel,ogblirvaktsommeoganspente overforandre.Etarabiskordtaksieratdensomtalerstygtom andreidittnærvær,talerstygtomdegidittfravær.
Mangehardessverreopplevdmye latterliggjøring sombarn. Dettekanbidratilatdeutviklerensosialfobi,altsåenangst foråblilatterliggjortellerydmyket.Deterikkelettforfolk somblirutsattfordette,åseatmangeavutøverneselvføler segsmå. Usynliggjøring kanformangeværeendaverreåforholdesegtilennbådebaksnakkelseoglatterliggjøring.Forda er deiallefall,sierde.Jegfårassosiasjonertiltagging:Vedå taggenedfolkseiendomskapermansinneoggjørsegselvsynligiverden.
Enadvokatfortaltemegathanansermangekriminellegjengangereforåværedyptensomme.Denenestemåtendeeri standtilåopplevekontaktpå,ergjennomstadigekonflikter. Straffenblirbøterogfengsel.Paradoksaltnokkandetværei fengseletdefølerminstensomhet.
Eneldrekvinnesaathunoppleversegselvsometbramenneske,menatingenandreserdet.Nåerfarerhunatfarens hardnakkededevalueringerblirrepetertikontaktmedandre mennesker,utenatdenneerfaringennødvendigvisharrotivirkeligheten.Devalueringenavhennehaddestartetibarndommenogfortsatttilhunflyttethjemmefra.Somvoksenhadde hunmangeholdepunkterforathunblebådesettoggodtatt, menhunvågetikkeåstolepådissenyeerfaringene.Derforvar
hennesnåværendeoppfatningerstortsettfeilaktige.Hunvar blittsinegenverstefiende.
Enjenteitrettiåreneopplevdebarndommensinsomenbalansegangmellommorensinvaderendeadferdogfarenstilbaketrukkethet.Hennesstoreskrekkeråværeusynlig.«Nårjeg eralene,opplevesdetsomomjegertoårogatverdenhar glemtmeg»,sierhun.Hunfølerseglikeforlattsometlite barnforeldrenehargåttfra–ogsomikkeskjønneratmor ogfarkommertilbake,selvomdenåeruteavsyne.Selvom hunfungererbraiarbeidslivetogisosialesituasjoner,oppleverhunstorgradavensomhet.Detsiesatdendypesteensomheternårmanikketroratnoenharenitankene.Mennårjeg spørpasienteromhvasomerverstavfølgende:Atingenvar derfordeg,elleratingensådegsomduvar,ersvarenenesten alltiddetsamme.Atingensådeg;dinefølelserogdittstrev,er absoluttverst.Fordablirdet bekreftet atduerensomiverden.Enpasientsomvarblittseksueltmisbruktibarndommen, opplevdeatingenforstodraseriethennes.Daføltesensomhetentotal. Davarjegingenting,sahunsårt.Iavslutningstimen takkethunmegforatjeghaddeværtderforhenne.
Foreldrenetildepasientenejegskalfortelleominestekapittel,harogsåiulikgrad,ogpåuliktvis,hattnokmedsitt. Barnasbehoverblittmangelfulltivaretatt,foreldrenesegosentrisitetharhattforrang.Gjennomhistorienederesskalvistuderehvordandetteharrammetselvfølelsenderes.Ikkeminst skalvisehvilkestrategierdeharutvikletforåbøtepåfølelser avunderlegenhet,usikkerhetogskam.
Hvordanstyrerdetossatvi
erreddforåbliavvist?
Idettekapitletviljegutdypepåstandenomatvitrorviikke ergodenoksomvier,ogdermedvegrerossfor,ellerharangst for,åfremståsomdenvier.
Denbakenforliggendefrykteneråblivurdertnegativtogstå ifareforåbliavvist.Densosialeavvisningenkanmedføreatvi ikkelengerfølerosslikeverdige.Avvisningføreroftetilskam ogensomhetsfølelse,iverstefalltilutstøtelsefraflokken.Det kanigjenskapeettaperstempelogytterligereskam.
Pådenannensideblirvimerensommehvisviikkefremstår somossselv.Daerikkevårtegentligejegikontaktmedandre mennesker. Hvagjørvimedavvisningsfrykten?
Viforstillerossforåprøveåbøtepådendårligeselvfølelsen. Detteskaljegutdypeienseriehistorierompasienterjeghar møttogbehandletsompsykiaterogpsykoterapeut.
Folksomkommeriterapi,taretansvarforåfådetbedrei livetsitt.Develgerterapifremfornegativestrategier,somådominere,brukevoldellerstjeleandresenergi.Deergodemen-
neskersompåulikemåterslitermeddårligselvfølelse.Dette oppleverdesomskambelagt.Deskjuleratdeikkefølerseg branokvedåtapåsegmasker.Ikkesjeldenerenslikmaske åprøveåfremståsomperfektoguangripelig.
Fordiselvfølelsenstårsentraltiavvisningsfrykten,blirdetså viktigåforståhvordandenoppstårogvidereutvikles.Summen avdemellommenneskeligeerfaringenevigjørgjennomlivet, dannerselvfølelsen.Detteer,medandreord,våropplevelse avossselvsammenliknetmedmenneskerrundtoss.Myeav dennebokenskalpåvisehvordandårligerelasjonerkanskape årelanglidelsemeddårligselvfølelse,endogselvhat.
Denmenneskeligetilknytningen–forbindelsenmellom mennesker–oppstårhovedsakeligibarndommen.Sunntilknytningdannesletterehvismanvelsignesmedstøttende, snilleforeldreogandreomsorgspersoner.Desekspasientene jegskalskildreidettekapitlet,opplevdeikkedette,ogvirkningenpåderesungepsykekanikkeovervurderes.Menneskers følelseavegenverdogmotstandskraftmotlivetsutfordringer harutspringislikerelasjoner.Hvismanblirsnyttfordenne typentilknytningioppveksten–ellerhvisdengjentatteganger blirutfordretogbrutt–vildetoppståproblemeroglidelse.Å tålesavnoglengsler,ogklarelivetsmotbakkerogkonflikter, kanblivanskelig.
Isinklassiskebok Omkjærlighet påpekerErichFrommat detdypestemenneskeligebehoveteråkommeutavensomhetensfengsel.Dennedypelengselenoppfatterhansommenneskenesfellesskjebne.IfølgeFrommerdetikkesuksesssomgir menneskerentilstandavtilfredshetoggodmentalhelse,men helleråhahendeneknyttettilhverandreogoppleveathjertene dereserforbundet.Etmeningsfulltliveråværetilknyttetog ikkeisolert.Liveterrelasjoner.
Selvfølelsenregulereradferdenvåristorgrad,ogdenhar mangeuttrykk.Jegserdensometspektrummellomytterpunk-
ter.Pådenenekantenfinnervidenreddeogunnvikendepersonen,hansomskyggerunnaandremenneskerforåunngå ydmykelserellerlatterliggjøring.Detmotsatteytterpunkteter hansombrusermedfjæreneogblåsersegoppforåfremstå somstor,sterkogviktig.Felleserfryktenforåbliavvistsom denmaner,menstrategieneermotsetninger.
Ogsådemvioppfattersomarrogante,kanværegrunnleggendesjenerte.Selvomvioppfatterdemsomoverlegneog oppblåste,utriveligemenneskersomavviseross,erdeflesteav dem,ibunnen,selvreddforåbliavvist.Deforsvarersegmed kulde.Bedømmerviarrogantemenneskerkunutfraadferden deres,kanvitafeilavdem.
Pasientenesomeromtaltidettekapitlet,utagererikkemot andreellerblåsersegoppgjennomfalskstorhet.Deregulerer selvfølelsenvedåerkjenneatdenerdårlig.Envanligstrategier åunnvike.Mangetørikkeståframmedegnemeningerogblir utydeligeimøtemedandre.Deutviklerenkameleonliknende adferd.Kameleonenskifterfargeforåoverleve.Nårmenneskerskifterfargeetteromgivelsenesforventninger,kanidentitetenbliskadelidende.Defårproblemermedåvitehvemde egentliger,ogkanværeustabilesammenmedandremennesker.
Noenbøterpådårligselvfølelsevedåbliunderdanigeog selvoppofrende.Andreprøveriherdigåsjarmerealledemøter, etsærpregformenneskersomgjøraltforatikkeandreskal mislikedem.Deytermye,mennyterdestomindre.Mangesom oppsøkerterapirommet,erperfeksjonister.Defølersegaldri branokogmåstadigbliflinkere,penereogsnillere.Somregel erdekvinnersomikkeharmagemålpåhvorsnilleogflinkede skalvære. Flinkpike-syndromet erenmildvariantavdette.
PsykiaterenogforfatterenIrvinYalomharomtaltpasientenssymptomerogproblemersom ytrebestillinger. Selvspør jeggjernepasientenenårdekommertilførstetime,hvabestil-
lingendereser:Hvasliterdemed,hvavildeførstogfremstha hjelptil?Yalomskriveratomdeytrebestillingeneerforskjellige,erdeteksistensiellegrunnfjelletsomoftestdetsamme.De flesteavosskavermedvårelengslersomaldribliroppfylt.Vi kaverogsåmedatvitilsyvendeogsisterensomme,vissheten omatviendagskaldø,hvormyekontrollviegentligharover våreliv,oghvasomermeningenmeddethele.
Hvasomstyreross,kanbeskrivesutfravåreulikelidelseshistorier.PsykiaterenSveinHaugsgjerdgjørdettevedåfokuserepåhvilkeprosessersomskaperogopprettholderpsykisk smerte.Hannormalisererpsykisklidelsevedålaværeåtrekke skarpeskillelinjermellomdetsykeligeogdetnormale.Istedet serHaugsgjerdpålidelsensmangeuttrykksomulikemåterå væremenneskepå.
Uliketyperavfryktforavvisningliggeribunnenavallelidelsene.Deharsomoftestutspringibarndommenserfaringer. Vikanhaopplevdavvisningogutstøtelseiformavkrenkelser,ydmykelser,latterliggjøringogusynliggjøring.Vanligereer detlikevelatviikkebletattimotsomdenvivar.Ogsåoverbeskyttelseeravvisning.
Avvisningsfryktenharetmangfoldavansikterogmasker. Dettemangfoldetgjenspeilesipasienthistorienesomfølgerpå denestesidene.
Avslutningsvisskaljegviseatdissemenneskeneer akkurat somoss,menmyemer,somtidligerenevnt.Sagtmedlittandre ord,erdesomdegogmeg,bareisterkeregrad.Ikkeminsti sinredselforåbliavvist.