Menneske, dyr, insekt, maskin, original og kopi. Egentlig kommer det ut på ett. Det som teller er vår evne til å se, om vi har et hjerte som kan se bakenfor hale og huggtenner, kretser og koblinger, vinger og brodd.
For vi er sammen. Så enkelt er det.
Alle er vi sammen. Og likevel så vanskelig.
Jonas og litt til er helten vår i denne viktige vesle fortellingen. En fortelling som handler om kjærlighet til mennesker og dyr, om hukommelse og gjentakelse, og at alle ting henger sammen. Frykten for det man ikke kjenner, og ikke minst, angsten for den som tenker annerledes preger dem Jonas kommer i kontakt med. Men han møter dem med tillit og tålmodighet og et genuint ønske om å forstå. Ikke så rart kanskje, han er jo nemlig rekonstruert av en liten bit noe fant under isen. Og rekonstruksjonen har ikke gått helt etter planen, for inni Jonas' hode er de tre. Tre skapningen sammensmeltet til én. Er det rart hukommelsen ikke er helt til å stole på?
