Kalifensgave
TorÅgeBringsværd Kalifensgave
ISBN978-82-02-50117-4
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:AndersBergesen|SuperultraplusDesignstudio
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2015
Satti11/14pkt.SabonogtryktpåMunkenPrintCream80/1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Dennebokenbyggerpåensannhistorie.ElefantenAbul-Abbas varengavetilKarldenstorefrakalifenHarunal-Rashid,han somavseneretidersfolkefantasiblegittensåsentralrollei Tusenogennatt.DyretblefulgtfraBaghdadtilAachenavham somigamleannalerbareomtalessom«JødenIsak».Kildeneer utroligsparsommenårdetgjelderdetteeventyrligeoppdraget. MenvivetatIsakdroutfraAacheniår797,somtolkog reiseførerfortodiplomatiskeutsendingerfraKarldenstore. Hvasomskjeddemeddisseto–LantfriedogSigismond–sies detingentingom.«JødenIsak»vardenenestesomnåddefrem tilBaghdad,ogdenenestesomkomhjemigjen,femårsenere. Sammenmedkalifensgave,denstore,hviteelefanten,krysset hanSyria,droforbiJerusalemoglangskystenavEgypt,seilte overMiddelhavetogovervintretpåPosletten–førmannogdyr endelig,ogtilstorjubelkomvandrendeinniAachen19.juli 802.Jeghardiktetfrittrundtdefåopplysningersomfinnes.For øvrighenvisestiletterordet. –TÅB
denlilleelefantungen hangutspentovertobål.
Medujevnemellomrombledenlangsomtsenketnedi flammene.Ikkelenge,mennoktilatskrikenedensflakset somskremtefuglermellomdegråbambusveggeneiskuret.
Amirsmilteondskapsfulltdahansåansiktetmitt.
«Hvisviviltemmedemogbrukedem,erdetnødvendigatviførstbryterdemned,»sahan.«Detvetveldu somerjøde?»
Jegsvarteikke.Smiltebarehøfligtilbake.Slikminfar lærtemegdengangforlenge,lengesiden.
Beherskdeg,huskerjegminfarsa.Sparvredendintildu ikkeharnoesomhelstannetvalgennåslippedenløs.For vitatnårduførstlardenløpefritt,harduingenmulighettilåfangedeninnigjen!
Minfarvarentålmodigmann.
Takketværehansrådharjegkommetmegoppiverden.
JegerYitzhakbenNechemiah.JegblefødtiLanguedoc idetkristneåret749.MinfranskeherrekallermegIsak. DetvarhansomsendtemegtilBaghdad.
Vivartresomdrout.
Jegvardenenestesomkomfrem.HvisGudvil,kommerjegogsålevendetilbake.
Herskerenoverallepersereogsaraceneretokvelimot meg.JeggahamdetlåsteskrinetfrakongKarl.Detlille sølvskrinetmedbrevetogdetregavene,somjegikke kjente,ogsomjeghellerikkederfikkvitenoeom.
Manlotmegforståatkalifentrengtetidtilåbestemme hvilkegaverjegskulletamedtilbaketilfrankerkongen.
Jegventetinestentoår.
Ogsåhjemreisenhartattlengretidennjegregnetmed. Mennårmanferdessammenmedenelefant,erdetvanskeligåplanlegge.
Vandrervigjennomenlandsbyharvialltidenhaleav barnetteross.Mendethenderogsåatfolkløperog gjemmerseg.Ellerstivnerogstårsomsaltstøtter.MedaljongenmedHarunal-Rashidsnavnbeskyttetmotdet mestesålengevibefantossiSyriaogMaghreb.Jegbærerdenfremdelesiethalskjede,lettsynligforallevi møter.Ogskullenoenlikevelønskeossondt,kanen brølendeelefanttamotetfradenmesthardbarkederøverbande.FravigikkilandiPortoVenereiLiguria,har detbareværtossto.Denlilleflokkenmedsoldaterog hjelpere,somtrofastfulgteossfraBaghdadogAr-Raqqah,bleigjenpådenandresidenavhavet.Ogdesom skullehamøttossheriLiguria,harviennåikkesettnoe til.
Hervinåharslåttleir,kanjegendeligfårotilåsiletankene.Mensviventerpåathøstenskalblivinterogvinterenblitilvår,viljegforsøkeåskriveenberetningomdette merkeligeeventyret.Ikkeforatdetskalblilestavandre, menforminegenskyld.
HvorforvalgtevinettoppVercelli?Vivetikke.Vibareså påhverandre–ogstanset.Detvaralleredeblittoktober idetkristneåret801.Ingenavossønsketåkjempemot snøogis.VivilventetilvårenførvikrysserAlpene.Slik kanviogsåutsetteåtafarvelmedhverandre.
Gjennombyenrennerdetenelv,Sesia,somaldrigårtørr, ogdeternokavgressoggrønnebladeroveralt.Vikanfå detgodtherpåPo-sletten,Abul-Abbasogjeg.Hvisfolk larossifred.
Vitrengerbareetbedreskjulenndettelille,åpneplankeskuret.Detergreitnoknå,menvilikkedugenårvinterensetterinn.Prestenibyentrorikkepåmeg.Hanmenervieromreisendegjøglereogvilhelsthaossbort.Og jegharikkenokpengertilåoverbeviseham.Medaljonger frahedenskeavgudsdyrkeregiringenbekyttelsepådisse kanter.Vifårbarehåpeattingløserseg.Skureterslik athvisjegkrypertettinntilveggen,fårAbul-Abbasdet mesteavkroppensininnenfor.Såforeløpigklarervioss.
Viervanttilåsovesammen.Menegentligtrengerviet størreogvarmerested.Detberjegomhverkveldi HaMapil, aftenbønnenhvorjegogsåberomatvibeggemå fåenfredfullsøvn.
Synetavdenhjelpeløseelefantungendukkeroftereogoftereoppitankeneminenå.Detvarførstegangjegså enlevendeelefant.Tidligerehaddejegbaresettfantasitegninger.Dethenderjegharmardrømmeromdenneungen,skrikersammenmedden,kjennerildensvimothuden–oghvergangjegvåkner,skammerjegmeg.Forer selvbeherskelsealltidendyd?
BleAbul-Abbas«temmet»påsammemåte?Hvalærte hanommenneskerdentidenhanstobundetienmørk stall?Førstogfremstlærtehanatdetfinnesenstavsom kalles«Elefantkrok».Denbrukesnårmanvilstikkedyret påsærligfølsommepunkter,ogregnessometuunnværlig redskapforallesomarbeidermedelefanter.Detførstejeg gjordedamanerklærtemeg mahout –elefantpasser–og overdroansvaretforAbul-Abbastilmeg,varåtakroken frahansomvilledemonstrerehvordanmanskullefådyrettilålystre.Jegholdtdenfrempåstrakearmer,løftetdenoppforanAbul-Abbas.Såknektejegelefantkrokenitooglalangsomtogtydeligbitenenedlikeforan benahans.Abul-Abbassåspørrendepåmegmeddestore, vakreogklokeøynenesine.Såtokhanetforsiktigskritt fremogtrampetpådenødelagtestaven.Slikbegyntereisenvår.Ellererdetbarenoejegskulleønskeskjedde?Noe jeggjerneskullehagjort,menaldrivåget?Jo…detvar nokslikdet burde havært.
Menkandetværevennskapmellomelefantogmenneske?
Ja,tenkerjeg.Skriverjeg.Harjegtrangtilåropehøytfor allverden.Abul-Abbasogjeg.Vierbrødre!Jegliggeri detlettfuktigemorgengresset,hvilerhodetmotdendigre kroppenhans.Brødre.
navnkansiossmye, hvisvitarosstidtilålytte. Mittegethebraiskenavnpekertilbakepåpatriarken,den enestesønnenAbrahamfikkmedSara.Ogordetsinnerstebetydninger latter.FordibeggevaroldingerdaGud fortaltedematdeendeligskullefåetbarn,ogdekunne ikkeannetennåle.
«HeterduLatter?»Abul-Abbaservåken,hanogså.Og somvanligkanhanhøredetmesteavdetjegtenker.Det erslikvisnakkersammen,vito.
Jegdunkerhodetvennskapeligmotsnabelenhans. «Passerdetikke?»
«Deflestenavnpasser,hvisviønskeråleveossinni dem,»sierdenhviteelefantenogblåservarmluftiansiktetmitt.«Selvharjegoftehattlysttilåristeavmegmitt eget…»
Offisieltbetyrnavnethans Abbasidenesfar eller Abbasideneselefant,forAbul-Abbaseroppkaltetterprofetens onkelAl-Abbas,selve«stamfaren»forHarunal-Rashids dynasti,abbasidene.Menvivetbeggeatpåfolkemunne ernavnetvedhjelpavdiverseordsprellblittforvrengttil Allerynkersfar.Oghvemlikervelåhetenoeslikt?
«Jegerenindiskelefant,»sierAbul-Abbasstolt.
«Ogduersjelden,»sierjeg.«Duerenhvitelefant,og demfinnesdetikkemangeavheriverden.»
Egentligerhanmerrødligbrunennhvit,ognårhaner våtfårhanenlettrosafarge.Menvikallerhamhvit.Hvit somgudenIndrastapreAiravata,kjempensomhadde seksstøttennerogtresnabler.
Hverkveldførvigårtilro,pleierjegåfortelleeventyr forham.Ogdeterdeindiskefortellingenehanlikerbest. Hansierhanharlysttilågisegselvetindisknavn.Men idetoåreneviharvandretsammen,harhanennåikke greidåbestemmeseg.
Ogsåbynavnharskjultemeninger.
DaHarunsbestefargrunnlasinnyehovedstad,kalte handen Madinatal-Salam,sombetyr«Fredensby», fordi hanønsketsegetstedsomkunneminnehamomParadiset.Mennavnetsloaldrirot,ogdetvarteikkelengefør Baghdad,etavdegamlelokalelandsby-navnenetokover igjen.
«FortellmeghelleromAachen,»sierAbul-Abbas.«For deterditviskal.»
Viruslerlangselven,somervannrikpådennetidenav året.Jegharvaskethendeneogbedt ModehAni,morgenbønnensomtakkerGudforathanharlattmegvåkneopp ogsåidag,ogtrosbekjennelsen ShemaYisrael.Minvenn spiserlittherogder,pådetstedethanlikerbestvasser hanutogdrikker–baderogdrikkerpåsammetid.Men vanneterkaldereennhantrivesmed,såhanersnartpå landigjen.Selvgårjegogspiserpåethalvtbrødsomnoen barnkomtilossmedigårkveld.
Menhvaskaljegsi?Forhelstviljegikketenkepå Aachen.Abul-Abbasermentåværekalifensforæringtil
frankerkongen.Ogjegerforpliktettilåoverbringedenne levendegaven.MenhvergangbildetavmenasjerietiAachendukkerfremfrahukommelsen,jagerjegdetbort. Forjegvilataltskalværesomnå.Bestandig.
Aachen,avnoenkaltAix-La-Chapelle,bærerblantde lærdefremdelesdetgamle,romerskenavnetAquisgranum,sompekerpådevarmekildene,årsakentilatmenneskeridetheletattfantpååslåsegnedheriulveskogene.OgforvårkongKarlkandetikketenkesnoenbedre grunn.Detsiesathanimotsetningtilsåmangeandre kristnebaderbådesentogtidlig.
SammenlignetmedBaghdadogandreverdensbyerer Aachenfremdelesmestsomenlandsbyåregne.Menslik fortontedensegslettikkedajegsomguttforførstegang besøkteden.Jegkomsammenmedfar,ogjegkanikkeha værtmerennåtteellerniår.Formegvardenneklyngen avenklestein-ogtømmerhussomklippetutaveteventyr. Hermøttevimunkerogleiesoldater,hervrimletdetmed alleslagshandelsfolk–folkfraøstogfolkfrasør,hardbarkedenordboeresomdetnestenvarumuligåforstå, menmeddrakjerrerlastetmeddemestkostbareskinn, folkfralandetlangsRhinenmedtønnenefulleavvin.På kneipenehørtevisangeromgamlehelter.Farfortalteat ikongensslottvardetoverhundreskriveresomkopierte gamlesangerogfortellinger.Hansakongenlikteåomgi segmedlærdemennogathanoppmuntrettildiskusjoner omteologiskeognaturvitenskapeligeemner.Hansaat folkpleideåspøkemedatkongKarldrømteomåskape etnyttAthen,etnyttJerusalem,ogatkapelletmedden åttekantetekuppelenbarevarbegynnelsen.
«Menselvkanhanikkeenganglese!»safar.
Jeghuskerennåhvoroverrasketjegble,forivårfamilie kanallelesenestenførdekangå.«Kanhanikke?»
«Hanprøver,»safar.«Menhanfårdetikketil.Han begynteforsentålærebokstavene.Nåvilhankanskje aldrikunnelesenoesomhelst.»
Jegkjenteatdetgrøssetimegvedtanken.Ogderog dabestemtejegmegforålæresåmangespråkjegbare kunne.Læreåsnakkedem.Læreåleseogskrivedem.Slik atjegengangkanskjekunneblienreisende–en radhanit, sliksomfaroghansfarførham.Vijøderbliroftespottetoghånet,behandleturettferdig,oftefordrevetfravåre hjemogforfulgtpådetmestbrutale,menverdenmåda viteatutenossvilaltsomheterkjøpogsalgfullstendig brytesammen?Detervisomholderallegamlehandelsruteråpne,deterradhanitene–«desomkjennerveien» –somlederstorekaravanerhelttilIndiaogKina,lastetmedslaverogevnukker,sverdoglanser,riktmønstret brokademedinnvevdetråderavsølvoggull,beverskinn ogmårskinn–ogsomhenterhjemigjenmusk,kamfer, kanelogalleandreØstensskatter.
«Ogdufikkdetsomduville,»sierAbul-Abbas.
«Hvordanfikkdetsomjegville?»
«Dubletattoppilauget.»
Jeglukkerøyneneforåsebedre.«Førstfulgtejegmin farpåtoreisertilEgypt.Førstegangjegledetenkaravane alene,gikkreisengjennomslaviskelandtilKhamlij,khazareneshovedstad.Ogsåfulgtemangeandrereiser.Ingen vardenandrelik.Allekunnegåttgalt,meningengjorde det.Jegvarsmidig,jegfantraskeløsninger,jegvaretter-
spurt.Ogjegfikkgodtbetaltfortjenestenemine.Menså komdenulykksaligesjøreisen.»Jegåpnerøyneneogavbrytermegselv.«Harjegfortaltdettefør?» «Mangeganger,»sierAbul-Abbasoggresserdovent vedsidenavmeg.
«VihaddekursforSyria,»fortsetterjegoglatersom omjegikkehørte.«MenutenforSiciliablevioverfaltav piraterogdetvarsåvidtjegbergetlivet.Ettertoåri etfangehullpåkystenavAdriaterhavet,fikkradhanitene endeligkjøptmegfri.Menlaugetgiringentinggratis.Jeg fikkgjeld.Ogjegsåmørktpåfremtiden.Enradhaniter aldrilengepåsammested,hanharvanskermedåknytte tilsegvenner.Forførstegangilivetføltejegmegensom. Familiehaddejeghellerikkelenger.Noenmorharjeg aldrikjent.Søskenhaddejegikke.Ogfarvardødforen halvevighetsiden.Dessutenhaddefangenskapetgittmeg etdårligrykte.Ingenvillehyremeglenger.»
MeniAachenfikkjegvedentilfeldighetarbeidsomdyrepasserikongensmenasjeri,samlingenavdyrogfugler, bådesjeldneogmervanligeskapninger.
ForutenansvarshavendeRobert,enlitentykkmaget bretoner,varvitomannsomfôretdyreneogfeidebort møkkenderes.Denandrevarenbredskuldretnordgermanersomvilleoverfallsmennhaddeklippettungenav.Han vararbeidssom,menfjernogdyster,ogjegtrormangeav dyrenevarreddham.
KongKarlbesøktemenasjerietsittminstengangi uken.Oftesammenmednoenavdøtrene.Hanhaddejo såmange,oghanforlangteatdeflesteskullebosammen medham.Mendethendteathankomaleneogså.Høy
ogtykknakket,medhvitthår,storeøyneogenfølldiger mage.VidyrepassernehaddestrengbeskjedfraRobert omåholdeosspåavstand.Menengangkomkongen uforvarendepåmeg,ogjegmerketikkeathanstoder førdetvarforsent.Jegholdtakkuratpååmatedetmest sjeldne,menogsådetmestforkomnedyretkongeneide. Detvarenløve,engammelogskabbetehannløve,blind pådeteneøyetognestendøv.
Jegstoogsnakketlavttilløven,slikjeggjernegjorde medalledyrene.Pludretmildeordtilenstakkarsomingenandrebryddesegom.
Menkongenmisforsto.Hantroddevisnakketsammen påriktigogatjegvirkeligkunneløvespråket.Ogietblink avlattermildgalskaplotjeghamtrodet.«Jegerjoradhanit,»sajeg.«Ikkenoespråkiverdenerhemmeligfor meg.»
Løgnenersomensultenkatt,dengnirsegkjælentmot benatilhvemsomhelst–ogblirtrodd,klappetogfôret avdefleste.
Slikhaddedetsegatjegendagbleinnkalttilenav rådsherrene,ogfikkioppdragålededenhittilviktigsteav allekongeligeekspedisjoner.Jegvetmangemotarbeidet megogbaktaltemeg.Ogjegforstoatrådsherrenselvvar isterktvil.Jegvarjoalleredeengammelmann,hele48år. Mangeyngreradhanitervilleværtetmernaturligvalg.
Menminhviteogspøkefulleløgnhaddearbeidetlenge oggodtformeg.Såjegerganskesikkerpåatdetvarkong Karlselvsomforlangtedetslik:Tildetteoppdragetønskethanseg«løvemannen»ogingenandre.
DetgikkmangehistorieromdetmektigeAbbasiner-riket iøst.Karlhaddetidligereprøvdåerobretilbakedeniberiskehalvøy,menhaddeliddetsmertelignederlagmotAlAndalus.MennåvartidligerestridermedIslamsfolket tilbakelagtkapittel.ForkongKarlogkalifHarunal-Rashidhaddeenfellesfiende.BeggegrensetoppmotByzantium,hvordenmaktgladeIrenenettoppidetHerrensår 797hadderøvettronenetteråhastukketutøynenepå sinegensønn,keiserKonstantindensjette,ogsendtham iglemsel.NåønsketAachenårekkeutenhåndtilBaghdad.Enalliansemellomvestogøstvilleværetilfordelfor beggeparter–ogtilskadeforKonstantinopel.
JegblebedtomåværereiseførerforLantfriedogSigismond,toavkongensmestbetroddemennogveltreneti alleslagsforhandlinger.
MenAbul-Abbasbryrsegikkeomdiplomatiskeutsendinger,hanvilhøremerommenasjeriet.«Finnesdetogså slikesommegder?»spørhanutålmodig.
«Nei,»svarerjeg.«Ensliksomdegharikkeværtsetti vårdelavverdensidenHannibalstid!»
«Oghvorfårhanalledissedyrenefra,dennekongen din?»
«Hanfårdemigavefraandrekongerogfyrster.»
«Slikhanogsåvilfå meg ?»
Jegsvelger.«Ja,»sierjeg.«Slikhanogsåharfått deg.»