Tommy Tønsberg Min hagekalender

MIN

HAGEKALENDER

TOMMY TØNSBERG

MIN

HAGEKALENDER 12 måneder i hagen

Forord Årstider kommer og går. Vår, sommer, høst, vinter og vår igjen. Dette er kanskje mer merkbart for hagefolk enn for mange andre. I ­hagen starter sesongen med at de første vårløkene spretter opp, og vinter- og vår­ blomstrende busker og trær blomstrer. Snart våkner de første staudene til liv, og deretter blir hagen bare frodigere og frodigere frem til høsten setter inn, og den første nattefrosten etter hvert melder sin ankomst. I et land som ligger så langt mot nord som Norge, avløser sesongene hverandre ofte fort, så å huske hva som bør gjøres når, kan være avgjørende for å få en bra avling eller en fin blomstring. Og det er her denne hagekalenderen kommer til nytte.

I tillegg til oversikter med tips og råd om hva du kan gjøre hver enkelt måned, er det egne sider til notater, sjekklister, skisser og annet lurt. Kanskje vil du skrive inn navnene på nye planter du har anskaffet, og hvor du har fått dem fra? Du kan også lime inn bilder eller notere en oppskrift du liker spesielt godt.

Selv om hagetipsene for hver måned kan være kjekke å se på når du skal planlegge årets gjøremål i hagen, vil dine egne notater være de mest verdifulle i årene som kommer. Alle tror vi at vi har fjorårssesongen i friskt minne.

Regnfull eller for varm. Men hva sådde du

når, og når var det slutt på nattefrosten? Det er mange faktorer som spiller inn. Når sådde jeg tomater i fjor? Og ble de for høye før jeg kunne plante dem ut, eller gav de ikke modne tomater før frosten kom? Kanskje var såtidspunktet riktig, men sommeren ble for kald og regnfull.

Noen ganger er ikke det du gjorde om våren mest avgjørende for resultatet; kanskje var det forhold i fjor sommer som førte til at for eksempel rododendronen ikke blomstret i år?

Hvis du bruker kalenderen til å notere litt om hva du gjør i hagen, og i tillegg tar med noe om sesongsvingninger, har du mulighet til å gå tilbake og sjekke om du bør gjøre noe annerledes i år, eller bare konstatere at det var sommeren som ikke spilte på lag.

Norge er et langstrakt land, og årstidene vil variere noe i ankomst og lengde. Det kan derfor være lurt å ta en kikk på måneden forut dersom du bor i klimatisk milde områder av landet, eller ta en kikk på etterfølgende ­måned dersom du bor et sted der vinteren kommer tidlig.

Jeg håper du vil ha nytte av hagekalenderen både i årets og kommende hagesesonger.

Tommy Tønsberg

Januar Ute ligger snøen som et beskyttende teppe over hagen. Men inne ­spirer ­ideene og drømmene for våren og sommerens hage.

HAGEPLANLEGGING ➊ Vinteren er en fin tid for hageplanlegging. ­Trenger hagen en omorganisering? Er det et bed som ikke er helt som du ønsker? Eller skulle du ha gjort noe med inngangspartiet? Finn frem penn og papir, og lek deg med former og ­farger.

Har du i løpet av sommeren tatt bilder av hagen eller områdene du ønsker å forandre, er det til stor hjelp. La deg inspirere av hage­bøker eller blader. Det finnes mange gode bøker om hagedesign og planlegging av staudebed.

Er du usikker på hvor det passer å lage ganger og veier i hagen, eller hvor du skal plassere bed? Hvorfor ikke dra nytte av et snøfall: Tråkk til veier og lag bed ved å spre aske på snøen. Da kan du se hvordan det vil ta seg ut, og du kan prøvegå veiene for å se om det er nok plass.

Noen busker og trær har sin absolutte prydverdi om vinteren, spesielt de som har fargerike greiner og dekorativ bark. Ønsker du å ha en kobberlønn (Acer griseum) et sted du går forbi om vinteren, eller vil du se de fargerike stammene til forskjellige pilsorter (Salix) eller kornell (Cornus) stikke opp av snøen? Dersom du vil ha fargerike greiner å

se på neste vinter, legg inn i hagekalenderen din for mai at du skal plante busker eller trær.

PLANLEGG ÅRETS FRØSÅING ➋ Før du kjøper frø, er det lurt å ha en plan for hva du skal så hvor, og hvor mange ­planter du trenger av hver sort. Ellers ender du fort med for mange planter og for liten plass når du skal plante ut. Lag en liste over hva du vil ha til de forskjellige områdene i h ­ agen. Hva skal du så i grønnsakhagen, og hvor mange frø trenger du for å fylle en rad? Hvilke snittblomster skal du ha i år? Hvor vil du skape et fargerikt inntrykk med sommerblomster?

I tillegg bør du alltid planlegge å så litt ekstra for å fylle ut plasser som du ikke tenkte over at du trengte å fylle.

Når du vet hva du har behov for, bør du lage en oversikt over når de forskjellige sortene skal sås, og omtrent hvor mange planter du trenger av hver. Dette vil sikre at du husker å så tomater i februar og løvemunn (Antirrhinum) i mars.

KJØP FRØ I januar begynner frøstativene å fylles i hagesentrene, og nettbutikkene har allerede sendt

Ja n ua r | 7

➊

8 | Ja n ua r

➋ ut kataloger og nyhetsbrev om årets frøny­heter.

Bestiller du nå, kan du sikre deg de sortene du vil ha. Det er ergerlig å finne ut at den agurksorten eller de tomatene du hadde lyst til å prøve i år, plutselig er utsolgt fordi du ventet for lenge. Kjøper du inn nå, ligger frøene klare når du skal så. I samme slengen kan du s­ upplere med potter, jord og annet såutstyr, så du er klar for frøsåingen.

SÅ CHILI, PAPRIKA OG BLODBEGER ➌ Det er tidlig å begynne å tenke på frøsåing allerede i januar, men noen planter har så lang utviklingstid at hvis du ikke starter tidlig, får du ikke avling eller blomster før sent på sommeren – kanskje like før frosten kommer. Blant de mest kjente plantene som må sås allerede i januar, er chili og paprika og den fargerike klatreplanten blodbeger. Frøene til blodbeger er lysspirende, og må ikke dekkes av jord. Pass på at jordoverflaten holdes fuktig, eller sett frøpottene i et minidrivhus. Chili og paprika har så store frø at de kan dekkes lett med jord.

Les mer om dette i Slik sår du i februar.

➌ TA EN SPIRETEST PÅ FRØENE Har du samlet grønnsak- og sommerblomstfrø gjennom flere sesonger? Hvis du ikke brukte alle salatfrøene eller ringblomst­frøene i fjor eller året før, kan det være lurt å teste om de fortsatt spirer godt. Fukt litt kjøkkenpapir, og strø frøene på det. Brett papiret sammen, og legg det i en plastpose på et varmt sted.

Sjekk hver dag om det spirer. Hvis ikke noe har spirt etter to–tre uker, bør du kjøpe nye frø. Da slipper du å oppleve at det ikke spirer når du sår dem i april eller mai.

Noen frø, for eksempel av stauder, trenger ganske lang tid på å spire, så det kan være litt vanskelig å bruke denne testen på dem, men de fleste sommerblomster og grønnsaker spirer som regel veldig raskt og enkelt.

IKKE GLEM SMÅFUGLENE Januar kan være kald, og småfuglene kan ha behov for litt hjelp for å greie seg gjennom vinteren. Sett opp et fuglebrett eller en fôrings­automat der de kan finne fuglefrø. Det finnes forskjellige frøblandinger å få kjøpt.

Ja n ua r | 9

Selv om det er morsomt å se på småfuglene fra vinduet, er det viktig at du plasserer fôringsautomaten på et sted hvor fuglene føler seg trygge. Helst bør det være noen busker eller små trær i nærheten hvor de kan gjemme seg for rovfugler, og det bør ikke være for mange gjemmesteder for katter på bakkenivå.

Husk at når du først har begynt å fôre, må du fortsette inntil fuglene selv kan finne mat til våren.

rasktvoksende, høye stauder gjøre samme nytte som buskene. Eller hva med å velge noen busker som fint tåler å klippes hardt ned, så det ikke gjør noe om de knekker under tyngden av snøen?

BESKYTT FRUKTTRÆR Musene sover ikke om vinteren. Og på snørike steder rundt om i landet lager de ganger under snøen. Dette er grunnen til at vi av og til kan se små trær og busker der barken er borte på de delene av stammen som har vært under snøen. Så snart det kommer snø, bør du derfor gå ut og trampe ned snøen rundt stammene på frukttrær og prydbusker som du er redd for. Ellers kan du få en ubehagelig oppdagelse til våren.

DEKK ROSENE OG DET VINTERGRØNNE Er det lite snø, må du av og til hjelpe plantene med overvintringen. Uten snø fryser ofte bakken, og det blir vanskelig for vintergrønne planter som ikke går i dvale, å ta opp vann. Når sola skinner på det vintergrønne blad­ verket eller ­baret, fordamper vann. Og har ikke plantene fått røttene ned på frostfri grunn hvor de kan ta opp vann, tørker de ofte opp og blir brune. Vi sier at de blir svidd av sola. Dette kan du hindre ved å skygge for plantene. Noen bruker granbar, men strie er utrolig effektivt. Fordi strien s­ lipper til luft, forhindrer den at det dannes mugg i varme perioder, noe som ikke er til å unngå ­dersom man bruker et tett materiale som plast eller l­ignende for å dekke eller skygge.

RIST SNØ AV BUSKER OG TRÆR Hvis busker og trær er fulle av snø etter et snøfall, kan det være en god idé å riste på dem. Blir det noen varmegrader, kan tung snø kladde seg og tvinge greinene på trær og busker nedover. Er du ordentlig uheldig, kan greiner med tung snø knekke, men buskene og trærne kan også få en mer utoverhengende vekst og rare vinkler på greinene.

IKKE GLEM PLANTENE DU OVERVINTRER Fuksia, pelargonia, begonia og georgine er alle planter som du kan overvintre og ha glede av år etter år. De skal ikke være for våte, men h ­ eller ikke for tørre når de er i dvale. Blir jorda for våt, råtner røttene. Men blir det for tørt, tørker planten i hjel. Stikk fingeren i jorda, eller prøv å løfte potten. Er den veldig lett og jorda kjennes knusktørr, bør du gi den litt vann.

PASS PÅ HVOR DU LEGGER SNØEN Snø blir tung, i hvert fall når den pakkes sammen når du måker. Stauder som hviler under bakken om vinteren, tåler fint å få mengder av snø oppå seg, men busker og små trær kan brekke under vekten av snøen. Kan du velge, bør du plassere snøen der du vet at den ikke skader busker og små trær. Har du ikke noe valg, og du ser at buskene hvert år blir skadet av snømåkingen, bør du vurdere å plante noe annet der. Kanskje kan noen

KLARGJØR HAGEREDSKAPENE Det anbefales ofte å gjøre hageredskapene vårklare før du setter dem bort om høsten, men det meste hagearbeidet er langt artigere om v­åren enn om høsten. Det er for tidlig å ­beskjære, men du kan alltids se over ­beskjæringssakser og annet beskjærings­utstyr.

Trenger noe å slipes? Bør det oljes? Er det på tide å kjøpe en ny beskjæringssaks? Ligger den gamle godt i hånden? Hvis ikke, bør du kanskje skaffe deg en som passer bedre for

10 | Ja n ua r

➍ din hånd, i hvert fall hvis du beskjærer mye. Å slipe favorittspaden så den er fin og skarp, bør du kanskje sette bort til noen med riktig redskap for jobben.

Hvis du går over dette tidlig, kan du få orden på de gamle redskapene og kanskje ­anskaffe nye før du skal beskjære i mars.

VINTERLYS Hos mange er det tradisjon å pynte med lys ute til jul. Men hvorfor ikke fortsette med belysningen gjennom de andre mørke vintermånedene også? Om du lyssetter ett av favorittrærne dine i hagen, eller henger opp en lysslynge i en prydbusk ved inngangsdøren, blir det litt hyggeligere å komme hjem i den mørke årstiden.

LAG EN ISLYKT ➍ Levende lys er ekstra hyggelig i den kalde årstiden. Du kan kjøpe islyktformer på nettet eller i blomsterbutikker og fylle dem med vann

etter nærmere anvisninger, eller du kan lage islykter selv. Fyll en bøtte eller et annet frostsikkert kar med vann, og sett den ut – eller i fryseren dersom du bor på et sted hvor det er varmegrader i januar. For å lage en islykt med særpreg kan du fryse inn blomster eller ha litt konditorfarge i vannet.

Ferdige islyktformer kan stå ute til de er gjennomfrosne, men en bøtte med vann bør ikke stå ute lenger enn at bunn, topp og kanter fryser til. Når isen har lagt seg rundt kantene og på toppen og bunnen av bøtten, slår du hull i toppen og tømmer ut vannet, så det dannes et hulrom. Sett bøtten i vasken inne og la det renne vann på den, så slipper isen kantene, og du kan ta islykten din ut av bøtten.

Islykten kan deretter settes ut på en plass hvor du vil ha litt ekstra lys. Sett et kubbelys eller stearinlys inni lykten. Du kan oppbevare lykten i fryseren om det er varmegrader ute og du vil spare den til en spesiell anledning.

Ja n ua r | 11

Januar - Notater og skisser

sjekkliste januar planlegg hagen planlegg årets frøsåing kjøp frø så de første frøene ta en spiretest mat småfuglene beskytt frukttrærne rist snø av busker og trær dekk til rosene og det ­vintergrønne se til plantene du overvintrer klargjør hageredskapene

Notater og skisser - Januar

Januar - Notater og skisser

Notater og skisser - Januar

66 | M a i

Juni Juni er den første sommermåneden, og nå begynner du å få lønn for ­innsatsen tidligere i år. Har du sådd reddik og salat tidlig, kan du høste de første ­grønnsakene. Og snart begynner de første frøsådde ­sommerblomstene å blomstre.

OPPBINDING ➊ To ting har jeg alltid med meg når jeg går rundt i hagen: beskjæringssaks og oppbindingstråd.

Ser jeg noe som trenger oppbinding, kan jeg ordne det med en gang. Det skal ikke mer enn et vindkast til før en plante brekker, men har du fått bundet den opp tidlig, slipper du at planten ødelegges.

Jeg har flere klematis, og de kan trenge litt hjelp i begynnelsen før de får festet seg ordentlig til klatrestativet. Noen, som den vakre Clematis ’Durandii’, har ikke slyngende bladstilker og er helt avhengige av oppbindingshjelp.

FJERN VISNE BLOMSTER ➋ Visne blomster på sommerblomstene bør fjernes fortløpende. Dette gjør du ikke bare fordi planten ser bedre ut uten, men også for å hindre planten i å sette frø. Får planten sette frø, vil blomstringen ofte avta, men fjerner du visne blomster, vil planten hele tiden sette nye knopper i et forsøk på å danne nye frø.

BESKJÆR RETT ETTER BLOMSTRING Mange vårblomstrende prydbusker og trær som syrin og forsythia kan med fordel be-

skjæres rett etter blomstring. Da får de sjansen til å pryde hagen med sine vakre blomster, samtidig som de får hele sommeren til å danne ny vekst og nye knopper for neste års blomstring. Beskjærer du tidligere, kutter du bort årets blomstring.

LA LØKGRESSET STÅ Synes du det gulgrønne, visnende bladverket til løkvekstene er skjemmende for bedet? Ikke fall for fristelsen til å fjerne det med en gang.

Disse bladene må løkveksten ha for å samle næring og bygge opp blomsterskudd til neste vårs blomstring. Det er viktig at løkgresset får stå i minst seks uker før det eventuelt klippes.

Hvis du ønsker å skjule løkgresset, kan du plante noen høyere planter i forgrunnen.

LAG EN URTEPOTTE Har du ikke plass til en egen urtehage? Fortvil ikke, urter vokser og trives nemlig veldig godt i potter og kar. Velg gjerne en leirpotte, for de tørker fortere opp enn plastpotter, og mange urter trives med en lett, tørr jord.

Skal du dyrke flerårige urter, er det viktig å velge en potte som tåler å stå full av jord gjen-

J u n i | 67

➊

➍

68 | J u n i

➋

➌

nom vinteren uten å sprekke. Bland gjerne litt sand i jorda når du planter til. Urter skal ikke ha altfor næringsrik jord, da det kan gi mye vekst og mildere smak enn hvis plantene vokser tørt og langsomt. Plasser potten på et sted som du raskt kommer til når du trenger noe til matlagingen. Kanskje kan den stå like ved utgangsdøren?

TYNN UT ROTGRØNNSAKER ➌ Har du sådd gulrot, rødbeter, reddiker eller ­andre rotgrønnsaker direkte på friland? I så fall vil du sikkert ha sett at det begynner å bli tett mellom småplantene. Du må tynne. Tynning består i at du luker ut noen av små­plantene, slik at det blir mer plass til de plantene som står igjen. Små gulrøtter, reddiker og rødbeter kan gjerne spises ferske, men er det blitt litt størrelse på dem, kan de også varmebehandles.

Tynn ut i flere omganger, så du kan la noen små planter vokse seg til før du fjerner dem.

Da kan du få flere små avlinger før du lar resten vokse seg til store, høsteklare røtter.

PRØV NOE NYTT Det er ikke for sent å så grønnsaker selv om vi er kommet til juni. Så hvorfor ikke prøve noe nytt? Trenger du litt ekstra farge til grønnsakhagen, kan du prøve sukkererten ’Shiraz’ med sine lyse, rødlilla blomster og mørke, rødlilla belger. Men ikke la deg stoppe der. Utvalget av forskjellige sorter er stort: salater i grønt, rødt og brunt eller grønne salater med spetter, mangold i fargerike toner, tomater i alt fra lilla til brunt, rødt, oransje, gult og grønt.

Selv om det er for sent å så enkelte av disse grønnsakene nå, er det faktisk mange du fint kan så nå og få avling på. Hva med rosa eller hvite reddiker?

LUNT FOR BASILIKUM ➍ Synes du det er vanskelig å lykkes med basilikum? Basilikum er en av våre mest varmekjære urteplanter, og den mistrives i trekk og

kaldt vær. Den beste plassen for basilikum er faktisk i vinduskarmen, men et drivhus eller en lun plass i solveggen ute kan også gå.

PLANT BØNNER Bønner er varmekjære planter, så brekk­bønner, stangbønner eller prydbønner må du ikke så i bakken for tidlig. Er ikke ­bakken varm nok, er det stor fare for at frøene blir liggende og råtne i stedet for å spire. Så dem gjerne i pluggbrett i drivhuset i mai, så du har småplanter du kan plante ut i grønnsakhagen når faren for natte­frost er over. La b­ ønneplantene slynge seg rundt ­bambuskjepper som ­gjenbrukes fra år til år. Eller bruk de kjeppene eller staurene du måtte ha.

ERTESKUDD Har du noen gang prøvd å spise erteskudd?

Du har kanskje fått det i salat eller som pynt på finere restauranter, men du kan også fint dyrke det selv. Du trenger ikke bruke s­ åfrø av ­sukker- eller margerter – det holder i m ­ asse­vis å bruke tørkede erter fra butikken. Så dem rett på vokse­plassen eller i en potte, vann dem, og du vil snart se at skuddene t­ itter frem. Når det er litt størrelse på dem, kan de høstes og spises som de er, i salater eller til pynt. Dette er en ­enkel og morsom måte å skaffe seg en grønnsak som du ikke så lett får kjøpt i butikken.

IKKE LA RABARBRAEN BLOMSTRE ➎ Utpå sommeren vil rabarbraen blomstre hvis du ikke passer på, men det er ikke noe poeng at den blomstrer og bruker energi på å sette frø.

Blomstene er små og sitter i tette klaser i toppen av høye stengler. Klipp av blomsterstengelen så snart du ser at den begynner å utvikles. Den er lett å kjenne igjen, så du kommer ikke til å ta feil av den og et blad. Klipp av helt nede ved basis, og kast stengelen på komposten.

I slutten av juni bør du høste rabarbra for siste gang. Rabarbra danner en del oksalsyre utover sommeren, og det er ikke bra i store

J u n i | 69