Hvileløs
Hvileløs
mellomlevendeogdøde
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-50595-0 1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:Superultraplus Omslagsfoto:ØrjanRuttenborgSvendsen Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:GGPMediaGmbH,Tyskland2016 Satti10.2/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegvarpåveifrasvømmingførstegangjeglamerketilham.
HanhangutenfortrappentilT-banenmedhendeneilommeneogblikketfestetiasfalten.Eller,detvardetjegtrodde iallefall,forsolbrilleneskjulteøyeneunderdenlangeluggen.Hansåuttilåværeomtrentlikegammelsommeg. Klærnevarironisknittitalls,medsteinvasketdenimjakke, ruteteskjorteoglangeshorts.Jegburdevelhatenktdetvar rarthanikkevarpåskolenellernoe,menjegglemtehele greiadaallebleopptattmedensomsparketbeinkrok.
Hanvardernestefredagogså,ogfredagenetterdet.Høstennærmetseg,menhanstodderfremdeles,selvomregnet høljetned,ilyundertaket,lentmotdennedtaggedemurveggen.
«HvaerdetmedhanguttenvedT-banen,egentlig?»spurte jegUlrikkeendagetteratvihaddedusjet.Hunvarenavde mervennligsinnedejenteneiklassen.Jegspurteegentligmest foråhanoeåsi.Hunhaddeskapetvedsidenavogholdtpå åspeilesegmensjegkleddepåmeg.
«Hvamenerdu?»Hunklemtepåentubeogklappetkremeninniansiktet.«Ai!Dissegreienesvir!»
«Dengutten,duvet.Hansomalltidserutsomhanskalpå nittitallsparty?Solbriller,uansettvær–sånnemilitærshorts nedtilanklene?Stårretttilvenstrenårvikommeroppfra T-banen?»
Ulrikketrakkpåskuldrene.«Anerikkehvemdusnak-
kerom.»Hunstudertespeilbildetsittietrundtlommespeil.«Hvagjørdumedøyevippene?Burdejegtaextensions?»
Jegsukket.Detvarikkedenversteklassen,menjeg begyntealleredeågledemegtilåflytte.Jegkunneomtrent alledesosialemønstreneutenat.Håndballjentertilvenstre, depopulærebakerst,strebernefremst…Avogtilføltejeg megsomenmenneskeligkameleonsomskledteflonaktig gjennomskoledagen.Prisenvaratjegaldrisattesporetter meg.Jada,jegkunnelikegjerneinnrømmedet.Bortsettfra «nettkompisene»mine,sommammakaltedem,haddejeg omtrentnullvenner.
Jegdroppethårføningenoggikkutforåtapåmegskoene førdeandrejentenebleferdige.Jegorketikkeblikkenederes nårdesnakketomhvadeskullegjøreihelgen.Omdetvar avskadefrydellermedlidenhet,gaddjegikkeåtenkepåengang.
Jegåpnetutgangsdørenogslapputendampskyavhårsprayogparfyme.Høstluftenkjentesbefriendekjøligogjeg trakkpustendypt.Tankenekretsettilbaketildenmystiske gutten.
Detvarnoerartvedham,menjegklarteikkeåsettefingerenpådet.Hvisjegbarekunnefåttsettlittnøyerepåham.
Nestefredaghaddejegmobiltelefonenklar.Jegholdtden skjultihåndenogpassetpååhengelittetternårrestenav gjengenpressetseggjennomdørenepåT-banen.Jeggikk sakteopptrappen.Idetjegrundethjørnet,holdtjegnede utløserknappenslikatkameraettokenseriemedbilder.Fornøydmedmegselvløpjegetterdeandrejentene.Jegsmøg etblikknedpådisplayetmensdeandrediskuterteleppenetil enellerannenkjendis.
«Nei!»
«Hvaerdet?»spurteenjentesomhetMaja.
«Deterbaremobilen,»svartejeg.Selvomdetlillebatterisymbolethaddevistførtiprosent,såvardettypiskattelefonenskulleleggesegnedogdøakkuratnå.Fotograferingen haddevisstblittformyeforden.
«Haternårdetskjer,»saUlrikkemedetblikkpådensvarte skjermen.«Hvorforkjøperduikkebareenny?»
Jegsukketutenåsvare.Formegvardetlittmerkomplisert.MammavarbortreistforåmerkegrindhvalpåetforskningsskiputenforGrønlandskysten.Ikkeatdetvarnoenytt. Hunjobbetsomhvalforskerogpleideåværepåoppdragi ukevis.Menjegvilleikkeathunskulletroatjegikkeklarte megalene,sånymobilfikkventetiljeghaddespartoppnok penger.
Jeglåsteoppdørentilleilighetenogslengtenøklenepåspeilhyllenientréen.
«Hallo!»roptejeg,selvomjegvissteatingenvarhjemme. Farenmindødedajegvarseksårgammel.Ikkeatdetvilleha gjortnoenforskjell,sidenhanogmammaskiltelaglengefør det.Uansett,jeglikerikkeåsnakkeomdet.Hvisnoenspør, såsierjegbareathanboretannetsted.Noesomforsåvidt ersantpåenskruddmåte.
Leilighetenvårkommeraldritilåværemedietinteriørmagasin.Mensålengejegharlaptopen,ogkanskjeenTVskjerm,klarerjegmeg.Enestepynterkunstentilmamma somhunkjøperutepåreisenesine.Småogstorerammerstår pågulvetlangsveggeneiallerom,bortsettfrabadet.Vihar ingenfamiliebilder,menjegkanjosefotografierpåtelefon oglaptophvisjegharlyst.Jegvetjegburdeharyddet,men deterfordelenvedaldriåhabesøk.
Ikkeatdetgjørmegnoeåværealene,menjeghaterstillheten.Derforstakkjeginnomkjøkkenetogslopåradioen, førjeggikkinnistuenogtittetnediglassburettilMedusa. Jegtippetathunskiftetskall,forhunhaddeikkeværtute avhulenpådagevis.HermåjegkanskjeforklareatMedusa erenedderkopp.Tarantellererverdensenklestekjæledyrog faktiskheltperfekteforallesomflyttermye.Detenestede forlanger,eretfredelig,liteområdehvordekanventepåmat.
Jegvurderteålokkehenneutmedenfersksiriss,menfikk øyepåenpelskleddtå,ogtenkteathunfikkkommeutnår hunblesulten.
Aproposmat.Jegnøltelittoverstabelenmedfrossenpizza ifryseren,førjegvalgteenmedpepperoniogløk.Jeggravde fjernkontrollenutavputeneogkastetmegnedisofaen medlaptopenpåfanget.Påbordetlånoengamlepostkort framamma.Jegsjekkethåndskriftenhennesførjegsignerte karakterrapportenfraskolen.
«Ikkedårlig,»mumletjegformegselvmensjegsåover resultatet.Denenestebunnkarakterenvarigym,mendetvar fordijegskulketformye.Mammakomuansetttilåblioverlykkelig.Ogikkepåenironiskmåte.Detvarnestensåjeg ønsketathunvillesinoenegativtforengangsskyld,mendet varalltidsamme,gamle«godtjobbet,jentami».
Pizzaenplinget,ogjegplukketmedmegmobilladerenpå veien.Jegdyttetunnaskolebøkeneogtokenbitmenstelefonenstodoppfradedøde.
Denglovarmeostenbrantiganen.Jeglaframegpizzastykketmedengrimaseogtørketfingrenepåbukseneførjeg kastetmegovertastaturet.
Endeliglysteskjermenopppåmobilen.Medetskarpt portrettbildekunnejegkanskjegjøreetomvendtbildesøk. Jegbladdegjennomalbumet.Allebildenesåheltfineut.
Detenesteproblemetvarathanikkevarmedpåeteneste ett.
Ingensporavham.Hvordanvardetmulig?Jegzoometinn påskjermen,somomhankunnehakrympetoggjemteseg blantdeforstørredepikslene.Jegzoometutigjen.Bildetviste kunenskittenmurvegg,enbulketetakrenneogennedtagget glassdørmotT-banen.
JegstirretpåbildeneavT-banestasjonentilskjermengikk idvale.Kanskjehanhaddesneketsegnedtrappenisisteøyeblikk?Menhanhaddejoværtderdajegkikketoverskulderen?Kanskjehanvarenslagsvampyrsomikkesyntes påfotografier?Jegmåttenestensmileformegselv.Nei,det måttefinnesennaturligforklaring.
Denestedageneprøvdejegåkonsentreremegomskolearbeidet,menjegklarteikkeålaværeåtenkepåden mystiskeskikkelsenutenforT-banestasjonen.Dafredagen endeligkom,føltejegenblandingavfryktogforventning.
Somvanlighangjeglittetterdeandre.Hendenekjentes svetteoghjertetbanketfortereennnormaltdajeggikksakte motutgangen.
Slappav.Hanerjobareenvanliggutt,sajegtilmegselv. Medenlittsærklessmak,kanskje.
EtvarmtgufsfraT-banendyttetmegframover.Detvar sjeldenjeganstrengtemegforåblikjentmedfolk,menjeg baremåttevitehvordanhanhaddeklartåunngååblimed pådebildene.
Jegskubbetoppdentungeglassdøren.
Hanstoddermedmørkesolbrillersomvanlig.
Allespørsmålenejeghaddeplanlagtsånøye,forsvant.
Denakneunderarmenehanslystenestenblåligidenkalde vinden.Jeglamerketilathanhaddeetarmbåndavflettet hamprundtdetenehåndleddet.Hanhaddejammengjennomførtnittitallsstilen.
«Hei…»begyntejeg,menkremtetsattfastihalsenogde nesteordeneforsvantihostoghark.Jegfokusertepåham medrennendeøyne,mendetvirketikkesomhanlamerketil megengang.
Varhanruset?Mammasmoralprekeneromungdommer somsniffetaltfralimtilhårspray,gjenlødihodetmitt.Jeg kremtetpånyttogfikkendeligstotretframnoenord:
«Hei…Hvilkenskolegårdupå?»
Guttentokavsegsolbrilleneogstirretpåmegmedåpen munn.Øynenevargrå.
«Hei?»Stemmenvarlysereennjeghaddeforventet.
«Snakkerdutilmeg?»
«Unnskyld,»sajegrødmende.«Jegtroddekanskjevigikk påsammeskole.»Jegdrobagenmedsvømmetøyopppå skulderenogskulletilåsnumegvekk.
«Nei,ikkegå,»saguttenfortogsperretveienmeden avvergendehånd.«Deterbaresåutroliglengesiden.»
«Hvamenerdu?»Jegryggetetskrittbakover.
Øynenehanslystelittforivrig.
«Unnskyld,detvarikkesånnment,»utbrøthan.«Mendu anerikkehvorlengejegharprøvdåfåkontakt.»
Nåblejegheltsikkerpåathanvarentensprøellernarkoman.Jegpassetpååholdeblikk-kontaktmensjegsaktedro mobilenutavjakkelommenforåringeetterhjelp.Hvemdet skullevære,antejegikke.Mendetvarnoetrygtiåkjenne denglatteskjermenmotfingrene.
«Jeghartenktsålengepåhvajegskalsiitilfellenoesånt skulleskjeendag,»fortsattehan.«Mennåhuskerjegsåklart ingenting.»Ansiktethansstrålteoppietsmil.«Jegkannestenikketrodet.Deterførstegangjegharsnakketmedenav derepålenge.»
Nåvardetminturtilåstirre.Irritasjonenblussetoppinne imeg.
«Hvamenerdumed‘enavdere’?»
Detvarbaresåutroligtypisk.Medenmørkfarvarjeg vanttilspørsmåletomhvorjeg«egentlig»komfra,mende
flestepleideihvertfallåventetillittutisamtalenførdet temaetblenevnt.
«Nei,nei!Detvarikkesånnment,»saguttenfort.«Jeg mentebareatduerjoetvanligmenneske.»
«Unnskyld,mennåmåjegstikke.Hadet!»Jegsnudde megvekkogbegynteågå.Tenkatjeghaddekastetbortså myetidpådettetullet.
«Ikkegå!»roptehanbakmeg,menjegfortsatteutenå snumeg.Jentenevarforsvunnetrundtsvingen,menjegvisste atdepleideågånedmotbyenetterskolen.Jegbegynteå løpe.
Noeiskaldttraffmegbakfraogrevgjennomkroppensom hundrevisavbittesmåfiskekroker.Jeggispet.Guttenstoppetoppetparmeterforanmeg.
«Vardetdusomgjordedetder?»spurtejegskjelvende. Kaldenålestikkprikketifingreogtær.
«Å,det.Jegmåtteløpeigjennom…Beklager.»Hansmilte unnskyldende.«Menværsåsnill,ikkegå.Jegharikkesnakketmednoenpåårevis,og…»
«Vent.Hvavardetdusa?Løpduigjennom meg ?»Jeg føltemegsvimmel.
«Ja,detvarikkemeningenåsjokkere,mensidendukan semeg,troddejegduvisstedet.»Handroenhåndgjennom håretogsattesolbrillenepåhodet.
«Jegskjønnerikke,»avbrøtjeg.«Visstehvada?»
Hankomnærmereogholdtframhåndensomomhanville hilse.
«Her,såskaljegvisedeg,»sahan.
Jegtokhamihånden.Detvilsi,jeg forsøkte åtahami hånden,forfingrenegrepiløseluften.Kunkaldprikkingi hudenmarkerteenforskjellilufttemperatur.
«Menhvordan?»stammetjeg.
«Ikkespørmeghvordandetfunker.Menduanerikkehvor lengejegharhattlysttilåsnakkemednoen…»
Jegrakkikkeåhøreresten.Jegløpaltjegorket.Vekkfra T-banestasjonenogvekkfraham,hvahannåennvar.
Jegvarfremdelesskjelvendajegkomtilgågatenhvorfolk vaggetrundtmedstorehandleposer.
Jegstrøkensvetthåndoverpannenforåkjenneetter omjeghaddefeber.Hvavardetsomhaddeskjeddegentlig?Haddehanlurtmegpåenellerannenmåte?Varhanet slags3D-hologram?Jegkikketmegusikkertrundt.Kunne detværeskjultkameranoested?
Jegføltemegmerparanoidennnoensinne,ogdajegfikk øyepåUlrikkeogtreandrejenterfraskolen,måttejegtvinge frametsmil.
«Hvorbledetavdegisted?»spurteUlrikkeogrettetpå bagenslikatdesmågullbokstaveneiveskelogoenvendte utover.
Jegglantepåhennemedåpenmunn.Detvilsi,jegglante påetpunktoverdenhøyreskulderenhennes.Forder,rett bakhenne,varguttenjegnettopphaddesnakketmed.Han smilteforsiktigogvinket.
«Viersnartferdigemedshoppingen.Blirdumedpåbiblioteketetterpå,eller?»spurteMajadajegikkesvartepå Ulrikkesspørsmål.Hunsamlethåretoverdeneneskulderen.DenlysluggedeguttenbakUlrikkegjordeakkuratdet sammemedtilgjorttrutmunn,bortsettfraathårethansvar forkort.
Jegkvalteetknis,mendetunnslappsometgrynt.Defire jentenesårartpåmeg.
«Du må ikkeværemedhvisduikkeharlyst,»saUlrikke
sakte,medenundertoneavatjegburdesijatilinvitasjonen, ellersvilledetblilengetilnestegang.
«Joda,jegblirmed,»sajegfort.«Baregåiforveien, såkommerjeg.»JegprøvdedesperatåfokuserepåUlrikkesansikt,mendensnåleguttenlagdegrimaserbakryggen hennes.Hanhoppetframmellomossogvarsnartmidti etslagsdansenummersominkludertemoonwalkogrobotimitasjon.
«Serderehamikke?»
Fireparøynefokuserteskeptiskpåmeg.
«Hæ?»Majarynketpannen.«Serhvemda?»Allefirekikketsegrundt,somomdenrobotdansendeguttenrettforan nesenderesikkeeksisterte.
«Troddejegsåenfraskolen,»hvisketjeg.Guttensvingte rundtpåettbein,sånærtatjegkunnehatattpåham.Han måtteværeekte.Jegkunnejotilogmedsenuppenepåflanellsskjortenhans!
«Vetduhva?»saUlrikkeoggreprundtarmentilenavde andre.«Jegkomplutseligpåatviegentligharandreplaner. Ikkesant,jenter?Kom!»Hunsleptedemmedsegførderakk åsvare.Jeghørtedemfnise«hunmåværerusaellernoe», førdeforsvantnedensidegate.
«Så,»sajegsakteogsnuddemegmotgutten.Hanlenteseg motenbenkisammehenslengtepositursomutenforT-banestasjonen.«Detervirkeligbarejegsomkansedeg?»Detvar merenkonklusjonennetspørsmål.Guttennikketivrigog toketparstegmotmeg.
«Tilåbegynnemedprøvdejegåfåkontakt…»Hantok avsegsolbrilleneogsnurretdemidenenehånden,«…men jeggaoppetterenstund.Klartebareågifolkgrøsninger,» lahantilmedetskuldertrekk.
«Tilåbegynnemed?»gjentokjeg.
«Ja.Etteratjegdøde,menerjeg,»svartehan. Jegsanknedpåbenken.
«Døde?Jegskjønnerikke…»begyntejeg,ogbleoppmerksompåatfolksåpåmeg.Jegvirketvelheltsprøderjeg sattogsnakketformegselv.
«Betyrdetatdueret…etspøkelse?Etgjenferd?»hvisketjegimunnviken.«Beklager,jeganerikkehvordandufår dettil,menduspøker–ogdamenerjegikkepåuhu-måten. Gjenferdfinnesbareikke.»
«Tja,jeggårkanskjeikkerundtograslermedkjettingene akkurat.»Guttensattesegpåbenkenvedsidenavmeg.«Klarerikkeåfåtingtilåflyrundtiluftenheller.Jegbareerher. Skikkeligskuffende,egentlig.»Hanslolittoppgittutmed armene.«Men,ja.Deterveldetjeger.Etgjenferd.»Han smilteusikkert,hvisdagjenferdkanværeusikre.
«Nei,deterumulig.»Bilderfragamlemarerittglitretkaldt itankene.Monstrenesomvirketsåekte,selvomjeghadde føltmeglysvåken.«Dumåværeenslagshallusinasjon,»sa jegogstuderteham.Ingentarmerellerhjernemasseveltetut.
Hansåutsomenheltvanliggutt.Øynenevarsålysegråatde virketnestensølvaktige.Solbrillenehaddeetterlatttosøkki denfregnetehudenovernesen.Hanåpnetmunnenforåsi noe,menombestemteseg,ogjegsåatdenenehjørnetannen hanshaddeetlitehakk.
«Menduserjoså vanlig ut…Duerjoikkeenganggjennomsiktig.»Jegmotstodfristelsentilåfjerneenløstrådfra sømmenpåjakkenhans.Vardetvirkeligfantasienminsom fantpåalledissedetaljene?
Hantrakkpåskuldrene.«Ikkefordeg,tydeligvis.Menfor alleandrekanjeglikegjerneværeluft.Noengrøsserhvisde kommerbortimegvedetuhell,mendeteralt.»
«Menhvordankanjegsedegda?»Jegreistemegfraben-
ken.Varjegiferdmedåbligal?Snakketjegforlitemedvanligefolkogdettehervarstraffen?
«Jegkanikkeståherogbableutiluftenformegselv.Folk kantrojegersinnssyk.»Jegdromedmegdentungebagen medvåttsvømmetøy.
«Duharrett.Oghvisdublirinnlagtpåsinnssykehuset,så kanduikkehjelpemegheller,»svarteguttenlett.«Hvorbor du?»
«Hvordandet?»utbrøtjeg.«Ognårbledetegentliglurtå inviteremedseggjenferdhjem?Hvisdeterdetduer,da.»
Enforbipasserendeeldredamesendtemegetbekymret blikkogholdtkrampaktigpåvesken.
«Jegtenktebarevikunneblilittbedrekjent.Jegheter Alex,forresten.»Etøyeblikksådetutsomhanskullerekke framhåndenigjen,mentoksegidet.
«Flott, Alex,»svartejeg.«Hyggeligogaltdetder,bortsett fraatdueret gjenferd,»sajegmedtrykkpådetsisteordet. «Jegvetikkehvordandufårdettil,omduermedinoeslags skjultkameraellerhvadeter,menheledetteoppleggetblir barelittforsyktformeg.»Jegbegynteågåoppovergaten medraskeskritt.«Ikkefølgettermeg,hvadunåennerfor noe.Finndegnoenandredukanplage,»roptejegoverskulderen.
«Mendeternettoppdetsomerproblemet.»Hankomruslendeoppvedsidenavmegutentegntilanstrengelse.«Jeg haringenandreåplage.»
Jegsåmegrundt.Altvirketkjedelignormalt,bortsettfra atetusynlig,innpåslitentgjenferdklengetseginnpåmeg. «Erdetteenavspøkelsesgreienedine?Flygjennomluften?»hvisketjegmedminimalleppebevegelse.
Alexskjøntetydeligvisikkesarkasmen,forhansåoppriktigforbausetut.
«Antardet.Jegbarefokusererpånoe,sånærmerjegmeg målet.»Hanfortsattedajegikkesvarte;
«Jegkangågjennomveggerogså.Såjegharkanskjenoen flereevnernårjegtenkermegom.Deterbarelittkaldt–med tykkesteinvegger,menerjeg.Jegbegynteågågjennomen fjellveggengang,sånnbareforåteste.Jegblenestenredd jegskullefrysefastderinnetilevigtid.»Hanstakkhendene ilommene.
«Redd?»spurtejeg,nysgjerrigmotminvilje.«Duerjo død.Hvaeregentligdureddfor?Andregjenferd?»Jeg gjordeenfeiendebevegelsemedhånden,oggloddegrettent daenbarnehageansattdrobarnaunna«densprøjenta».
«Allegjenferdermerellermindreredde.»Hantrakkpå skuldreneigjen.
«Menerdudeterflereavdere?Eller,jegskjønnersåklart athvisduerekte,såfinnesdetsikkertfleregjenferd–men ikkerundther,vel?»Jegsånedoverhandlegaten.Bortsettfra devanligeungdomsgjengeneogbarnevognfamilienevardet etparstykkerfraFrelsesarméensomsamletinnpengerogen gatemusikantsomoverdøvetgitarenmedfalsksynging.
«Deeroveralt,»svartehankort.Smilethaddesluknet.
«Hvorda,liksom?»Jegvarfremdelessikkerpåathele greiamåtteværeetslagstriks.«Hvisdetersant,såhar kanskjegamlefruHansenirullatorpåmatbutikkenegentligværtetgjenferdheletiden?Harjegståttheltaleneved frysediskenogliddmegigjennomlangehistorieromgiktog barnebarn?»
«Jegtrorikkeduheltskjønneralvoret,»saAlexsakte. «Jegkanvisedegdeandregjenferdenehvisduvil.»
«OK,hvorforikke?»svartejeg.Jegvillehelstviteomdet hvisjegvassetrundtigjenferdtildaglig.
«Hvisduvirkeligmenerdet…»Alexkastetsegmotmeg.
Jeggispetetterpusten.Detvarsomåfallenedietiskaldt dyp.Leddenestivnetogmusklenefortrakksegsmertefullt. Altvarmørkt.Jegåpnetøynene,selvomjegikkekunne huskeåhalukketdem.Himmelenovermeg,reklameskiltene,utstillingsvinduene…Allefargervarvasketbort,bare gråtonervarigjen.Lydenavbiler,snakkingogroping,musikkenfrabutikkene…Altløddempet,somomjegbefantmeg undervann.
Menhvorvardetblittavallemenneskene?Gågatenvar folketom.Hvitelysbevegdeseglangsomtialtdetgrå.Ettav demnærmetsegifullfart.
Føtteneminevarsomlimtfast.Medenkraftanstrengelse løftetjeghåndenogskjermetøynenemotdetskarpelysskjæret.
Etpuffiskulderendyttetmegutavbalanse. «Sedegfor!»ropteenullenstemme.
Plutseligforstodjeg.Nårjegsånærmereetter,kunnejeg skjelnesilhuetterinneilyspunktene.Enbarnevognmedet flammendelysisetetforanogetstørre,blasserelysbakvar lettåkjenneigjensommorogbarn.Enflokkduerlettet frabutikktaketsomflyvendelyspunkter.Tilogmedtrærne haddeensvakglød.Menhvorvarallegjenferdene?
JegskulletilåspørreAlex,dajegsådet.Enutmagretskikkelsevedinngangentilburgerrestauranten.Gulfargethårlåi pistreteklumperrundtdettynneansiktet,menenantydning avsjokkrosavarsynligitreningstoppensomsattstramtover utstikkenderibbein.Gjenferdetholdtøyemedenrestaurantkundepåveiutmedendryppendeburgerihendene.Forhver bitmannenslafsetiseg,knugetdethendeneforanmunnen oggnagdepåfingrenetilblodetsildret.
Jegføltehverkenfryktelleravsky,bareeninderligtristhet. Mendetvarsomomdetenegjenferdethaddeutløstnoe,
fornåkunnejegseflereavdem.Langsbutikkvinduene,i døråpningene,sittendepåbenkene,hengendevedfontenen –overaltsteggråfargedeskikkelserframfrabakgrunnen. Noenvarikkemerennskygger,mendeflestebletydeligere nårjegførsthaddefåttøyepådem.
Eneimavråttentangrevineseboreneidetenmannibadebuksetråkketforbipåenusynligsykkelmedstivebevegelser, ogjegunngikksåvidtåkollideremedenlitenguttløpende etterenfotball.
Detvarsomomjegvarfangetienfremmedkropp.Ensoldatityskuniformkommarsjerendemedriflenslependeetter seg.Jegprøvdeågåunna,menmusklenenektetåadlyde. Medenkraftanstrengelsevriddejeghodetmotham.Soldatenbukkettilmegogsmilte.Tungenhangutmellomavrevne senerogknustetenner.Halveansiktetvarskuttvekk.
Jeghylte.