AlysonRichman
Timeravfløyel
OversattavTirilBrochAakre
AlysonRichman
Originalenstittel: TheVelvetHours OversattavTirilBrochAakre
Copyright©2016byAlysonRichman
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-53918-4
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:SarahOberrender Omslagsfoto:Kvinne©Plainpicture/Glasshouse/PeterOgilvie; Eiffeltårnet©JeanetteRische/EyeEm/GettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti9,9/12Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminneombestemor, deneleganteHortenseElaineKleiman(1917–2016), ogtilCharlotte,dennydeligejentami.
Viskriverforåsmakelivettoganger,iøyeblikketogi tilbakeblikket.
AnaïsNin
Solange
Parisjuni1940
Detkomflystøyutenfra,ogdrønnenefikkuroentilåbreseg ikroppen.Baredenhylendeflyalarmenvillehaværtverre. Jegbetmegileppenogfortetmegåplukkeoppvesken.
Jeggikkgjennomværelseneibestemorsleilighetforsiste gang.Medfingerenfulgtejegkantenepåmøblenehennes, mensøynenesugdetilsegbildetavdetkjæreporselenethennes,deutskårneforsiringeneogtilsluttdetpraktfulleportrettetavhenneoverpeishyllen.Denenesteavbestemors eiendelerjegskulletamedmeg,låskjultunderblusekragen, ogdetsattemotimegåkjennedenmothudenmin.
Jeghaddelærtsåmangetingavbestemoriløpetavdefå korteårenesidenjegblekjentmedhenne.Hunhaddelært megatnårmanskalforandrepånoeilivetsitt,måman aldriværesentimental,menalltidrask.Såjegkastetetsiste blikkpådedyrebareeiendelenehennesogfantfremnøkkeleniskuldervesken.
Jegdroigjendentungedørenbakmegogstakknøkkelen ilåsen.Bestemorsleilighet,ogalthuneide,bleståendeslik hunhaddebedtom.Boligenvarnåforsegletsomengrav.
Mittnyelivbegynteidetøyeblikketjegstengtedørentilden leiligheten,idetjeglukketbestemorshemmeligheterogpersonligeskatterbaklåsogslå.
Detskulleblinokengravlagthistorieidennefamilienav folksomgjenoppfantsegselvogbyttetnavn,avalkymister ogfolksomforstosegpåskjønnhetogkjærlighet.
Ioppvekstenvisstefarenmin,somvarapoteker,ingenting omathanhaddeenannenmor,ikkeførhanselvfylteatten
ogdenelskverdigekvinnensomhaddeoppdrattham,viste hametbrevmedbestemorshåndskrift.
«Jegavlaetløfteengang,»forklartedenkvinnensomhan alltidhaddetroddvarhansmor.«Ognåmåjegfortelledeg sannheten.»
Brevetvarskrevetpåtyktpapir,medetlite,trykketsommerfuglmotivigulløverst.Avsenderadressenvar 2,Square LaBruyère.Håndskriftenvarplettfri.Ensvartfyllepenn haddesveipetoversidenibølgetopperogarabesker.
Kjæresønn,stodet.Nårduleserdette,vilduhafyltatten år.Jegkanikketroatdetersåmangeårsidenjegfikkdeg, dajegbarevaretbarnselv.Mendeterviktigatdufårvite ommeg.Ikkeværredd,jegkommerikketilåkreveatdu kallermeg«mor».DetermadameFraneausomhargjort segevigfortjenttildetnavnet,ogjegskalikkeakkemeg overatjegneppekankallesetkroneksempelpåmoderlighet.Menskulledublinysgjerrig,erjegher,alltidparattil åtreffedeg.
Signaturenvarstorogmedslyng.Navnetvarheltfremmed forham. MarthedeFlorian.
Hanbrettetarket,rettetryggenogstrammetsegoppforå dekkeoverforskrekkelsen.Detvarnestenuforståeligatden kvinnensomsattforanham,ikkeegentligvarislektmed ham.Dehaddebeggesmå,bruneøyne,smalmunnogmørkt hår.Dehaddesartmageogforetrakkbøkerogfritidssysler fremforsmåprat.Defantgledeismådyr,hunder,katterog fugler.Ogvalgetomåstuderefarmakologivirketnaturlig forallesomhaddekjenthamsomliten.Forhanhaddealltid liktkjemi–glasskolbene,detåblandesamtlærenomfremstillingavstoffersomkanhelbrede.
MadameFraneauforsøkteåleggeansiktetistoiskefolder dahunavslørtedenneforbausendehemmeligheten.Øynene varfuktigeogglassaktigemenshunsåpåathanlestebrevet,menhunfelteikkeentåre.
«Jegkunneikkefåegnebarn,»sahunomsider.Han
stirretutgjennomvinduetmeduttrykksløsmine,menhun kunneseattankenehansvarlangtborte.
«Jegkjentehennefradetførsteskredderverkstedetder hunjobbet.Vivarbeggesyersker,ogdagenevarfargeløseog dystre.Vitilbrakteutalligetimermedåleggeoppbukserog justereermelengder.Jegvarnyligblittgiftmeddinfar…»
Hunsnubletiordene.Ordet«far»sattesegfastihalsen påhenne,somomdetplutseligvarblittenløgnetteråha værtsantisåmangeår.«Hunvarikkegift,eksistensgrunnlagethennesvarbeskjedent,ogvivaroverlykkeligeoverå fåetbarnåoppdra.Detenestehunstiltesomkrav,varat duskullefåvitesannhetennårdublemyndig.»Huntoken pauseogtrakkpustendyptinn.
«Jegblirikkesårethvisduvilmøtehenne.Sidendengang harhunblittsåannerledesennmeg…»Stemmentonteut. «Huntilhørerenannenverden,ensomdetervanskeligfor megåforklare.»
Denestedagenesåhanstadigpåbrevet.Hantrakkdet fremfraskrivebordetipauserilesingenogbetraktetMarthessirligehåndskrift.
Førstdahanvarferdigmeddensisteopptaksprøventil farmasiutdanningen,bestemtehansegforåskriveetsvartil henne.
Brevpapirethansvarikkeliketykt,oghåndskriftenikke likefornem.Påetenkelthvittbrevarkskrevhan:
MadamedeFlorian,jegvilgjernebesøkeDemnestetirsdagklokkenfire.VærvennligoggimegbeskjedomDevil væretilgjengelig.SomDevet,harjegnyligfåttviteatdet erentilsnikelseformegåbrukeetternavnet«Franeau». Derforviljegundertegnedettebrevetmeddetmadame Franeauharfortaltmegermittegentligeetternavn.
HenriBeaugiron
Dahanringtepåhoshenne,åpnetentjenestepikedørenog vistehaminn.Luftenvarstinnavblomsterduft,ogværel-
setbugnetavsamlingerogkrimskramsfraeksotiskeland. Selvførhundukketopp,føltehansegilletilmote.Detvar simpelthenformangegjenstander.Formyefløyelogsateng. Barndomshjemmethanshaddeværtbeskjedent:etsoverom medpultogbokhylleravtre,ogenstuesomvarenkelt,men smakfulltmøblert.Etkjøkkenmedenvarmkomfyr.
Nåføltesdetsomomhangikkinniethemmeligteater, ethanåpenbartikkehørtehjemmei.Tungegardinerfalt nedoverdehøyevinduene,noesomgjordedetvanskeligå fastslåhvorvidtdetvarkveldellerdagutenfor.Åndedrettet blemerhektiskmenshanventetpåhenne.Hanlotblikketglioversamlingeneavasiatiskporselenihyllene,det storeportrettetavenvakkerkvinneoverpeishyllen,malt medenergiskepenselstrøk,oghanbleslåttavdensensuellefargepalettenogfølelsenavpulserendehete.Hanvar iferdmedågånærmereforåtadetiøyesyndahanble avledetavraslendesilkeogtaktfasteskrittmotparkettgulvet.
«Henri,»saenstemmeprøvende.Der,foranham,sto Martheienpudderrosakjole,medetperlekjedeomhalsen.
Destoflereskrittfrahverandre.Blikkethennesvargranskende,somvarhanengjenstandhunvurderteomhunville kjøpe.
«Javel…duseroverhodetikkeutslikjeghaddeforestilt meg!»Hunbrøtutiforsiktiglatter.«Menjegharenmistankeomathellerikkejeggjørdet.»
Hanvarikkeistandtilåsvare.
Hvismineberegningererriktige,måhunhaværtinærhetenavførtidafarenminmøttehennedenførstegangen, menjegkanumuligfastslådetmedsikkerhet.Selvdajeg møtteMarthemangeårsenere,varhennespåberoptealder enumulighet,gittminogfarsalder.Mendettevarsåvisst ikkeførsteskrittihennesprosessmedågjenoppfinneseg selv.Somhunetterhvertvistemeg,behøvermanikkeåvære fødttiletvakkertlivforåkunneleveet.
Jegmøttebestemorenminidesistemånedeneav1938,da jegnettoppvarfyltnitten,fåårførheleEuropaskulleleggesiaskeunderHitlersfakkel.Henneseksistenskomsom enfullstendigoverraskelsepåmeg,somenskjultskipskiste somplutseligbledraddnedfraloftetogåpnet,foråvise fremenglemtskatt.
FarenmintilbraktemestepartenavtidenidetlilleapoteketpåRueJacob,somhandrev.Sidenmorsdødhaddehan hattetsvarestrevmedåsysselsettemeg,sinenestedatter. Detvarfemmånedersidenjegvarferdigmedundervisningen,ognågikkdageneminemedtilådrømmeomeventyr ogskrivenedhistorierogskuespilljegforestiltemeg.
Vivargjensidigfrustrerteoverhverandre,ogminrastløshetgjordedetbareverre.Omkvelden,nårhankomhjem frajobben,ønskethanbareåværeforsegselv,mensjeg traktetetterselskap.Detvarmørktileiligheten,malingen varslittogmøblementetpraktisk.Develfyltebokhyllene utgjordearvenettermor.Hvergangjegtrakkenskinninnbundetboknedfraplassensin,verketdetiendelavmeg, ogsorgenføltessometåpentsår.
Enkveldjegbeklagetmegovermangelenpåspenningi livetmitt,varhannestenpåfortvilelsensrand.
«Jegbeklageratjegikkekanværemerunderholdende.» Ergrelsenvarikketilåtafeilav,ogdetvartydeligathan ikkehaddeværtforberedtpådenprøvelsendetvaråoppdraendatterpåegenhånd.
Viblesittendeetøyeblikkitaushetmidtimothverandre. Øynenehansdveltevedtårnetavbokhyller,førdefantmeg.
Førsttenktejegathantenktepåmorenmin.Kvinnensom haddeholdtordenherihuset,lagdmattilhamogdyrket fremminlidenskapforbøker.Mensåskjeddedetnoeuventet.
Lysetifarsøyneendretseg.Detvarsomomhanhadde snubletoverenmiksturietglemtskappåapoteketog troddedettestyrkemiddeletvilledøyvekjedsomhetensom redmeg.
«Jegkjennerenpersonsomjegtrorduvilsyneserinter-
essant…Kanskjehuntilogmedvilgideglittmaterialetil skrivingendin…Jegharikkesetthennepåengodstund, menjegskalskriveetbrevtilhenneogspørreomhunhar lysttilåtreffedeg.»
Tredagersenerekomhangåendeinnpåsoverommetmitt medetbrevihånden.
«Imorgenskalvibesøkeenpersonduikkeviltroatfaktiskerislektmedmeg.Mendetersant,»sahan,somom hellerikkehanvarheltvilligtilågågodforsannhetsgehaltenisinegenpåstand.
«Oghvemkansådetvære?»spurtejegperpleks.
«Duskalendeligfåmøtekvinnensomfødtemeg.Marthe deFlorian.»
Dagenderpå,etterlunsj,droviavstedtilChausséed’Antin iParis’niendearrondissement,dermadamedeFlorian bodde.Underveisfortaltehanathanaldrihaddesettpå hennesomnoemerenndenkvinnensomhaddesattham tilverden,fordehaddeværtfremmedeforhverandremestepartenavlivethans.
«Detenestevihartilfelles,erhennesopprinneligeetternavn,»fortaltehanmegmenshanristetpåhodet.«Mentil ogmeddetharhunendretpåunderveis.»
«Ogvethunommeg?»spurtejegham.
«Ja…detgjørhun.Jegtokmedmegmorendinforå treffehenneførvigiftetoss,ogsenerebesøktevihenneigjen foråmeddeleatviventetbarn.Menduvilskjønnedetnår dutrefferhenne,atmadamedeFlorianikkeersærliginteressertigiftermålogfødsler…»
Jeghevetøyenbrynet.«Hva er huninteresserti?»tilskyndetjegham.
«Tingjegsynesertrettende…egetvelbehagogatspredelse…sinegenskjønnhet…troenpåathunpåeneller annenmåteoverskriderverdensbanaliteter.»
Vivarnestenfremmevedleilighetenhennes.
«Hunerenslagsskuespiller,såværforberedt,»advarte hanmeg.«Hunlikeråhaetpublikum.»Hantoketsekunds
pauseogsåpåmeg.Jegvarkleddifinklærne,marineblå hattogullkåpe,ogenavmorskjoler,somjeghaddesydd innforanledningen.
«Hunkommertilålikedegveldiggodt,Solange.Duer pennoktilåpasseinnblanttingenehennes.»
«Menduharikkesetthennepåsåmangeår,»sajegtil farenmin.«Hvordanvetduataltvilværelikevakkert?»
«Detvetjegikke…menjegmistenkerathunharholdt segnoksågodt;detvarihøygradhennesvesen.»
Jegtrorvibeggebleoverrasketdaviblepresentertforhverandre.Jegvetatjegoverhodetikkehaddeforventetåblitatt imotavensåelegantkleddkvinne,medsminkesomskjulte atansiktetvaroverdeseksti,ogmedetpraktfulltperlekjede omhalsen.
Ogjegmeneratogsåhungainntrykkavåværelettere forbløffet,foransiktetmitt,selvomdetvarflereåryngre, varsååpenbartlikthennes.Jeghaddedensammelyse hudenogdesammegråblåøynene,denlangehalsenoggalliskenesen.
Farenminpresenterteossavmålt.Detfremgikktydeligav måtenhanstoigangenpåatleilighetenhennesgjordeham nervøs,oghantåltedårligåværeiselskapmedhennelengerennnødvendig.
Hannektetåkallehenne«maman »ellerpresenterehenne formegsom«grand-maman ».
«MadamedeFlorian,»sahansværtformelt.«Lameg presenteredegformindatter,Solange.»
Vårentr´esyntesågledehenne.Huntoksegikkeumakenmedåirettesettefarfordihantroligikkehaddebesøkt hennepånestentjueår.Senereskullejegfåviteathunhadde enannentidsoppfatningennfolkflest.Huntalteikketilbakelagteminutter,menøyeblikkenemanhaddesammen.
«Englede,»sahuntilmegograktefremdenlange,hvite hånden.«Skalderebliherbeggeto?JegkanfåGiselletilå setteoverlittte.»
«Jegharikkeanledningettersomjegmåpåjobben,»sa
farenminogunnskyldteseg.«MenSolangeblir,hvisdeter ønskelig.»Hansåpåmeg,ogderettertilbakepådennehøyreistekvinnen,somoverhodetikkevirketåværeislektmed ham.«Etteratmorenhennesdøde,harhunværtrastløs… Hunerakkuratferdigmedskolenogfortellermegathun ønskeråskriveskuespill,kanskjetilogmedprøvesegpåen roman…såjegtenktekanskjeduvilledelenoenhistorier medhenne,mensjegerpåapoteket?»
«Ja,selvfølgelig,Henri,»sahunoglahåndenpåarmen min.«Jegerikkesåtravellenger,ogjegvillesetteprispåå fåtilbringeettermiddageneiselskapmedenvakkerjente.»
Jegstoder,henførtavhenne.Stemmenvarmelodisk. Øynenevarfulleavliv.
«Giselle,tahattenogkåpenhennes.»Ullkåpenogfilthattenblegitttildeneldrehushjelpenidensvartekjolenogdet hviteforkleet.
«Jeghenterhenneklokkenseks,»safarenmin. Meddetforlothanoss,ogjegblevistinn.
Jegvilaldriglemmedagligstuen,meddetstoreportrettetsomblikkfangirommet.Detforestilteutvilsomthenne, forevigetientornadoavpenselstrøk.Rundthalsenlådet sammekjedethunhaddepåsegnå,enskinnende,perfekt perlerad.
Huniakttokmegmensjegførstbetraktetmaleriet,dernestdettettsittendehalskjedet.
«Jegharaldrisettsåmangevakreting,»hvisketjeg. «Å,mentusentakk,»svartehun,temmeligtilfreds.Derettersattehunsegienavfløyelsstolene,somomdetvarhennespersonligetrone.
Jegtrorhunkunneanetrangenmintilåtaaltsomomga ossidagligstuen,iøyesyn,selvomjeganstrengtemegfor ikkeåvisemegsomaltforskuelysten.Porselenssamlingen. Demangekunstgjenstandene.Malerietoverpeishyllen.Til ogmedperlekjedethennes.
Jeginnrømmetatjegvarmestinntattimaleriet.Jegkunne ikketaøynenefradet.
«Hvemvarkunstneren?»spurtejegogpektepåportret-
tet.Kroppen,gjengittmedkunstneriskbravur,varsomen strålendepulsirommet.
«Kunstneren?»Hunblemunter.«Deterikkekunstneren duburdespørreom.»
«Nei?»svartejegforfjamset.
Hungjordetegntilatjegskullesettemeg.
Hunflakketmedblikketogløftethåndenforårøreved halskjedet.Låsen,enliten,grønnsommerfuglmedsmaragdvinger,gledopp.
«Nei,deterhistorienbakdet.Altavverdirommerenhistorie,Solange.»
Hunkjærtegnetsommerfuglenforsiktigmedfingrene.Jeg haddealdrihattomgangmedenpersonsomvaristandå trollbindemegsåfullstendigbaremedenenestehåndbevegelse.
«Dupirrerminnysgjerrighet,Solange.Jegvetatvimøtte hverandrenånyss,mendetanermegatduerenungkvinne somikkesålettlardegsjokkereavenannenkvinneshistorie.»
Jegsåhennerettinniøyneneogmerketmegfargenpå demigjen.Detvardensammefargensompåmine.
«Laossblienigeomenavtale,»sahun.«Debestemenneskenegjøralltiddet.Dukommerpåbesøktilmegengang iuken,ogsåskaljegfortelledeghvordanjeg,enpikefødti Montmartresmørkesmug,havnetidenneleiligheten.Deter ikkeenfortellingfordepripneellerdemedsviktendehjerte. Menhvisduvil,skaljegfortelledeghistorienomdetmaleriet,samtdenomperlenemine,ogaltannetsomhendtepå veien.»
Meddettilbudetbredtedetsegetvakkertoggåtefulltsmil overansiktethennes.Detåpnetsegsomenvifte.
Marthe
Paris1888
Detførstehunlamerketildahanåpnetdørendenettermiddagen,vardenumiskjenneligeduftenavblomster.
Duftenvarberusende;dentrakkhennelengerinnileiligheten.
Hantokavseghattenogplassertedenpåenlitenpidestallinærhetenavdøren.
«Fioler.»Hunstrålteogsnuddesegmotham.
Hangledetsegoverathunhaddelagtmerketilgesten hans.Hankunnekjennekroppenhennesmotsin,ogfingrenesmøgsegoverkorsryggenoglasegomdenfastemidjen.«Jegbestiltedemimorges.Dekostetmegenliten formue…fiolerimportertfraParma.Jegerblittfortaltat deerdefineste.»
Hunhvinteavfryd,oglydenavgledenhennesskylteover hamsomengyllenlysfoss.
Hanhaddegjortsegflidmedoppussingenavleiligheten idendistingvertegatenSquareLaBruyère.Etstort,forgyltspeilmedetlitemarmorbordstotilhøyreforhenne. Togresskarformedekinesiskeporselensvasermed«ferskenblomst»-glasurogenhøyvasemedcelle-emaljetrontei midten.Etterhvertsomhunkomlengerinnirommet,oppdagethundefranskedørene,somåpnetsegmotenliten salongmedpolstredeveggeripudderblåsilke.Derstodeten toseterssofamedkannelertebenogtostorebergère-stoler medputersomminnetomduerietrede.Påpeishyllenover denforsiredemarmorpeisenvardetendaflereblomster. Planteskulpturerskaptavorkideer,eføyogmose.Interiøret varholdtidusefargetoner,enpalettsomskaptekontrasttil
enkvinnesrødme.Ethvelvsomskaptforhviskingogkjærtegn.
«JegvilleatleilighetenskulleminnedegomVenezia,»sa han.Hunsåsegomkringogoppdagetdetungegardinene forandehøyevinduene,vevdisølv,rosaognilgrønt.
«Byenderjegblefødtpåny,»hviskethuninniøret hans.Reisensammenmedhamhaddeværtførsteganghun haddeværtutenlands,ogminnenefradensitretfremdelesi henne.
«Javisst.»Hannikketmenshåndenhansglednedover dennaknearmenhennes.
HanhaddetatthennemedtiletrominærhetenavAccademia,derluftenvarstinnavblåregnogkanalenutenfor jadefarget.Dehaddegåttarmiarmoverentrebroogen rekkeandresteinbroer.
Omkveldenhaddehandrattdetrødesengeteppetavsilke avhimmelsengenmeddedreideutskårnesengestolpeneog betattbetraktethennesskjønnhet.Hunlukketøynene,og detvarsomomdetforrigelivethennesdrosinkos.
DenpåfølgendeettermiddagentokhanhennemedtilFlorian’spåMarkusplassen,enavdeeldsteogmestberyktede kafeeneiEuropa.Etstedderdevakresteogmestfornemme komforåblisett.
«MathildeBeaugiron.»Hanuttaltenavnethennessom omdetvarendesserthanikkelikte.«Dettenavnet…deter ikkeriktig.Detyterdegikkerettferdighet.»
Hunløftethakenogmøtteblikkethans. «Dutrengeretpseudonym.»
Hunsvarteikke.Hunvillelahamfågledenavåomdøpe henne.Idenkortvarigepausenmellomdemløftethunden dampendekoppenmedvarmsjokoladetilleppene.
Hansåsegomkringikafeen,påveggeneavmaltefigurer, speilogbronselamper,ogderettertilbakepåhenne.
«MarthedeFlorian…»Hanstraktesegfremogstrøk pekefingerenunderhakenhennesmenshansadet.«Deter detperfektenavnettildeg…»
Leppenehenneskrustesegietsmil.Kafeenvarpraktfull
ogelegant.DetfrydethenneatCharlessyntesnavnetpåden ogsåpassettilhenne.
«Likerdudet?»spurtehanhenne.
«Veldiggodt,»svartehun.«Hvemskulletrodetvarså lettågislipppånavnetmittogbegynnepånyttmedet annet?»
Hansanktilbakepådenmyke,plysjtruknesittebenken ogtokfrempipen,meddetintrikatutskårnepipehodetsom forestilteeteggienørneklo.Hunsåpåmenshanplasserte munnstykketmellomleppeneogdreventfyrteoppkammeret.Bevegelsenevareleganteogselvsikre.Hunobserverte ham,somenelevundertausopplæring.Hanlukketkort øyneneogsendteenblårøykskyutiluften.Hunsåatdet nyenavnethennes,ikombinasjonmedtobakken,fylteham medbehag.
Isammeøyeblikksomhunslappfødenavnetsitt,strømmetenvidunderligfølelseavvektløshetgjennomMathilde. «MarthedeFlorian»bebudetskjønnhetoguendeligemuligheter.Hunføltesegfri.
IVenezialotdeillusjonengjennomstrømmedem.Desenket segnedietbadekardyptsomenromerskgrav.Despistemat somsmaktehav,ogdrakkvinavametyst-oggullfargede stettglass.
Hunønsketsittnyenavnogforventningenometnyttliv velkommen.Såvidunderligdetvilleværeåfåanledningtil åviskeutfortidenogminneneombarndommen,meddens mørke,innestengterom.Hunskulleføresegsomenkunstnermedpenselendyppetigesso,ogmaleoversittforhenværendelivslerret.Morenmeddetdratteansiktetogdematte øynene.Kurvenemedandremenneskersvasketøy.Detene vinduetmedutsynoversmugetmedhaugeravødelagte møblerogsøppel.
Forhennesvedkommendevardetsluttpåkalderom, tommespiskamreoghuseieresomtruetmedutkastelse. Hunhaddegåttmedkjolersomskullehaværtreparert,og skosomvarblittgjennomvåteiregnet,forallersistegang.
Hunskullerendyrkedetbekvemme,oghunskulletilbydet tilandre.Detskulleblietstorartet,elegantliv.Akkuratsom deandrejentenehunkjente,somhaddelattsegforsørgeav rikevelgjørere,kvinnersombleivaretattsomvardehemmeligeogluksuriøseedelstener.
HunsnuddesegmotCharlesogblafretmedøyenvippene menshunstrøkhåndenoverkinnethans.Gjennomsløretav piperøyksåhunøynenehansglitreidethunrørtevedham.
Deskulleblienigeomenordning.Hanskulletavarepå henne.Hunkunnesedetståskrevetiansiktethans,oghun tolketsmilethanssomenbeseglingavpakten.
DehaddetatttogettilbakefraVeneziatilParissammen,i enprivatkupémedmørktmahognipanelpåveggene.Om dagenhaddehunsettlandsbyeravsteinoglangstraktåkerlandmedgulrapsogballeravsolblekethveteutenforvinduene.Omkveldenkleddedesegomtilmiddagogdrakk sjampanjefrahøyeglass,menslokomotivhjulenespant underfløyelssetene.
Hunsåathanbetraktetspeilbildethennesivinduenei spisevognen,derdetykke,rødegardinenevartrukketfra. Ettermiddagensvakrelandskapkunneikkelengerkonkurreremedansiktethennes,fordetvarbekmørktutenfor.Hun nippettilsjampanjen,desmalnendefingrenestraktesegmot stetten.Ogdaleppenemøttekanten,oppdagethunsmilet hansiglasset.
Hunhaddeutstudertebevegelser.Førstnylighaddehun lærtseghvordanmanholdtbestikketkorrekt,slikatkniven oggaffelenikkeslobortiporselenetmenshunspiste.
Mendahaddehunalleredelærtsegkunstenåmodellere sittytre.Hunvarnåkleddifinstasen,helttilhanhadde henneforsegselvinneisovekupeen.
Drapertoverskuldrenelådensvartefløyelscapenmed rosasatengkantersomhanhaddekjøpttilhenneienforretninginærhetenavSanMarco.Hunvisstealleredehvordandenskullebliåpnet.Hunskulledrauthårnåleneførst etterathotelltjenerenhaddereddsengenderes.Hunville
ståforanhamogkleavseg,lagforlag.Kjolenisilkefaille. Underkjolen.Korsettetogdenkorteneglisjeen.Underskjørtet.Strømpebåndetmedvasenavbåndogblonder.Hun skulleløsnesølvkammenehanhaddegitthenneibegynnelsenavforholdet,ogdrademgjennomdetrødehåret, somTizians Flora.Hunskullesnusegmothamoglaham kneppeogknytteopp,tilhunvarheltavkledd.
Dettevardetingenehunvillelahamse.Demykelemmeneogbrystvortenesomhunhaddesminketmeddensartesterosafargederouge.Hunvillelahamlukkehendene ombrysteneoglafingrenegripehenneomlivet.Hunville væreblomstenhans,somfuktigåpnetsegnårhankjærtegnethennemedhånden.
Hunvartjuefireogenlærlingikjærlighetogberøringer. Detvarhansomundervistehenneomvakreting.Omrommetspoesi,behovetforlommerdermankunnetrekkeseg tilbakemidtialtståket.Behovetforfargeetteretmørktøyeblikk,ellerforkontrastenavhvittporselenoghvittsengetøynårmanvilletaforseg.
Hanhaddeværtdenenestesomhaddesendthenneorkideernårhunopptrådtepåteateret.Femperfektestilker.På kortethaddehanskrevet:
Dinskjønnheterikkesomandres.Stjernenefunkleri øynenedine,månenerlikeunderhuden.
Charles
P.S.Jegskalståmeddensjetteorkideenutenforteatereti kveld,omduskulleønskeåblimedmegogdrikkeetglass sjampanjeetterpå.
Deandrejentenebleoverstrøddmedrøderoser.Tettebukettermedgrønnekranser,medkortframennsominviterte demtilåmøtesettershowet.Hverogenavdissemannlige friernehaddekoneogbarnsomsovisinesengerellervar påkostskoleetellerannetsted.Ogallekomtilteateretfor
åoppleveenkveldmedunderholdningsomikketokslutt nårteppetgikknedogapplausenstilnet.Tvertimotvardet signaletomatkveldennettopphaddebegynt.
Hunvarungogvakker,medenutstrålingsomskilte hennefradeandre.EtperfekteksemplaråvisefremiParis, enbysomnåvarkjentforsinevnetilåbådelyssetteog forføre.Desistefemårenehaddebyenværtgjennomen urbanrenessanse.Gatenevarkantetmedkontrastenmellomtungt,svartsmijernogmelkehvitekuplermedsine lysfingresomskintetillangtovermidnatt.Nåblescenen opplystavgassbelysningistedetforstearinlys,mensjentene bukketogneide,ogmennenesattoggransketprogrammene foråhuskedevakrestedansernesnavn.Bakscenendrojenteneavsegkostymene,snørteopphverandreskorsetterog fikkomsiderpusteigjen,befriddfraspilenesogblondenes bur.Mensdeendeløseblomsterleveranseneankom,påførte jentenepånyttsitthvitepudder,sinleppestiftsårødsom knustevalmuer,ogblanksvartmaskara.
Ogilikhetmeddemvardetsomførsthaddetrukket Marthetilteateret,mulighetentilåværenoenandreiet partimeromdagen.Åleggedenbeskjedneforhistorienbak seg.Forågjenoppfinnesegselvmedskjønnhetogillusjoner.
Hunsluttetijobbensomsydameiskredderbutikkenetter athunvarblittgravid.Detvarenperiodeilivethennessom hundesperatønsketåglemme.Hunprøvdemedstorinnsats åslettedenmannensomhaddesatthenneienslikelendig situasjon,frahukommelsen,hansomhaddefortalthennei utvetydigeordelagathanikkehaddenoenintensjonomå giftesegmedhennenoengangoghellerikkekomtilåanerkjennebarnetsomsitteget.
Hunhaddeforsøktåglemmedeforferdeligemånedene dahunhaddestrevdmedåskjulegraviditeten.Hunhadde skjultdesvulmendebrystenemedhøyerekrager.Hunhadde løftetlivlinjenpåkjoleneogbruktemeromfangsrikeskjørt. Mendahuntilsluttbleuteavstandtilåskjuletilstanden, uansetthvorsjenerøselinningerogskjørthunbrukte,med-
deltearbeidsgiveren,monsieurBrunet,hennehensynsløstat hanhaddefunnetenannensydametilåerstattehenne.
Hennesvenninneogkollega,LouiseFraneau,tilbødhenne denperfekteløsningen.DaLouisetokvesleHenriiarmene sineoglovetåtavarepåhamsomomhanvarhennesegen, overbevisteMarthesegselvomatdettevardenbestemåten åleggedettekapitteletilivetbaksegpå.
«Erduheltsikker?»haddeLouisespurtdabarnetlåinntilbrystethennes.
«Ja,jegersikker.»Stemmenhennesdruknetiutmattelse. Hunvarfortsattsengeliggende,oghverenestedelavkroppenhennesvarsåretterrienesomhaddeherjetmedhenne bareetpartimerfør.Jordmorenhaddeværtutålmodigmed hennenårhunskrekutismerte.Hunføltefortsattatdet brantmellombenahennes.
HunsåikkepåLouiseellerbarnetsomhaddevokstinni hennedesistenimånedene.Hunbegynteistedetåforestille segatdeblesluktavetstortrom.Påkantenavvinduetsto detenlitenspurvogtittetinnfrautsiden.
Hunnektetåflytteøynenefrafuglen.Hunvilleikkesepå barnetsomsugdepåLouisesfinger,påletingettermelk.
Brystenehennesverket.Babyenhaddebegyntågråte,og lengseleninnihennebleuutholdelig.Menhunvissteathvis huntokbarnetiarmeneogmatetham,villehunikkekunne ståimot.Hunkunnealleredekjenneatståletrundthjertet hennesvarbegyntågietter.
«Taham,værsåsnill…»Stemmenhennesbegynteå briste.«Menpasspåatammenmaterham.»
«Hunståralleredeutenforogventerpåham,»forsikretLouisehenne.«Gå,da,værsåsnill,»sahunogsnudde hodetbort.Fuglenmedsittfineansikttittetfortsattinn gjennomvinduet.Blikketvarskarptogurokkelig,revhenne oppsomklørogutløstemelkenhennessomenelvavtårer.
Ifleredageretterpåsnakkethunikkemednoen.Huntvang segtilåblisterkere.Tilåglemme.Tilåleggeenkompressrundthjertetsitt.Hunsurretbrystenestramtmedflere
metermusselintilallmelkenhaddetørketinn.Hunbrukte fleretimerpååsyetspesieltkorsettsomgjordehennei standtilåstrammelisseneforfra.Hunvistesegselvingen nådeogknyttetkorsettetstrammereforhverdag,helttil hunhaddefåtttilbakesintidligerefigur.
Enukesenere,ikleddenenkelbomullskjoleogstoltover timeglassfiguren,gikkMartheinniGouget-brødreneskjolebutikkpåRueMontorgueil,foråbliintervjuettilstillingensomsyerske.
Hunbegynteidennyejobbenmedengang,menhunfant ingentrøstinålenogtråden.Hunhaddeenuroinniseg somikkevilleforlatehenne.Hunvarfortsattbaretjueenår, haddefåttigjenskjønnhetensinoghungretettertingsom fantesutenforbutikken.Parissitretavspenning.Monsieur Eiffelhaddebegyntåbyggesittimponerendeståltårn.Og gatenevarfulleavdemestfantastiskemoteplagg.
Hunkunnemedletthetseforsegathunvarkleddidisse overdådigekjoleneavluksuriøssilkeogblonder.Deandre kvinnenesomkominniGouget-brødrenesbutikk,hadde sjeldenenfigursomkunnemålesegmedhennes.
Meningenavdissekvinnenelamerketildenfattigesyerskenpåkne,sommontertemusselinmønstrepådedydige, hvitekorsettenederes,ogsomkantetkjolenederesogjusterteermekantene.
Ietinnfallbestemtehunsegforågåpåenauditionfor korjentersammenmedenavdeandresyerskeneiklesbutikken,somendaghaddehviskettilhenneomenåpenauditionpåoverklasseteateretLesAmbassadeurs.
«Jegskulleønskejegkunne,»haddehunsagttilCamille. «Menjegerredddansingenogstemmenminernoksåmiddelmådige.»
«Detdukanskjemangleristemmeprakt,gjørduoppfor vedmåtendufyllerkostymetpå,»ertetCamille.
Hunvissteatdetvarsant.Allesporettersvangerskapet varvekk.Hunhaddeenhalssålangogslanksomentulipanstilk,ensjenerøsbysteogenmidjesomkunneomsluttesavtofastehender.Nårhunvarlevendemannekengfor
enkjoleibutikken,pleidedeandresyerskeneårosehenne fordeperfekteproporsjonene.Ogansiktethennesvåknettil livenårsilkenlasegomhudenhennes.
SåhundrotilteateretsammenmedCamille.Hunstopå scenenavtre,oglysenegagjenskinnihudenhennes.Hun stirretutpådetstorefeltetavnestentommeseterogvarikke redd.Tvertimotfrydethunsegoverdenenormeplassen. Nestenumiddelbartkunnehunseforsegathvertsetevar opptatt,ogalleøynenesomvarrettetmothenneogdeandre sangernesomvarkleddikostymersomvarmyeskjønnere ennnoehuneide.
EnmannvednavnJulianropteoppnavnenepåjentene somskullehaaudition.Hanfortaltedematdekunnevelge hvilkensangdeønsketåsynge.Marthekunnenoensanger utenat,såhunvalgte«Vivelarose»fordidenvarromantisk oglyrisk.Sangenvarhellerikkealtforutfordrende,såhun vissteathunvilleværeistandtilåfremføreden.
Dalistenoverdemsomhaddeblittplukketut,blehengt opputenforteateret,stohuntettvedsidenavCamillemens beggeletteetternavnetsittpålisten.
«Navnetditt!»skrekCamille.«’MathildeBeaugiron!’ Dererdu!»Huntrommetmedfingerenpådenkursiverte svarteteksten.Camille,somikkehaddeblittvalgt,varbare begeistretpåvenninnensvegne,ikkesjaluellermisunnelig.
«Hertjenerdufemsoumeriukenennibutikken!»
Mendetvarikkebaredeekstrapengene.Detvarmulighetentilågjenoppfinnesegselv,tilåføleseglevendeogtilå stråleilysglansen.Enfølelseavspenningkomoverhenne.
HungikktilbaketilbutikkensammenmedCamille,og seneredenettermiddagen,dahunhaddelagtfrasegnålog trådfordethuntroddevilleblisistegang,sahunifratil Gouget-brødrene.
«Duslutterherforåværemedikoretietmiddags-og danseshow?»spurteenavdemmistroisk.
Hunrettetryggenogsåpådemmedsinestore,galliske øyne.
«Ja.Plusslittskuespill.»
Hunsåbeggebrødrenesøyneflyttesegtilbrystenehennesensistegang,somomderesavgangvardetsørgeligste.
Åsenavnetsittpålistenhaddegitthenneennyvunnet selvtillit.
«Menførsttrengerjeglønnenfordenneuken.»
Detsjokkertedemathunvarsåfreidig,oghunbleselv overrasketoverhvorfortdegikkforåhentedetisouenede skyldtehenne.
«Ja,menfarvel,da,»sahunmenshunbrettetsedleneog lademivesken.«Hvisderenoengangsavnermeg,kandere alltidskommeogsemegopptrepåLesAmbassadeurs.» Meddetplukkethunoppveskenoggikkstoltutavdøren.
Jentenepåteaterethaddeikketattvarmtimothennei begynnelsen.Debetraktetdenrausekløften,derundeleggeneogsåpåsittnyestemedlemsomenkonkurrent.Bak ryggenhenneslodeavdetdydigeundertøyet,demelkefargedekorsetteneogunderkjolenutenblondekant.Mende undervurdertehennesøyefordetaljer.Hennesønskeomå oppnånoemerforsegselvennbareådanseogsynge.
Hunhaddealdriliktsladderelleroverflatiskesamtaler,menforetrakkistedetåobservere.Såhunstudertede andrekvinnene,somomdevarenutdanningisegselv.Når hunvaraleneigarderoben,undersøktehuniallhemmelighetlappenepåklærnederes,foråsehvilkekjolebutikker deforetrakk.Hunnotertesegdekorsetteneifestligefargersomdehaddepåsegundersilkemorgenkåpene,medlitt fargesomtittetut,someninvitasjon.Hunlærtehvilkeeksotiskeblomstersomimponertedem,oghvilkeblomstersom bleliggendeigjen.
IløpetavdeførstemånedenepåLesAmbassadeurshadde hunennåikkelærtsegåutnyttesjarmentilfulle.Hunsang medblikketrettfrem,festetpåetpunktbakerstiteateret, oghunspiltealdrikokette.Kveldenegikk,ogdetkomaldri enenestebuketttilMarthe.Detvarikkeførenavdeandre dansernesyntessyndpåhenne,athunfikknoenrådsom skullesnuskjebnenhennes.
«Nårdusynger,mådufinneetparøyneåforankredegi. Slikatmannentroratdusyngerbareforham.»
Jentagikknærmere.«Ogikkeglematnoengangererden mestsensuelledelenavkroppendendelendealdriforventeråse.»
SåunderdennesteforestillingentokMarthedisseordene tilsittbryst.Hunsåutoverpublikumforåfinneetparøyne somskinteklarest,ogfantnoensomtilhørteenslank,kjekk mannismokingsomsattvedetavbordenenærmestscenen. Hunlamerketilhvordanøynenehanslysteoppvedsynet avhenne,oghunlåstesegumiddelbartfastiblikkethans, ogrettetordeneisangenbaretilham.Daermetglednedfra skulderenhennesogavslørteenhvit,blankkuppelavhud, kjentehunathansatteøyneneihenne.Hansmilte,selvetter atbelysningenvardempet.
Charleskomforåsepåhennehveronsdag,oghvergang sendtehanhenneorkideer,ogsattesegalltidpåplassennærmestscenen.Hunventetpåatvognenhansskullestoppe utenforteateret.Densvartlakkertedørensomsvingteopp, detraskegrepetomhåndenhennesnårhantrakkhenne inn.Hunmemorerteduftenavskinnsetene,enblandingav sandeltreogdyrehud,inntrengendeogumiddelbar.Denorientalskeparfymeduftenfratobakkensomkomseilendei blåskyerfrapipenhans.Hunvisstehvordanskjørtetrasletunderhansfamlendehender.Hunvisstehvordantungen hanssmaktenårdenrørtevedhennes.
InestenseksmånederbruktedevognenhanssomsittprivateredemenskuskensmidigledethestenegjennomParis’ roligeregater.
Detvarmyemankunnegjøreinnenforrammenavpolert treogglass.Hunbleekspertpåakrobatikk.Hunkrummet ryggenmothjørnetavdedamaskkledteveggeneogløftet benahalvtpåskrå.Hunbødsegfremforhamunderalle kjolelagene.
Garderobenhennesbestonåavenrekkefargerikekjoler isilkeogdyreblonder.Hunpassetpåathunhaddepåseg
hansgaver–kjolenfraCallot-søstreneogdetsvartestrømpebåndetfradendyresteundertøysforretningeniParis–til gledebådeforhamogforhenneselv.Hveronsdagventet hunspenttilteppetfaltoghunkunneværeiarmenehans igjen,mensvognhjulenerulletunderdemogmåneskinnet fremhevetdevarme,hvitestedenehennessomhansåfingernemtklarteåblotte.
TurentilVeneziavarførsteganghanhaddesetthennehelt naken.Kroppenhennesblenåbefriddfrakorsettet,oglemmenevarendeligfritilåbevegeogstrekkepåseg,utenåbli forhindretavvognensbegrensninger.Hanhaddegåttinnpå badetmenshunlåisengen.Hunventetpåhamutenunderkjole,utendettynnestestoffmellomsengetøyetoghuden hennes.Dennegangenskulledetikkeværenoenstrømpebånd,båndellerblonder.Overraskelsenskulleværemangel påethvertslør,barekroppenhennes,heltnaken.
Hantrakkbortteppet,ogmensgasslampenflakketpå nattbordet,kjentehunøynenehanssugetilsegsynetav henne.Hunfornemmetbegjærethans,bølgendeogmed fullkraft.Sulten.Tørsten.Visshetenomathanvarfritilå berøreogeiehenne.
Hunfrydetsegoveråblielsket,overåblibeundret,over åbliberørtavslikemildeograffinertehender.Detvaren nymusikkilidenskapenderes.Bakenforpustenogdesmå ropenevokstedetfremenstor,nygledeoveråværetofremmedepåreiseieneksotiskby,langtfraderesegen.Her,når ingenavhanskollegerkunnegjenkjenneham,lothanhenne stikkearmeninnihansnårdegikkskamløstomkringidet venetianskedagslyset.Hersjekkethanikkeklokkenogforlothenneikkenårkjærtegnenehanshaddekjølnetpåkroppenhennes.Hervarhunlikedyrebarforhamomdagensom hunvarforhamomnatten.Ogdetfrydethenne.
HanhaddelovetMartheetegetstedåbonårdekomtilbake,menhunholdtpustenogventetforåseomhanville ståvedsittord.Forhunvisstemerennnoenatenmann kunnetahvahanville,utenåginoetilbake.
MenCharles hadde holdtsittløfte.Hanklemtedentunge bronsenøkkeleninnihåndenhennesogførtehennegjennomrommeneidennyeleiligheten.Denvarendavakrere ennhunnoensinnekunnehaforestiltseg,medettromsom førtetildetneste.
«Denerbaretildeg,»sahantilhenne.Hunføltestemmenhanssometkjærtegn,etvindpustmotnakkenhennes. Hunhaddegispetdahunkominnpåsoveværelset.Et storthodegjerdetrukketisilkeogbrodertmedsommerfugleropptokmestepartenavrommet.Tilvenstrestrømmetdet innsterktlysgjennomdehøyevinduene.Endaenforsiret peis.Etstortspeilmedrammeavforgylteblomster.Ogtil sluttkildentilparfymen.Påpeishyllenstodetfemsmåvaser. Hverogenavdemvarfyltmedfioler.
«Tiloss,»hviskethuntilbake.
Hunkjentehendenehanspåskuldrene,sårundtmidjen. Hunføltehamgripeetterhenneslikhangjordemenslokomotivethaddekvernetunderdem.Hunbleørihodetav duften.Ogsengenvarmykdahantrakkhenneinntilseg.