Tilbaketil drømmeøya
Oversattav
DanielReinsfelt
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
©KerryFisher,2017
ISBN:978-82-02-57873-2
1.opplag2018
Originalenstittel: Then.Now.Always. Oversattav:DanielReinsfelt Omslagsdesign:JohannaBlom Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS,Trondheim2018 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegharfåttsåmyestøttesidenminførsteroman, The SchoolGateSurvivalGuide,bleutgittifjor,atdeter vanskeligåvitehvordanjegskalbegynneåuttrykkemin takknemlighetdennegangen.Jegharfåttmasseoppmuntringfralesere,såjegvilgjernegienstortakktilallesom harsporetmegopppåFacebook/Twitter,ellerlagtinnen omtalepåAmazonforåfortellemeghvormyedeharsatt prispååleseromanenmin–detharbetyddmyeformeg. Jegvilogsågjernegienstjerneibokatilbokbloggerne –dearbeiderhardtforåfremmeinteressenforforfattere, ogjegbøyermegistøvetoverhvormangebøkerdeklareråleseoggiomtale.
Vedåstarteromanenienpolitistasjon,erjegogså uendeligtakknemligforatjegikkeendteoppmeden helkrimromanåfaktasjekke.JegharfåttmegetsjenerøsassistansefraTraceyBlair,MandyBewicke,Gary McDadeogAlanTebboth.Dereddetmegutavendel politiprosedyreblunderejegrotetmeginni–allegjenværendeslikeeretresultatavendosekunstneriskfrihetjeg harmåttetunnemeg.
Jegerutroligheldigsomkjennersåmangevidunderlige forfatteresomharhjulpetmegunderveis,ogekstrahederligomtalegårtilminskrivekompis,JennyAshcroft.Uten hennevilledetheleværtsåmyemervanskelig.Enstor
tommelopptilHarrietBenge,somogsågamegnyttigtilbakemeldingtidligiprosessen.
Jegernødttilåberømmeminebarn,somholdtforespørsleravtypen«Ja,ja,jegvetdujobber,menkandu kjøremegtilbyen/harvinoebrød/kanjegbrukedatamaskinen?»tiletabsoluttminimum,spesieltidenintensive redigeringsfasen.EnstortakktilminmannSteve,bare fordihanerengodmannsomønskeratjegfårdrivemed detjeglikerågjøre.
Jegkanikkepånoenmåteglemmeagentenmin,Clare Wallace,hosDarleyAnderson,sompassersågodtpåmeg somhungjør.Deterlittflautatjegersåpassmyeeldre ennhenne,menlikevelbarehalvpartensåklok.Sist,men ikkeminst,detharværtetprivilegiumåjobbemedgjengenpåAvon,spesieltredaktørenmin,HelenHuthwaite, somhjalpmegåforme Tilbaketildrømmeøya tilenbok somgjørmegstolt.Eller–itilfellepappaleserdette–en bokjegkanværestoltav.
TilegnetSteve,Cameron,MichaelaogPoppy
DetvarfeilBHåhapåsegienfengselscelle.
Typiskatjegvalgteåtapåmegdentidligejulegavenjeg fikkavScottakkuratdennedagen.Menjeghaddeikke regnetmedatpolitietvillekommetilåbeslagleggeskjortenminsombevismaterialedajegkleddepåmegommorgenen.Jegkleddepåmegogtenkteatsexyundertøykanskjekunnefåmannenminietmerlystighumør.
Daviankompolitistasjonen,tokpolitikvinnensom arrestertemeg,JuliePikestaff,medmeginntilvaretektskammerset.Jegvarmervanttilkammersavtypensom inneholdtsjampanjeogroser.
Pikestaffforklarterasktvakthavendepolitimannbak skrankenårsakentilatjegvarinnbrakt,ogsukketsom omhvisdetikkevarformindel,villehunhaliggetpåen solsengiSt.Lucia.«Hunmåtaavsegskjorten,vimåha denienbevispose.»
Politimannenrotetrundtunderskrivebordet,gaPikestaffenhvitkjeledressogsa:«Hunkantapåsegdenne straksduharskrevethenneinn.Taavhåndjernenehennes.»
Detknirketiskulderbladeneidetjegstraktearmene oppforanmeg,noesomminnetmegpåatjegburdetaet partimermedpilatesigjen.Allsjokkogvantrojeghadde opparbeidetmegpåveitilpolitistasjonenvarpåveiut
avsystemetmitt.Kjeledressenoppsummertehvorlavtjeg haddesunket.
Jegprøvdeåfinneigjenstemmenjegpleideåbrukepå foreldremøter,hverganglærerneprøvdeågårundtgrøten,menjegfikkbaretiletfortviltkvekk.
«Beklager,»sajeg,«jegkanikkehapåmegdender.»
Folksommegkombarenedtilpolitistasjonenforå anmeldeenstjåletiPadellersavnedesiamesiskekatter.Jeg prøvdeåbergedesistesmåbitenemedstolthetjeghadde igjen,ogåsubberundtidenbedrøveligeromdraktenville habetyddkrokenpådørenfordetforsøket.
Pikestaffveivetbenektendemedarmen.«Hørher,det erbareforådekkedegtilmensetterforskerneundersøker skjortendin,detfikserdu.»
Førhunkunnesinoemer,brastedetinntopolitimenn somåpenbartstrevdeforåanholdehversinungedame itjueårene.Denenehaddesvartfargethår,knehøyestøvletterogetminimaltminiskjørt.Denandrevariførten neonrosabody.Stoffetidraktenhenneshaddegittopp åomfavnedentykkekroppen,ogpuppenehennesveltetutsomtoboksehansker.Jentenesnerretogkavetså myesomhåndjernenetillot,ogprøvdesågodtdekunne åangripehverandreienvirvelvindavverbalmishandling.
JegsåbortpåPikestaff,oghunvarikkesjokkert.Hun kjedetseg.Endaenheltvanligtorsdagskveld.
Bortsettframeg.
DissetokvinnenesfikkScottsutbruddtilålignemerpå teogsmåkakermedminmorssyklubb.Kvinnenitrikotenspyttetpåpolitimannen,klysenlandetpåjakkenhans. Denandreprøvdeåstikkenedallesomkomnærhenne medstiletthælenesine.DetvarikkesårartatPikestaff ikkenødvendigvisbleberørtavantrekkskrisentilenmiddelaldrendekvinnesommeg.
Hunskyfletmegborttilkantenavdisken,mensjeg prøvdesågodtjegkunneåikkeglopåbråketbakoss.Jeg baenstillebønnomathunkomtilåholdedetohunndjevleneetstykkeunnameg.
Medminaristokratisketalemåteogaversjonmotminiskjørt,måttedenenestefellesnevnerenmellomdemog megværedetelendigevalgetavmøteplass.F-ordetsnubletikkeutavmunnenminheller,selvomScottikkevar fremmedforåhøredetfratidtilannen.
Hverganghansadettilmeg,kjentejegdetsvi.
Pikestafflaetskjemaforanseg.Jegstovedsidenav henne,oglurtepåomjegskullestarteensamtale,menhva iallverdenskullejeghastartetenmed?«Fårderemange middelaldrendemiddelklassefruerinnher?»«Erdetalltid likemyekaospåentorsdagskveld?»
Jegklarteikkeholdetårenetilbakelenger,ogtoket stykketørkepapirfraenbokspådisken.Detvaretbillig, ekkeltstykkepapirsomløstesegopp,ogjegblestående ogplukkepapirbiterfrafjesetmitt.
Pikestaffignorertedepatetiskesmåklynkenemine,og satteigangmedågjennomgåopplysningenemine.Hun skrevuforstyrret,ogstakketutålmodigpunktumipapiretetterhvertsvar,somomdetvaretekstremtgrovtmord hunhaddeåkommetilbunnsistrakshunbleferdigmed meg.«Alder?»Trettini.«Øyenfarge?»Brune.«Kjennetegnellertatoveringer?»Ingen.«Tømlommenedine,er dugrei,jegernødttilåkroppsvisiteredeg.»
Jegprøvdeåseomhunspøktemedmeg,mendetvar ingentingsomtydetpådet.Ingengiftering.Jeglurtepå omhunhaddebarn.Detvarvanskeligåseforseghenne syngenattasanger.Innholdetilommeneminevartotalt settetskuffendestykkeKleenex.Hunklappetmegnedoverlangssidene.Troddehunvirkeligatjeghaddeen knivellernoegjemtnedeibuksenemine?Hunåpneten
plastposeograsletmedden.«Leggbeltetogsmykkene dineoppiher.»
Jegslappbeltetogarmbåndetmittnediposen,ognølte littdajegkomtilhalskjedet.Deaustralskeopalenemine. ScottkjøptedemtilmegiSydney,hjembyenhans,påden førsteturenhansheltbortditetteratAliciablefødt,for trettenårsiden.Jegpakkethalsbåndetinniserviett,ogla detforsiktignedihjørnetavposen.
JeghevoppidenstorediamantringenScotthaddetrylletfrempåvårfemtebryllupsdag.«Visdentilfarendin,» haddehansagt.«Jegsajoatvikomtilåklareossuten pengenehans.»
Hvergangjegsåden,fikkdenmegtilåtenkepåmin farsprotester.
Pikestaffskrevstadignotater.Omjegskulledømme etterkonsentrasjoneniansiktsuttrykkethennes,villeskjemaetkommetilåblikorrektutfyltutiallebokserogfelt.
Jegtokavmeggifteringen.Hudenunderhaddeengrop. Blekogskinnende,etterfjortenårimørket.
«Dukanbeholdegifteringen,»sahun,ogtittetsåvidt opp.
Jegholdtdenetøyeblikkogtokinnblandingenavminner,førjegførtedensaktetilbakeoverfingeren.
Jeggahennehåndvesken,oghunundersøkteogregistrerteinnholdet.Hunkastetpapiretnedforanmeg.«Signerher.»Håndenminskalvsåmyeatdetvarvanskeligå formebokstaveneinavnetmitt.
«Duharretttilenadvokat.Vilduatjegskalordnemed en,ellervetduomenduhellervilbruke?»
«Enadvokat?Neitakk.»Jeghaddeikkeengangfåtten parkeringsbotfrafør.Dettekunnevelikketrappeopptil enfullblodspolitietterforskning?Jegvaroverbevistomat detpåetellerannettidspunktvillekommeenavPikestaffsundersåtter,ogfortellemegatjegkunnedrahjem.
Pikestaffrynketpånesasomomjegikkeskjøntebæret. «Vildugibeskjedtilnoenomatduerher?Duharogså retttilentelefonsamtale.»
Fryktenvarpåveitilåerstatteopprøret,menjegavsto. Scottvissteatjegvarher.Detfikkværenok.
Detmåttevelværenok.
Medetsisterykkipapirene,plukkethunoppkjeledressenogsa:«Greit,vifårdegnedtilencellesådukan skifte.»
Minegenvantro,itilleggtildetsjokkerendeanarkietde tokvinnenebedrevderdeetterturskrekusømmeligheter tilhverandre,tilslørtetankenemine.Villedevirkeliglåse meginne,ogtvingemegtilåkleavmeg?
«Kanjegikkefåbeholdeskjortenmin?Kanjegbarefå sittehertilderefinnerutavdette?Jegloverjegikkeskal gånoested.»
Jegtrorjegforventetathunskullegjøreetunntakfor meg,jegsnøvletikke,haddeingentatoveringer,oghadde tilogmeddusjetiløpetavdesistefireogtjuetimene.
Hunristetpåhodetogåpnetentung,grådør.«Skjortendinerbevismateriale,ettersomduharblodpåskjorteermet.Deteringenvitsåkrangle,viernødttilåkonfiskereden.Medmaktomnødvendig.»
Jeggjordedenøynene-vid-åpne-greia,prøvdeåfåkontrollpåtårene,mendesprattnedoverkinnenemine,og vætetskjortenderjegslepteetterhenne,endaenskurk hunmåttehåndtereførmatpausen.
Allecelledørenehaddeetparskoutenfor.Straksvar detminturtilåkjennedenkaldebetongenunderføttene mine.Lakkskoeneminestakksegutblantjoggeskoeneog stiletthælene.Pikestaffgikktilsideforåslippemeginn, ogfulgtesåetter.Hunflyttetdenujevnesveisenvekkfra pannen.
«Skjortendin.»
Jeggaetter.Stolthetenminhaddealleredeforduftet fullstendig.Jeghaddeingenplaneromåbegimegutpå etskandaløstbasketakmedenpolitikvinne,såjegtokav megskjorten,ogkastetdenmothenneutenåmøteblikkethennes.
Hunlakjeledressennedpåmadrassen.«Erdusikkerpå atduikkevilhapådegdenne?»
«Heltsikker,takk.»Jegløftetpåskuldrene,ogprøvdeå ignorereatjegstoforanetmenneskejegikkekjente,ikun enBHmedmerblonderennsubstans.Skullejegdømme etteruttrykkethennes,varPikestaffmerenfjellstøvler-oganorakk-typekvinne.
«Dubestemmer.»
Denstilleduellenblåstelivietlitegnistavopprøri meg.Hunvissteingentingommittliv,ingentingidethele tatt.Lahennebedømmehvaslagskvinnejeger,tenktejeg. Laheleverdengjøredet.
Noeendretsegsåsmåttifjesethennes.«Komigjen.Ta denpå.Duharikkelysttilåendeoppmedåbliavhørti bareundertøyet.Deterovervåkningskameraeroveralt.»
Jegprøvdeåseformegågågjennompolitistasjonen medbareenanelsesvarteblondertilåforsvareanstendighetenmin.Jegsåformegengjengmedbetjenterstående ogpekepåovervåkningsmonitoreneogflire.Tilminfrustrasjonforsvantbesluttsomhetenmin.Jegristetutden teitekjeledressen,ogtrådteinniden.Idetjegdrooppglidelåsen,gajegopp.JegsåikkepåPikestaff,itilfellefjeset hennesskullehaetselvtilfredsglisplastretoverseg.
Dahungikk,slamretdørenigjensomenscenefra enbilligkrimserie.Jegprøvdeådistraheremegselvved åtenkepåmenneskersomsattlivstidifengselforsine meninger,oghvordandetvilleværeåvåkneoppienliten cellehverdagiårevis.Istedetblejegbesattavtankenpå omjegkunnekommemegutherfraførjegblenødttilå
brukedenavskyeligemetalldoenihjørnet.Jegprøvdeå huskesistjeghaddedrukketnoe.Etglassvinførmiddag, rundthalvni.Detvartretimersiden.Jegbaomatjeg skulleklareåholdemeghelenatten.
Jegsattemegforsiktignedpåmadrassen,ogprøvdeå ikketapånoe.JeglurtepåomAlicialåogsov.Jeghatet åtenkepåathunkanskjekomtilågåpåskolenimorgentrøttogsliten.Minnetomhennesforvirredefjesidet politietmarsjertemegavgårde,alldentøffetenåringsfreidighetenfullstendigborte,truetdenskjøresinnsroenmin. Jeghåpethunhørtemegrope:«Ikkeværredd,kjære,det erbareenmisforståelse,»overskulderenminidetjegdukketinnipolitibilen.Jeghåpet–antageligvisforgjeves–at Scottvarmerinteressertiåtrøstehenneennåfåhennetil åforståatjeghadde«drevethamtildet».
Hankunneikkehavilletatjegskullesittehervel,i denneluftløsehulen.Hvergangnoenåpnetdørenutei korridoren,snekdetseginnenduftavgammelurin.Jeg såstadigskyggergåforbidethalvgjennomsiktigevinduet motutsiden,ogovertaltemegselvhvergangatdetvar Scottsomvarpåveiforåreddemeg.Enmannsang«Why arewewaiting ?»icellenovergangen.Hvemnåenndet varsomholdttilvedsidenavmegprøvdeåslåseggjennomdøren.Jegskvatttilvedhvertdunk.
Etterdetsomvirketsomenevighet,signaliserteetilleluktendegustenankomst.Denlillemetall-lukenidøren bleskjøvettilside.Enmørkhåretpolitimannjegikke haddesettførkominn,bærendepåenpapirkopp.Enda enpersonjegkanfølemegydmyketoverfor.Normale mellommenneskeligeinteraksjonerbleumuligesittendei etplaggmerpassendeforåbedriveåstedsetterforskning. Jegpleideikkeengangåklemeguttilkostymefester. Håretpåarmeneminereistesegistatiskelektrisitetdajeg kryssetdemoverbrystet.
«Gårdetbrameddeg?»Stemmenhansvarskånsom. NoeannetennPikestaffsaggresjon.
Jegtrakkpåskuldrene,ognikket.
«Her.»Hangamegkoppenmedte.«Kanjegkomme medetråd?Ikkesineitilenoffentligutnevntadvokat.»
«Hvorforikke?Jegburdeikkehaværtherengang!»
«Jegvillehatten,bareitilfelle.Detkanværelittskremmendeåværepåegenhåndførstegangen.Deterden førstegangen,ikkesant?»
«Ja.»Jeghaddelysttilåleggetil selvfølgelig.
«Fånoensomkanreglenetilåhjelpedeg.Jegburde ikkefortelledegdette,mendehartattenuttalelsefra mannendin.»Hanbetsegileppen,ogkikketmotdøren.
«Hankommertilåanmeldedeg.»
Jeggispet.JegtroddeikkeScottkunnesjokkeremeg lenger.Jegtokfeil.Vihaddeværtmidtienroligperiode forbareendagsiden.VidiskuterteScottsnesteturtil Australiaforåinspisereetavhansbyggeprosjekter,spiste encurryogsånyhetenesammen.Etterdethaddevigått oppiandreetasjeoghattsex.Brasex.
Ognåvillehandramegforretten.
Herregud.Jegkomfaktisktilå trenge enadvokat.Fanken.Detvillebetyrettigheterogkryssforhør.Jegskalv. InntildahaddejegegentligikketroddatScottvillegjennomføredennefarsen.Jegvillebarekastemegrundtbeinettilpolitimannen,ogtrygleomåfåslippeutherfra.Jeg grovdypt,ogtenktepussignokpåminfaroghansfavorittmantra.«Dukanoppnåhvasomhelstmedlittbein inesen,Roberta,deterdetsomdefinererDeuville-familien.»Jegtrorikkeminfarforventetatjegkomtilåbruke nesebeinetmittmot ham,menjegvartakknemligfordet nå.
Jegsvelgettungt,ogkonsentrertemegompusten.
«Kunneduhaordnetmedenadvokatformeg,værså snill?»Stemmenminvaklet.«Ogjegtrorjegbørringe noen.»
Hannikket.«Jegskalgivakthavendebeskjed.»Han laenhåndpåskulderenmin.«Detkommertilågåfint. Hvemvilduringe?»
Jegbleforfjamset.Hvemhaddearrestanten-løslateskortetliggendetilmeg?Scott?Trygleogbehamkomme nedforåfortelledematdethelevarenidiotiskspøk?
Detvaråpenbartikkeendelavplanenhans.Minmor?
Nei,hunkunnejogjøreenheltordinærsøndagsmiddag tilennasjonalkrise.«Å,herregud,jegglemtepotetmosen.
Ventlitt,barespis,detkommertilåblikaldt,ingenting verreennkaldmat,komigjen,spis.»Jeg,BH-enminog fengselscellenvilleantageligvisfåhenneoverpålykkepillerrestenavhennesliv.Minfar?Jegvarslettesikkesikkerpåomhanvillekommetilminunnsetning,ellerbare si:«Detteerdinegenfeil.»
Politimannensånedpåmeg,ventetpåetsvar.Jegstolte påham.Tilogmednavnethans–JoeMiller,etterskiltet hansådømme–varbetryggende.Enactionfigur.Hanså utsomtypensomvethvordanmanfikserenvasksomlekker,somkanskiftedekkutenåbanne,somvilleakseptert atdetfinnesmeningeriverdensomvarannerledesenn hansegne.
«Jegvilgjerneringeminbestevenn,OctaviaShelton.»
Hanledetmegutavcellentiletsiderom,ogjeggaham nummerethanskulleringe.Jegvissteathunlåogsov.Jeg såformeghenneliggeiskjemedJonathan,inattkjole ogullsokker.Jegertethennestadigfordenhensiktsmessigenattegarderobenhennes.Scottvillealdrihagodtatt det.Telefonenringteieviglangtid.ActionfigurenpresentertesegsomrepresentantforpolitietiSurrey,ogsa rasktatdetikkevarnoengrunntilbekymring,selvom
detselvfølgeligkomanpåensperspektiv.Hangarørettil meg.
Lettelsenvirvletrundtimeg.Octaviavillefåordenpå dette.Detfikkhunalltid.
Jeghatethvergangtelefonenringtemidtpånatten.Gode nyheterkunnealltidventetildetvardagslys.Minførste tankevaratdetgjaldtmamma.Jeglikteikkeathunbodde aleneidetstorehusetetteratpappadøde.Jegvåknetved førstering;dettokmeglittlengertidåfinnedetforbannedehåndsettetundergårsdagensjeans.
Jegprøvdefortsattåfatteatsamtalenkomfrapolitiet iSurrey,daRobertakompålinjen.Hunhørtesanstrengt ut,somomhunbletvungettilåsnakkeforanetfiendtlig publikum.Medenganghunsa«Arrestert»,brøthunuti gråt,ogklarteikkeåsettesammenhelesetninger.Jegfikk medmeg«Scott»og«advokat»ognoeomåtameden T-skjorte.Jegsnakketlangsomtinnirøret,ogvarslettes ikkesikkerpåomhunhørtemeg.
Jegforsikretatjegskullekommesåfortjegkunne,og haddealleredetakiengenserfrasengekanten.Såkom politibetjententilbakeitelefonen.Dajegspurteomnår jegkunnebesøkehenne,svartehanmegat:«Innsatteer ikketillattbesøksålengedeerivaretekt.»Detskremte livskitenutavmeg.Selvomhansaathanikkevisste hvorlangtiddetvilletaførdetblereistsakmotRoberta, bestemtejegmegforådranedallikevel.
JegdroihåndleddettilJonathan,ogprøvdeåsehva klokkenvarimørket.Dennærmetsegett.Hansnudde
segrundtihalvsøvne.Jegristetiham.Såigjen,mye hardere.Helefamilienkunnehablitthakketihjelmed machete,ogJonathanvillebarehadrattdynalittlenger opp.Jegbledesperatogholdthamfornesen.Jegtenkte hankanskjevillekommetilådøavsurstoffmangelfør hanåpnetøynene.Panikkenjegkjentevedtankenpåat Robertavariskikkeligtrøbbel,fikkmegtilåklemme hardt.
Dahantilsluttgispetsegvåken,mystehanrundtirommetsomomhanaldrihaddeståttoppherførisittliv. Dersomhusethaddeståttibrann,kunnejeghareddettre barn,hund,hamsterogværttilbakeforåhentedenafrikanskekjempesneglenførJonathanhadderukketåfinne uthvorhanvar.
«Robertaerarrestert.Jegerpåveitilpolitistasjonen,» sajeg,menshansåsegrundtsomenmuldvarp.Detforundretmegatminmannkunneblåselivienhverskadet datamaskin,mensamtidigvarinnehaveravdentregeste tankeprosessenpåplanetennårgjaldtåbegripeessensen ientelefonsamtalemottattmidtpånatten.
«Arrestert?Hva?Hvaharskjedd?»Hanvarpåveiut avsengen,ogveltetnestenvannglasset.«Erhunskadet?»
Jegristetpåhodet.«Jegtrorikkedet.»
«Hvorlengeblirdu?»
«Jegvetikke,hunkunneikkeriktigsnakke.Ikkesikker påhvasomharskjedd,detharmedScottågjøre.»
«Herregud,jævlaRoberta.Kanhunikkelagedramapå mersivilisertetidspunktennklokkenettpånatten,da?»
«Hunkanikkenoefordet.Laosshåpehunikkehar myrdetScott,»sajeg,ogbandtopphåretmedenavPollys hårstrikker.
«Trorikkeverdenvilleblittetverrestedomhunhadde kvittetsegmeddenarroganteidioten.»
«Ikkesisånt.Leggdegtilåsoveigjen.»Jegfølteikke
forenlangtaleomhvordanScottledunderdetinntrykket athanvarGudsgavetilmenneskeheten,medsittenorme hus,selvomdetvartilfellet.
Hanpakketseginnidynenigjen,menstakkuthåndenforåklemmemin.Jegholdtdenetøyeblikk.Hanvar varm,somalltid.Jegforkastetetsnevavirritasjonforat jegblenødttilågåutideniskaldedesembernattenforå ryddeoppienannensliv.Forengangsskyldskullejegha liktatJonathanhjalpmegåskrapebilen,ogsørgetforat denfordømteVolvoenstartet.Jeggreptakiveskenmin, oghåpetatRobertaikkehaddegjortnoeekstremtdumt.
SelvomgudeneskulleviteatScottfortjentedet.