ULIKHETENES ØKONOMI
ULIKHETENES ØKONOMI THOMAS PIKETTY
Oversatt av Ove Pedersen
ThomasPiketty
Originalenstittel: L’économiedesinégalité OversattavOvePedersen ©ÉditionsLaDécouverte,Paris,2004,2008
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2015
ISBN978-82-02-48263-3 1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:GracielaGalup Sats:Type-itAS,Trondheim2015 Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2015 Satti9/11,5StoneSerifogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Innhold
Innledning.....
IMålingavulikheteneogderesutvikling....
IIUlikhetenkapital/arbeid.....
IIIUlikhetiarbeidsinntekt......
IVVirkemidleneforomfordeling.
Merknadtilleseren:Dennebokenbleskrevetogutgittfor førstegangi1997.Denharsidenværtgjenstandforfleregjenutgivelserogoppdateringer,særligiforbindelsemeddenne nyesteutgaven(2014).Detmåimidlertidunderstrekesatden generellestrukturenikkeerblittendretsiden1997,ogatbokeniallvesentlighetbyggerpåkunnskapogdokumentasjon somvartilgjengeligpådettetidspunktet.Dentarforeksempelikkehensyntildeninternasjonaleforskningenknyttettil ulikheteneshistoriskeutviklingsomharfunnetsteddesiste 15årene.Dennehistoriskeforskningenoglærdommenesom kantrekkesavden,erinngåendebeskreveti«WorldTopIncomesDatabase»(tilgjengeligpånettet)og«Kapitalenidet21. århundre»(Leseuil,2013).
Innledning
Spørsmåletomulikhetogfordelingstårheltsentraltidenpolitiskestriden.Noeforenkletkanmansiatdennestridentradisjoneltharståttmellomtostandpunkter:
Pådenenesideharvihøyresidensliberalistiskesynsom gårutpåatdetbareermarkedskreftene,detindividuelleinitiativogproduktivitetsvekstsomreeltsettgjørdetmuligåforbedreinntekteneoglevekårenepålangsikt,særligfordemest vanskeligstilte,ogatomfordelingstiltakioffentligregiderfor måværeavbeskjedentomfangogbegrensestilvirkemidler sombareisværtlitengradforstyrrerdisseedlemekanismene, somforeksempeldetintegrerteskatte-ogoverføringssystemet (ellerdennegativeskatten)sombleforeslåttavMiltonFriedman[1962]1.
Pådenandresidefinnervivenstresidenstradisjonelle standpunkt,somharutspringiarbeidenetil1800-talletssosialistisketeoretikereogipraktiskfagforeningsarbeid,ogsom fortellerossatdetbareergjennomsosialogpolitiskkamp atvikanløsefattigdomsproblemenedetkapitalistiskesystemetskaper,ogatomfordelingstiltakioffentligregitvertimot mågripeinniselvekjernenavproduksjonsprosessenforå
1Referansenesomstårihakeparentes,visertilbibliografienbakersti boken.
ULIKHETENESØKONOMI
endremåtenmarkedskreftenetildelerkapitaleierneprofittpå ogjevneutulikhetermellomlønnstagere–foreksempelgjennomånasjonalisereproduksjonsmidleneellertvingegjennomobligatoriskelønnsskalaer,ogikkebarenøyesegmedå innkreveskatterforåfinansiereskattemessigeoverføringer.
Dennekonfliktenmellomhøyre-ogvenstresidenviserførst ogfremstatuenigheteneangåendedenkonkreteutformingenognytteverdienavoffentligeomfordelingstiltakikkenødvendigvisbunnerimotstridendeprinsipperknyttettilsosial rettferdighet,mensnareremotstridendeanalyseravdeøkonomiskeogsosialemekanismenesomforårsakerulikhetene. Detfinnesfaktiskenvisskonsensusrundtendelgrunnleggendeprinsipperknyttettilsosialrettferdighet:Idenutstrekningulikhetenilivsvilkåreneidetminstedelvisskyldesfaktorersomenkeltpersoneneikkeselvkontrollerer,somulikheten medhensyntilopprinneligetildelingersomerforbundetmed familiebakgrunnellerheldigeomstendigheter,erdetrimelig atdetoffentligesøkeråbedrekårenetildemestvanskeligstilte(detvilsidemsomharmåttethanskesmeddemest ugunstigeikke-kontrollerbarefaktorene)såeffektivtsommulig.Dennetankeneruttryktimoderneteorieromsosialrettferdighetiformavdetsåkaltemaximin-prinsippet,somtilsier atetrettferdigsamfunnmåmaksimeredeminimalemuligheteneoglivsvilkårenedetsosialesystemetgir.Prinsippetble formeltintrodusertavSerge-ChristopheKolm[1971]ogJohn Rawls[1972],menvigjenfinnerdetogsåimerellermindreuttrykkeligformikildersomerlangteldre,foreksempeliden tradisjonelleforestillingenomatmanistørstmuliggradbør sikrelikerettigheterforalle–entankesomnyterbredoppslutningpådetteoretiskeplan.Denegentligekonfliktenhandler oftemeromhvordanmanmesteffektivtkanoppnåenreell forbedringavlivsvilkårenetildemestvanskeligstilteoghvilketomfangavrettigheterdetermuligågitilalle,ennomabstrakteprinsipperknyttettilsosialrettferdighet. Deterderforbaregjennomenomhyggeliganalyseavdeso-
sioøkonomiskemekanismenesomprodusererulikhetatsannhetsgehaltenidissetoekstremeholdningenetilomfordeling kanvurderes.Enslikanalysekankanskjeogsåbidratiletableringenavenmerrettferdigogmereffektivomfordeling.Formåletmedbokeneråpresenteredenkunnskapensomforeliggeridag,ogsomsetterossistandtilågjørefremskrittpådette området.
Dennestridenmellomhøyre-ogvenstresidenillustrererbetydningenavåveieforskjelligetyperomfordelingogulike omfordelingsverktøyoppmothverandre.Børvilamarkedet ogdetsprismekanismerfåvirkefritt,ognøyeossmedåomfordeleviaskatteseddelen,ellerbørvisnarereforsøkeågjøre strukturelleendringerimåtenmarkedskrefteneproduserer ulikhetpå?Påøkonomenesspråksvarerdennemotsetningen tildistinksjonenmellomrenomfordelingogeffektivomfordeling.DenførstnevnteertilpassetsituasjonerdermarkedslikevektenganskevissterPareto-effektiv(detvilsiatdetikkeer muligåomorganisereproduksjonenogfordelingenavressurserpåenmåtesomallevinnerpå),menderhensynsomutelukkendeknyttersegtilsosialrettferdighet,kreveratdetforetasenomfordelingfrademsomharmest,tildemsomhar minst.Densistnevntesvarertilsituasjonerderdetpågrunnav manglervedmarkedetforetasdirekteinngrepiproduksjonsprosessensomgjørdetmuligåforbedrebåderettferdigheten ogPareto-effektivitetenvedmåtenressursenefordelespå. Isamtidenspolitiskemeningsutvekslingblirdennemotsetningenmellomrenomfordelingogeffektivomfordelingofte forveksletmedmotsetningenmellomenfordelingavmoderatomfangogenmerambisiøsfordeling.Dennetradisjonelle høyre/venstre-konfliktenerimidlertidblittmerkompleks medårene,blantannetsomfølgeavatenkeltepåvenstresiden hartatttilordeforåinnføreen«borgerlønn»somskalinnvilgestilalleogfinansieresoverskatteseddelen,somikkegriper direkteinnimarkedetsspill,ogsomskillersegfraFriedmans negativeskattbarevedsittomfang.Pådetgenerelleplantren-
12 ULIKHETENESØKONOMI
gerspørsmåletomomfordelingsverktøyenederforikkenødvendigvisåhengesammenmedspørsmåletomomfordelingensomfang.Idennebokenskaljegforsøkeåviseatdeto spørsmålenefortjeneråbehandleshverforsegfordihensynenesomknyttersegtildem,ogsvarenepådem,ervidtforskjelligefrahverandre.
Isåhenseendeerdetnyttigallerførståminneomstørrelsesordeneneogdehistoriskeutviklingstrekkenesomkjennetegnervåredagersulikhet,fordervedåkunneidentifiseredeviktigstekjensgjerningeneteorieneomulikhetogomfordeling måtahensyntil(kapittelI).Idenestetokapitlene(kapittel IIogIII)skalvianalyseremekanismenesomforårsakerulikhet,ogundersøkebådedepolitiskeaspekteneveddenintellektuellestridenmellomuliketeorierogdeobserverteellerobserverbarefaktasomgjørdetmuligåskjæregjennomidenne striden.KapittelIItarførstoppspørsmåletomulikhetenmellomkapitalogarbeid–engrunnleggendeulikhetsomsiden 1800-talletharspiltenstorrolleianalysenavsosialespørsmål.IkapittelIIIbehandlesspørsmåletomulikhetenmellom arbeidsinntekter,somerblittdetkanskjemestsentraleulikhetsspørsmåletivårtid(omdetdaikkealltidharværtdet). Nårviharsamletdennekunnskapen,vilvikunnevendetilbaketilogfordypeossidetallerviktigstespørsmålet,nemlig detsomhandleromvilkåreneogvirkemidleneforomfordelingen(kapittelIV).UlikhetenogomfordelingeniFrankrike vilblivietsærligoppmerksomhet,selvomviiblant–pågrunn avdenrelativemangelenpåtilgjengeligeopplysningerogstudier(somigrunnenerunderligmedtankepåhvilkenfremtredenderollearbeidsledighet,sosialeforskjellerogsåviderespilleri1990-årenesfranskesamfunnsdebatt)–ernødttilåbasere osspåstudiersomgjelderandreland,ogdasærligUSA,forå illustrere,bekrefteellerbestridedepresenterteteoriene.