JamesDashner
OversattavCecilieWinger,MNO
JamesDashner
Originalenstittel: TheKillOrder OversattavCecilieWinger
Textcopyright©2012byJamesDashner Coverartcopyright©2012byPhilipStraub CovertypographybyJoelTippie Allrightsreserved.PublishedintheUnitedStatesbyDelacortePress,an imprintofRandomHouseChildren’sBooks,adivisionofRandomHouse LLC,aPenguinRandomHouseCompany,NewYork.Originallypublishedin hardcoverintheUnitedStatesbyDelacortePressin2012.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
ISBN978-82-02-54996-1 1.utgave,1.opplag2017
Tilretteleggingavoriginalomslagtilnorsk:JuveDesign
Sats:Type-itAS,Trondheim2017
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10,5/13,5SabonogtryktpåEnsoluxcream80g1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilKathyEgan.
Jegsavnerdegveldig.
PROLOG
Teresasåpåsinallerbestevennoglurtepåhvordandet villebliåglemmeham.
Detvirketheltutenkelig,selvomhunnåhaddesett sveiperenbliimplantertimangegutterførThomas.Det sandfargedehåret,deinntrengendeøyneneogdetkonstantbetraktendeblikket–hvordankunnedenneguttennoengangblifremmedforhenne?Hvordanskulle dekunneværeisammeromutenåtøysemedeneller annenluktellermoresegoverenuvitendetullinginærheten?Hvordanskullehunnoengangkunneståforan hamutenåbenyttesegavmulighetentilåkommunisere telepatisk?
Utenkelig.
Oglikevel,bareéndagunna.
Forhenne.ForThomasvardetetspørsmålomminutter.Hanlåpåoperasjonsbordetmedlukkedeøyne, brystkassenstegogsankitaktmeddenrolige,jevne pusten.HanvaralleredekleddiLysningensstandarduniform,shortsogT-skjorte,ogsåutsometfotofrafortiden.Hansåutsomenheltvanligguttsomtoksegen heltvanligblundetterenlangdagpåenheltvanligskole, førsolstormerogsykdomgjordeverdentil altannetenn vanlig.Førdødogødeleggelsegjordedetnødvendigå stjelebarn–ogstjelehukommelsenderes–ogsendedem tiletsåskremmendestedsomlabyrinten.Førmenneske-
hjernerblekjentsomdødssonenogmåtteovervåkesog granskes.Altsammenivitenskapensoglegekunstens navn.
EnlegeogensykepleierhaddegjortThomasklar,og nåsenketdemaskennedpåansiktethans.Detklikket ogsusteogpep.Teresasåmetalldelerogledningerog plastrørslangesegoverhudentilThomasoginniørekanalene,såhendenehansrykketirefleks.Hanfølte sannsynligvisenellerannensmertetiltrossforbedøvelsen,menhankomaldritilåhuskedette.Maskinen begyntesittarbeidmedåfjernebilderfrahukommelsen tilThomas.Denvisketutfarenogmorenoglivethans. Visketbort henne.
Enlitendelavhennevissteatdetburdegjørehenne sint.Fåhennetilåskrikeogbrøleognekteåhjelpe demsåmyesometsekund.Mendenstørstedelenvar likemassivsomklippeveggenutenforvinduet.Ja,storpartenavhennevarsåsteinsikkerathunvissteathun villeføledetsammeogsåettermorgendagen,nårdet sammeskulleskjemedhenneselv.HunogThomas uttryktesinoverbevisningvedåunderkastesegdetsom ogsåvarblittkrevdavdeandre.Oghvisdedøde,så fikkdetværesånn.ONDkomtilåfinnekuren,millioneravmenneskervilleblireddet,oglivetpåjordenville endagvendetilbaketildetnormale.DetvissteTeresa heltinnimargen,likesikkertsomhunvissteatmenneskerblegamle,ogatløvetfaltavtrærneomhøsten.
Thomastrakkplutseligpustenrykkete,såjamrethan littogflyttetpåseg.EtforferdeligøyeblikktroddeTeresa athanskullevåkneogværehysteriskavangst–detvar noeinnihodethans,oghvemvethvadetgjordemed hjernen.Mensåroethansegogpustetjevntogrolig
igjen.Klikke-ogsurrelydenefortsatte,ogminnenetil bestevennenhennesfalmetsomekkoer.
Dehaddesagtoffisieltfarvel,ogordene Sesimorgen gjalletfortsattihodethennes.Avenellerannengrunn haddedetgåttsterktinnpåhennedaThomassadet.Det haddefåttalthannåskullegjennom,tilåvirkeendamer surrealistiskogtrist.De skulle treffehverandreimorgen, selvomhunvilleværeikomaoghanikkekomtilåha noenanelseomhvemhunvar–ikkeannetennetstikk ihjernenomatdetkanskjevarnoekjentvedhenne. Imorgen.Etteraltdehaddeværtgjennom–allfrykten, opplæringenogplanleggingen–haddedenånåddslutten.DetsomvarblittgjortmedAlby,NewtogMinhoog alledeandre,skullenåskjemeddemselv.Detvaringen veitilbake.
Menroenvarsomenrusinnihenne.Hunvarhelt fredfull,ogdedempedefølelseneholdtfrykteligeting somsorgereogskrullingerpåavstand.ONDhaddeikke noevalg.HunogThomas– de haddeikkenoevalg. Hvordankunnehunviketilbakefraåofrenoenfåfor åreddemange?Hvordankunne noen nektedet?Hun haddeikketidtilmedlidenhet,sorgellerønskedrømmer. Detvarsomdetvar,detsomvargjort,vargjort,detsom skullekomme…skullekomme.
Detvaringenveitilbake.HunogThomashaddehjulpettilmedåkonstruerelabyrinten,mensamtidighadde hunselvbruktmyeenergipååbyggeoppenmursom stengtefølelseneute.
Någledtankeneibakgrunnen,desvevdefrittmens hunventetpåatoperasjonentilThomasskullebliferdig. Dadetendeligskjedde,trykketlegenpåflereknapper påskjermen,ogtempoetpåpipe-,surre-ogklikkelydene økte.DetrykketlittiThomas’kroppdarøreneogled-
ningeneslangetsegutavøregangenehansogtilbake innimasken.Hanblestilleigjen,ogmaskenbleslått av,allelyderogbevegelseropphørte.Sykepleierenlente segfremoverogløftetdenoppfraansiktettilThomas. Hudenvarrødogfullavmerkeretterderdenhadde vært.Øynenevarfortsattlukket.
EtkortøyeblikkbegynteTeresasmur,densomstengte sorgenute,åsmuldre.HvisThomasvåknetakkurati detteøyeblikket,villehanikkehahuskethenne.Hun føltebråttenfrykt–nestenpanikk–vedtankenpåat destraksskullemøtesiLysningenogikkekjenneigjen hverandre.Detvarenknusendetankesomminnethenne sterktomhvorforhunhaddebyggetsegdenmureni utgangspunktet.Slikenmurersmellerinnenmursteini stivnendemørtel,tettethunnåhullet.Forsegletmuren tettogkraftig.
Detvaringenveitilbake.
Tomennfrasikkerhetsavdelingenkominnforåhjelpe medåflytteThomas.Deløftethamoppfrasengen,hev hamoppsomomhanbarevarfyltmedhalm.Denene holdtdenbevisstløsegutteniarmene,denandreiføttene,ogsammenladehampåensykebåre.Utensåmye sometblikkpåTeresasattedekursenmotdørenutfra operasjonssalen.Allevisstehvordeførteham.Legen ogsykepleierenbegynteåryddeopp–jobbenderesvar gjort.Teresanikkettildemselvomdeikkesåpåhenne, førhunfulgteettermenneneutikorridoren.
HunklartenestenikkeåsepåThomasmensdeforetokdenlangeturengjennomkorridorerognedheiser iONDshovedkvarter.Murenihennesmuldretigjen. Thomasvarsåblek,ogansiktetvardekketavsvetteperler.Somomhanpåetellerannetnivåvarbevisstog kjempetimotbedøvelsen,velvitendeomdefryktelige
tingenesomventethamihorisonten.Hunfikkvondti hjertetavåsedet.Ogdetskremtehenneåviteathunvar denneste.Dendummemuren.Hvabetyddeden?Den komuansetttilåblitattfrahennesammenmedresten avhukommelsen.
Dekomnedtilkjelleretasjenunderlabyrintkonstruksjonen,degikkgjennomlageretmedraderoghyllerfulle avutstyrtillysningsboerne.Detvarmørktogkjøligder nede,ogTeresakjenteathunfikkgåsehudpåarmene. Hunskalvoggneddemhardt.Thomasristetoghoppetoppåbårenhvergangdenrulletoverensprekki sementgulvet.Fortsattvardetetskrekkslagentuttrykk somprøvdeåbrytegjennomroenidetsovendeansiktet.
Dekomborttilheisslusen,derdendigremetallkassen ventet.
Selvesteboksen.
DevaregentligbarenoenfåetasjerunderLysningen, menLysningensbeboerevarmanipulerttilåtroatturen oppvarenutroliglangogslitsomreise.Altsammen varlagetforåstimulereetstortspekteravfølelserog hjernemønstre,fraforvirringtildesorienteringtildirekte skrekk.EnperfektbegynnelsefordemsomskullekartleggeThomas’dødssone.Teresavissteathunselvskulle tasammereiseimorgen,medenlappknugetihånden. Menhunvilleidetminsteværeibevisstløstilstand,skånetfordenmørkehalvtimenibevegelse.Thomaskomtil åvåkneoppiboksen,heltalene.
DetomennenetrilletThomasborttilboksen.Detlød enforferdelig,hvinendelydavmetallmotsementdaen avdemslepteendigergardintrappborttilsidenavkassen.EtterfulgtavnoenubehjelpeligeøyeblikkdadeklatretoppstigenmedThomas.Teresakunnehahjulpettil, menvilleikke,hunvarstanoktilåståderogsepå
menshunlappetigjensprekkeneimurensågodthun kunne.
Mednoengryntoglittbanningfikkmennenebakset Thomasopptilkanten.KroppenlåslikatTeresakunne sedelukkedeøynenehansensistegang.Selvomhun vissteathanikkekunnehørehenne,lentehunsegfram ogsanoetilhamviasinnet.
Vigjørdetsomerdetriktige,Thomas.Sespåden andresiden.
MennenelentesegframogsenketThomasetter armenesålangtdeklarte,førdeslapphamdensiste biten.Teresahørtedunketavkroppenhanssomsmalt motdetkaldestålgulvetinniboksen.Bestevennenhennes.
Hunsnuddeomoggikksinvei.Bakseghørtehunden spesiellelydenavmetallmotmetall,ogderetterethøyt, gjallendedrønnidetdøreneiboksendunketigjen.De forsegletThomas’skjebne,uansetthvordandenvillebli.
trettenårtidligere
KAPITTEL1
Markskalvavkulde,noehanikkehaddegjortpåveldig lenge.
Hanhaddeakkuratvåknet,deførstesporeneavgrålysningsildretinngjennomsprekkenemellomdestabledetømmerstokkeneidenlillehyttahans.Hanbrukte nestenaldriteppet.Hanvarstoltavdetteppet,detvar lagetavskinnfellentilensværelgsomhanselvhadde dreptforbaretomånedersiden.Menhanbruktedet mestfordidetvarsådeiligmothuden,ikkesåmyefor varmensskyld.Delevdetrossaltienverdensomvarherjetavvarme.Menkanskjedettevarettegnpåendring?
Hanføltesegfaktisklittnedkjøltavmorgenluftensom sivetinngjennomdesammesprekkenesomlyset.Han droteppetopptilhakenogsnuddesegoverpåryggen, menshanslapputeteviglangt,høylyttgjesp.
Alecsovfortsattifeltsengenidenandreendenav hytta–såmyesomendrøymeterunna–hansnorket sometsagverk.Deneldremannenvarmorskoghardfør, entidligeresoldatsomsjeldensmilte.Ognårhangjorde det,haddedetvanligvisnoemedrumlingogluftsmerterimagenågjøre.MenAlechaddeethjerteavgull. Etteratdetoimerennetårhaddekjempetforåoverleve,sammenmedLanaogTrinaogrestenavdem,var ikkeMarklengerreddfordengamlebjørnen.Barefor åbevisedetbøydehansegframoggrepenskofragul-
vet,ogkastetdenpåham.Dentraffmanneniskulderen.
Alecbrølteogsattesegopp,årmedmilitærtrening gjordehamstraksbråvåken.«Hvai…»hyltesoldaten, menMarkavbrøthamvedåslengedenandreskoen, dennegangensmaltdeninnibrystetpåham.
«Dinlillerottelever,»saAleckjølig.Hanverken skvattellerrørtepåsegetterdetandreangrepet,han barestirrethardtpåMarkmedsmaleøyne.Mendet varetglimtavhumorinnerst.«Jeghåperduharengod grunntilårisikerelivoghelsevedåvekkemegpåden måten.»
«Ehmmmm,»svarteMarkoggnedsegpåhaken,som omhanoverveidesakenhardt.Såknipsethan.«Oi,jeg hardet.Førstogfremstvardetforåstansedeforferdeligelydenesomkomutavdeg.Seriøst,mann,såmå dubegynneåsovepåsidenellernoe.Deterikkesuntå snorkepådenmåten.Dukommertilåkvelesavdinegen strupeenvakkerdag.»
Alecsnøftetoggryntetlitt,hanmumletnoennesten uforståeligeordidethansmattutavsengenogkleddepå seg.Detvarnoemed«skulleønskejegaldri»og«vært bedre»og«helvetesår»,menstortmeroppfattetikke Mark.Meldingenvartydeliglikevel.
«Koman,sersjant,»saMark,velvitendeomathan varomtrenttresekunderfraågåforlangt.Alecblepensjonertframilitæretforlengesidenoghanhatetvirkelig, virkelig, virkelig atMarkkaltehamdet.Dasolstormene inntraff,haddeAlecvikariertiforsvarsdepartementet. «Duvillealdrihaoverlevdlengenoktilåkommetil dettenydeligepalassetomdetikkehaddeværtforatvi reddetdegutavproblemerhverenestedag.Hvasierdu tilenklemforgammeltvennskapsskyld?»
Alecdroenskjorteoverhodetførhanglantestrengt påMark.Deneldremannensbusketegråøyenbryn klumpetsegsammenpåmidtensomomdevartohårete insektersomprøvdeåpareseg.«Jeglikerdeg,gutt.Det blirilleåmåttetakverkenpådeg.»HanboksetMark lettihodet–detnærmestesoldatennoengangkomå visekjærlighet.
Soldat.Detvarriktignoklengesiden,menMarklikte fortsattåtenkepåhampådenmåten.Påenellerannen måtefikkdethamtilåfølesegtryggere.Hansmilteda Alecgikkutavhyttamedtungeskrittforåtakleendaen dag.Etektesmil.Noesomomsidervariferdmedåskje littoftereetteretårmeddødogskrekk,somhaddedrevetdemhittildettestedethøytoppeiAppalachene ivestredelavNord-Carolina.Hanbestemtesegforat uansetthvasomskjeddeskullehanskyvealtdetforferdeligefrafortidentilsideoghaenfindag.Uansett.
NoesombetyddeathanmåttefåTrinainnibildetfør tinyeminutterhaddetikketsegforbipåklokken.Han skyndtesegåklepåsegoggikkutforåfinnehenne.
Hanfanthenneoppevedbekken,påetfredeligstedhun gikknårhunskulleleseenavbøkenedehaddereddet fraetgammeltbibliotekdehaddekommetoverpåreisen.Denjentaliktebedreåleseennnoenannen,ognå tokhuntydeligvisigjenfordemånedenedadebokstaveligtaltløpforlivet,dabøkervarensjeldenhet.Allede digitalevarforlengstborte,Markgjettetatdebleutslettetdaalledatamaskinerogserverebrantopp.Trinaleste dengammeldagsepapirtypen.
Denkorteturenhaddeværtlikenedslåendesomalltid,hvertskrittsvekketbeslutningenomåhaengod dag.Synetavdetynkeligemiksmaksetavtrehus,hytter
ogunderjordiskehulersomutgjordedenblomstrende metropolendeboddei–massetømmer,tauverkoghyssing,ogaltlentesegmotvenstreellerhøyre–gjorde susen.Hanklartealdriåruslegjennomdeoverfyltesmugeneogstieneikolonienutenåbliminnetpådegode gamledagerdahanboddeistorbyen,dengangenlivet haddeværtriktogfulltavløfter,daaltiverdenvarinnen enkelrekkevidde,klarttilågripes.Oghanhaddeikke engangsattprispådet.
Hanpassertehorderavradmagre,møkketemenneskersomsåuttilåværepådødensrand.Hansyntesikke såmyesyndpådemsomhanhatetvisshetenomathan såutakkuratsomdem.Dehaddenokmat–funneti ruinene,jaktetpåiskogene,noengangerhentetoppfra Asheville–mendetvarnoesomhetrasjonering.Alleså utsomdekunnehatrengtminstettmåltidtilom dagen.Ogmankunneikkeboiskogenutenåblimøkketeherogder,uansetthvoroftemanbadetoppeibekken.
Himmelenvarblåmedethintavdenbrenteoransjefargensomhaddehjemsøktatmosfærenetteratdeødeleggendesolstormenehadderammetdemutenforvarsel.Detvaroveretårsiden,mendenhangfortsattder oppesometdisigforheng,mentsomenevigpåminnelse. Hvemvissteomtingnoengangvillegåtilbaketilnormalen.KuldenMarkhaddekjentetsnevavdahanvåknet, virketsomenvitsnå.Hansvettetallerede,takketvære denstadigstigendetemperaturenmensdennådeløsesola stegoverdenglisnetregrensenpåfjelltoppenederoppe.
Detvarikkebaredårlignytt.Idethanlabakseg dentettbebygdekolonienogkominniskogen,vardet mangelovendetegn.Nyetrærsomvokste,gamletrær somvariferdmedåfrisknetil,ekornpiltemellom
desvartebarnålene,ogdetvargrønnespirerogknopperoveralt.Hansåtilogmednoesomlignetenoransjeblomstpåavstand.Hanvarhalvtfristettilåplukke dentilTrina,menhanvissteathunkomtilåskjelleog smellevoldsomthvishanvågetsegtilåforstyrreskogens vekst.Kanskjedennedagenkomtilåbligodtrossalt.De haddeoverlevddenverstenaturkatastrofenimenneskehetenshistorie.Kanskjedegikkbedretiderimøte.
Denanstrengendeturenoppfjellsidenfikkhamtilå pustetungtdahankomopptilstedetderTrinalikteågå foråslappeav.Særligimorgentimene,darisikoenforå treffepåandrederoppevarliten.Hanstansetogkikket påhennebakettre,velvitendeomathunhaddehørt hamkomme,mengladforathunlotsomhunikkevisste athanvarder.
Oi,såpenhunvar.Hunlentesegbakovermotensvær kampesteinsomsåutsomomdenvarblittplassertut deravenkjempesomvillepynteopp,oghunhaddeen tjukkbokifanget.Hunbladdeomenside,degrønne øynenefulgteordene.HunhaddepåsegsvartT-skjorte, slittejeansogsneakerssomsåutsomomdevarhundre årgamle.Detkorte,lysehåretbevegetsegivinden,og hunfremstosomselvestedefinisjonenpåfredogvelvære.Somomhunbefantsegidenverdensomeksisterte førsolstormenesvedavalt.
Markhaddealltidføltathunvarhanssomenlogisk følgeavsituasjonen.Sååsialleandrehunnoengang haddekjent,vardøde,såhanvardenenestesomvar igjentilhenne,alternativettilåværealeneforalltid. Mendenrollenspiltehanmedglede,hansyntestilog medathanvarheldig–hvaskullehanhagjortuten henne?
«Dennebokavilleværtmyebedreomdetikkevaren
nifsfyrsomdrevogsnekpåmegmensjegleste,»saTrina utendenminsteantydningtilsmil.Hunbladdeomog fortsatteålese.
«Deterbaremeg,»sahan.Hankunneknaptsinoe tilhenneutenatdethørtesutroligdumtut.Hantoket skrittframfratrærne.
Hunlo,ogendeligsåhunopppåham.«Deterpåtide atdukommer!Detvarlikeførjegbegynteåsnakkemed megselv.Jegharlestsidenførsoloppgang.»
Hangikkbortogsanknedpåbakkenvedsidenav henne.Deklemtehverandre,enhardogvarmklemsom varfullavdetløftethanhaddegittsegselvdahanvåknet.
Hantrakkseglittbortogsåpåhenneutenåbryseg omdettåpeligeglisetsommestsannsynligvarklistret fastoveransiktethans.«Vetduhva?»
«Hvada?»spurtehun.
«Dennedagenkommertilåbliperfekt,heltperfekt.»
Trinasmilte,ogvannetibekkenfortsatteåfosseforbi, somomordenehansikkebetyddenoe.
KAPITTEL2
«Jegharikkehattenperfektdagetteratjegfylteseksten,»saTrinaidethunlagetenbrettnederstpåboksidenoglafrasegboka.«Tredageretterpåløpduog jegforlivetgjennomentunellsomvarvarmereenn sola.»
«Herligedager,»saMarkhalvtforsegselvogsatteseg bedretilrette.Hanlentesegmotdensammekampesteinensomhenneoglabeinaikors.«Herligedager.»
Trinasendtehametskråttblikk.«Bursdagsfestenmin ellersolstormene?»
«Ingenavdelene.DuliktehanderidiotenJohnStidhampåfesten.Huskerduikkedet?»
Etøyeblikkfikkhunetskyldigansiktsuttrykk.«Ehm, jo.Detfølessomomdetertretusenårsiden.»
«Halveverdenmåtteødeleggesheltførduendeligla merketilmeg.»Marksmilte,menhanføltesegtom. Sannhetenvardeprimerende–baredetåspøkemedden –ogenmørkskydannetsegoverhodethans.«Laoss snakkeomnoeannet.»
«Detstemmerjegfor.»Hunlukketøyneneoglente hodetmotsteinen.«Jegvilikketenkepådegreieneder etenestesekundmer.»
Marknikketselvomhunikkekunnesedet.Han haddeplutseligmistetalllysttilåsnakke,ogplanenom åhaenperfektdagbleskyltbortavbekken.Minnene.
Delothamifred,ikkeisåmyesomenhalvtime.Dekom alltidbusendepåham,fikkhamtilåhuskealtdetforferdelige.
«Altiorden?»spurteTrina.Hungrephåndenhans, menMarkdrodenunnafordidenvarsåsvett.
«Jada,detgårbra.Jegskullebareønskeatvikunne klareenheldagutenatdetvarnoesomfikkosstilå huske.Jegkunneklartmegheltperfektherpådettestedethvisvibarekunne glemme.Altblirmyebedre.Vi erbarenødttilå…gislipp!»Hanroptenestendeto sisteordene,menhananteikkehvemhanrettetraseriet mot.Hanbarehatettingenehanhaddeihodet.Bildene. Lydene.Luktene.
«Detordnervi,Mark.Detordnervi.»Hungrepetter hamigjen,ogdennegangentokhanhåndenhennes.
«Vifårkommeossnedditigjen.»Sånnvarhanalltid. Nårminnenekom,blehanalltidveldigforretningsmessig.Konsentrertesegomoppgaverogarbeidogsluttetå brukehjernen.Detvardetenestesomhjalp.«JegersikkerpåatAlecogLanaharsånncirkaførtioppgavertil oss.»
«Sommågjøres idag, »fortsatteTrina.«Idag!Ellers gårverdenunder!»
Hunsmilte,ogdetbidrotilågjørealtlittlysere. Ihvertfalllitt.
«Dukanlesemeridenkjedeligebokasenere.»Han komsegpåbeinaogdrohenneoppetterseg.Ogsåsatte deavgårdenedfjellstien,motdenprimitivelandsbyen somvarhjemmetderes.
LuktenetraffMarkførst.Slikvardetalltidnårhannærmetseghovedhytta.Råtnendeunderskog,koktkjøtt, harpiks.Altsammenkrydretmeddenbrenteluktensom
haddepregetverdenheltsidensolstormene.Ikkeubehagelig,egentlig,bareevigvarende.
HanogTrinavandretforbikoloniensskjevehus,alt vartilsynelatendesmeltopptilfeldig.Deflesteavbygningeneidennedelenavleirenblebygdiløpetavde førstemånedene,førdefantfolksomvararkitekterog entreprenører,ogsomfikkordenpåsakene.Detvarhytterbygdavtrestammerogbarnåler.Tommehullistedenforvinduer,ogdøråpningeriforunderligefasonger. Noenstedervardetikkeannetennhullibakken,bareet liteområdedekketavenplastplate,ognoenfåtrekubber somvarsurretsammenforådekkeovernårdetbleregn. Detvarettemmeliglangtstykkefradedigreskyskraperneogbetonglandskapetderhanhaddevokstopp.
AlechilstepåMarkogTrinamedetgryntdadekom inngjennomdenusymmetriskedøråpningenihovedhyttastømmervegg.Førderakkåsihei,komLanaraskt motdem.Hunvarenkraftigbygdkvinnemedsvarthår somalltidvarbundetoppienstramhårtopp,hunhadde værtmilitærsykepleierogvaryngreennAlec,meneldre ennforeldrenetilMark–hunogAlechaddeværtsammendaMarkmøttepådemitunelleneunderNewYork City.Pådentidenhaddebeggejobbetforforsvarsdepartementet.Alecvarsjefenhennes,ogdehaddeværtpåvei tiletellerannetmøtedendagen.Føraltbleforandret.
«Oghvorharderetovært?»spurteLanadahunstansetoppbarenoenfåcentimeterfraansiktettilMark.«Vi skullejobegynnevedsoloppgangidag,viskulledrauti dalensørpåogleteetteretnyttområdeåutvidetil.Noen ukertilpådetteoverbefolkedestedetkommertilådrive megtilvanvidd.»
«Godmorgen,»svarteMark.«Duvirkerjammen munteridag.»
Hunsmilteavdet,slikMarkhaddevissthunville. «Jeghardetvisstmedågålittrettpåsak,ellerhva?Men jegharmilevisågåpåførjegblirlikegrinetesomAlec.»
«Sersjanten?Jo,detstemmer.»
Sompåsignalgryntetdengamlebjørnen.
«Unnskyldatjegersåsein,»saTrina.«Jegkunne hadiktetoppenfinunnskyldning,menærlighetvarer lengst.Markfikkmegtilågåopptilbekken,ogder haddevi…ja,duvet.»
DetskulleetterhvertmyetilforåoverraskeMarknå fortiden,ogendamerforåfåhamtilårødme,men Trinavargodtilåfåtilbeggedeler.Hanstotret,ogLana himletmedøynene.
«Uff,sparmeg.»Lanaviftetmedhånden.«Fådere nålittfrokosthvisdereikkeharspistallerede,oglaoss pakkeogkommeossavgårde.Jegvilværetilbakeher omenuke,»fortsattehun.
Enukeuteivillmarken,senyeting,fåseglittfrisk luft…altdettehørtesherligutiMarksører,detløftet humørethansoppfradethulletdetfaltneditidligerepå dagen.Hanlovetsegselvathanskullekonsentrereseg omnåtidenogbareprøveånyteturen.
«HarderesettDarnellogPadda?»spurteTrina.«Og hvamedMisty?»
«Detremusketerene?»spurteAlec,etterfulgtavet latterbjeff.Denmannenloavdemerkeligsteting.«De haddeihvertfallikkeglemtplanen.Haralleredespist, gåttforåpakke.Sikkerttilbakepåetblunk.»
MarkogTrinavarsnartferdigmedåspisepannekakeroghjortepølserdadehørtedevelkjentelydeneav detreandrevennenedehaddetruffetitunelleneiNew York.
«Tadenavdeg!»lødensutretestemme,rettføren
tenåringsguttdukketoppidørenmedentrusedrattned overdetbrunehåretsomenlue.Darnell.Markvaroverbevistomatdenguttenaldrihaddetattnoepåalvor ihelesittliv.Selvdasolavariferdmedåkokeham levendeforetårsiden,virketdetsomomhanalltid haddeenspøkpålur.
«Menjeglikerden!»sahanidethankominnihytta. «Hjelpermegmedåholdehåretpåplassogbeskytter motnaturkreftene.Totilprisenavén!»
Detkomenjenteinnetterham,høyogtynnmedlangt rødthår,barelittyngreennMark.DekaltehenneMisty, menhunhaddealdrifortaltdemhvahunegentlighet. HunsåpåDarnellmedetuttrykksomdelsstråltevemmelseogdelshumor.Padda–lavogbred,slikkallenavnethanstilsa–trampetinn,puffetsegforbihenne,og greputettertrusenpåDarnellshode.
«Gimegden!»roptehanogtoketlitehopp.Hanvar denkortestenittenåringenMarknoenganghaddesett, menbredsometeiketre–baremuskler,kraftogstyrke. Noesomavenellerannengrunnfikkdeandretilåtro atdetvargreitåplageham,fordiallevissteathankunne bankeskitenutavdemhvishanvirkeligville.Men Paddalikteåværeibegivenhetenessentrum.OgDarnell likteåværetåpeligogirriterende.
«Hvorforiallverden vil duhadeneklegreiapå hodet?»spurteMisty.«Duskjønnerhvordenharvært, ikkesant?AtdenhardekkettilPaddasunderliv?»
«Etutmerketpoeng,»svarteDarnellmedpåtattvemmelse,akkuratidetPaddaomsiderklarteåsnappetilseg underbuksafrahodethans.«Frykteligdårligdømmekraftframinside.»Darnelltrakkpåskuldrene.«Detvirketmorsomtpåettidspunkt.»
Paddastappetdengjenerobredeeiendelennedirygg-
sekken.«Vel,detblirjegsomlersist.Jegharikkevasket dennerøverenpåminsttouker.»
Hanbegynteåle,enlydsomfikkMarktilåtenkepå enhundsomkjempettilsegetkjøttstykke.Hvergang Paddaslappløslatteren,vardetingenirommetsom kunnelaværeåbegynneåleselv,densmeltetenhveris. Markvisstefortsattikkeomhanloavselvespøkeneller bareavlydenesomkomutavPadda.Uansettvarslike øyeblikksjeldneogverdifulle,detføltesgodtåle,ogdet vargodtåseTrinasansiktlyseopp.
SelvAlecogLanamåttele,noesomfikkMarktilå tenkeatdetkanskjekomtilåblienperfektdagtrossalt.
Mensåblelatterenavbruttavenmerkeliglyd.Noe Markikkehaddehørtpåoveretår,ogikkehaddeventetåhøreigjennoengang.
Lydenavmotorerpåhimmelen.
KAPITTEL3
Detvarenbuldrende,mekaniskstøysomfikkhelehytta tilåskake.Støvskyenesloinnmellomdetilfeldigstabledetømmerstokkenemedmørtelimellom.Ethostende brølfeideforbirettoverhodetpådem.Markholdtseg forørenetillydenavtoknoktilatdetsluttetåristei hytta.Alecvaralleredepåbeinaogpåveimotdørenfør noenandreoverhodetklarteåtainnoversegdenplutseligehendelsen.Lanavarrasktihælenepåham,ogalle andrefulgteetter.
Ingensaetordførallesammenvaruteidensterke, stekendemorgensolen.Markmysteogbruktehånden foråvernesegmotdetblendendelyset,menshansaumfartehimmelenetterlydkilden.
«Deterenberg,»kunngjordePaddaoverflødig.«Hva ih…»
DetvarførstegangMarkhaddesettetavdeenorme luftskipeneetteratsolstormenevarover,ogsynetvar etsjokk.Hankomikkepåenenestegrunntilat enberg–ensomhaddeoverlevdkatastrofen–skulle kommeflygendeoverfjellet.Mendervarden,diger ogskinnende,medrunde,blårakettersombrantvarmt ogstøyendeidetdendaltenedmotmidtenavkolonien.
«Hvagjørdenher?»spurteTrinamensdenlillegruppensmåløpgjennomlandsbyenstrangebakgater,på
sporetavbergen.«Deharalltidlagtigjenforsyningenei destørrekoloniene,somAsheville.»
«Kanskje…»begynteMisty.«Kanskjedeskalredde ossellernoe?Taossmedetannetsted?»
«Ikketaleom,»fnysteDarnell.«Detvilledehagjort forlengesiden.»
Marksaikkenoederhanløpmedbakerstiflokken, fortsattlittforskrekketoveratdetplutselighaddedukketoppendigerberg.Deandrehenvisteheletidentil noenmystiske de, selvomingenvisstehvem de var.Det haddeværttegntilogsnakkomatnoenslagsmyndighetervariferdmedåorganiseres,meningenavryktene varinærhetenavåværepålitelige.Ogabsoluttingen offisiellkontaktforeløpig.Detvarsantatdetvarblitt levertutstyrogmattilleirenerundtAsheville,ogatfolk dervanligvisdeltemeddeavsidesliggendekoloniene.
Bergenstoppetoppderoppe,deblårakettenepekte nedover,ogluftskipetblehengendefemtenmeterellerså overBytorget,enmerellermindrefirkantetplasssomde haddelattforbliubebygddadebygdekolonien.Denlille gruppenøktefarten,deankomTorgetogfikksemenneskemengdensomhaddesamletseg,folkstoogstirret måpendepåflymaskinensomomdenskullehaværtet mytiskuhyre.Meddenbrølendemotorenogdetimponerendeskuetavblålys,lignetdennesten.Særligfordi detvarlengesidendehaddesettnoenformforavansert teknologi.
StorpartenavflokkenhaddesamletsegmidtpåTorget,ogansiktenedereslysteavforventningogbegeistring.Somomallesammenhaddekommettilsamme konklusjonsomMisty–atbergenvarherforåredde dem,ellerihvertfallkommedgodenyheteravetslag. MenMarkvarpåvakt.Iløpetavdetårethanakkurat
haddekommetseggjennom,haddehangangpågang lærtåikkeskruoppforhåpningene.
Trinanappethamiermet,hunbøydesegframforåsi noetilham.«Hvaerdetdengjør?Deterikkenokplass tilatdenkanlandeher.»
«Jegvetikke.Deteringenmarkeringerellerandreting somviserhvemsomeierbergen,ellerhvordenkommer fra.»
Alecstolikevedogklarteåoverhøredennesamtalengjennomdetbrennendedrønnetfrarakettene.Sannsynligvismeddensuperkraftigesoldathørselensin.«De sieratdetstår POK meddigrebokstaverpådensom leverermatiAsheville.Post-OppblussingensKoalisjon.» Hanroptedetnesten.«Virkerrartatdetikkestårnoepå denne.»
Marktrakkpåskuldrenesomsvar,ikkesikkerpåom Alecsinformasjonegentligbetyddenoe.Hanmerketat hanvarlitttummelumsk.Hankikketoppigjenoglurte påhvemiallverdensomkunneværeinneifartøyet,og hvilkenhensiktdehadde.Trinaklemtehåndenhans,og hanklemtehennestilbake.Beggesvettet.
«KanskjeGuderinniden,»saPaddamedskingrende stemme–denblealltidsånnnårhanropte.«Hanerher foråsiunnskyldforalledesolstormgreiene.»
IøyekrokenlaMarkmerketilatDarnelltrakkpustenogåpnetmunnen,sikkertforåsinoesmartogmorsomttilPadda.Menhanbleavbruttavenhøyogskarp lydderoppefra,etterfulgtavknakingoghviningavhydraulikk.Markfulgtefascinertmeddaendiger,firkantetlukeibunnenavbergenbegynteååpneseg,dreiende påhengslersenketdensegsomenrampe.Detvarmørkt inniden,mensmåtåkeskyerkomvirvlendeutdaåpningenblestørre.
Detgikkenbølgeavgispogropgjennommengden, ogfolkløftethendeneogpekteoppover.Marksletblikketløsfrabergenetøyeblikkforåtainnoversegalt sammen,lamslåttaværefryktensomomgahampåalle kanter.Dehaddeblittetdesperat,desperatfolksom hverdaglevdemeddentyngendefølelsenavatnestedag kunneblideressiste.Oghervardeallesammen,stirrendeoppihimmelensomomPaddasspøkhaddeblitt noemerennakkuratdet.Detvarenlengselimangeav øynenehanså,sommenneskersomoppriktigtroddede skullereddesavoverjordiskekrefter.DetfikkMarktilå føleseglittkvalm.
EnnybølgemedgispstrømmetgjennomTorget,og Markløftetstraksblikketigjen.Utfrabergensmørke haddedetdukketoppfemmennesker,kleddiantrekk somgaMarkgåsehud.Grønne,gummiaktigeogtjukke –helfigurdraktersomdekketdefremmedefrahodetil tå.Draktenehaddegjennomsiktigvisirforanansiktet sombrukerenkunneseutgjennom,mendetsterkelyset ogavstandengjordedetumuligforMarkåskjelneansiktenederes.Deskrittetforsiktigutisvære,svartestøvler somvardrattutenpådetgrønnematerialet,slikatalle femtilsluttstopåenrekkeytterstpådensenkedeluken, detanspentekroppsspråketrøpethvoranstrengendedet varåholdebalansen.
Allesammenholdtetsvartrørihendene,somomdet vargevær.
MenrørenelignetikkenoevåpenMarknoensinne haddesett.Devartynneoglange,medenfesteanordningiendensomfikkdemtilålignereservedelerfraen industripumpe.Ogsåsnartdefremmedehaddestiltseg oppiposisjon,løftetdederørlignendegreieneogrettet demdirektemotmenneskenedernede.
MarklabråttmerketilatAlecbrøltesåhøythan kunne,menshandyttetogskubbettilfolkforåfådem unna.Altrundtdemeksploderteikaos–ropogpanikk –menMarkhaddefaltitranse,hanstoogstirretpåde fremmedemeddemerkeligeantrekkeneogtruendevåpnenesomhaddekommetutavbergenmensalleandrei folkemengdenomsiderskjønteatdissemenneskeneikke varderforåreddenoen.Hvahaddeskjeddmedden Marksomkunnereageresåraskt?Hansomhaddeoverlevddethelvetesåretetteratsolstormenehaddeherjet jorden?
Hanstofortsattfastfrosset,stirrende,dadeførste skuddeneblefyrtavderoppe.Envagbevegelse,etraskt blinkavnoemørktogliteograsktskjøtutfraetav rørene.Markfulgteprosjektiletmedblikket.Hanhørte enkvalmendelyd,ogsnuddesegtilsidenakkuratitide tilåseatDarnellhaddeenflerecentimeterlangpilstikkendeutfraskulderen,dentynnemetallspissenvardypt plantetimuskelen.Blodetpipletutfrasåret.Gutten lagetnoenmerkeligegryntelyderidethankollapsetog gikkibakken.
DettefikkomsidervekketMark.