Issuu

USYNLIGE

Oversatt av Hilde Lyng (MNO)

Terri Libenson

Originalens tittel: Invisible Emmie Oversatt av Hilde Lyng (MNO)

Published by arrangement with Writers House, New York and Ia Atterholm Agency, Sweden.

Norsk utgave:

ISBN 978-82-02-52288-9

1. utgave, 1. opplag 2017

Illustrasjoner: Terri Libenson

Sats: Torill Beritsdatter Gaarder

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017

Satt i Kidwriting Black 15/18 pkt og trykt på 115 g Munken print cream 1,5.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til Mike, Mollie og Nikki

(og tretten år gamle Terri, som er inspirasjonen for denne boka)

før regulering

panneluggbonanza

mamma fortsattbestemte klærne mine

Førord

(ja, det finnes)

Dette er meg.

Du lurer kanskje på hvordan jeg ble en slimdam.

Kort forklart skjedde det i løpet av en dag. Greit, i løpet av fem timer, for å være helt nøyaktig. Det innebar også en skikkelig pinlig hendelse. Som jeg kommer til senere.

Jeg trodde ikke i utgangspunktet at jeg var noe særlig å se på, men en slimdam er i alle fall ikke spesielt tiltalende. Jeg håper at jeg snart kommer til å vende tilbake til menneskeform igjen.

slimdam, enda mindre tiltalende med hår og øyeepler

I mellomtiden skal jeg begynne med begynnelsen. Eller i dette tilfellet et ...

Forord

Det er skrevet en hel haug bøker om unger som er utenfor. Jeg har antakelig lest alle sammen.

Som regel er historien omtrent sånn:

1) Hovedpersonen er rar ... smart ... vill i blikket

eller har et eller annet slags handicap.

2) Personen blir ertet.

3) Personen får hevn. kan ikke hoderegning

dessuten kviser

heh heh – hikk –

(byttet om salt og pepper)

eller snur om på situasjonen sånn at noen «får en lærepenge».

Hva er ikke greit å gjøre?

Slenge 7. klassinger i søppel kasser.

Og hvorfor?

Eh ... fordi 6.erklassinger lettere ofre?

4) På veien skaffer personen seg en eller to like nerdete venner sånn at han eller hun ikke er alene.

Vi skal være de besteste BFF ene ever!!!

Dere er fantastiske. Dere godtar matte handikappet mitt.

Alt dette er vel og bra, men hva med bøker med andre slags barn? Sånne som ikke egentlig er rare ...

eller smarte ... eller ... ja, sånn, liksom.

Sånne som kanskje er kommende helter.

venter i all evighet

gjesp

Og tenk om ingen plager denne helten.

Tenk om helten bare ikke blir ... lagt merke til? sukk

EMMIE

Jeg heter Emmie Douglas. Jeg er tretten og går i sjuendeklasse.

kort, krøllete hår som står rett ut flat som en pannekake

tynne bein

skole (også ganske flat)

SJØSTRAND

super elastisk ryggsekk (innhold: permer, skissebok, tusj, 32 ½ fargeblyant, blyantspisser, matpakke, nøkkel, ødelagt hårstrikk, most leppepomade)

Jeg er født her i Sjøstrand. Foreldrene mine sier at jeg kom til verden med et «brøl som fikk vinduene til å klirre». De sier det som om det er det morsomste de har hørt. «Ironi,» kaller pappa det.

Jeg kaller det «falske forventninger».

stille som en mus

Så ja, hvis du ikke allerede har skjønt det, så er jeg ganske stille.

Vært sånn så lenge jeg kan huske. Den nyfødt-greia må ha vært et blaff. Men så har jeg mye eldre, mer høylytte søsken, da. Mamma sier at jeg var en skravlebøtte da jeg var liten, så teoriene mine er:

(a) Jeg ble lei av å prøve å overdøve søsknene mine og ble stum som en østers, eller ...

(b) Etter som de ble eldre og fikk mer å gjøre, hadde jeg bare voksne å snakke med, og hvem har egentlig lyst til å snakke med voksne? Forresten gjør det at jeg har søsken som er så mye eldre enn meg, at jeg er det som kalles en attpåklatt. Jeg prøver å ikke tenke på det.

den eneste gangen jeg har tenkt på det

Men nå går Brandon og Trina på universitetet og er ute av huset. Foreldrene mine jobber, så jeg er enda mer alene.

jobben til foreldrene mine

Det har ikke alltid vært sånn. Da broren og søsteren min var mindre, var mamma hjemme med dem. De hadde alltid venner med seg hjem, og det var ganske mye bråk i huset. Jeg tror at foreldrene mine var klare for å komme seg bort for godt da jeg ble født. Det innebar at mamma fikk seg ny jobb på treningssenteret og pappa jobbet femti timer i uken som IT-sjef (hva nå det er for noe). Uansett er det ganske stille hos oss for tiden.

Hva?

foreldre som rømmer meg sky

Men før du begynner å synes synd på meg, skal jeg forklare. Foreldrene mine forsømmer meg ikke. De er bare travle. De gir meg oppmerksomhet når vi er sammen. De ser meg til og med i øynene og greier.

foreldre som stirrer rett i påøyeeplene meg

greit, dette gjør meg litt stressa

Ettersom jeg er den siste ungen igjen i huset, virker det som om foreldrene mine vil være borte en del. Men når de er hjemme, henger de liksom rundt meg.

Når fo reld re e r h j e m m e

Hvordan har du hatt det på skolen i dag?

Har du lekser?

Hva har du lært?

Har du fått noen nye venner?

Nå r fo re l d r e e r u te

prøver å spise middag i fred tygg tygg gniss gniss

(sirisser)

Noen ganger tror jeg at jeg trenger noe midt imellom.

Mamma er helsefrik og fant ut at hun skulle satse på det. Det er derfor hun jobber på treningssenteret. Hun job ber femti prosent i resepsjonen og femti prosent som treningsinstruktør. Hun har flere muskler i stortåa enn jeg har i hele kroppen.

liten manual muskuløs tå

I tillegg til treningen lager hun mat med ting som «quinoa» og «helkornshvete» oppi ... for ikke å snakke om den siste trendy frukten eller grønnsaken.

Du kan si det sånn at doen vår også får litt trening.

trekknedlyd

Pappa og jeg er likere. Vi er stille, begge to, men han er flinkere med matte og tall. Vi kan sitte i timevis sammen uten å snakke. skål med dampet tofu og grønnkålruccola hybrid

Man skulle tro at det var ubehagelig.

Greit, det er det.

Men det kan være hyggelig også.

Når det gjelder venner, så har jeg en bestevenn. Hun heter Brianna. Vi har vært venner siden hun flyttet hit fra Atlanta da vi gikk på førskolen. Brianna bor nøyaktig ni minutters kjøretur fra meg og rundt hundre minutters gåtur (eller tjueåtte minutters sykkeltur for å være skikkelig nøyaktig). Mer om Bri senere.

blindvei forstaden vår forstaden til bestevenninnen

rakett (3 sekunders rakett tur)

Når jeg er alene, er det beste jeg vet å tegne. Jeg liker det bedre enn å se på tv. Antakelig fordi det ikke er noe jeg er interessert i å se på.

Neste gang på

Hele USA skilles. Ungkarskvinner danser med småfolk kokker.

Jeg tror jeg går og tegner litt igjen.

Dessuten er jeg veldig god til det. Jeg er ikke flink til alt annet (som sport), men kunsten får meg til å føle at jeg kan gjøre noe ikke alle andre kan.

VEGG MED EMMIEKUNST

eske med søskenkunst

Men jeg er ganske dårlig til det folk vanligvis legger merke til:

vitsefortelling

Hvem er det dummeste dyret i jungelen?

Isbjørnen ha ha sladring oppføre seg som en idiot bla bla bla

skvusj

Der har du mer eller mindre min bakgrunn i et nøtteskall. Den er ikke spesielt interessant. Men jeg tror at den kan komme til å bli det en dag.

Det må det bare!

Vennen min, vil du være med på Grønnkålmarkedet? De har fått en helt ny kornhylle!

sukk!