Tenk brett av Torolf E. Kroglund

Torolf E. Kroglund

TENK BRETT Skateboarding i Norge

Cappelen Damm

Innhold 29

Street

Street er det mest populære og dermed også det folk flest forbinder med skatere. Skate-kulturen utfordrer vår oppfatning av hva byen skal være og for hvem. Streetskateren «leser» byen på jakt etter nye «spots», og gjør byen om til sin egen lekeplass. En benk er ikke lenger bare en benk – men en utfordring.

73 Park Store skateparker poppet opp i California på 70-tallet. Nå er det store betongparker overalt i verden fra Kina til Sverige. Det har så smått begynt å vokse fram skateparker i Norge også, takket være et par ivrige ildsjeler. Kanskje like viktig er det at det ordnes med gode innehaller i vinterlandet Norge? Men ettersom skating ikke anerkjennes som idrett, er det smått med midler. Noen sørger likevel for steder å skate.

131 Camp Skating er teknisk og krevende. Men hvordan lærer man seg å skate?

I Norge har en av landets fremste skatere en egen omreisende skateskole, det finnes to skate-camps og «verdens første skatehotell».

Det er godt håp for neste generasjon. Til og med i skolen har man begynt å anerkjenne skating som en positiv aktivitet.

163 Contest Skaternes gatekultur er så sterk at det stilles spørsmålstegn ved om man i det hele tatt kan – eller vil – kalle skating en sport. Samtidig arrangeres det både åpne konkurranser og et eget NM. Skaterne er ikke medlem i Idrettsforbundet, slik for eksempel snowboarderne er.

Kan skating både være og ikke være sport?

Forord Velkommen inn i skateboardingens mangfoldige hverdag, slik den fortoner seg i dagens Norge. Dette er et forsøk på å beskrive et ungdomsmiljø mange fremdeles har fordommer mot. Kanskje henger mye igjen fra tiden da Norge innførte totalforbud mot skateboard?

For mellom 1978 og 1989 var det faktisk kriminelt å komme rullende på et brett her til lands.

Vi begynner denne reisen inn i den norske skate-scenen ved å bli med noen av dagens street-skatere gjennom Oslos gater en tidlig vårdag. Her får vi se at forbudstiden fremdeles gjelder, også i dag; i form av skatestoppers og sikkerhetssvakter. Boka er for øvrig delt opp i flere deler. Streetskating er første del, fulgt av en del om Park – hvor du får et innblikk i hvordan det jobbes for å sikre parker utendørs og haller innendørs. Dét er ingen enkel jobb – men en viktig jobb for at dagens og kommende generasjoner skal gis muligheten til å skate. Tredje del tar for seg Camp. Gleden over å mestre, og å lære det videre – enten om det er på egne omreisende skateskoler, skate-camp eller rett og slett som en del av skolehverdagen. Den første delen med streetskaterne handler først og fremst om skating som kultur (subkultur). Siste delen Contest tar for seg skating som sport. Spørsmålet er om man kan kalle skateboarding en sport? Og om man i det hele tatt ønsker det?

Her gis ingen entydige svar. Likevel er boka preget av forfatterens grunnholdning om at skating er en positiv aktivitet som heller bør støttes enn å motarbeides av voksensamfunnet. Enten det er sport, kultur eller subkultur.

Min viktigste konsulent og medforfatter i skrivingen har vært min skatende tenårings-sønn Edgar. Uten ham hadde det ikke blitt bok.

Sammen har vi de siste 4-5 årene reist rundt i norske skatemiljø og samlet informasjon og skrevet på det som har blitt denne boka.

Den første dokumentarbok om skateboarding i Norge. Men neppe den siste.

Takk til Henning Braaten, Henrik Lund, Magnus Bordewick, Jølle, Stian Linnes, Eirin Aaseth, Mats og Petter Hatlem, Mike Troxel, Fredrik Nærland, Bjarne Bergsager, John Magnusson, Tobias Lien, Per Olav Hetland, Bjarne Tjøtta, Tonje Pedersen, Anders Wittussen, Jonathan Thomassen, Martin Mentzoni, Jørn Aagaard, Alex Holm, Jan Inge Janbu, Joakim Wang, Jean Moe, Hans Marius Midtgaarden, Lord Forshow Bjerketveit og Remy Eik. Takk også til Tommy Jørgensen (med sitt glimrende skatenettsted justme.ws) og ellers alle som bidratt og hjulpet til på alle mulige vis underveis.

God lesing!

Hilsen forfatteren, Torolf E. Kroglund Lillesand/Oslo 7. Juli 2014

Stre et

st r eet

31

Å surfe i byen – Her er det ikke lov til å være! sier vakta som kommer ut fra Nordea-bygget.

– Hæ? Er det ikke lov til å være her? spør Henrik med tydelig ironisk tone. Plassen de skater på er sikkert privat, men ser offentlig ut. Det er en stor åpen plass, og det står ingen skilt om skateforbud.

Men så er det noe med vakta som gjør at guttene ikke drar det lenger. Det er helt tydelig at dette er noe han er presset til å gjøre.

Han liker nok egentlig ikke å forlate kontorbygget og konfrontere skaterne.

– Ja, vi skal gå, sier Jølle fra sin knestående posisjon.

Han sender et oppgitt blikk opp på vakta som forstyrrer ham i filminga av Henrik, som endelig er i ferd med å få til noe som er filmverdig.

– Bare gi oss et par minutter.

Vakta går inn igjen, og Jølle og Henrik fortsetter å skate og filme.

Et par forsøk til nå … så kan det sitte. Men så kommer vakta ut igjen.

– Åå nei … sukker guttegjengen som sitter og ser på Jølle og Henrik.

Vakta sier at han vil tilkalle hjelp om ikke guttene forlater stedet.

Igjen sier Jølle at de skal gå. Igjen går vakta inn. Igjen fortsetter Jølle å filme. Det er like før Henrik setter det de har tenkt å feste på film.

Så kommer plutselig en rødskjegget og vikingaktig muskelbunt av en sikkerhetsvakt ut fra et av de andre byggene i kvartalet, går med raske og bestemte skritt bort til gjengen og regelrett brøler: – Nå er det nok! Se til å komme dere vekk herfra!!

Denne vakta virker sint og er så utålmodig at guttene skjønner at det er bare å pakke sammen.

– Kom igjen! roper han.

En av de yngste drister seg til å si: – Vi må jo nesten få tid til å pakke sammen sakene, da …

– Ja, bare bruk demonstrativt laaang tid sånn som dere pleier! sier vakta med det røde skjegget.

Guttegjengen tar sekkene på ryggen, bærer med seg brettene og går i samlet flokk videre. Vakta står og holder et øye med dem til de er helt borte fra plassen som for all del ikke må skates på.

Hvor går vi nå? Gutta står i ring, med flanellskjorter, kaps og brett.

De diskuterer steder å skate som ikke er for langt unna. En av de sist ankomne, Magnus, har plottet en spot på mobilen og forklarer de andre hvor den ligger og hvordan den er. Det er en utfordrende spot som kan bli spektakulær på film.

– Dessuten er det ikke så langt unna, sier Magnus.

32

st r eet

Gustav Tønnesen, Switch backside Noseblunt

– Høres gøy ut! sier Gustav.

– Ok, vi prøver det, sier Jølle.

Og igjen er gjengen på vei, gjennom byen, med lange steg og i god fart. Innimellom – i nedoverbakker – hopper de på brettene og ruller ned gatene. Folk kaster lange blikk i deres retning. De blir jaget og vekker oppsikt i bybildet. Men de ruller videre. De gjør som de vil.

Det er frihet.

Jørgen Østbye Johannessen, eller «Jølle» som de andre kaller ham, er egentlig på jobb. Han lager film på oppdrag for det internasjonale skateboardmagasinet Kingpin. De har bestilt skatefilm fra åtte storbyer i Europa, deriblant Oslo. Men det er ikke så lett å spille inn film når man blir jaget vekk.

– Man blir jo vant til det. Selvsagt er det forstyrrende. Det er krevende å filme, og det skal mange forsøk til før det sitter. Da er

st r eet

33

Henrik Lund

Gustav Tønnessen

En av landets fremste streetskatere. Egen part i Oslo 5, samt parts i filmer som: I Know What You Did Last Summer (2008), Fakko (2011), Matix NYC (2011), Oslo 5 (2012). Sponsorer: HUF og 5Boro.

Profesjonell skater. Kjører for Sweet skateboards og Adidas Europa, Junkyard, Burn med flere. Kommer fra Egersund og bor for tiden i Barcelona. Vant NM i 2008. Har vært med i en rekke filmer.

Jørgen «Jølle» Østbye Johannessen

Magnus Bordewick

Filmskaper, fotograf og skater.

Står bak Oslo 1–5 og en rekke andre skatefilmer.

Ungt stortalent med egen part i Oslo 5.

Kjører for Session, Adidas skateboarding, The Hundreds, 5boronyc.

34

st r eet

Jølle og Oslo 1–5 Jørgen Østbye Johannessen er mannen bak de legendariske Oslofilmene (Oslo 1–5). VG har streamet hele Oslo 5 på VGTV. Den ble også vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival i 2013, noe som er uvanlig kost for skatefilmer i Norge.

Han har holdt på med dette i mange år, og han er også utdannet innenfor filmkunst. Den første Oslo-filmen kom i 1997. Da var Jølle bare 17 år og filmet skatekompisene sine. Oslo 2–4 ble gitt ut i perioden 1998 til 2001. Så gikk det altså elleve år før foreløpig siste film kom. Jølle har hele tiden jobbet som fotograf og filmskaper for den norske skatescenen.

Nå er Jølle 34 år, og av dem han først begynte å filme, er det bare Henning Braaten som er en del av dagens skatescene. Mange av dem som har vært med i de tidligste filmene, og som da var de beste skaterne, har fått familie og barn og jobb. Noen skater fremdeles, men ikke så mye som før.

– De fleste jeg filmer nå, er minst ti år yngre enn meg, ler Jølle.

– Det er stor forskjell på hvordan det var i 1997 og i dag. Nå har jo alle kamera og filmer hele tiden.

Da Oslo 5 ble lansert, reiste Jølle, Henning og et par av skaterne fra filmen rundt på en slags lanseringsturné i Norge hvor de oppsøkte de ulike byenes skatemiljøer.

Oslo-filmene: Stefan Jacobsen, Atle Hansen, David Engzell og Hermann Stene.

st r eet

35

Gustav Tønnesen og Jølle, sammen med Per Christian «Pekka» Løvås fra Playboard.

det en fordel å kunne holde på lenger enn ti minutter på hvert sted, sier Jølle.

Så da Magnus foreslår en scene hvor han ruller ned gata – i et bilfritt minutt – over på fortauet og opp trappa langs inngangspartiet til en klesbutikk, avventer Jølle litt. Butikkeieren står i vinduet og kler på vindusdokkene, nesten demonstrativt for å vise at han er der. Jølle vet at han trenger tid på seg for å få festet det på film, og samtidig må stedet i seg selv være filmverdig. Han drar litt på det.

De andre guttene henger på busstoppet på den andre siden av veien, mens Magnus allerede har kastet seg på brettet og kommer i stor fart ned gata. Han skvetter unna en møtende taxi. Sjåføren rister på hodet. Magnus hopper over på fortauet og opp på kanten av steintrappa inn til butikken, og videre inn i en sidegate. Henrik og Gustav gjør det samme. Butikkeieren kommer ut og snakker med Magnus. Magnus forsøker å spørre om lov, riktignok i ettertid.

Butikkeieren mener at de ødelegger trappa hans. Guttene går videre.

Jølle tenker i sitt stille sinn at han ikke har fått noe opptak som kan brukes ennå. På neste spot bør det være en scene som sitter.