Issuu

Prolog

Deterensangsomstadigvekkspillespåradioen,menHolly fåralltidbaremedsegbrokkeravden. Rememberohrememberbackwhenwewere, jentestemmenerklaroginsisterende. Denraske,letterytmenløfterdegopppåtærne,hjertetøker taktenforåhengemed,ogsåerdenborte.Hunprøveråspørre deandre: Hvilkenerdet?,menhunfåraldrimedsegnoktilå spørre.Sangenkommeralltidsmygendeinnisprekkenemens desnakkeromnoeviktigellerløperforårekkebussen.Innen altroersegigjen,erdenborte,deterbarestillhetellerRihanna ellerNickiMinajsomdundrerstillhetenvekk.

Dennegangenkommersangenfraenbil,enbilmedtaket nedeforåfangemestmuligsolidenplutseligesommereksplosjonensomkanværeborteigjenimorgen.Sangenkommer overhekkentillekeplasseniparken,hvordeholdersmeltende isunnainnkjøpenedehargjorttilskolestart.Holly–påhusken,medhodetlentbakoverforåmysemothimmelenmens solstrålenestreiferoverøyenvippene–rettersegoppforå høre.«Densangen»,sierhun,«hvilken…»,menakkuratda fårJuliaenisklattihåret,reisersegpåkarusellenoggauler «Faen!»,oginnenhunharfåttetpapirlommetørkleavBecca oglåntvannflaskentilSelena,fuktetdetogfåttklissetutav håret,heletidenmenshunkjefter–mestforåfåBeccatilå rødmeifølgedetrampetesideblikkethunsenderHolly–om hvordandetserutsomomhunharsugdenskikkeliglitetreffsikkerfyr,erbilenborte.

Hollyspiseroppisenoghengerbakoverihuskenetterkjettingene,medhåretsåvidtoverbakken,ogseroppnedog sidelengspådeandre.Juliaharlagtsegnedpåkarusellen ogsnurrerdensakterundtmedbeina.Karusellenknirker,en

doven,jevnlyd,beroligende.VedsidenavhenneliggerSelena påmagenogsersaktegjennomhandleposenmenshunlar Julesgjørehelejobben.Beccaslangerseggjennomklatrestativet,ogslikkersåvidtpåisenmedtungespissenforåsehvor lengehunkanfådentilåvare.Trafikkstøyoggutteropsiver overhekken,sukretmedsologavstand.

«Tolvdagerigjen»,sierBeccaogsjekkeromdeandreer gladefordet.Julialøfterisenienskål.Selenaskålermeden rutetkladdebok.

Dendigrepapirposenvedfotenavhuskenliggerihjørnetav Hollystanker,engledeselvnårhunikketenkerpåden.Deter sådubarevilstikkehodetogbeggehendenenedi,berøreden urørtenyhetenmedfingertuppeneogfåluktenavdenlangt oppinesa.Enblankringpermmedhjørnersomikkeharfått merkerennå,matchende,peneblyantermedlangespisser,så skarpeatdekanstikkedegtilblods,geometrisettmedrene oguslittemålestreker.Ogandretingdetteåret:gulehåndklær, mykeogmedbåndrundt,ogetsengesettmedbrede,hviteog gulestriperinnietglattplastomslag.

Tsjipp-tsjipp-tsjipp-kurr,kvitrerenhøylyttlitenfuglivarmen.Luftenerhvitogsvirtingfraytterkanteneoginnover. Selenatitteroppogerbareetlangsomtkastmedhåretoget begynnendesmil.

«Vaskeposer!»sierJuliaplutselig,oppmotdenhetehimmelen.

«Hmmm?»spørSelenainniviftenavpenslerhunholderi.

«Påutstyrslistentilinternatelevene.‘Tovaskeposertilklesvasken.’Hvorfårmantakisånne?Oghvaerdetil?Jegtror ikkejegharsettsånnevaskeposerengang.»

«Detersånnattingenedineliggersamletivasken»,sier Becca.BeccaogSelenaharværtinternateleverheltfrabegynnelsen,dahelegjengenvartolvår.«Såslipperduåfåtilbake noenandresekletruser.»

«Mammakjøptedetformegiforrigeuke»,sierHollyog settersegopp.«Jegkanspørrehenneomhvor.»Ogidet ordenekommerut,kanhunkjenneluktenavklesvasken hjemmesomstigervarmfratørketrommelen,hunogmamma somristerutlakenetdefoldermellomseg,Vivaldisomspret-

teribakgrunnen.Plutselig,ietgrusomt,stupendeøyeblikk, blirtankenpåinternatettiletinnvendigvakuumsomsuger brystetinnover.Hunharlysttilåropepåmammaogpappa, kastesegoverdemogtrygleomåfåbohjemmeforalltid.

«Hol»,sierSelenavennligogsmileridetkarusellenfører henneforbi.«Detblirkjempefint.»

«Ja»,sierHolly.Beccaserpåhenneogklamrersegtilstangeniklatrestativet,plutseligtaggeteavuro.«Jegvetdet.»

Såerdetborte.Deterbareenrestigjensomkornerluftenogknasermotinnsidenavbrystet:Fortsatttidtilåombestemmedeg,gjørdetnåførdeterforsent,løpløpløphele veienhjemoggjemhodetunderarmen. Tsjipp-tsjipp-tsjippkurr, kvitrerdenhøylyttelillefuglen,spottendeogusynlig.

«Frittforsengvedvinduet»,sierSelena.

«Nehei,dengårikke»,sierJulia.«Deterikkerettferdignår jegogHolikkevethvordanrommene er engang.Dumåvente tilvierder.»

Selenaleravhenne,derdesvingerlangsomtgjennom varme,uklarebladskygger.«Duvethvaetvinduer.Sifritt ellerlavære.»

«Jegbestemmermegnårjegkommerdit.Sådet,så.»

BeccabetrakterfremdelesHollyundersenkedeøyenbryn menshunåndsfraværendegnagersomenlitenkaninpåiskjeksen.«FrittforåhasengenlengstvekkfraJulia»,sier Holly.Itredjeskalfireeleverdelesammerom.Defireskal væresammen.«Hunsnorkersomendruknendebøffel.»

«Kyssmegbak,detgjørjegihvertfallikke.Jegsoverlike søttsomenlitenprinsesse.»

«Jo,detgjørdu.Avogtil»,sierBecca,somrødmeravsin egendristighet.«Sistjegovernattethosdeg,kunnejegfaktisk kjenne det,helerommetristet.»OgJuliaviserhennefingeren, ogSelenaler,ogHollyglisermothenneoggledersegvilttil nestesøndagigjen.

Tsjipp-tsjipp-tsjipp-kurr, kvitrerfuglenendaengang. Doventnå,uskarptavdøsighet.Ogblirborte.

Hunoppsøktemeg.Deflesteholdersegpåenarmlengdes avstand.Enufullstendigmumlingpåtipslinjen: Engangi95 såjeg.Ikkenoenavn,og klikk hvisduspør.Etmaskinskrevet brevsomerpostlagtienannenby,ingenavtrykkpåverken papirellerkonvolutt.Hvisvivilhatakidem,måvigåpåjakt. Menhun,detvarhunsomkomtilmeg.

Jegkjentehenneikkeigjen.Jeghaddegåttopptrappenog varpåveitilavdelingenifullfart.Enmaimorgensomkjentessomsommer,saftigsolstrømmetinngjennomvinduenei resepsjonenoglysteoppheledetflassenderommet.Jeghadde ensangpåhjernenognynnetmed.

Jegsåhenne,selvfølgeliggjordejegdet.Pådenoppskrapte skinnsofaenihjørnet,medarmeneikors,enkorslagt,dinglendeankel.Lang,platinablondhestehale,smartskoleuniformmedgrønnogmarineblåkilt,marineblåblazer.Eneller annensunge,kanskje.Noenmedhøyerelønnennmegihvert fall.Ikkebareemblemetpåblazeren,mendengrasiøsthenslengteholdningenoghakeniværetsomomhuneidestedet hvishunbaregaddåtapapirarbeidet.Såhaddejeggåttforbi henne–etrasktnikksånnitilfellehunvarungentilsjefen–og tokidøreninntilavdelingen.

Jegvetikkeomhunkjentemegigjen.Kanskjeikke.Det haddegåttseksår,hunhaddebareværtenlitenunge,deter ikkenoesærskiltvedmegunntattdetrødehåret.Hunkunne haglemtdet.Ellerhunkunnehakjentmegigjenmeddet samme,holdtsegiroavsineegnegrunner.

Hunlotresepsjonssjefensi:«KriminalbetjentMoran,du harbesøk»,medpennenpekendemotsofaen.«HollyMackey.»

Solenskrensetoveransiktetmittidetjegkastetmegrundt. Også–selvfølgelig.Jegskullehagjenkjentøynene.Vide,klarblå,ognoemeddensartebueniøyenlokkene:katteaktigskrå, enblek,juvelbesattjenteietgammeltmaleri,enhemmelighet. «Holly»,sajegmedhåndenstrukketut.«Hei.Detvarlenge siden.»

Etøyeblikkdaøyneneikkeblunket,tokinnaltvedmeg utenåginoeigjen.Såreistehunseg.Hunhilstefremdelessom enlitenjente,trakktilseghåndenforfort.«Hei,Stephen»,sa hun.

Stemmenvargod.Klarogbehersket,ikkedentegnefilmpipingen.Uttalenvarpen,menikkefordreidogstyggsnobbete. Farenhenneshaddealdrilatthenneslippeunnameddet.Rett utavblazerenoginnpåoffentligskolehvishunhaddekommethjemmedden.

«Hvakanjeghjelpedegmed?»

Lavere:«Jegharnoetildeg.»

Denskjøntejegikke.Tioverniommorgenen,skoleuniformenpå.Hunskulket,påenskolehvorsåntblelagtmerketil. Dettegjaldtikkeetforsinkettakkekort.«Javel?» «Ikke her, da.»

Blikketbortpåresepsjonistensa enerom. Enjenteitenårene,dapasserdudeg.Ungentilenpolitimann,dapasserdu degihvertfall.MenHollyMackey?Henterduinnnoenhun ikkevilhader,daerdetoverogut.

«Laossfinneetstedhvorvikansnakkesammen»,sajeg. Jegjobbermeduoppklartesaker.Nårvihenterinnvitner, vildehelsttroatdetikkeersåviktig.Ikkeegentligendrapsetterforskning,ikkeenordentligenmedvåpenoghåndjern, ingentingsomkanrasegjennomlivetdittsomentornado. Hellernoegammeltogmyktmedslittekanter.Viermedpå leken.Detstørsteavhørsrommetserutsomethyggeligventeromhostannlegen.Mykesofaer,persienner,glassbordmed slitteblader.Daffteogkaffe.Ingengrunntilåleggemerketil kameraetihjørnetellerenveisglassetbakdenenepersiennen, ikkehvisenikkevil,ogdetvildeikke.Detkommerikketil ågjørevondtengang,sir,deteroverpånoenfåminutter,så kandugåhjem.

JegtokmedHollyinndit.Andreungervillehafiklethele veien,virretmedhodet,mendettevarikkenyttforHolly. Hungikkbortovergangensomomhunboddeher.

Påveiditsåjegpåhenne.Hunvargodtigangmedåvokse til.Vanlighøydeellerlittunder.Slank,veldigslank,men detvarnaturlig,ingensultefôring.Kanskjehalvveisgjennom utviklingenavformene.Ingenskjønnhet,ikkeennåihvert fall,menikkenoestygtder–ingenkviser,ingentannregulering,ingendeleravfjesetsomsattskjevt–ogøynenegjorde hennetilnoeannetennendaenblondkloning,defikkdegtil åsnudeg.

Enkjærestesomhaddeslåtthenne?Klåddpåhenne,voldtatthenne?SågikkHollyhellertilmegenntilenellerannen ukjentetterforskerisedelighetsgruppa?

Jegharnoetildeg. Bevis?

Hunlukketdørentilavhørsrommetetteross,enkjappvridningmedhåndleddetogetsmekk.Såsegrundt.

Jegskruddepåkameraet,ettrykkpåknappeniforbifarten. Sa:«Baresettdeg.»

Hollyblestående.Lotenfingerglioverdengrønne,blankslittesofaen.«Detterommeterfinereenndemfrasistgang.»

«Hvordangårdet?»

Kikketfremdelesrundtirommet,ikkepåmeg.«Greit. Fint.»

«Vilduhaenkoppte?Kaffe?»

Ristetpåhodet.

Jegventet.«Duerblitteldre.Førsåduutsomenstudent», saHolly.

«Ogdusåutsomenlitenungesomhaddemeddukkeninn tilavhør.Clara,ikkesant?»Dasnuddehunseg.«Viharnok blittlitteldrebeggeto.»

Forførstegangsmiltehun.Etkjapt,litesmil,sånnsomjeg husketdet.Dethaddeværtnoepatetiskveddetdengangen, dethaddegrepettakimeghvergang.Nåogså.

«Deterhyggeligåsedeg»,sahun.

DaHollyvarniår,ti,varhunvitneiendrapssak.Detvar ikkeminetterforskning,mendetvarmeghunvillesnakke med.Jegopptokforklaringenhennes,jegforberedtehennefør

hunskullevitneiretten.Hunhaddeikkelysttilågjøredet, gjordedetlikevel.Kanskjepolitifatterentvanghenne.Kanskje.Selvikkedahunvarniårgammel,varjegdumnoktilå troatjegforstomegpåhenne.

«Ilikemåte»,sajeg.

Etkjaptpustsomløftetskuldrene,etnikk–tilsegselv,som omnoefaltpåplass.Hunslappfrasegskoleveskenpågulvet. Hukettommelenunderjakkeslagetforåvisemegskoleemblemet.Sa:«JeggårpåKildanå.»Ogbetraktetmeg.

Barenikketmittfikkmegtilåfølemegobsternasig.St. Kilda.Ensånnskoleslikesommegikkeskalhahørtom.Ville aldrihahørtomdenomdetikkevarfordendødegutten.

Jenteskole,privat,penereforstad.Nonner.Foretårsiden gikktononnerturentidligmorgenogfantenguttsomlå ietskogholtiutkantenavskoleparken.Førsttroddedeat hansov,kanskjefull.Fyretsegoppforågihamenskikkelig overhøvling,finneuthvilkenjentesumisteligedydhanhadde besudlet.Etvoldsomtoglitenonneaktigtordenbrak: Unge mann! Menhanrørtesegikke.

ChristopherHarper,sekstenår,fragutteskolensomlåén gateogtoekstrahøyemurerunna.Enellerannengangiløpet avnattenhaddenoenslåttinnhodetpåham.

Nokarbeidskrafttilåreiseetkontorbygg,nokovertidtil åbetalenedethuslån,nokpapirtilådemmeoppenelv.En suspektvaktmester,altmuligmann,etellerannet:sjekketutav saken.Enklassekameratsomhaddeværtislagsmålmedofferet:sjekketutavsaken.Skumleikke-etniskebeboere,somvar blittobservertmensdesattogvarskumle:sjekketutavsaken.

Ogsåingenting.Ingenfleremistenkte,ingengrunntil atChristopherskulleværepåSt.Kildasskoleområde.Etter hvertmindreovertidogfærrefolk,ogmeringenting.Enkan ikkesidet,ikkenåroffereterenunggutt,mensakenvarover. Nåhaddeallepapirenehavnetnedeidrapsavdelingenskjeller.Førellersidenkomsjefenetilåfåtynimedia,ogdaville denhavnehososs,adresserttilsistesjanse.

Hollyrettetpåjakkeslaget.«DuharhørtomChrisHarper»,sahun.«Ikkesant?»

«Ja»,sajeg.«GikkdupåSt.Kildada?»

«Ja.Jeghargåttdersidenførsteåret.Jeggårifjerdenå.»

Ogsaikkemer,lotmegjobbeforalt.Ettfeilspørsmål, såkomhuntilåstikke,jegvilleblidisket.Blittforgammel, nokentalentløsvoksensomikkeskjøntenoe.Jegvalgtemed omhu.

«Erduinternatelev?»

«Detosisteårene,ja.Baremandagtilfredag.Jegdrarhjem ihelgene.»

Jegkunneikkehuskehvilkendagmordethaddeskjedd. «Varduderdennattendethendte?»

«DennattenChrisbledrept.»

Detglimtetblåttogirritert.Pappasdatter.Nullforståelse forskånsomhet,ihvertfallikkefraandre.

«DennattenChrisbledrept»,sajeg.«Varduderda?»

«Ikke der.Naturligvis.Menjegvarpåskolen,ja.»

«Sådunoe?Ellerhørtenoe?»

Irritasjonigjen,kvasseredennegangen.«Deharallerede spurt megomdet.Drapsetterforskerne.Despurteossalle sammen,sikkert tusen ganger.»

«Mendukanhakommetpånoeietterkant»,sajeg.«Eller forandretmeningomåholdenoefordegselv.»

«Jegerikke dum heller.Jegvethvordandetteopplegget fungerer.Ikkesant?»Hunsattepåsprang,klartilågåigjen. Nytaktikk.«KjenteduChris?»

Hollyroetseg.«Barelittherfraogderfra.Skolenegjørting sammen,såviblirlittkjent.Vivarikkevennerellernoesånt, menvivarsammenmedkameratenehansflereganger.»

«Hvordanvarhan?»

Etskuldertrekk.«Engutt.»

«Likteduham?»

Noketskuldertrekk.«Hanvarnåder.»

JegkjennerfarentilHolly,littiallfall.FrankMackey,spaner.Angriperduforfra,vikerhanunnaogkommerinnfra siden.Angriperdufrasiden,stormerhanrettpå.Jegsa:«Du komhitfordideternoeduviljegskalviteom.Jegkommer ikketilålekegjettelekerjegikkekanvinne.Hvisduikkeer sikkerpåomduvilsidettilmeg,fårdugåogtenkepådettil duersikker.Hvisduersikkernå,fårdukommemeddet.»

Hollylikteden.Smiltenestenigjen,nikketistedet.

«Viharentavle»,sahun.«Påskolen.Enoppslagstavle. Deneriøversteetasje,overforkunstrommet.DenheterHemmeligheten.Hvisduharenhemmelighet,foreksempelatdu haterforeldrenedineellerlikerenguttellernoesånt,kandu skrivedetpåenlappoghengedender.»

Ingenvitsiåspørrehvasomerpoenget.Tenåringsjenter,så dukommeraldritilåskjønnedet.Jegharsøstre.Jegharlært megåbareladetvære.

«Igårkveldvarvennenemineogjegoppepåkunstrommet. Viholderpåmedetprosjekt.Jegglemtemobilenderoppe, menjegmerketdetikkeførvedleggetid,såjegkunneikke hentedenda.Jegstakkoppforåhentedenidagtidlig,før frokost.»

Detkomaltforglattut.Ingenpauser,ikkeetliteblunk, ikkeetfeiltrinn.Medenannenjentehaddedetværtløgn. MenHollyhaddeerfaring,oghunhaddefarensin.Foraltjeg visste,vardetfulltavhørhverganghunkomsenthjem.

«Jegtokentittpåtavlen»,saHolly.Bøydesegnedtilskoleveskenogåpnetden.«Baresånniforbifarten.»

Ogdervardet:Håndensomnølteoverdengrønnemappen. Detekstrasekundetdahunholdtansiktetvendtmotvesken, bortframeg,gjemtbakhestehalen.Nervenejeghaddevært påutkikketter.Ikketversgjennomkjøligogglattsomiskrem likevel.

Sårettethunsegoppogmøtteblikketmittigjen,uttrykksløst.Håndenkomoppogholdtframdengrønnemappen. Slapptaketsåsnartjegtokiden,såfortatjegnestenmistet den.

«Dethangpåtavlen.»

Påmappenstodet:«HollyMackey,4L,samfunnsfag».Det varstrøketover.Inni:enklarplastmappe.Inniden:entegnestiftsomhaddefaltnedidetenehjørnet.Ogetark.

Jegkjenteigjenansiktetraskereennjeghaddekjentigjen Holly.Hanhaddetilbraktflereukerpåalleavisforsiderogalle tv-skjermer,påhveravdelingsrapport.

Dettevaretannetbilde.Fangetidethansåsegoverskulderenmeduklare,høstgulebladeribakgrunnen,munnenåpen

ilatter.Kjekk.Skinnendebrunthår,børstetframoveriboyband-stilmottette,mørkeøyenbrynsomskrånetnedytterst oggahametgutteaktigutseende.Renhud,roserikinnene, noenfregnerlangskinnbeinet,ikkesåmange.Enkjevesom villeblittkraftighvisdenhaddefåtttid.Bredtsmilsomlagde rynkervedøyneneognesa.Litteplekjekk,littsøt.Ung,alt somstigergrøntframitankenenårduhørerordet ung. Sommerforelskelsen,lillebrorsstorehelt,kanonføde.

Pålimtunderansiktet,overdenblåT-skjorta:ordklippet utavenbok,medstoremellomromsomietutpresningsbrev. Finekanter,renskåret.

Jegvethvemsomdrepteham.

Hollysåpåmeg,stille.

Jegsnuddemappen.Enkelthvittark,sånnsomdukanfå kjøptoveralttilåskriveutegnebilder.Ingentekst,ingenting.

«Tokdupådet?»sajeg.

Øyneneoppmottaket.«Selvfølgeligikke.Jeggikkinnpå kunstrommetoghentetden»–plastmappen–«ogenhobbykniv.Jegdrouttegnestiftenmedkniven,ogsålotjegarketog stiftenfallenedimappen.»

«Såbra.Også,da?»

«Jeggjemtedenunderskjortatiljegvarpårommetigjen, ogsålajegdenistrikkmappen.Jegsaatjegvarkvalm,og gikkoglamegigjen.Etterathelsesøsterhaddeværtinnom, snekjegmegutogdrohit.»

«Hvorfordet?»spurtejeg.

Hollystirretpåmegmedløftedeøyenbryn.«Fordijeg troddeatderekanskjeville vite det.Hvisduikkebryrdeg, kandubarekastedet,ogsåkanjegdratilbakepåskolenfør demerkeratjegerborte.»

«Jegbryrmeg.Jegergladforatdufantdet.Jegbarelurer påhvorforduikkevistedettilenavlærerne.Ellertilfaren din.»

Entittopppåklokkenpåveggen,oppfattetkameraetpå veien.«Søren.Nåsomdunevnerdet.Helsesøsterstikker innomigjenifriminuttet,oghvisjegikkeerder,kommerde tilå tørne.Kanduringeogsiatduerfarenmin,ogatjeg

ersammenmeddeg?Siatbestefarliggerfordøden,ogdadu ringte,stakkjegavutenåsiifrafordijegikkevillesittehos skolerådgiverenforåsnakkeom følelsene mine.»

Tenktpåaltformeg.«Jegskalringetilskolen.Menjeg kommerikketilåsiatjegerfarendin.»Skikkeligoppgitt sukkfraHolly.«Jegsierbareatduhaddenoeduvillegioss, ogatdugjordedetheltrette.Detkandeikkekranglepå. Sant?»

«Sammedet.Kanduikkesiatjegikkefårlovtilåsnakke omdet?Sånnatdeikkebegynneråmase?»

«Kanjeggodt.»ChrisHarpersmiltefortsatttilmeg,nok energiideskuldrenetilådrivehalveDublin.Jeglahamtilbakeimappenoglukketden.«Nevntedudetfornoen?Bestevenninnen,kanskje?Deterheltgreit,jegmåbareviteomdet.»

EnskyggeglednedlangsHollyskinnbeinoggjordemunnenhenneseldre,ikkefulltsåenkel.Laetlagunderstemmen. «Nei.Jegsadetikketilnoen.»

«Greit.Jegtardentelefonen,ogsåskaljegopptaforklaringendin.Vilduhaenavforeldrenedineher?»

Detsendtehennetilbakeitid.«Nei,herregud.Månoen væretilstede?Kanikkedubaregjøredet?»

«Hvorgammelerdu?»

Hunvurderteålyge.Bestemtesegforålavære.«Seksten.» «Vitrengerenegnetvoksenperson.Såjegikkeskremmer deg.»

«Duskremmermegikke.»

Foråsidetmildt.«Jegvetjodet.Menlikevel.Bareventher, lagdegenkopptehvisduharlystpå.Jegkommerometpar minutter.»

Hollyslappsegnedpåsofaen.Kveiletsegsammen,med beinaundersegogarmenerundtkroppen.Droframendenav hestehalenogbegynteåtyggepåden.Bygningenkoktesom vanlig,menhunsåkaldut.Hunsåikkepåmegdajeggikk. Sedelighetsgruppa,toetasjerned,harensosionompåvakt. Jegtokhennemed,opptokHollysforklaring.Spurtehenne utepågangenetterpåomhunkunnekjøreHollytilbaketilSt. Kilda–Hollykunnehadreptmeg.«Pådenmåtenkanskoleledelsenværeheltsikkerpåatdufaktiskvarher»,sajeg.

«Dufikkikkebareenkjærestetilåringe.Såblirdetikkenoe bråk.»Blikketsaathunikkelotseglure.

Hunspurteikkeomhvasomblenestesteg,hvavikomtil ågjøremedoppslaget.Hunvisstebedre.Hunsabare:«Ses snart.»

«Takkforatdukom.Detvardetretteågjøre.»

Hollysvarteikke.Sendtemegbareantydningenavetsmil ogetlitevink,halvveissarkastisk,halvveisikke.

Jegfulgtedenretteryggenmedblikketbortovergangen, medsosionomensomdiltetvedsidenavogprøvdeåprate medhenne,dadetgikkoppformeg.Hunhaddeikkesvartpå spørsmålet.Svingteglattunna,sompårulleskøyter,ogkjørte rettvidere.

«Holly.»

Hunsnuddeseg,heisteveskeremmenopppåskulderen.På vakt.

«Detjegspurteomistad:Hvorforkomdutilmegmed det?»

Hollyvurdertemeg.Detvarforuroligende,detblikket.Som etmalerisomfølgerdegmedøynene.

«Dengangen»,sahun.«Allegikkog listet segrundthele detåret.Somomhvisdesanoegalt,komjegtilåfåsammenbruddogblihentetitvangstrøyemensdet frådet ommunnen påmeg.Tilogmedpappa.Hanlotsomomaltvargreit,men jegsåathanvarurolig,konstant.Detvarhelt åh !»Eninnbitt lydavrentraseri,fingreneutsomenstivnetsjøstjerne.«Du vardenenestesomikkeoppførtedegsomomjegkomtilåtro atjegvar skjør.Duvarbaresånn: Greit,detteerheltræva, mensammedet,folkopplevermyeverretingstadigvekk,og deoverlever.Nåfårvidetoverstått. »

Deterveldigviktigåutvisefølsomhetoverformindreårige vitner.Viharseminareroggreier.PowerPoint-presentasjoner hvisvierskikkeligheldige.Selvhuskerjeghvordandetvar, detåværeliten.Folkglemmerdet.Enlitendertfølsomhet, kjempefint.Enderttil,greit.Enderttil,sådagdrømmerdu omåkjøreknyttnevenrettifleisenpåvedkommende.

«Deterheltrævaåværevitne»,sajeg.«Forallesomén. Duklartedegbedreenndefleste.»

Ingensarkasmeismiletdennegangen.Masseandregreier, menikkesarkasme.«Kandusitildepåskolenatjegikke erskjør?»spurteHollysosionomen,somklistretpåekstra følsomhetforåskjuleforfjamselsen.«Ikkelittengang?»Og gikk.

Éntingommeg:Jegharplaner.

DetførstejeggjordedajeghaddevinketavstedHollyog sosionomen,varåfinneHarper-sakenisystemet.

Etterforskningsleder:AntoinetteConway.

Enkvinnepådrapsavdelingenburdeikkeværenoenskandale,burdeikkeblinevntengang.Menmangeavdegamle kareneergammeldagse,mangeavdenyeogså.Likestillingenliggerpåoverflaten,ogkanskrapesvekkmedennegl. IfølgejungeltelegrafenhaddeConwaypultsegtilsaken,eller fåttdenpågrunnavkvoteringstiltak.Fordetvarnoeekstra innider,noesomikkevardetblekeirskepotettrynet–gulblekhud,sterkedragineseogkinnbein,blåsvartglansihåret. Syndhunikkesitterirullestol,sajungeltelegrafen,dahadde hunalleredeværtpolitimester.

JegkjenteConway,vissteihvertfallavhenne,førhunble kjent.Påpolitiskolengikkhuntoårundermeg.Høyjente,med håretsamletglattogstramt.Bygdsomenløper,langelemmer, langemuskler.Hakenalltidhøyt,skuldrenealltidrett.Mange guttersummetrundtConwaydenførsteuka–villebarehjelpe hennetilrette,fintåværegrei,hyggeligåværehyggelig,helttilfeldigatjenteneutensammeutseendeikkefikksammebehandling.Hvadetnåennvarhunsatilguttene,sluttetdeåflørte etterdenførsteuka.Istedetfikkhunpåpukkelen.

Toårettermegpåpolitiskolen.Uteavuniformenettåretter meg.Innpådrapsavdelingensammeåretsomjegbegyntei gruppaforuoppklartesaker.

Gruppaforuoppklartesakererbra.Jævligbraforenfyr sommeg.Dublinsarbeiderklasse,denførsteifamiliensom tokeksamenogikkegikkilære.Jegvaruteavuniformdajeg vartjueseks,uteavetterforskningsavsnittetogoverpåsedelighetsgruppadajegvartjueåtte–farentilHollylainnetgodt ordformegder.Overpåuoppklartesakerdenukajegfylte

tretti.Håpteatingenhaddelagtinnetordda,menfryktetdet. Jegertrettitonå.Påtideåkommesegoppover.

Gruppaforuoppklartesakererbra.Drapsavdelingener bedre.

FarentilHollykanikkeleggeinnetgodtordformegder, ikkeomjegvilledetengang.Drapssjefenhaterhamsompesten.Hanerikkesågladimegheller.

DensakenderHollyvarvitnetmitt…Jegforetokpågripelsen.Jeglesteopprettighetene,jegsattepåhåndjern,jeg undertegnetpåarrestskjemaet.Jegvarbarefotsoldat,skulle hagittviderealtsomkomminvei,skullehaværtflinkgutt ogsittetpåkontoretogrenskrevetforklaringerfravitnersom ikkehaddesettnoe.Jegtokpågripelsenlikevel.Jeghaddefortjentden.

Enannentingommeg:Jegsermulighetennårdendukker opp.

Pågripelsen,plussdenlilledyttenfraFrankMackey,fikk megutavetterforskningsavsnittet.Pågripelsengamegen sjanseigruppaforuoppklartesaker.Pågripelsenstengtemeg utefradrapsavdelingen.

Jeghørteklikket,klikketfrahåndjernet. Duharingenplikt tilåforklaredeghvisduikkeønskerdet,ogjegvissteatder havnetjegpådrapsavdelingenshatlisteialloverskueligframtid.Menhaddejeggittframegpågripelsen,villejeghahavnetienblindgate,stirretinnietgeværløpmedtiårpåtiår medrenskrivningavforklaringerfravitnersomikkehadde settnoe. Detdusier,blirskrevetnedogkanføressombevis. Klikk.

Serdumuligheten,tarduden.Jegvarsikkerpåatdøren komtilåblilåstoppigjen,enellerannengang.

Sjuårsenerebegyntesannhetenåsynkeinn.

Drapsavdelingenerfullblodsstallen.Drapsavdelingener glitterogstas,englatt,definertmuskel,dentarpustenfradeg. Drapsavdelingenerentatoveringpåarmen,somienspesialkommando,sompåengladiator,somduharforrestenav livet: Enavoss.Debeste.

Jegviltildrapsavdelingen.

JegkunnehasendtmeldingenogHollysforklaringtil

AntoinetteConwaysammenmedenlapp,detvardet.Enda flinkeregutt:JegkunneharingthennesåfortHollytokfram detarket,oggitthennebeggedeler.

Ikkefaen.Herhaddejegmuligheten.Hervarmineneste mulighet.

DetandrenavnetpåHarper-saken:ThomasCostello. Drapsavdelingensgamlearbeidshest.Etparhundreårpå avdelingen,etparmånederinnipensjonisttilværelsen.Når deterenåpningpådrapsavdelingen,vetjegomdet.AntoinetteConwayhaddeikkefåttnypartnerennå.Hunfløyfortsattsolo.

Jeggikktilsjefen.Hanskjøntehvajegville,menhanlikte hvadetkunnebetyforossåværemedpåoppklaringenav enprofilertsak.Liktehvadetkunnegjøremednesteårsbudsjett.Liktemegogså,menikkesågodtathankomtilåsavne meg.Hanhaddeikkenoeproblemmedåsendemegborttil drapsavdelingenforågiConwaygodonsdag-kortetpersonlig.Ingengrunntilåskyndesegtilbake,sasjefen.Hvisdrapsavdelingenvillehamegpåsaken,kunnedefåmeg.

Conwayvilleneppehameg.Hunskullefåmeglikevel.

Conwaysattiavhør.Jegsattvedentompultinnepådrapsavdelingen,slonoenvitsermedgutta.Ikkesåmangevitser, detertraveltpådrapsavdelingen.Gårduinndit,kjennerdu hjerterytmenøkenoenhakk.Telefonersomringer,tastaturer somklikker,folksomgårinnogut,ikkeoppjaget,menfort. Menetparavdemtoksegtidtilåfleipelitt.ErdetConway duvilha?Antemegathunfikkseglitt,ja,hunharikkegitt noeninnheleuka,menhaddeikketroddathunholdtpåmed mannfolk.Braduofrerdegforlaget.Harduvaksinertdeg? Fåttdegsexslavedrakt?

Allevarnoenfååreldreennmeg,allevarkleddakkuratlitt bedre.Jegglisteogholdtkjeft,sånnmerellermindre.

«Haddeikketroddathunlikterødhåringer.»

«Jegharidetminstehår.Ingensomlikerenskallatufs.»

«Damamisiernoeannet.»

«Detvarikkedethunsaigår.»

Sånnmerellermindre.

AntoinetteConwaykominnmedenpapirbunkeihånden, slengteigjendørenmedalbuen.Gikkmotpulten.

Hunlangetutfremdeles,holdfølgeellergifaen.Likehøy sommeg–1,83–ogdetvarmedvilje:Firkantahælerutgjorde femcentimeterogkunneknusetærnedine.Svartbuksedress, ikkebillig,smartogsmalisnittet,ingenforsøkpååskjuleformenpådelangebeina,denspretnerumpa.Barepåveigjennomrommetsahun: Tenktåprøvedeg?,påuhorveligmange måter.

«Tilstohan,Conway?»

«Nei.»

«Pft.Dumistergrepet.»

«Hanerikkemistenkt,dindust.»

«Synsdudetgjørnoe?Etdurabeligsparkiballa,såhardu tilståelsen.»

Ikkeheltdenvanligesmåpraten.Noepiggeteiluften,en sylskarpegg.Jegvarikkesikkerpåomdetgjaldthenne,om detvarakkuratdendagen,elleromdetgjaldtavdelingen. Drapsavdelingenerannerledes.Rytmenerkjappereogtyngre, linenhengerhøyereogertynnere.Ettfeiltrinn,såerduute. Conwayslengtesegnedistolen,begynteåhenteframnoe påskjermen.

«Kjærestendinerpåbesøk,Conway.» Hunoverhørtedet.

«Fårhanikkeetkyssengang?»

«Hvaerdetdubablerom?»

Vitsemakerenpektepåmegmedtommelen.«Værsågod.» Conwaystirretpåmeg.Kalde,mørkeøyne,fyldigelepper somikkeavslørtenoe.Nullsminke.

«Ja?»

«StephenMoran.Uoppklartesaker.»Jegholdtframbevismappenoverpulten.TakketGudforatjegikkehaddeværten avdemsomhaddesikletetterhennepåskolen.«Dettehavnet hosmegidag.»

Hunfortrakkikkeenminedahunsåarket.Huntokseg godtid,studertebeggesider,lesteforklaringen.«Å,hun»,sa hundahunkomtilHollysnavn.

«Kjennerduhenne?»

«Avhørtehenne,ifjor.Etparganger.Fikkikkeendrittutav henne,snørrhovenogviktig.Allevardetpådenskolen,men hunvarenavdeverste.Altmåttehalesut.»

«Trorduhunvisstenoe?»sajeg.

Skarptblikk,løftetarketmedforklaringen.«Hvordanhavnetdethosdeg?»

«HollyMackeyvarvitneiensakjegjobbetpåi2007.Vi fanttonen.Endabedreennjegtrodde,serdetuttil.»

Conwaysøyenbryngikkiværet.Hunhaddehørtomsaken. Hvilketvillesiathunhaddehørtommeg.«Greit»,sahun. Ingentingitonen,verkendeneneellerdenandreveien. «Takk.»

Hunsvingtestolenbortframegogsloetnummerpåtelefonen.Larøretunderkjevenoglentesegbakover,lesteomigjen. Hard,villemammahasagtomConway. HunderAntoinette,oggløttetbortmedsenkethake: litthard. Detgjaldt ikkepersonligheten,ikkebareden,hellerhvorhunkomfra, ogfrahva.Uttalenavslørtedet,ogblikket.Dublin,bykjernen –ikkelangeturenfraderjegvoksteoppkanskje,menmilevisunnalikevel.Høyhus.WannabeIRA-graffitiogpisspytter. Narkiser.Folksomaldrihaddetatteksamen,mensomkunne altpåramshvisdethaddenoemedtrygdågjøre.Folksom neppehaddeliktConwaysyrkesvalg.

Detfinnesfolksomlikerdetharde.Desynesdeterkult, ekteasfalt,detsmitterav,ogsåklarerdeåbrukealldengode slangen.Hardtserikkefulltsåsexyutnårduvokseropplangs breddenavdet,medenhelfamiliesomsvømmersomgalebikkjerforåholdehodetoverflomvannet.Jeglikermykt,fløyelsmykt.

Jegmintemegselvpådet:DutrengerikkeværebestekompismedConway.Bareværnyttignoktilatsjefenserdet,og komdegvidere.

«Sophie.DeterAntoinette.»Munnenslappetmeravnår hunsnakketmedfolkhunlikte.Fikketklar-for-hva-det-skalvære-løftimunnviken,somenutfordring.Detgjordehenne yngre,gjordehennetilenduhaddeprøvdåsjekkeopppå pubenhvisduvaridetmodigehjørnet.«Jo,bra.Du,da?… Jegsenderetbildetildeg.…Nei,Harper-saken.Jegtrenger

fingeravtrykk,menkandutaentittpåselvebildetogså?Finn uthvadetbletattpå,nårdetbletatt,hvor,hvadetbleskrevet utpå.Alteravinteresse.»Hunholdtmappennærmere.«Og deterlimtordpådet.Deerskåretut,sånnutpresningsaktig. Seomdukanfinneuthvordeertattfra.…Ja,jegvetdet. Mottakeligformirakler.Visnakkes.»

Hunlapå.Droframensmarttelefonfralommaogtokbilderavmeldingen:forside,bakside,tettpå,langtunna,detaljer.Gikkborttilenskriverihjørnetforåskrivedemut.Gikk tilbaketilpultenogfikkøyepåmeg.

Stirretmegisenk.Jegmøtteblikket. «Erduherfortsatt?»

Jegsa:«Jegharlysttilåsamarbeidemeddegpåsaken.»

Enomganglatter.«Dethardusikkert.»Hunslengtesegned istolenigjen,tokenkonvoluttoppavskuffen.

«DusajoatduikkekomnoenveimedHollyMackeyog vennene.Menhunlikermegsåpassgodt,ellerstolersåpasspå meg,athunkomtilmegmeddet.Oghvishunsnakkermed meg,fårhunvennenetilåsnakkemedmeg.»

Conwaytenktepådet.Svingtestolenfrasidetilside.

«Hvaharduåtapepådet?»sajeg.

Kanskjeuttalengjordeutslaget.Ipolitietkommerdefleste frabygda,frasmåbyer–medlitetiloversforblæreteDubs somtrordeterverdensnavle,nårallevetatdeterinnersteBallybumfuck.Ellerkanskjehunliktehvadetnåvarhun haddehørtommeg.Uansett:

Hunskribletetnavnpåkonvolutten,laoppslagetinni.Sa: «Jegdrarnedtilskolen,tarentittpåoppslagstavlen,prater litt.Dukanblimedhvisduvil.Hvisduduger,kanvisnakke omhvasomskjervidere.Hvisikkekandupelledeghjemtil uoppklartesaker.»

Jegvisstebedreennålaet Ja! vises.«Denergrei.»

«Måduringetilmammaogsiatduikkekommerhjem?» «Sjefenkjennertilsaken.Ikkenoeproblemder.»

«Greit»,saConway.Hunskjøvstolenbakover.«Jegoppdatererdegpåveien.Ogjegkjører.»

Noenplystretetteross,lavt,davigikkutgjennomdøren. Bølgeravknegging.Conwaysnuddesegikke.

Tana French Flokkdyr

Flokkdyr

TanaFrench Flokkdyr

Prolog