CharlotteBetts Sydamens hemmelighet
OversattavAnn-MagrittSævold
Kapittel1
Januar1819
Pesaro,Italia
DaMaogjegnærmetossPesaroforførstegang,koktejeg fremdelesavforbitretsinne,ogstemningenmellomossvar likeiskaldsomjanuar-ettermiddagen.Vihaddeværtunderveis ifleredager,ogvognenhaddesnegletsegoppoverdetsnøkleddefjelletpådenhumpete,hulleteveien,førdetbarnedoverbratthengetpådenandresiden,mensviklamretosstil hempenesåknokenehvitnet.Trossdenstrabasiøseognervepirrendereisen,haddeviknaptveksletetenesteordsiden Arezzo.
Masattsammensunketisetettversoverformeg,medet teppetulletrundtdenlillekroppensin.Jegstirretutvinduet oggrubletoverkrangelenvår,mensfjelleneutenforgikkover ibølgendeåserogbondeland.Vinærmetossomsiderhavetog Fano,derdeandrepassasjerenestegav.Maogjegblesittende isammetungetaushetsomfør,mensvognenfortsattesinferd langskystveien.Hvormangegangerhaddevindenblåstossinn iennyby,derviskullebegynnepånyfrisk?Kanskjevikom tilåbliværendedennegangen,forgodt.Jeghåpet inderlig det.
Minmorogjeghaddealltiddrevetmedvindensomtisteldun oglandetienellerannenlandsbyellerby,dervisåvarblitt noenfåmåneder,tilhenneskonstanteogustanseligeurodrev ossvidere.
Jegvarrasendepåhenneforathunhaddetvungetossutpå reiseendaengang,menhumøretmittbedretseglittdavikom uttilkysten.Enskarpvindrevogsletivognenmensvikjørte. Jeghaddealdriboddvedhavetfør,ogenplutseligoguventet forventninggrepmegogfyltemegmedspenning.Hvitehestertrippetlangsbølgenesomrulletmotland,ogjegkløddei fingreneetteråspringenedtilvannkantenogkjennedensalte sjøsprøytenmotansiktet.Jegdronedvinduetoglentemeg ut.
«Emilia,deteraltforkaldt!»protesterteMa.
Etgufsaviskaldvindfikkmegtilåsnappeetterpusten.Jeg loogtviholdtpåhattenmin,mensvindenpiskethåretfrem overkinnenemine.
Etadvarenderoplødplutselig,mendruknetnestenitordenenfrabølgene.Jegkastetetblikkmotveienbakossogsåto flekketeponnierkommespringendemotossihalsbrekkende fart,medhalsenstraktfremogøreneklistretmothodet.De droettersegenhøy,åpen,firehjultvogn,somsvaietfaretruendefrasidetilside,menspassasjereneivognenskrekavfrykt. Ponnienesprintetforbioss,ogdenlillevognenstøttehardtmot vårogskraptelangssidenavdenmedenskjærendelyd.Jeg bleslengtbakoverogfikketkortglimtavkuskenpådenandre vognen.Hankavetdesperatforåfåkontrollpåponniene,med ansiktetfordreidavredsel.
Maskrek.Vognenvårskjenteutavveienogkollidertemed ettre.Jegbleslengthodestupsigulvet,ogengrusomsmerte eksploderteiskulderenmin.Utenforlødropogskrikogen klaprendelyd.Enhestvrinsketipanikk.Ogsåblealtstille, bortsettfraknirkingenavlæridetdensvaiendevognenvår komtilro.
Jegslapppustenlangsomt.
Masåpåmegmedetstumtspørsmålidegråøynene,hviti ansiktetavsjokk.
Jeggnedskulderenmin,kavetmegpåbenaogåpnetdøren. Jegsnakketbådefranskogitalienskflytende,etteråhafartet rundtidetolandenehelelivetmitt,menMahaddefremdeles tydeligengelskaksent.Hunvarreddforåtiltrekkeseguønsket oppmerksomhet,såhunforetrakkalltidålamegkommunisere medandre.
Hestenevårekastetpåhodet,frasegavfrykt,menkusken vårvaralleredeigangmedåroedemned.
Jegsprangborttildenandrevognen.Denhaddeveltetoglå oppned,oghjulenesnurretrundtfremdeles.Deflekketeponnienelåvikletinniseletøyetogkavetviltigresset,andpustne ogpaniske.
Kusken,enungguttsomknaptvareldreennmegselv,låpå bakkenogkjentepåhodetsitt.Hanhaddeblodidetmellomblondehåret.
«Gårdetbrameddeg?»roptejeg.
Hannikket.«Forbannedeponnier!»Hanhaddelyseblåøyne ogsnakketmedliketydeligaksentsomMa,såjeggjettetpåat hanvarengelsk.
Noesomsåutsomenbyltmedklærlåslengtigressetlitt bortenfor,menbyltenrørteplutseligpåseg,ogjegsprangbort tildenogoppdagetatdenvarenlitenjente.Enmassesmå, svartekrøllerdekketansiktethennes,ogjegskjøvdemforsiktigtilsideogsåathunhaddefåttenkulipannen,påstørrelse medetdueegg.Jegløftethennevarsomtopp,ogøyelokkene hennessitretogskalv.
Etsvaktroplødbakdenveltedevognen,ogenfotiførten mørkerødstøvlettkavetiluften.
Jegladenlillepikenforsiktignedpåbakkenigjenogsprang foråhjelpe.
Enkraftig,middelaldrendekvinnelåpåryggpåbakken.
Skjørtenehennesvargliddoppoverkantenpåstrømpene,og avslørteetpartykkelår.«Victorine!Willy!»roptehun,med gutturalaksent.Jeggjettetpåathunvartysk.
Jeghjalphenneoppisittendestillingogdronedskjørtene hennes,foråfåhennetilåselittmeranstendigut.Hunvirketuskadd,mendenlatterligutspjåketehattenhennes,somvar dekorertmedenormestrutsefjær,haddegliddnedoverøynene, ogdensvarteparykkenhunhaddeunder,haddegliddhalvveis avhenne,denogså.
«Hvorersønnenmin,Willy?»spurtehun.Leppenehennesvarmaltiengrelloransjerødfarge,øyenbrynenevarmalt svarte,ogkinnenevardekketavettyktlagmedrouge.
Jegbørstetenjordklumpavdeneneskulderenhennes.«Kusken?Hanharfåttetkuttihodet,menellersvirkerhan uskadd.»
Hunsåsegfebrilskrundt.«OgVictorine…erhunuskadd? Hvorerdenlilleskattenmin?»
«Slappav,jegharhenneher.»Jeggikktilbaketilbarnetog løftethenneopp.
Kvinnenstraktefremetpartykkehender,tungtbehengtmed ringer.«Komtilmamma,gulletmitt!»
Jegladetklynkendebarnetiarmenehennes,temmeligforbauset.Kvinnensåslettikkeutsompikensmor.Jegvilleheller gjettetathunvarbestemorenhennes.
Victorinehylteogpressetansiktetmotkvinnensstorebryster.
Kuskenvårstrøkhendeneoverponnieneshovskjeggog spentedyrenefravognen.«Dukommerikkelengermeddenne vognen,»sahantilWilly.«Detenehjuleterheltforvridd.»
Denungemannenskjøvfremunderleppenogsparketidet ødelagtehjulet.«Forbannededrittvogn!»
«Hjelpmegopp!»roptekvinnen.
Jegtokdetskrikendebarnet,mensWillyhjalpmorenopp. Hunvarganskelitenavvekst,tilogmedmindreennMa,
medenimponerendebarmogetlikeimponerendeantall haker.
KuskenvårraktetømmenetilWillyogfikkdenlillevognen snuddpårettkjøligjen.Vognenvarheltspesiell,formetsom etkonkylieskjell,ogoverdådigpyntetmedperlemoroggullfargededekorasjoner.Innvendigvardentrukketiblåfløyel,dekorertmedsølvfargedefrynser.
Vistoogsåpå,skjelvendeidenkaldevinden,mensWillyog kuskenvårdrodenutpåveienigjen.
Victorineklamretsegtilmeg.Jegprøvdeåtrøstehenne,og kjentetårenehennestrengegjennomklærnemineoginnpå skulderen.«VilderekjøretilPesaromedoss?»spurtejeghøyt, foråoverdøvebarnetsgråt.«Derefinnersikkertenhjulmaker dersomkanreparerevognenderes.»
«Noenmåbetaleforskadenpåvognenminogså,»sakuskenvårogsåmegetsigendepåWilly.«Frontenertryktinn,og malingenharfåttstoreskader.Detkommertilåtafleredager førjegkankjøredenigjen.»
Kvinnengjordeenavfeiendehåndbevegelse.«Jegskalfåordnetaltdetder.KjørosstilVillaVittoria,ogduskalfågodt betaltforbryet.»
«Jegbinderhestenederestilmine,såkandetravevedsiden avoss.»
Vigikktilbaketilvognenvårogsteginn.«JegheterEmiliaBarton,»sajegogpresentertemeg,«Ogdetteerminmor, Sarah.ViskalbosetteossiPesaro.»
«Komtilmiddaghosossimorgen,»sakvinnen.HundumpetnedpåvognsetetvedsidenavMa,ogdenanseligekroppsvektenhennesfikkvognentilågynge.«Jegmåfåbetaledere tilbakeforuleilighetenjegharpåførtdere.»
Masåskrekkslagenpåmeg,menjegunnlotbevisståmøte blikkethennes.Jegvissteathunikkehaddelysttilåtakkejatil invitasjonen.Hunforetrakkatviskulleholdeossforossselv. «Ja,vikommergjernetilmiddag,»sajeg.
«VillaVittorialiggervedfotenavMonteSanBartolo,litt ovenforbyen.Spørhvemsomhelst,ogdevilforklaredere veien.»
JegvissteatjegvillefåproblemermedåfåmedMa,men varfastbestemtpåågripeanledningentilåblikjentmednoen ibyensomskulleblidetnyehjemstedetvårt.Victorinekrølletsegsammenifangetmitt,ogdavognenendeligsattesegi bevegelse,haddegråtenhennesgåttoverispredtehikst.Willy sattvedsidenavmegogstirretsurmulendeoggrettennedpå føttenesine.
Jegkikketutvinduet,ivrigetteråfåmittførsteglimtav Pesaro.Vipasserteenklyngehusmedterrakottatak,omgittav vingårderogolivenlunder,ogenlitenstundsenerekjørteviinn gjennomporteniengammelbymurogoverenpiazzaprydet medsøylegangerogengranittfontene.Derfrafortsatteviinn gjennomensmalgate,førvisvingteinnpågårdsplassenutenforetgjestgiveri.JegsatteVictorinepåbenkenvedsidenav morenhennes,ogMaogjegstegutavvognen.
Victorinesmorbøydesegutgjennomvinduet.Hattenog parykkenhenneshangfremdelespåskjeve.«Ikkeglem!Villa Vittoriaimorgen.»
Victorinevinketfarveltiloss,ogvognenkjørteutfragårdsplassenigjen.
Masåopppåmeg.Detrykketienlitenmuskelvedsidenav øyethennes,ogjegkjenteetlitestøtavdårligsamvittighetog medfølelse.Hunvarkonstantengsteligognervøs.Vihaddealltidværtveldigforskjellige,tiltrossforatvihaddereistsammen helelivetmittogvartotaltavhengigeavhverandre.
Luktenavstektløksivetutfragjestgiveriet,ogutmattelsen, frustrasjonenogalledenegativefølelsenesomhaddepreget megdesistedagene,forsvantplutseligsomduggforsolen.Vi varendeligfremme.Dettevarstartenpåennybegynnelsefor oss.
JegrakteMahånden.«Skalvigåinn?»sajeg.
Nestedagtrossetvidenskarpenordavindenoggikkoppden bratteveienmotVillaVittoria.Veienvarkantetpåbeggesider avvingårder,olivenlunderogstore,gamleeiketrær.Vertenpå gjestgiveriethaddesagtatvimåtteseetterdeandreelegante villaene,desåkalte casinididelizia ,somvarblittbyggetav rike,velståendepersonerpåColleSanBartolopåsekstenhundretallet.PådentidenhaddeDellaRovere-slektenholdtetstort hoffiPesaro.
Mahaddekleddsegisinbestestas,enbronsefargetullkjole, menhunvarlutiskuldrene,ogansiktetrøpettydeliguro.«Vi burdeværtuteoglettetterarbeidnå,»påpektehun,«ikkegått iselskap.»
Vivaromreisendesydamer,levdefrahåndtilmunn,ogvar konstantbekymretforhvorviskulleskaffeossarbeidsomvi kunneleveav.
«Vivillehattdetlettereøkonomiskhvisvihaddelattvære åbrukemestepartenavdetvitjentepåConti-brudensbrudekjolepåreisenfraFirenzeoghit,»påpektejeg.«Menkvinnen vihjalpetteruhelletmedvognene,vilkanskjekunnehjelpeoss medintroduksjonerheribyen.»
«Kanskje.Men…»Magrepmegiermet.«Ikkegåsåfort, Emilia!»
«Menhva?»
Hunrynketpannen.«Detvarnoemerkeligmeddenkvinnen,erduikkeenig?Ringenehennestyderpåathunharenvelståendeektemann,ogfløyelskappenhunhaddepåseg,varav førsteklasseskvalitet.Menhattenogdemørkerødestøvlettene varjotemmeligbesynderlige…Totaltupassendeforenkvinne ihennesalder.»Maspissetleppene.«Oghunhaddemaltseg.»
«Determangekvinnersommalerseg.»
«Mendeterjoslettikkepåmotenåfortiden,ogkvinner medpengerogstamtavlemalerseguansettikkepåenslikgloretemåte.Jegskjønnerikkehvordankammerpikenhenneskan lahennegåutblantfolksåutspjåket.»
Magikkselvalltiddiskréantrukket,ogdusåaldriantydningtilsminkeiansiktethennes.Hunpleidealltidåsiatdet varviktigåvisekundenevåreatvihaddeupåklageligsmak.En gangitiden,førjegblefødt,haddehunværtkammerpikefor enadeliglady,ogdahaddehunfåttlærealtsomvaråviteom skikkogbruk.Dethendtefremdelesathunsnakketmedlengselomsinsnille,vennligeladysnaturligeeleganse,ogdeflotte herskapshusenedehaddeboddi.
Makastetetblikkoppmotvinterhimmelen.«Vimågåigjen tidlig.Vikanikketasjansenpåågåneddenneveienigjeni mørket.»
Vindenvarbitendekald,ogjegvarveldiglettetdaviendelig komopptilavenyenmedsypresser,somifølgeeierenavgjestgiverietførteborttilVillaVittoria.Vigikkfortgjennomenfrukthageogkomfremtiletstortmurhussomtydeligvishaddefått nytttaknylig.Taketvarsmykketmedenstorkuppel.Området rundthusetvarfyltoppavsandhaugerogstablermedtømmerstokker,ogenflokkmedbygningsarbeidereklatretoppstillasenemedstorestablermedmursteinpåskuldrene.Etsøyleprydetgallerilangsdenenesidenavhusetvarnestenferdigstilt, ogpådenandresidenavbygningenvarenidentiskfløyunder oppføring.
Tosoldaterstoplassertpåbeggesideravdøren,kleddisveitsergardensglorete,stripeteuniformer,komplettmedhjelmer oghellebarder.EtterNapoleonsnederlaghaddeKongresseni WiengittleMarchetilbaketilpavestaten,menhvorforpavens soldaterstovaktherutenforVillaVittoria,forstojegikke.Vi sakketpåfarten,meningenprøvdeåstoppeoss,såvifortsatte borttildøren,ogjegløftetdentungedørhammerenogbanket på.
Tostorehunderkomspringendemotoss,medbjeffsom kunnevekkededøde.Maogjegstivnetavskrekk.
Enmannkomspringendeetterhundene.«Titus!Bruna! Komhit,hersensgneldrebikkjer!»
«Viskalbesøkehusetsfrue,»sajeg,dahanhaddefåttkontrollpåhundene.
Entjenestepikeåpnetdøren,tokkappenevåreogvinketoss medinnoverihuset.Innenforenavdørenevipasserte,hørte jegklirringavgryterogkasseroller,oghøyrøstede,iltrekvinnestemmer.Detduftetfristendeavstekthvitløkognybaktbrød iinngangshallen.
Tjenestepikenåpnetdøreninntilhusets salone oggabeskjed omatvivarkommet.Høybarnelatterstrømmetmotoss. «Madam,signoraogsignorinaBarton.»
Maogjegstoppetpåterskelen.Kvinnensomvihaddereddetfradenveltedevognendagenfør,låpåhenderogknærpå gulvet,medopptrukneskjørter,oglektehest.Victorinesattpå ryggenhennesoghylteavfryd,mens«hesten»henneskastet påsegogvrinsket.Denlillepikenhaddeetblåmerkeipannen, menellersvirkethunheloguskaddetteruhelletdagenfør.
Masåpåmeg,tydeligsjokkertoverkvinnensueleganteoppførsel.
«Kominn,kominn!»Victorinesmorlasegoverpåsiden, slikatbarnetramletned.Hunbleliggendepågulvetogle.
Vigikkinni ilsalone ,etstort,rommeligværelse,høytunder taket,mednaknetakbjelkerogbuedevinduer.Salongenvar vakkertutsmykket,ityrkiskstil.Detbrantlystigpåendiger steinpeis,ogpåveggenehangportretteriforgylterammer.Vertinnenvårhaddehelttydeligrådtilålevekomfortabelt.
«Jeghåperduharkommettilhekteneigjenetteruhelletigår, signora,»sajeg.
Hunsattpågulvetmeddekorte,tykkeleggenestraktut foranseg.Silkestrømpenehaddesegetnedoglåifolder.Hun trakklettpåskuldrene.«Detvarbareetlitevelt,menWilly skremtevettetavoss.Detvarikkepentavham,såjegmåttegi hamenordentligoverhalingdavikomhjem.»Hunholdtfrem hendene.«Hjelpmegopp!Viharlekthestiminstenhalvtime, såjegerheltferdig.»
«Detskjønnerjeggodt,»sajegogtokhendenehennes.Victorinefnisteogkomforåhjelpetilhunogså,ogvedfelles anstrengelsefikkvimorenhennespåbenaigjen.
Hunsanktungtnedienoverstoppetstologvinketossbort tilensofafullavfrynseputer.Hunhaddeedderkoppspinni håret,ogskjørtetvarfulltavstøv.«Angelica,kjære,komog hilspåminereddendeengler,signoraogsignorinaBarton.»
Noenhostetlettbakmeg,ogjegsnuddemegogfikkøyepå enmørkhåretkvinnesomsattiethjørneavsalongen.
«DetteergrevinneOldi,selskapsdamenmin,»savertinnen vår.
Masåpåmegmedstoreøyne.
GrevinneOldivarenpenkvinneitrettiårsalderen.Hun reistesegogkomborttiloss,ogvineidehøflig.«Hardere familieogvenneriPesaro?»spurtehun.
«Ikkeenenesteen.»Vihaddeverkenfamilieellervennernoe sted.JegsåformegminvenninneGiuliaoghennesgladesmil, ogetøyeblikkvarjegigjenrasendeogbitterpåMaforathun haddetvungetosstilåflytteendaengang.
«Komtilmamma,»savertinnenvårogtrakkVictorianedpå fangetsitt.«Jegharbareboddheritoår,mendeterbraklima her,ogutsiktenerherlig.Omsommerenbaderjegisjøen… deterveldigbraforhelsen.»Hunbøydesegmotossoghvisket teatralsk:«OgsåerdetsåbilligåboiPesaro.»
Detvarveldigvarmtisalongen,ogjegbegynterasktåfå varmenifingreneigjen.Jeglurtepåhvordanjegskullefådreid samtaleninnpådetmedintroduksjonerogkastetetblikkpå Ma.Hunsattmedhendenefoldetogstirretigulvet,ogdetvar tydeligathunikkekomtilåhjelpemeg,såjegtrakkpusten dypt,samletaltjegeideavmot,ogsa:«Minmorogjegerbegge erfarnesydamer.»Dethaddelitenhensiktåværebeskjeden,for detvarsmåsjanserforatviskullestøtepåenvelståendedame igjensomskyldteossentjeneste.«Visyddenyligetomfattende brudeutstyrtilsignorinaLucreziaContiiFirenze.Hunskal
giftesegmedhertugenavMantovasbror,ogforlangteførsteklassesarbeid.Viharreferansersomvikanvisefremforpotensielleklienter.Kanskjenoenavvennenedine…»
Lasignoraslohendenesammenoglysteoppsometbarnpå julaften.«Jegvartvungettilåsioppkammerpikenminforen tidtilbake,oggarderobenminersørgeligutdatert.Jegharlyst påennyballkjole.Smaragdgrønn,kanskje,irussiskstil,med gullkniplinger.Kanderesyensliktilmeg?»
Mavarsannsynligvisekstatiskvedtankenpååsyetsånt plagg,menhunklartepåbeundringsverdigvisåskjulereaksjonensin.«Vikankommeogvisedegmønsterbøkenevåre,når detpasserfordeg.»
Jegslapppusten,lettetoveråhalyktesmedmittforsett.Det gikkplutseligoppformegatjegikkevisstehvavertinnenvår het.Denukonvensjonellevelkomstenvihaddefått,haddedistrahertmeg,ognåføltesdetnoksåpinligåspørrehenneom navnethennes.
Victorinebegynteåbliutålmodigograstløs.Hunviklet morenshåromfingrenesineogpressetsmåkysspåkinnethennes,foråfåoppmerksomhetenhennes.
«Hvasajeg?»hvisketMatilmeg.«Jegvissteathunikke haddekammerpiketilåhjelpeseg.»
«Jegersulten!»annonserteVictorine.«Nårkommerpappa?»
«Snart,skattenmin.Gåutikjøkkenetimensogfådegen brødskive,vildu?»
Barnetlotsegglinedavsofaenogsprangutavsalongen.
Denfristendeduftenavstektkjøttsivetinnfrakjøkkenet. Jegvarsulten,jegogså,oglurtepånårviskullespise.
Jegtrengteikkeåventelenge,foretøyeblikksenereslogatedørenigjen,oglydenavskrittoghøymannelatternåddeoss utefrainngangshallen.
«Baronenerferdigmedjaktensin!»Vårnavnløsevertinne glattetfortoverkrøllenesineogsnuddesegavventendemot døren.
Dengikkopp,ogtomennkominn.Denhøyesteavdemsåut tilåværeimidtenavtrettiåreneoghaddetykt,svarthårogen imponerendesnurrebart.Hangikkborttilvertinnen,tokhåndenhennesogløftetdentilleppene.
Mennenesklærvarvåteogfulleavsøleogskitt.Deluktet sterktavhest,ogMarynketpånesen.
Victorinekomstormendeinndørenigjenogsloarmeneom baronensknær.«Jegharventetpådeg,pappa!»
Baronenbøydesegnedogkyssethenne.«Oghvemerdette, da?»HansnuddesegogsåpåMaogmeg.Hanvargodtover enåttihøy,ogdenkraftige,muskuløsekroppenoghansselvsikreværemåtefylteliksomrommet.
«DetersignoraogsignorinaBarton,»sagrevinneOldi.Hun snuddesegmotoss.«Detteerbrødrenemine,baronBartolomeoPergamiogLuigiPergami.»
«Å,javisst!»utbrøtbaronen.«Detogodesamaritanene. Viskylderderestortakkogenmasseunnskyldningeretterat Willypressetdereutavveienigår.»
«Neida,slettikke,»mumletjeg,fyltaværefrykt.Hansto derogformeligtårnetoveross,ogdetslomegatdevar etytterstmerkeligpar,hanogdenlille,tykkfalnekvinnenvi haddehjulpet.Hansåuttilåværeminstfemtenåryngreenn henne.
«Laossspise!»sahan.
Vigikkinnispisestuen.Willysattogventetpåoss,sammen medeneldrekvinnekleddisvartogenelegantantrukket,ung mannmedenmoppavviltre,svartekrøller.Ingenpresenterte oss,ogWillyignorerteossfullstendig.
Tjenerekleddigullfargedevesterogbroderte,svartejakker kantetmedmørkerødesilkebånddroutstolenefoross.Etstort utvalgavsupper,paier,stektfuglekjøtt,frikasseerogdesserter blesattfremforanoss.
Jegkastetstjålneblikkpådenungemannensomsattved sidenavmeg.Hansåuttilåværelitteldreennmegoghadde
enørnenesesomselvdenflottesteromerskesoldatvillemisunt ham.Hanvarikkevakkeriklassiskforstand,menhaddeet muntert,ertelystentglimtiøyneneogetstort,bredtsmilsom fascinertemeg.
«JegerAlessandroFiorelli,»sahan.«Victorineshuslærer.» Hanhaddevarm,velklingendestemme.
Jegmøttedegyllenbruneøynenehans.«EmiliaBarton,»presentertejegmeg,hetikinnene.
Baronenogbrorenhansbegynteåfortelleomformiddagens jakt.Dedrevenslagsformforverbalduell,oglatterenderes gagjenlydgjennomstuen.Deneldrekvinnensåtaustpådem ogspiste.Willydrakkganskemyevin.
«SignorinaBarton,Victorineharfortaltmegomhvordan dureddethenne,»sasignorFiorelli.«Hvorkommerdufra?» spurtehan.«Dinmorerengelsk,stemmerikkedet?»
«Hvorjegkommerfra?»sajeg.«Jegkommerallesteder fra.Ogingensteder.»Jeghaddeikketallpåallestedenedervi haddebodd,oghusketikkenavnetpåmerennnoenfåavdem, forvihaddesjeldenblittmerennnoenfåmånederpåhvert sted.«Vierengelske,»sajeg,«menjegharaldriværtiEngland.»
Hansålittforundretpåmeg,menmerketantageligatjeg ikkehaddelysttilåsnakkemerommegselv,forhanskiftet samtaleemne.
Jegdrakksmåslurkeravdentynnerødvinenjeghaddefått servert,reddforådrikkeformyeogsinoedumt.Jegstirretpå signorFiorellisvelformedeleppermenshansnakket,ogbeundretdetmørkehåretogdenolivenfargedehudenhans,somvar såannerledesennminbleke,engelskehudogminerødblonde lokker.
TidenforsvantliksommensjegsnakketmedsignorFiorelli. Maprøvdeåfangeoppmerksomhetenmin,menjegmåmed skambekjenneatjegignorertehennefullstendig.
Davivarferdigemedmiddagen,kastetjegetblikkutvin-
duetogsåatdetvarbegyntåmørkne.«Å,vimågå,meden gang,»utbrøtjegforskrekket,«førdetblirsåmørktatviikke finnerveiennedoverigjen.»
Mabetsegileppen,tydeligurolig.
«Slappav,»sasignorFiorelliogsmiltetilvertinnenvår.«Jeg håperdugirmegtillatelsetilåfølgedamenetilbaketilgjestgiverietderes,ma’am,»sahan.
Littettervarviuteikulden.Vigikkfortnedover.MasnubletihastverketmedåholdefølgemedsignorFiorelliogmeg, oghantokhenneiarmenogstøttethenne.
«Jeghåperduikketrengerågåenlangomveipågrunnav oss,»sajeg.
«Neida,slettikke.Vigårforbihusetderjegborpåveien. Detliggeriutkantenavbyen.»
«Vierfremmedeher,»sajeg,«såjeglurerlittpåomduvet omnoenhersomharetlitehustilleie?»
«Jegskalspørreminmor,»sahan.«Hunerinformertomdet mestesomforegåribyen.»
Hanvisteosshusethanboddeidavipassertedet.Detvaret relativtstorthusmedenfinhagerundt.
Likeettervarvifremmevedgjestgiveriet.«Jegkontakter dereometpardager,»sahan,«hvisjeghørerometledig hus.»
«Deterentingtil,»sajegfort.«Jegfølermegtemmeligdumoveråmåtteinnrømmedette,menjegvetikkehva arbeidsgiverendinheter.Stuepikensomslappossinn,presenterteossikkeforhverandre,ogetterpåvardetliksomforsent åspørre.»
SignorFiorellilo.«Stuepikenregnetsikkertmedatdere haddehørtomprinsessen.»
«Prinsesse?»gjentokMa.
«Ja,»sasignorFiorelli.«VertinnendereserHennesKongeligeHøyhetprinsessenavWales,svigerdattertilkongenav England.»
Magrephambestyrtetomhåndleddet.«PrinsesseCaroline avBraunschweig,menerdu?»
«Nettopp!»
«Vel,»saMa.«Detforklarerganskemye!»