CaroleMatthews Stormientekopp
OversattavLindaMarieVikaune
Kapittel1
Jeg,AliciaIsabelleKingston,følermegelendig.Fullstendigelendig.Ikkebarevanligmandagmorgen-elendig,meninn-i-margen,vondt-i-hjernen,neveknyttende, tåsammenkrøllendeelendig.Dentypenelendigfølelse somfårdegtilåskuleolmtpådefullstendigveloppdragnebarnadineogglefsemotmannendin,somforen gangsskyldikkefortjeneråblitilglefset.Ogdetverste eratjegikkeanerhvorfor.Jegharvirkeligikkedenfjernesteanelse.
Riktignokerkaffenminiskald,mendeterikkegrunn noktilatjegbefinnermegidennetilstandenavundertryktsinneblandetnøyaktighalvtomhalvtmedden ytterstefortvilelse.Jegsitterutenforenkafésommeget passendeheterCoventGardenCaféogliggerpåCovent Gardenshovedpiazza–hvisdukanbrukeordetpiazza iLondonutenatdethøresforpretensiøstut.Detskal liksomværevår,menjegerstivfrossen.Jegharforsøkt åslåoppkragenpåjakkenminogsynkenedidenne moderne,mensteinhardealuminiumsstolen,ognågnagersprossenepåsetetbareendamerinnibakenmin. Himmelenhardensammeoppsiktsvekkendeblåfargen somPaulNewmansøyne,ogdenfreidigevårsolenerlike skamløssomenbleketblondineogeierikkevarme.Jeg skulerfryktinngytendemotforbipasserendeslikatdeskal
forståhvorubehageligjeghardet,mendeoversermeg, ogdennefølelsennekteråforsvinne.Hardunoensinne våknetoppmeddennefølelsen?Detgjørjeg.Oftereog oftere.
Ifølge MarieClaire erdetpågrunnavalderenmin. Barnaminefortellermegatdeteralderenmin.Mannen minsieratdeteralderenmin.Søsterenminpåståratdet erfordijegerenhumørsykmegge,ogatjegalltidhar værtdet,menhunharikkenoehunskullehasagt!
Jegrørerikaffenminogfyllerskjeenmedcappuccinoskum,somviallevetsmakerlikegodtentendetervarmt ellerkaldt.Jegharbegyntåfå rigormortis ibaken,ogjeg krysserbenaogvrikkermeglittomkringietfåfengthåp omåfinneendelavdensomikkealleredeerdød.
«Ikkerørdeg,»befalerenstemme.
Jegsnurmegogsier:«Hva?»medminmestbitende stemme.Enungguttsitterdermedstaffelietsitt,ogden unge,ubekymredepannenhanserrynketikonsentrasjon menshantegnermeg.
«Jegtegnerdeg.»
«Jegvilikkeblitegnet.»Jegsajoatjegvargrinete.
«Jegernestenferdig.»
«Jegkommerikketilåbetale.»
«Jegvilikkehabetaling.»
«Hvorforgjørdudetda?»
Hanseroppogsmiler,ogdemonstrereretøyeblikk overfordenliteentusiastiskesolenhvordandetskalgjøres.«Duharnydelighår.»
«Jegharikkenydelighår.»Baresådetersagt,såville håretmittblittregnetsomoverdådigprangendeselvpå enfilmstjerne.DentypenhårsomNicoleKidmankanha utenatnoenreagerer.Menformegerdetganskeenkelt
irriterende.Håretmittvaretmarerittgjennomheleskoletiden.Deterrødtpågrensentilingefærnøtterogskrur segikorketrekkeresomblirtildreadlocksbaredunevnerordet’fuktighet’.JeggråtavlettelsedaJohnFrieda oppfantanti-kruse-serum.
«Kastlittpådet.»
«Overhodetikke.»
Hangliserveldiguforskammetogsvingerkullstiften somenekteproff.Jegsnurmegvekkfrahamogstirrer utpåpiazzaenihåpomathanskalgåsinveiogfinne segenmindremotvilligmodell.
Jegskulleegentligværtpåjobb.Jobbenminbeståriå væreassistentforenC-kjendis,eninteriørdesignersom haret’atelier’likerundthjørnet,veggiveggmedenmeksikanskbariMaidenLane.Hunerdentypensomdukkeroppsomgjestpåinteriør-ellerprateprogrammernå ogda,nårdeerdesperateogikkefårtakiLawrenceLlewellyn-Bowenellerdenandreoverklassefyrensommaler altbeige.Menhunerikketilstrekkeligopptattavsvarthvittkombinasjonerelleroransjeellerbørstedestålrørtil åblifastdeltaker–hunharderimotenusunnforkjærlighetforchintz,somslettikkeertingenforenhipp, fremadstormendedesigner.Oghunserliksomheltnormalutogharetkjedelignavn,noesomikkeerhennes egenfeil,selvomjegpersonligkanskriveunderpåat hunersprøsometknekkebrødogikkeengangvethva ’velorganisert’betyr.Hunersåsnålogkunstnerisksom hunkanfåblitt,selvomhunserutsomomhunbareer littsentutetiletsyklubbmøte.
Klokkenerbarehalvtolv,menjeghaddeallerede begyntåglefseogsnerremotfullstendighyggeligekundersomikkehaddemerondsinnedeplanerennåpusse
oppstuensinellerstæsjeoppkjøkkenet,såjegsyntesdet varpåtideåtaentidliglunsjselvomjegikkevardet mistesulten.
Jegharsittetheritiminutter,ognåerjegikkebarei elendighumørlenger,jegharbegyntåkjedemegogså. FørAndyWarholherforstyrretmeg,haddetankenemine begyntåvandremottrøstesløsetingsomhvaviskalhatil middagidagogdetfaktumatdetvirkersomomungene minealdriblirleiavkyllingnuggetsogovnsbaktechips, uansetthvormangegangerdespiserdem.Jegharprøvd åoppdrademtilåikkehasåhorribelsmak,menjaja, jegerenhipp,utearbeidendemilenniumsmor,ogjeghar litetid.Jegharknapttidtilnoesomhelst.
CoventGardenerikkehvadenengangvar.Deter nesteningenheridag,ogvanligviserdetstappfulltav turisteroggatesangereoglommetyver.Dettevarengang detgamleblomstermarkedet–helttilentreprenørenefikk takidetogjazzetdetopp,mendetantarjegatduvisste frafør.Dukanikkeforestilledegdetnå,ellerhva?Deter ikkesåmyesomenblomståse.Altsergråttogskittent ut,ellerkanskjedeterjegsomertilbakeidethumøret igjen.Altformangegodteripapirflakseroverbrosteinene idenlettebrisen,oghelestedetserutsomomingenbryr segomdet.Kanskjedeterderforjeghardennefølelsen. Kanskjejegharfølelsenavatingenbryrsegommegheller.
Enavgategjøglerneviserframkunstenesineforanden grafittidekkedefasadenpåSt.Paul’s.Hanharetglissent, sammenrasketpublikumsomseruttilåværeenblandingavskulkendeskolebarnsommobberhamogforundrede,svensketurister.Hansjonglerer,veldigdårlig, ogskjortenhanserskittenogserutsomomdenaldri
harblittvasket,ogjegskjønnergodtattilskuerneholder envissavstand.Jegpleideåelskegatekunstnernesspontanitetogkreativitet.Å,somjegbeundretdemforatde barestiltesegoppforanenmenneskemengdeogblottet sinsjelutenhåpomannenbelønningenngledendega ogdeuslemyntenedefikktilbake!Såfantjegutatalle sammenmåtteleieogbetaleforplassensinpåforhåndog stillesegoppialleslagsværforåunderholdeturistene, ententuristenevillebliunderholdtellerei.Deerikke flyktige,friekunstnersjeler,sorgløseunderholderesom kommeroggårsomdevill.Neida,deharheltidsstillinger,akkuratsomalleossandre.Skuffelsenerennådeløs sengekamerat.
«Jegerferdig.»
Jegseropp,ogkunstnerenminsmilermotmegigjen. Ogjegsmilertilbake,fordeterveldigvanskeligålavære nårnoenskrurdeskinnendehvitetennenepåfullstyrke, ikkesant?
HanskritterunnadesprikendebuskeneogplastikkgjerdetmedlenkeeffektsomineffektivtmarkererCovent GardenCafésterritorium,ogkommergåendemotmeg. Hansegethårerikkesåverst,detheller.Determørkeblondt,uryddigogserutsomomdetogsåerfristettilå levesittegetliv.Hanharprøvdålagehårgelé-piggerfor åtemmedet,menendelavdetfallerfremdelesframover påenlapsete,kunstneriskmåte,oghandytterdettilbake medfingrene,noesomvirkerspesieltuklokt,sidendeer veldigskitne.
«Her.»Hanholdertegningenframmotmeg.
«Jegbetalerikkefordet.»Jegharfalttilbakeigrettenmodusognekterålamegpåvirkeavnoenfreidigunggutt-sjarm.
«Hvisdulikerden,kanduspanderepåmegenkopp kaffe,»sierhan.
«Oghvisjegikkelikerden?»
«Daspandererjegenpådeg.»
Jegtarimottegningen,ogtromeg,jegmåtameg sammenforikkeågispe.Denerfullstendigfantastisk. Denlignerikkepåmegidetheletatt.Deterentegning avenfabelaktigvakkerpersonmedenvill,flommende hårmankeogglødendeøyne.Ellerkanskjenesenminner littommin…Seriøst.Ogdenfurtendeleppenerveldig megforøyeblikket.
«Likerduden?»
«Hvemerdet?»
Hansmilerskjevt.«Detersånnjegserdeg.»
«Detlignerikkepåmegidetheletatt.»
«Daspandererjeg.»Ogførjegrekkeråprotestere,har hanroptpåenservitør–etmirakelisegselv–ogbestillertocappuccinoer.Hantrekkerutenstologsetterseg ned,ogjegmåriveblikketfradennevidunderligetegningensomkunneminneommegpåengoddag.En veldiggoddag.«Ikkebarehardunydelighår,mendu harutroligbenbygningogså.Klassisk.»
Hankommertilåklaskeenregningpåfemtipundi bordetnårsomhelstnå,ogjegharblittlurt.Jegbare vetdet.Servitørenkommermedkaffen,oghansetter seggodttilretteistolensinogsermyemeravslappetut ennjeggjør.Ogjegvetikkehvorfor,menjegbegynner åstuderebenbygningenhans–somomjegvetnoeom sånt!Kinnbenahanserhøyeogskarpe,kjevenerkantet oghanharmyke,blekeleppersomsvulmersomomde harblittstukketavenveps.Hanharung,mykhudnestenutentegntilskjeggstubb,ogøyneneernøttebrune, 12
somhelehasselnøtter.Derserdu,jegharblitthelthåpløsallerede.Jegdriverikkevanligvisoganalysereransiktenetilfremmede,ungemennjegmøterpådennemåten. Detteerdefinitivtnyttformeg.
«JegheterChristian,»sierhan,ogdetfårmegtilå rødmeidetjegbliroppmerksompåatjegstirrerpåham medmunnenlystentåpen.«ChristianWinter.»Hanhar enforfinetoverklasseaksentsomhansikkertpeprermed banneordogungdommenshippeslanguttrykkforåvirke mindrevelutdannet.Hvorforgjørungdommenedet?
«Alicia,»sierjeg.SelvomingenkallermegAliciabortsettfranårjegfårskjenn.«Ali.AliKingston.»
«Vel,Alicia,AliKingston,»sierChristian.«Dethar værtengledeåtegnedeg.»
Ognåharjegblittheltblygogynkelig,noesomerlatterlig,sidenjegerentrillionåreldreennhamogburde vitebedre.«Tjenerdupengerpådette?»spørjeg,ogdet høresutsomomhanikkeburdedet.
«Jegvilikkesiatjegtjenersåmye.Jegernettoppferdigpåuniversitetet.Ikunstfag.Jeggjørdetteisommer, ogsåfårjegsehvasomdukkeropp.»
«Duerveldigflink.»
Christianler.
«Nei,jegmenerdet.Duerdet.Jegharbareendårlig dag.Jegstoopppåfeilsideavsengenimorgesellernoe slikt.»
«Kanskjedustooppfrafeilpersonsseng?»
«Jegergift.Jegståroppfradensammesengenhver dag.»Jeglurerpåhvorforjegfølermegsåflauoveråsi dettildenneselvsikre,flotte,fremmedeungefyren.
«Gift?»
«Veldig.»
«Barn?»
«Tre.»
«Jøss.Duserikke…»
«Drattogslitennokut?»
«Gammelnokut.»
Ogduserikkeutsomduergammelnoktilåflørte medmeg,tenkerjegogsmilerformegselv.Mensåinnserjegatjegikkebaregjordedetformegselv,oghan smilertilbake.
Jegroterrundtihåndveskenminforåhanoeågjøre. «Jegmågå.Jegstakkbareutforåtamegenkaffeforå seomdetkunnelettepåhumøretmitt.»
«Hjalpdet?Hjalpjeg?»Øynenehanserbedende,som enlitenvalppådesperatjaktetterkjærlighet.
Jegler,ogplutseligvilhjertetmittbarebløellerstoppe, ogjegstårifareforåmistehåndveskenogstrøinnholdetutoverbrolegningen.«Ja,dugjordedet.»Ogdevalpeaktigeøynenehansglitreravulveaktigfreidighet.Jeg gløtternedpåklokkenforåbryteøyekontakten,somhar pågåttaltforlenge.«Jegmåvirkeliggå.»
«Hvorjobberdu?»
«Ietdesignstudiolikerundthjørnet.»Jegharikketenkt åfortellehamatjegtartelefonenogholdermålebåndet vedbehov.Jeginnseratjeglageretstortnummeravå gå,såjegsluttermeddet.
«Ikkeglemdenne,»sierChristianogholderframtegningen.
Jegtarimotdenogblirskuffetoveratfingrenevåreikke møtes,selvomhanskunnetrengtåbliskrubbetmedstålull.Jeggårminveioverdenstadigstørrepiazzaenmens jegprøveråholdemegrank,mensexyogikkesnublei noeavsøppeletsomliggerstrøddomkring.Jegsermeg
ikketilbake,såjegvetikkeengangomhankansehvor hardtjegstreverforågåfraham.’Ikkeglemdenne,’du liksom.Ikveld,etteratjegharlagettreporsjonermed kyllingnuggetsogovnschipsogtofrossen-lasagnermed toglassmedlunkenchiantisomplasterpåsåret,kommerjegikketilåhuskehvahanheterengang.
Kapittel2
«Jegkandøførviblirferdigemeddette.»Edlahodeti hendene.«Hvorfor,å,hvorforgjørjegdette?»
«Fordiduharenkoneåforsørge,samtflerebarnenn duhargodtav.»
DetomennenesattiethjørneavdenenormelagerbygningeninnepåPerformingPowerTools,somhadde blittgjortomtiletmidlertidigstudio.Deforsøkteåfilme enblondineienørlitenhvitheklebikinisomisinturforsøkteåboreethullientotommertykktreplankemed endrill.
«Ogaction!»ropteEdoppmuntrende,ihåpomat han,somprodusentfordennereklamevideoen,kanskje førellersidenskulleværeistandtilåproduserenoe.
Mennei.DrillenfraPerformingPowerToolsgjorde ikkesomdenskulle.Ikkeblondinenheller.Avdetrevar dettreplankensomgjordedetbest.
«Okay.Laosstaenpause,»ropteEd.
Blondinenstavretinnidenventendebadekåpensin. Trevorsenketkameraetfraskulderen.«Røykepause?» «Hvorforikke.»Edforsøkteåfådettilåkneppeiden stivenakken,menilikhetmeddendødedrillennektet denågjøresomdenskulle.Hansautiluften:«Kannoen finneendrillsomfaktiskvirkermensjegeruteoghjelperTrevorpåveienmotåutviklelungekreft?»
HanfulgteetterkameramannensinutidenrelativtfriskeluftenpåBrentParkindustriområde.Delente segmotpanseretpåfirehjulstrekkerenhans,somikke fikkoppleverøffereterrengennparkeringsplassenutenforSainsbury’s,tiltrossforatGudogMitsubishihadde hattandreplaner.
Edlukketøyneneoglotsomomhanvaretannet sted.Etvarmtogtropiskstedmedsvaiendepalmerog duvendebølger,etstedhvordetikkeluktetmotoroljeog gamletakeaway-kartonger.«Jegkomsånæråbliberømt, Trev.»Hanindikerteenmetaforiskcentimetermedfingrene.«Sånært.»
«IkkebegynnmeddenHarrisonFord-historienigjen, Edward.Dusparerdavanligvisdentildublirfull.»
«Hanvarfullstendigukjentfør Jaktenpådenforsvunne skatten.Denfilmengjordehamtildenstjernenhaneri dag.Denkunnehagjortdetsammeformeg.»
«Denhargjortdegtilenkjedeliggammeltosk.Sigg?»
«Jegharikkerøyktensigarettpåfireår,detvetdu. Ogjegharikketenktåbegynnenå.Bareblåsrøykeni minretning,såinhalererjeg.»
Trevorgjordesomhanbaom,ogfiltrerteenstrømav Benson&Hedges’giftstofferutgjennomsmalelepper. Edspiltemedneseboreneogsnustehøylyttinn.
«Jegvetikkehvamerdukanønskedeg,»masteTrevor. «Dudriveretsværtvellykketvideoselskap.Duharfantastiskeansatte.Enfantastiskkone.Fantastiskeunger,hvis dulikerdenslags.»
«Jeghartilbrakttodagerinneienlagerbygningmed åprøveåfåtilfantastiskekameravinklerpåenkvinne somborerethullientreplanke.»Edsukket.Tungt.«Jeg ermannensomsprengteflyetpåsluttenav Jaktenpåden
forsvunneskatten.Harjegfortaltdegomdengangenjeg ogHarrisonsattpåenbariMarokkooghansa…»
«Ja.Ja.Enmillionganger,ja.Jegvetomdengangen kamelennestenbethamiræva.Jegvethvilkenvirkning dethaddepåhamathanhaddesandiunderbuksenehele tiden.Jegvetathanerenfabelaktigfyrfordihanalltid huskethvaAlihet.Jegharjobbetfordegifemår.Lenge noktilatjegharhørtalleHarrisonFord-historienedine flereganger.Ogdeergode.Virkeliggode.Menikkei dag,Ed.Ikkeidag.Lamegbliferdigmeddennekreftpinnen,sågårviinnoglarMissDriller-Killerfortsetteå visegamlingenepåByggmakkerhvordandeskalfåmest muligutavgjør-det-selv-jobbenesine.»
«JeggaoppaltforAli,vetdu.»
«Detgjordeduikke.Dugadetoppfordiduvarlei avusikkerheten,akkuratsomalleossandre.Leiavredselenforaldriåværebedreenndensisteeksplosjonendin; leiavallreisingenoverheleverdenforetparmåneders arbeid,bareforåbliglemtnederstpåendenavenveldiglangrulletekst;leiavallekveldenedadusattpålugubrebareriustabilelandidentredjeverdensammenmed sånnesomHarrisonFordoglevdepåmagesyretabletter mensdumyehellervillehasittethjemmepådinegen, behageligesofaogsettpårepriseravgamlekomiserier medendeiligkoppte.»
Edsnøftetpåenliteoverbevisendemåte.
«Deterfrykteligmangeekstremttalentfullemenneskerderute,Edward,ogdekonkurrereromenørliten håndfulljobber.Værtakknemligforatdufikkoppleve detstoreeventyretognåkanslådegtilromedenkoselig forstadstilværelsemedenfetprodusentlønn.Livetkunne haværtverre.»
«Kanjegfåtasneipen,kompis?»
«Medglede.»TrevorrakteandektigdenglødendesneipentilEd,somkyssetdenmedetskjelvendesukk.
«Jegsavnerdetfremdelesnoefryktelig.Detblirikke noeenklereselvetteratduhargittopp.»
«Snakkerviomfilmerellersigaretternå?»
«Kanskjebeggedeler.»Edslappsigarettsneipennedpå bakkenogslukketdenmedhælen.
Trevorskuetutoverdenstoreparkeringsplassensom varfullavugress.«Sajegatlivetkunnehaværtverre?»
«Detgjordedu.»
«Jegerenforbasketsannsiger,»sukkethan.«Herer Trollet.»
Edsåopp.OrlaO’Brienvaruteavbilenoghadde kursrettmotdem.Hunsåbiskutallerede,oghunvisste ikkeenganghvorelendigdetgikkmeddemonstrasjonsvideoenfordenikke-fungerendedobbeltfunksjonelledrillen.Ogsidenhunvarvelsignetmedetultrafeministisk hjerte,villehunsannsynligvisflyitaketnårhunfikkse blondinenibikinien.
EierenavselskapethaddesattinnOrlasomkonsulent.Jobbenhennesvaråredusere,utvide,modernisere, rasjonalisere,digitalisereogallemuligeslagsandre-iseringersomnødvendigvisvillevekkemistankeogdyrke framhatblantarbeidsstokken.Hunhaddeværtsammen meddemienmåned,ogalleavskyddehenne,bortsettfra Ed,somavenellerannenridderligoguforståeliggrunn menteathunbarevarmisforstått.TiltrossforsittpolitiskesyngikkOrlaitrangeskjørtogtynnebluserog haddehåretsamletoppepåhodetsomomhunvaren statistfra Stolthetogfordom.Lette,kullsvartekorketrekkereunnslappnårhunristetpåhodet,noehungjorde
ofte.Edtroddedetvarmeningenatdetskullefåhennetil åsestrengogutilnærmeligut,mendetgjordedetikke. Detfikkhennetilåsesensuellut.
Oghunvaramerikansk,ogdetgjordeikkesakennoe bedre.Hunvarbrysk,effektivogforstoikkedefleste avvitsenederes,mennårhungjordedet,klagethun overatdevarkvinneundertrykkende,hvilketdealltid var.Humortransplantasjonengjordeathunikkeklarte åreagerepådenmåtendeandrekvinnenepåkontoretvanligvisgjorde,somvaråsvaremedentilsvarende nedsettendekommentarellerkasteetobjektmotkilden tilfornærmelsen–binders,gummistrikk,sjokoladepapir (brukt)ellerplastkrus(helsttomt,menikkenødvendigvis).Orlagledetsegoverpunktlighetogtidsplanlegging ogprognoser,ogWavelengthFilmshaddeeksistertisju lykkeligeoginnbringendeårpåensublimblandingav kaos,kameraderiogrengodvilje.Dehaddeenlojal,om ennuorganisertstab,ogdetvarenuskrevenregelatnår møkkatraffsprederen,vardetingensomdukket–alle lukketmunnenogstiltesegskuldervedskulderogtok detsommåttekomme.Detfungerte.Avogtilbra,avog tilikkefulltsåbra,ogdetpassetikkeinniOrlasplaner idetheletatt.Ogdetfortaltehundemoftemedden særdelessexyaksentensin.
«HunerskumlereennCruellaDeVil,»mumletTrevor.
«Hunergreinok,»saEd,oglaarmenedefensivtikors overbrystetutenåmerkedet. Orlastoppetforandem.
«Hvordangårdet?»spurtehunuteninnledning.
«Flott,»svarteEdmedetavslappetsmil.
«Jegtenktejegskullestikkeinnomdensistetimen
–hvisdetergreitfordere.Deterendeltingjegvilgå gjennom.»Edbetraktetdenbulendestresskoffertenhennesmednoesomminnetomresignasjon.«Kanskjevi kangåogtaossendrinknårduerferdig?»Hunsåfra EdtilTrevorogtilbaketilEdigjen.
«Jegkanikke,»saTrevorogskjøvsegbortfrabilen. «Jegskalhjemogse 101dalmatinere påvideo.»Hanslentretbortmotlagerbygningenmedendødsdømtmanns beredvillighet.
Orlarynketsintpånesen.«Erdetendaenavdevitsenejegikkeskjønner?»
«Ikkevetjeg,»saEdogundertryktesmiletsomtruet medåfåmunnenhanstilåkruseseg.
«Hvameddeg?»
«Jegkanikkeblisen,jegskalutikveld.»
«Sammenmedkona?»
«Sammenmedbrorenmin.»
«Å.»
«Hvamedimorgenetteropptak?»
Orlaløftetpåhaken.«Jegharendateimorgenkveld.» «Å.»
«Jegkangjøredetteutendinhjelp,»sahunogtrakk påskuldrenemedsliklikegyldighetatdetskaretuventet ogtomtlitehulliEdKingstonshjerte.Enganghadde hanføltatnoenvirkeligtrengteham.Nåtrengteikke Alihamlenger,barnatrengtehamikke,ogikkeengang konsulentenetrengteham.
OrlamarsjerteavgårdeetterTrevorsåhæleneklikket bestemtmotasfalten.Edønsketathanhaddehattnoe annethankunneknusemedhælen,ogfulgteydmykt etterhennemenshanhåpetmotalleoddsatnoenskulle hafunnetendrillsomfungerte.