StigSæterbakken
Gjennomnatten
Roman
AvStigSæterbakken:
Flytendeparaplyer(dikt)1984
Sverdetbletiletbarn(dikt)1986
Vandrebok(fortellinger)1988
Incubus(roman)1991
Detnyetestamentet(roman)1993
Estetisksalighet(essays)1994
Siamesisk(roman)1997
Selvbeherskelse(roman)1998
Sauermugg(roman)1999
Detondeøye(essays)2001
Kapital(roman)2003
Besøket(roman)2006
Usynligehender(roman)2007
Ja.Nei.Ja.(essay)2009
Ikkeforlatmeg(roman)2009
DirtyThings(essays)2010
Umulighetenavåleve(essay)2010
Detfryktinngydende(essay)2011
Gjendiktninger(m.Ivan ˇ Ciˇcmanec): JánBuzássy:Midlertidigevighet(dikt)1989
JánOndruˇs:Ansiktetmittsignererjegikke(dikt)1995
IvanKupec:Samtalermedskygger(dikt)2000
©CAPPELENDAMMAS2011
ISBN978-82-02-35799-3
1.utgave,1.opplag2011
Omslagsdesign:ElisabethBjone
Omslagsfoto:ChrisBlanz Fotografienepås.223:VilmaBabicova
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2011
Satti10,4/13pkt.SabonogtryktpåMunkenPremiumCream100/1,5
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
HELVETESJÆVLADRITT
Sorgkommerisåmangeformer.Denersometlyssomslås avogpå.Denerder,ogeruutholdelig,ogsåforsvinner den,fordideneruutholdelig,fordidetikkegåranåhaden derheletiden.Manfyllesogtømmes.TusengangeromdagenglemtejegatOle-Jakobvardød.Tusengangeromdagenhusketjegdetplutselig.Beggedelervaruutholdelig.Å glemmehamvardetverstejegkunnegjøre.Åhuskeham vardetverstejegkunnegjøre.Enkuldekomoggikk.Men aldrivarme.Detfantesbarekuldeogfraværavkulde.Som åståmedryggenmothavet.Iskaldeanklerhvergangen bølgesloinn.Sårantdenvekk.Såkomdentilbake.
Mensjegstoslik,gikksolenned,ogdetblenatt,ogdeter nattensomsidenharvart.
Idageneetterbegravelsengjordejegikkestort,bortsettfra åsepåtv.Sommedethåpomathvisjegbaresattslik, utenårøremeg,fulltogheltkonsentrertomdetsomforegikkpåskjermen,villesmertenetterhvertforsvinne,daville jegbliendelavdenandrevirkeligheten,dersmerteikkefinnes.EnkveldsåjegenRosaPanter-film.Detvardenhvor
Clouseau(PeterSellers)underavhøretavenvelståendeengelskfamiliesetterfasthåndenihanskentilengammelrustningogforvandlerstuentilenslagmarkførhanerferdig medPoirot-oppsummeringensin.Ogplutseligvarikkelatterentilåholdetilbake.Jegsomvarsikkerpåatjegaldri
villeleigjen,jeglosådetkjentessomjeghaddeetdyrinni megsomprøvdeåspisesegut.Jegmåtteskruavtv-entil slutt,haddejegsettfilmentilende,villejeghaeksplodert. «Denhelvetesjævlatv-en!»Enkveldjegstouteogrøktei pausenmellomtoserierjegvarbegyntåfølgemedpå,så jegskyggentilEvaovergårdsplassen,denfórforbisomet skrømt.Såhørtejegnoeskrammelfragarasjen,mentenkte ikkenoemeroverdet.Dajegkominnistuenigjen,vartv-en knust,økseskaftetstoutavskjermen,somlignetenseigsvart massemerennsplintretglass.Selvstohunmidtpågulvet oghveste,somomhunhaddetungtforåpuste.Heldigvis –elleruheldigvis–varStineder,hunsattmedarmenerundt knærneoggråt,slikatdetikkekunneblisnakkomnoeannet framinsideennågjørehvajegkunneforåroehenne.Jeg tenktepådetmensjegsattogholdtrundthenne,hvordan dethaddeværtetavminetilbakevendendeklagemålialleår, alletimeneEvatilbragteforantv-en,hvordandethaddegått megpånervenemangengang,tiltaksløshetendetvitnetom, detevinneligetidsfordrivet,forsvartavhennesomavkobling, livsnødvendig,hvisjegforstohennerett,iventepåenny dyst,somomarbeidethennesvardetenestevirkelige,resten avdageneikkementforannetennåsamlekrefterforåblii standtilåvendetilbaketildetigjen,somomhunhaddegitt oppåværedenhunegentligvarnårhunvarhjemmesammen medmeg,sammenmedoss,atdettevarblittnoehunsparte tilarbeidsdagene,akkuratsomdetikkevarnødvendigåanstrengeseglenger,atjobbenmedmegvargjort,imotsetning tiljobbenmeddeandre:altdettekunnekommevellendeopp imegbarevedsynetavhennehalvtliggendeisofaenmed ansiktetbadetifjernsynsskjermensaltoppslukendeskimmer.
Etterattv-envarknust,bledetlangespasertureristedet for CSIMiami og Dexter oggamleklassikerepåTCM.Jeg
valgtehelstruterjegikkehaddegåttførogoppdagettilog mednoenstierjegikkevissteom.Pånoenavdemfikkjeg detformegatdetikkehaddeværtfolkpåmangeår,grenenevokstelangtinnpåstienogdasketmotjakkennårjeg passerte.Avogtil,nårdetvarmørkt,kunnejegfåøyepået lys,flerelys,bittesmåpågrunnavavstanden,menlikefullt synligegjennomenuendeligradåpningeribladverket.Et blinklyspåenbildukketforeksempelopprettforanmeg, likeetterpåettrafikklyssomskiftetfragulttilgrønt,langt idetfjerne.
Hvergangjegkomhjem,stojeglittigangenoglyttetfør jeggikkinn,foråhøreomnoengråt.
Detvarsåmyejegikkeforsto.Brutalitetenialt:ibutikken, måtenfolkskjøvhandlevogneneforansegpå,måtenderotetrundtifrysediskenpå,ellerdestobortevedgrønnsakshylleneogsnakkethøylydtsammen,somomingentingvar skjedd.Utepågaten,deninfernalsketrafikken,bilførerne sompeisetpåalthvaremmerogtøykunneholdeogsomlå påhornetstraksnoenforanikøenbruktelittforlangtidut avlyskrysset.Skoleungdomsomkomistoreflokkerogsom såutsomdeholdtpååsprekkeavlykke.Bråkoveralt,bilersomkjørte,menneskersomsnakket,høymusikk.Altfor åoverdøvedetveldigesluketavstillhetsomvillehaåpnet seghvisallehaddesluttetmeddetdedrevmed.Mennesker somsnakket,menikkeénavdemomOle-Jakob.Helvetes jævladrittsekker.Hvordanvardetmulig?Hvahaddedeå snakkeom,nådahanvardød?
Verdenhånteoss.DenhånteStine,somskulleværtendelav detyrendemylderet,somvarmentåskulleutgjøreenbrikke idettestorespilletennåimangeår,sombaresåvidthadde begyntdahunbleutestengtfradet.Endajegvissteathun
villeblidetigjenomenstund.Ogatdethøystsannsynlig villegåbra,medtidentilhjelp.«Medtidentilhjelp»:enhån, détòg.Tankenpåatdetvillegåbra.Athunvilleklaredet. Athunomikkealtforlengeigjenvillesvingesegivalsen, smileogle,tulleogtøyse,fulltogheltdedikerttildetevinneligefjasetentilværelseblantjevnaldrendebestoav,som detvarmeningenatdenskullebeståav,somennødvendig strekningpåveienfremtilhennesvoksnejeg.Altdetteskulle hunvendetilbaketil,medfrisktmot,detvarbareetspørsmålomtid.Detsomtyngethenneskulleristesav,ikkehelt, mennoktilathunkunnefortsetteåleveblantsine,noktil athunatterkunnesvingesegivalsensammenmeddem.
Deførstedagenesahuningenting.Hvavardetåsi?Hver gangjegellerEva,ihvervårredselforhvordanhunhadde det,prøvdeåfånoeutavhenne,blehunstramiansiktet, hardsomenstein,ellerhunbegynteågråte,noesomtilslutt gjordeossmerreddeforåprøveennforhvavivillefåvite dersomvilyktesmeddet.Dahunsåendeligbrøttausheten, vardetikkemedannetennskjellsordogbannskap.HELVETESJÆVLADRITT,vardetførstejeghørtehennesi.Det varsomåhøreEva,stemmentilforvekslinglik.Begravelsesagentenhaddeværthjemmehosossforådiskuteredesiste detaljene,jeghaddeakkuratlukketdørenbakhamdajeg hørteStineinnefrakjøkkenet.HELVETESJÆVLADRITT! Jegkjenteetstikkavglede.Førstelivstegnfraenvitrodde varblittbortefoross!Jeggikkinntildem.Stinehaddereist seg,detbareveltetutavhenne,detsåutsomhunkastet opp,denenegrovhetenverreenndenandre,beskyldningene haglet.Evastrakteutarmenogfikksåvidttakihenne,før håndenbleslåtttilbake.Jegsåpådemogsåhvorlikede varblitt,morogdatter.Stinehakketvakrere,somomhun haddetattmedsegansiktettilEvaogperfeksjonertdet.Og jegtenktepåhvoroftehun,dahunvarmindre,haddesittet
tausoglyttettilbrorenmenshanlautomaltmellomhimmelogjord,hvordanhunsattogobservertehamogbeundretham,hvordanhunhaddeoverlattsnakkingentilham, sendthamforansegutiverden,slikathankunnefortelle henneomden.
Heletidenprøvdejegåtenkepånoeannet,menfikkdet ikketil,konsentrasjonenglapp,tankenevarsomdårligetegninger,demåtterivesistykkermedéngang.
Evabegynteikkeågråteførdetvargåttflereuker.Menen dagjegkomhjemfraenavdehelvetesjævlaturenemine oghørtestøvsugereninnefrastuen,fantjeghenneienbylt pågulvet,hulkende,somomhunhaddegråttutaltsomvar ogikkehaddemerågi,menallikevelikkeklarteåstoppe. Jegheistehenneopp,hunvartungsomenkraftigmannog holdtstøvsugerrøretietsåhardtgrepatjegmåttebryteopp énogénfingerforåfådetløs.Jegdrohenneoppisofaen oglahodethennesifangetmitt.Noenstorevåteflekker syntespågulvetderhunhaddeligget.Jegstrøkhenneover håretoghysjetpåhenne.«Så,så,»sajeg,somtiletbarn. «Viskalklaredet.Viskalklaredet.»Menjeghaddeikke førsagtdet,såkjentejeghulhetenidet,hulhetenidetjeg akkuratsa,idetjeghaddeovertaltmegselvtilåvilleenda engang–akkuratsomdajegvendtetilbakeetter«eventyret mitt»–hulhetenialtsomhaddevært,altsomvar,altsom komtilåvære.Ogjegvissteatuansetthvajegsatilhenne, uansetthvajegendaengangfikkhennetilåtropå,såkom detførellersidentilåbliavslørtsomtommeløfter,somlovnaderutendekninginoe,utenforbindelsetildenvirkelighetensomnokengangvillekommetilåødeleggefoross. Ennålåhunbareder,utenårøreseg.Ogjegkjentehvordan kroppenhennesstivnetmensjegsattogholdtrundthenne ogstøvsugerenfortsattesittvillebrølmotveggene.Hvaskal
vigjøre,tenktejeg.Nårdetteerover.Nårvierferdigemed allsorgen.Nårviharkommetossigjennomdet,hvisvigjør det,hvaiallverdenskalviforetaossda.
Evahaddeværtderinneogryddet,visstejeg,selvhaddejeg ikkeorketågåinnder,jegvetikkehvorfor.Avfryktforat hanvilleværeder,ialtsomvarhans?Tilslutttyngetdet megslikatdetføltessomjegikkekunnegjørenoeannet førjeghaddegjortdet.Jegventettilendagjegvaralenei huset.Endablejegståendelengeforandøren.Mensjegsto dergikkdetoppformeghvorlengedetvarsidenjeghadde værtpårommethans,ikkeenenestegangetteratjegflyttet hjemigjen,ikkesidenførjegforlotdemforålevesammen medMona.Jegbanketpåførst.Sååpnetjegdørenoggikk inn.
Evahaddeikkeryddet.Altvarslikhanhaddeetterlattdet, haugermedklærpågulvet,headsetoghåndklærogCD-er ogbladerogtommeenergidrikkbokser,ledninger,endeodorant,ensprayflaske,spillkonsollensomenlitenklippemidt ivirvelenavrot.Skapdørenvaråpen,enkurvmedundertøy drattut.Ivinduskarmenstoengruppeuniformerteskjeletterpågeledd,håndmalte,forseggjorte,medensvartfirkantetplastbrikkeunderføttenepåhverenkelt.Deteneste,slo detmeg,sombarpregavorden.Ledningentilspillkonsollenhaddefåttenknekkileddetrettoverkontakten,dajeg bøydemegnedforåtrekkedenutavstøpselet,gnistretdet tilibruddetderlittavkobberetsyntes.Skremtsliketbarn villeblitt,lotjegdenværei.
Jegsattemegpåsengen.Dynenkjentesfuktig,detenehjørnet varmisfarget.Jegkikketoppitaket.Allebildeneogplakatenejeghaddesettderengangvarborte.Mendetstoskrevetnoeder,medsprittusj,butteblokkbokstaver:JEGVIL
IKKEVÅKNEIMORGEN.Pålampekuppelenvardetfestet
etklistremerkesomvarbegyntåsmelte,denøverstedelen hadderulletsegsammentiletliterør.Jegløftetpådynen. Underdenlåetsjokoladepapirogensokk.Jegtoksokken ihånden.Denvarhvitmedenblåkantøverst.Undervar densvartavmøkk,noengresstråhangfremdelesfastidet finmaskedestoffet.Jeglurtepåhvormangegangerjeghadde sagttilhamogStineatdeikkeskullegåutepåsokkelesten. Ogjegtenktepådetjegogsåhaddesagtmangeganger,at jegharsagtdettusenganger,noedebeggeelsketåkonfronteremegmed.Akkuratidettetilfellethaddejegimidlertid mineordibehold.Jegholdtsokkenopptilnesen.Tåfisluktenfikkdettilåsvimleformeg.Jegblesittendeogsnuse. Jegklemtesokkenmotansiktetogpustetgjennomden.Det kjentessomjegbledrattunderietdragsug,somjegforsvant nedialtrotethans.Detkjentesvidunderliggodt.
Endaggikkjegpåenbussogblemedheleveienutavbyen ogtilbakeigjen.Enlitenstunddøstejeg,dajegvåknetante jegikkehvorjegvar.Jegsattmedpannenmotvinduet,som dirretsvaktitaktmedmotorduren,ogprøvdeåholdetankenekonsentrertomdetjegså,jegklamretmegfastmedøynenetilbygningerogkjøretøyilandskapetsomfórforbiog diktetopphistorierifartenomhvemsomeidedem.Etsted svingtebussenrundtogforbiengråbilmedetlassgruspå lasteplanet.Øverstienskråninglåenmoreneoppeidagen medplanterøtterpåkryssogtvers.Enhvitgenserhengttil tørkutenpåethvittlakenlignetetgammeltansiktmedtrette øyneogskjevmunn.Jegsåogsåfleregjerderogdrivhus,det eneiverreforfatningenndetandre,reistmeddetformål, kunnedetvirkesom,åskulleforfalle.Mendavinærmet ossdestorebyggefelteneigjen,vardetsomaltblestrammet opp,ogsånaturenselv,somalt,mennesker,dyr,planter,derfraoginntilbyenlaanpååvisesegfraenbedreside.Et
ungtparhaddesattsegpåsetetforanmeg,jentalentehodet motskulderentilgutten,somavogtilbøydehodetfremog kikketpåhenne.Jegmerketjegbledyptmisunneligpåham, pådembegge.Detvarnoesåvelsignetfredfyltoverdem, bekymringsløstinnsattiomgivelserennåikkesterkenoktil årokkevedlykkenogforelskelsenderes.Overfordisseto, tenktejeg,harikkeverdennoedenskullehasagt.Ingenting kanforstyrredem.Deerilikevekt.Kjærlighetenogbegjæret likeligfordelt,ennåikkenoespørsmålomhvemavdemsom lengtermest.Dajegvarpåveiut,snuddejegmegmotdem ogsa:«Huskdetteøyeblikket!»Guttenkvapp,hansåhelt forskrekketut,ogdabussenkjørtevidere,fikkjegetglimt avdemivinduet,beggesattogstirretutpåmegsompåen somhaddeprøvdsegpåetellerannet,utenatdeskjønte hva.
JegtrordetvaromkveldensammedagatBorisfortaltemeg omdetmystiskehuset,etstediSlovakia,hanvissteikkehvor, somvarslikathvismankontaktetrettevedkommendeog betalteentilstrekkeligsumpenger,visstnoksvimlendehøy, fikkmanennøkkelogenlappmedadressenpå,samtettidspunkt,nøyaktigpåklokkeslettetenbestemtdato,hvorman, hvismantokseginnihusetakkuratda,villeblikonfrontert medsittlivsversteredsler.Endavardetdem,ifølgeBoris, somhevdetatdehaddeværtderogatdekomutigjenlette tilsinns,kurertforaltsomhaddetyngetdem,opprømteog glade,utenenenesteangstigjenikroppen.Dehaddesett detversttenkelige,etterdétkunneingentingtruedemlenger.Andre,sahan,haddereturnertmedheslige,fordreide ansikter,detvarslikatnoenavderesallernærmestehadde problemermedåkjennedemigjen.Énvarheltgråihuden oghaddefåttnesenflyttetoverpåkinnet,ogetterpåsahan ikkeetordmertilnoen,stengteseginnepåetromileilighetenderhanboddeogbledertilhandøde,barenoenuker
senere.Enannenskalhagåttfrahusetogrettborttilen jernbanelinjeogkastetsegnedforanetgodstog,somhalshuggetham.Noensomoppholdtsegihusetifemminutter, skalhakommetutigjenogtroddfulltogfastatdevarblitt holdtinnesperretderiflereår.Noenvardetogsåsommente atdeikkehaddemerketnoeførlengeetterpå,dadethelt forferdeligevedtankenedehaddegjortsegmensdevarder plutselighaddegåttoppfordem.Ogsåvardetdesomsa atdetvaromågjøreåholdesegvåkenmensmanvarder, atdetvartilåhanskesmed,huset,sålengemanikkelaseg tilåsoveidet,menfaltmanførstisøvn,vardetingenvei tilbake,davarmanfortapt.
Førsttroddejegdetvarnoehanfantpå,etslagsdesperat påhittiadspredelsenstjeneste,uimottageligsomhansikkert oppfattetmegforkonvensjonelleformerfortrøst.Jegsådet påham,dahanvarhosmeg,hvordanhanlettefebrilsketter noeåsisomidetminstefornoenminutterkunnetatankeneminevekkfradetenesomopptokmeg,hvorinderlig hanønsketforenstakketstundåerstattedetteenemednoe annet,hvasomhelstsomikkehaddenavnetOle-Jakobpå seg.
Hanvarivrig,plapretivei,utmaltealledetaljer.Mannen manskullekontaktehetZagreb.Manfantham,saBoris, vedågåpåenbariBratislavasomheter Neusohl, istrøket bakReduta,somerkonserthusettilfilharmonien,ogopplysetilbartenderen,etteråhabestiltenCorgoˇn,atmanønsketåsedetstedetder«håpblirtilskit».Dethørtesutsom plotetienBorisSnopko-roman.Noejegigrunneninnerst inneogsåtroddeatdetvar.
Restenavkveldensatthanogfabulerterundthvasommest sannsynligvillehamøttham,omhanselvhaddevågetseg
inni«redselenshus».Undernormaleomstendighetervillevi hauteskethverandreomdette.Nåbehøvdehanikkespørre. Hanverketkanskjeetterågjøredet.Menettersomsvaretga segselv,vardetvelikkenoestortofferforhamålavære.
Jegvarhamtakknemligfordet.Ikkeda,mensiden.Alle hanshistorier.Jeglyttetikketilham,jegvaruimottagelig, hanhadderett,menjeglyttetallikevel,liksomendelavmeg tokvarepådettilsenerebruk.Derogdairritertehanmeg slikatjegmåttebesinnemegforikkeåkastehampådør. Kommebrasendeinnpådenmåtenogprøveåtaiframeg sorgen!Somomhanforstyrretmegunderengudstjeneste. Hanspågangsmotvarenfornærmelse,hansoppmuntrende ordblasfemiske.Menenørlitendelavmeganerkjentehans bestrebelserogelskethamfordet,athanorket,alldentid hanskjønteatikkenoeavdetnåddeinn,athanbådelot megforbliiminuimottagelighetsvoldogsamtidiggjorde hvahankunneforåfrelsemegfraden,athanbådelotmeg ifredogsamtidigikke.
Jegtenktepådetetterpå:hanmåhaføltdetsomhanbesøkteenvennifengsel.
Mitteksemplaravdeneneavbøkenehanssomvaroversatttilnorskhaddeeteselørepåsidenoenogtredve.Den handletometsamfunndermanpågrunnavoverbefolkning haddeinnførtenlovsomgaalleborgereovermyndigalder retttilådrepeettmenneskeutenåblistraffeforfulgt.Siden, dahanvargåttovertilåskrivepånorsk,haddehanlettforgjevesetternoensomvilleutgidet.Hellerikkehaddehan lyktesmedåfåoversattnoemeravdetsomalleredevarutkommet.Ogdahan,somensisteutvei,oversatteetavde norskemanuskriptenetilslovakisk,villeikkehansgamleforlaghadetheller.Jegvissteikkeomhanhaddeskrevetnoe
etterdette,ihvertfallvardetsomhanslivligefantasifra nåkunblebrukttiltilådikteoppallverdensforklaringer pårefusjonene.Itillegginvestertehanenormeressurserpå årakkenedpåaltsomblepublisert,entendetvarbeslektetmedhansegnebøkerellerikke.Ogomhanvarihumør tildet,beskyldtehandemgjerneforåharappetideenefra ham,endasåfjerntdetenkeltegangerhørtesutfranoehan kunnehakommetpå.Detblenoeavenbesettelseforham. Fordiingenliktedethanskrev,liktehaningensomskrev. Dettemedenslikvedvarendeintensitetathanantageligikke haddekrefterigjentilåproduserenoeavdetsom,dersom dethaddesettdagenslys,detlåsometuuttaltpremissfor alledehardedommenehanfelte,villeovergåttalt.
DaOle-Jakobvarliten,fortaltejeghameteventyrsomjeg fantpåetterhvertsomjegfortaltedet,ettkapittelhverkveld, ogsomjegsidenskrevned,fordihanmasteså,ogsendte tiletforlag,fordiminsøster,somhaddefåttsnusenidet, mentedetikkekunneskade,ogsometterlittbearbeidingble utgittundertittelen PrinsUvitende,tilegnethamsomhadde drevetmegtildetogsomjegforestiltemegendagvillelese denhøytforsinebarnogstoltvisedemdedikasjonenforan iboken.EventyrethandletomprinsEmmanuelilandetTekirekki,somikkevetathanerprins,fordihansfar,kong Sander,somerenkemann,sattehambortdahanvarliten forathanskullefåenvanligoppveksthosenvanligfamilie,gåpåvanligskole,fåvanligevenner,kortsagtikkebli forskjellsbehandletellertattpåmedsilkehansker,inntilhan varmodenforåbligjortkjentmedsinstrålendeherkomst. –Herregud,forendumkonge! saOle-Jakob,fortviletover altguttenvillegåglippav.Imidlertidviserdetsegatmoren ifosterfamilien,Bellamira,erenheks,somikkekanfåbarn ogsomblirsåkjæriguttenathunvilhahamselvogderfor kasterenforbannelseoverkongensomfårhamtilåglemme
athanharensønn.Dermedleverdeimangeår,bådefar ogsønn,uvitendeomhverandre.Ogisinensomhettakker kongenjadaenfjernslektning,somerkongeietlandherjet avborgerkrig,spørhamomhansdatter,prinsesseCaroline, kanfåbohoshamtilkrigenerover.Slikgårdettilatkong SandertartilsegogoppdrarCarolinesomsittegetbarnog atinnbyggerneiTekirekki,selvomdevetathunegentlig ikkeerdet,kommertilåtenkepåhennesomkongensdatterogdenrettmessigearvingtiltronen.Storoppmerksomhetfårogsåprinsessenskjæledyr,FredrikFrosk.Ryktenesier athanerenforheksetprins,somhun,dendagenhunblir myndig,skalkysse,slikathunkangiftesegmedham.Med andreorderdetsinfremtidigekongefolketseridetsleipe krypetmedgullenkeogdiamanthalsbåndsomalltidkommerhoppendetoskrittbakyndigeCaroline.
Emmanuelsfostermor,Bellamira,harentvillingsøster,Mirabella,somogsåerheks,mensomersnill.Hunerdeneneste somerkjentmedBellamirasondehensikter,fordihunhar englasskulehvorhunkansetankenetilallemennesker.Allikevelkanhunikkegjørenoeforåforhindredet,ettersom Bellamiraharkastetenforbannelseogsåoverhenne,slikat hunikkekommersegutavhusethunbori.Hunbestemmer segderforforålokkeEmmanueltilsegogavsløresannheten forham.Dettegjørhunvedåspillepåenmagiskharpe(i virkelighetenhennesegethår,somnårakkuratnedtilgulvetnårhunbikkerhodetovertildenenesiden,ogsomhun spennervedåtråkkemedfotenpåtuppene).Trolldommen virker,Emmanuelvåkneroglarsegledeavdedeiligetonene,heleveientilheksenshus,somserutsometalminnelighusutenfra,menhvortakogveggerinnvendigerlagetav lakris.Mirabellakastersamtidigenforbannelseoverhuset tilfosterforeldrene,slikattidenderinnestårstille,helttil forbannelsenoppheves.MirabellafortellerEmmanuelhvem
hanegentligerogviserhamiglasskulenbådeslottetogfarenogalledeandresomborder.Vedsynetavdenvakre pikensomvandrerrundtisalenemedenfroskibåndblir prinsenstraksforelsket,noehanimidlertiderkloknoktil ikkeårøpeforsingodehjelper.
Menflerefarerståriveienforfamiliegjenforeningen.Påslottetbornemligogsåkongensrådgiver,engrønnpuddelved navnMadagaskar–egentligenrosagris,menforandrettil enpuddel,fordiOle-Jakobsyntesgriservarekle–somen trollmannfraMadagaskarengangfikktilågåpåtoben oggatalensbruk,ogsomnå,ettermangeårikongenstjeneste,harfåttsmakenformaktogsomgårmedplanerom åstyrtekongenogforvandleTekirekkitiletdiktatur.Statskuppetskalhangjennomførevedhjelpavethemmeligvåpen, firesuperhelter,nærmerebestemt,somkantryllesfremfra enmagiskkortstokkhanstjalfratrollmannensomforvandletham.
DetermedandreordikkefåutfordringerPrinsUvitende ståroverfor:førståtaseginnpådetgodtbevoktedeslottet ogfåkontaktmedfarenogoverbevisehamomblodsbåndet,dernestavsløreogforhindrerådgiverensskumleplaner.
Medsegpådenfarefulleferdentrengerhanderforenvenn ogvåpendrager.Mirabellaskullegjernehafulgtham,om hunhaddekunnet.Hunmåimidlertidnøyesegmedåorkestreredethelefrasinlakrisduftendehusarrest. –Hvordanfår hunmat,hvisdetersånnathunaldrikangåut?–Hvordan trordu? MenidetøstrehjørnetavByparken,underroten påetgammelteiketre,leverdetenpukkelryggetdvergsom heterFabel,somikkeerspesieltmodig,mensomharden egenskapenatdetvokserutvingerpåryggenhanshvergang hanblirredd.FabelerMirabellasbestevennogerallerede innvietifarenesomtruerkongeriket.Førstekapittelslutter
medatEmmanuelfårinstrukseravMirabellaomhvordan hankontakterFabel,forsååblisendtavgårdemedfølgende visdomsord:«Fryktengirvinger.Mendeternårmanlander atdenvirkeligejobbenbegynner!»
EmmanueloppsøkerFabelidenhemmeligegrottenunder eiketreet.Detoenesomenslagplanogstarterferdenmot slottet,utrustetmedetheltlitearsenalavhjelpemidler,blant annetensåkaltønskebillett,somvirkerpådenmåtenathvis enpersonholderidenogmanropernavnetpåethvilket somhelststediverden,forsvinnerpersonenditforaldrimer åvendetilbake.Oppdragetbyrimidlertidpåmerdramatikk ennnoenpåforhåndhaddekunnetforestilleseg,ikkeminst daMadagaskarkommerkongeniforkjøpetogsenderutsine betrodderidderemotinntrengernepåslottet:RuterKnekt, bevæpnetmedspyd,HjerterDame,forførerinneniegenperson,KløverKonge,bevæpnetmedhellebard,ogSparEss, enkløppermedpisken. –Kult! Trefningeneervoldsomme, ogmerennéngangblirEmmanuelreddetavenvettskremt Fabelsomtarhamijakkekravenogflyrhamisikkerhet. Carolineerdenenestederekkeråfortelleomkomplottet, mendetgårikkebedreennatalletreblirtatttilfangeav RidderneavdenMagiskeKortstokkogsattbaklåsogslåi etavfangehulleneislottskjelleren.Derblirdebevoktetav RuterKnekt,somharnøkkelentilcellenhengendeibeltet. Detvilsi,deerfirebakgitteret,ettersomCarolineselvfølgeligikkeharvilletskillesegfrasinkommendeektemann. OgnettoppFredrikFroskskalvisesegåblideresredning. EtterlangeoghardeforhandlingerklarerEmmanuelogFabelåovertaleprinsessentilåfremskyndekjærlighetskysset. Degjørdetpådenmåtenatde,etteråhaforsikretsegom atRuterKnektsovertungt,løfterfroskenutmellomsprinklene,såkysserCarolineham: –Æsj! ogvips,såstårenung mannder,medpipekraveoggullkroneoglangelyselokker.
PrinsFredrikharåpenbartikkefåttmedsegmyeavdetsom skjeddeihanslivsomfroskogharmestlysttilåoverlate demtilderesegenskjebneogkommesegutavdetstinkende kjellerhulletdetfortestehankan. –Herregud,forendust! Mendetrefårtilsluttforklarthamalvoretisituasjonen.
Motvilligtarhanpåsegoppgavenmedålirkenøkkelenløs frabeltettildenfryktinngydendefangevokterenoglåseopp celledøren,førhan,tilEmmanuelsstoretilfredsstillelse,tar benafattogforsvinnersometlynutavhistorien.
Emmanuel,FabelogCarolinetarsegmedlistoglempeopp tilkongensindregemakkerogfårheseblesendefortaltsin historietilensøvndrukkenoghoderystendemonark.Ikke uventetharhanvanskeligforåfestelittilinntrengernesberetning,dessutenerhanstillittilMadagaskarurokkelig,års trotjenestetattibetraktning.Rådgiverenblirtilkalt,ogkampenmotrenkemakerensynesnokengangåværetapt.Inntil dengrønnepuddelenkommeriskadeforånevneendetalj sombekreftervennenesfremstillingavdetsistedøgnetshendelsesforløp.Madagaskarskjønneratmaskespillethengeri entynntråd,ogietanfallavdesperasjonpåkallerhanRidderneavdenMagiskeKortstokk,somstyrterinnpåkongens soveromogomringerdetre.Kongenforferdesavdethan ser,ogomhanennålartvilenkommerådgiverentilgode, slipperhanålurenoemernårMadagaskarbeordrerSpar Esstilågihamenomgangmedpisken. –Herregud! Etter mishandlingenutroperMadagaskarsegtilkongeoghåner enblødendekongSanderforallehanssvakhetersomregent. –Herregud! Idetfangeneskalføresbort,berdennyekongen,klokavskadeetterdenførsterømningen,omåfåoverraktFabelsryggsekk.Hantarseggodtidtilågjennomsøke den.Ogakkuratidethanstårmedønskebillettenihånden, ellerpotenretteresagt,ogundrersegpåhvadetkanvære fornoe,gårdørenopp,oginnkommerkongenspersonlige
tjenermedfrokostbrettet.Overrumpletavsynetsommøter ham,slipperhanbrettetigulvetogroperiforskrekkelse: «Men!Madagaskar!»Ogpoff,såforsvinnerpuddelenien grønnstøvsky. –Herlig! Isammesekundopphevesmakten hanhaddeoverdefireridderne.Dekastersegnedpågulvet oghyllerSanderoghansredningsmenn. –Ogkvinne!–Og kvinne. IkkeminstSparEss,somnestenikkeertilåtrøste, ogsomtryglerpåsineknæromforlatelseforsineugjerningerogsombedyrerpåvegneavsegselvogsinekollegerat defradennedagavstårfulltogheltideneneoguovertrufne herskeravTekirekkistjeneste.
Dagensomsåvidterpåbegyntblirengledensdag,senere innstiftetsomnasjonaldagnummertoiriket.Omkveldener detstorfestpåslottet,derMirabella,etteråhablittløstfra søsterensforbannelse,underholderselskapetmedharpespill, såvakkertogbetagendeatdetoverdøverBellamirasklageropfrafangehullet,heltinnidesenenattetimer.Emmanuel ogCaroline,selvomdeterlittitidligstelaget,forloverseg, ogFabelfårstillingensomhoffnarr.Alleerglade.Ennyæra harbegynt.
Eventyretsluttermedatprinsenspørkongen:«Skaljegvære herhosdegnå?»
«Ja,»svarerkongen.
«Foralltid?»
«Foralltid.»
«Passerdupåmeg,uansetthvasomskjer?»
«Duharingentingåfrykte,minsønn,»svarerkongen.
«Uansetthvasomskjer,viljegværederogpassepådeg. Uansetthvordinveimåtteføredeg,viljegværeveddinside ogbeskyttedeg.Gjennomnattenoginnidagen.»