Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 3
Sove hele natten EN HÅNDBOK FOR FORELDRE OM BARN OG SØVN
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 4
Innhold Vil du sove hele natten?
7
Fakta om søvn 10 Søvnbehov 11 Søvnstadiene 12 Sovne selv 14 Vanlige søvnproblemer 16 Vanlige tilstander som kan forstyrre søvn 20 Mer sjeldne tilstander som kan forstyrre søvn 23 0–6 måneder 26 Hverdagsliv 26 Soveplassen 28 Trygg søvn 29 Søvnmønster 30 Feil døgnrytme 32 Uro og kolikk 33 Vanlige spørsmål 35 Maja hadde kolikk 37 Helsesøsters kommentar 6–12 måneder 42 Hverdagsliv 42 Soveplassen 43 4
40
Søvnmønster 44 Fast føde 46 Plutselig skeptisk 48 Vanlige spørsmål 49 Hannah ville ikke gi seg med nattmat 50 Helsesøsters kommentar 52 Ettåringen 54 Hverdagsliv 54 Soveplassen 55 Søvnmønster 55 Matlyst 57 Stadig syk? 59 Vanlige spørsmål 60 Victor – mammadalt med lakenskrekk 61 Helsesøsters kommentar 64 Toåringen 66 Hverdagsliv 66 Søvnmønster 67 Potte og bleie 68 Umulig å få i seng 69 Toleranse og fleksibilitet
69
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 5
Vanlige spørsmål 71 Mathea – en sjarmerende natterangler 72 Helsesøsters kommentar 75 Tre- og fireåringen 78 Hverdagsliv 78 Søvnmønster 79 Nattevandring 79 Sengevegring 81 Vanlige spørsmål 82 Respekt for voksentiden 83 Helsesøsters kommentar 86 Fem- og seksåringen 87 Hverdagsliv 87 Søvnmønster 88 Våt seng? 89 Vanlige spørsmål 91 Åpen soveromsdør 92 Helsesøsters kommentar 95
Sove hele natten – slik gjør du 97 Bli trygg på deg selv 97 Slik innarbeider du gode søvnvaner 98 Har vi et søvnproblem? 99 Hvilken metode er best? 100 Søvnkur 104 Mykere metode 110 Barn som ikke vil sovne alene 112 Barn som våkner om natten 114 Barn som ikke er trette om kvelden 116 Barn som våkner for tidlig 117 Spesielle utfordringer 119 Henvisning videre? 121 Døgnloggskjema 122 Litteratur og referanser Register 125
123
5
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 6
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 7
Vil du sove hele natten?
Har du nettopp fått barn og vil lære hvordan du kan bidra til at barnet ditt får gode søvnvaner? Eller kanskje har du lenge strevet med barnets nattesøvn – eller mangelen på denne – og synes det er på tide å gjøre noe? I barnets første levemåneder forventer nok de fleste nybakte foreldre at det vil være en del nattevåk, og takler dette bra. Men om søvnunderskuddet fortsetter, begynner det gjerne å tære på helse og trivsel for alvor.
Du er ikke alene Opptil halvparten av alle foreldre ser ut til å streve med ungens søvn – enten det er i perioder eller som et mer langvarig problem. I en spørreundersøkelse gjennomført av det britiske foreldremagasinet Mother & Baby deltok rundt 4000 mødre og bestemødre. De som besvarer denne typen undersøkelser, er ofte de som har problemer, så ta hensyn til dette i vurderingen av følgende funn: Dagens mødre bruker 56 minutter på å få barnet til å sovne om kvelden, dobbelt så lang tid som sine egne mødre. Barn i dag våkner gjennomsnittlig tre ganger om natten, og hver gang tar det 33 minutter å roe dem. I 1960–70-årene våknet de to ganger, og det tok da 20 minutter å få dem til å sovne igjen. I en norsk undersøkelse var svarprosenten 82, og foreldre til 342 drøyt 1 år gamle barn er representert. Her svarer hele 40 prosent at barnet deres har hatt søvnproblemer, men sannsynligvis inkluderer dette også kolikkbarna. I en amerikansk studie oppdaget man at tre av fire foreldre ønsker å endre noe ved sitt barns søvnvaner (sannsynligvis ikke at
7
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 8
de sover for mye …). At det er såpass vanlig at barn ikke sover godt, er kanskje en liten trøst for dere som sliter? Hvorfor er det ofte så vanskelig å få små barn til å sove tilfredsstillende? Er det noe galt med barnet, eller er det feil ved foreldrenes væremåte og oppdragelse? Og hva kan egentlig foreldre gjøre for å sikre at ungen sover nok? Svarene på alt dette finner du forhåpentligvis i de neste kapitlene. Boken er beregnet både for deg som vil ha hjelp til å løse barnets søvnproblem, og for deg som ønsker å unngå at barnet får uheldige søvnvaner. I kapitlet «Fakta om søvn» får du grunnleggende kunnskap om søvn og søvnproblemer. I hvert alderskapittel forteller foreldre til et barn i den aktuelle alder sin historie, med helsesøsters kommentar etterpå. Jeg håper dette bidrar til å belyse hva som virker og ikke, sett fra foreldrenes ståsted. Kapitlet «Sove hele natten – slik gjør du» beskriver trinn for trinn hvordan du skal gå frem ut fra hvilket søvnproblem barnet ditt har. Med andre ord – her er det mye hjelp å få.
Theas historie Min interesse for og mange års arbeid med søvnproblemer hos barn startet med vår eldste datters søvnvansker. Drøyt fem måneder gammel ble hun innlagt på sykehus på grunn av hoftefeil og lagt til sengs på ryggen med begge bena sprikende ut i strekk. Slik tilbrakte hun fem dager. Det er et under at et spedbarn klarer en slik behandling uten å få varig skade. Etter strekkbehandlingen ble hun gipset i samme sprikstilling fra livet og helt ut til tærne. Også det gikk overraskende bra – det virket faktisk som hun syntes det var verre da gipsen ble fjernet tre måneder senere. Utrolig hva små barn kan venne seg til. Vi var da hoppende glade for at behandlingen skulle avsluttes, men selv var hun ganske molefonken noen dager og så ut til å savne det trygge «skallet» sitt. 8
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 9
Da hun kom hjem fra sykehuset – seks måneder gammel og nygipset – skulle jeg begynne å jobbe igjen. De ansatte i barnehagen var heldigvis positive til tross for at gipsen medførte ekstra problemer med løft og stell. Jeg var plaget av dårlig samvittighet, men mannen min var student og vi trengte min inntekt. Det at Thea under sykehusoppholdet var blitt vant til å våkne flere ganger om natten og bli ammet til trøst, gjorde at jeg gruet meg ekstra mye til å jobbe. Min venninne Elsbeth Flood, som jobbet som sykepleier på en spedbarnsavdeling, anbefalte oss å gjennomføre følgende «sovekur»: Vi skulle gå ut og inn av rommet og trøste henne, men ikke ta henne opp av sengen om kvelden og natten. En helt vanvittig idé, syntes jeg den gang – stakkars lille barn! Det som hjalp meg til å være tøff nok, var at jeg arbeidet som sykepleier med kreftsyke barn, og derfor ikke syntes fullt så synd på Thea med sin gips som andre foreldre sannsynligvis ville ha gjort. Men at dette ville la seg gjennomføre og gi et vellykket resultat, hadde jeg altså svært liten tro på. Allikevel bestemte vi oss for å gjøre et forsøk. Jeg overnattet borte og faren hennes tok ansvaret – og selvfølgelig gikk det bare tre dager før hun sov godt hele natten. Jeg må medgi at dette nesten gjorde meg irritert i starten, før jeg klarte å nyte resultatet. Tenk at Elsbeth skulle få så rett. Litt senere videreutdannet både Elsbeth og jeg oss til helsesøstre. Overnevnte erfaring – samt alle de familiene vi møtte i jobben vår som strevde med barnas søvn – resulterte i at vi laget en søvnbrosjyre for foreldre i 1985. Denne ble revidert flere ganger og var inntil nylig i bruk på mange helsestasjoner over hele landet. Nå anbefales foreldre brosjyren Gode råd om små barn og søvn som jeg også har vært med på å lage. Den kan lastes ned fra nettsiden www.apotek.no.
9
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 10
Fakta om søvn
Mennesket tilbringer omtrent en tredjedel av livet sitt sovende. Det er ikke så bortkastet som det kan høres ut. Under søvn spares energi og kroppen henter seg inn – musklene er avslappete, bevisstheten nedsatt, stoffskiftet synker, hjertet slår langsommere og pusten går roligere. Samtidig foregår det ulike aktiviteter; veksthormon skilles ut, cellene fornyer seg og dagens inntrykk blir bearbeidet og sortert. Søvn er like viktig for organismen som luft og vann. Kroppen kan faktisk klare seg mye lenger uten mat enn uten søvn. Mangel på søvn gir ikke bare dårlig humør, men også nedsatt konsentrasjon og svikt i hukommelsen. Over tid kan søvnmangel føre til psykiske problemer som angst og vrangforestillinger. En svært gammel og velkjent torturmetode er å sørge for at en fange ikke får sove. Uttrykket «å sove som et barn» gir gjerne småbarnsforeldre helt andre assosiasjoner enn til god søvn. Noen barn er født med et godt sovehjerte og volder sine foreldre lite nattevåk utover de første levemånedene. Andre barn ser ut til å lide av medfødt «lakenskrekk». De protesterer alltid når de legges for å sove, og sover kun i korte perioder av gangen. Gjennomsnittsbarnet befinner seg kanskje midt imellom?
Nattoppvåkning Hysing og medarbeidere (2014) fant i en studie med 55 831 mødre at av seks måneder gamle barn som hovedsakelig ble ammet, våknet 78,8 prosent en eller flere ganger hver natt. Til sammenligning var det bare 38,1 prosent med nattlige oppvåkninger blant dem som ble flaskeernært.
10
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 11
Søvnbehov Et gammelt ordtak sier at «søvn avler søvn», og dette ser ut til å passe særlig godt på små barn. Jo mer barnet sover, desto bedre sover det. Er barnet overtrett, er det vanskelig å få henne til å sovne. Vi voksne kan også ha det slik – legger vi oss tidlig på kvelden etter en foregående sen natt, risikerer vi å ligge søvnløse i timevis selv om vi er dødstrette. Eller vi sover kanskje urolig hele natten og våkner opp stadig vekk. Forskjellen på hvor mye søvn som er nødvendig for å fungere neste dag, og hvor mye vi trenger for å føle oss vel, kan variere med et par timer. Voksne sover gjennomsnittlig 7–7 1/2 time om natten, med en normal variasjon mellom 6 og 9 timer. I en undersøkelse fant man at britiske foreldre sov gjennomsnittlig 5,1 timer per natt i barnets første leveår. Årsakene som ble oppgitt for manglende søvn var følgende: Nattmåltider: 62 prosent, babyen gråt/våknet: 57 prosent, engstelig for barnets sikkerhet: 45 prosent, søvnløshet/vansker med å sove: 34 prosent, og brukte tid når babyen sov til å få ting gjort: 27 prosent. Barns normale søvnbehov kan være svært ulikt til tross for at de er i samme alder. I rammen under er en oversikt over barns gjennomsnittlige søvnbehov. Disse tidsangivelsene er kun veiledende.
Barns gjennomsnittlige søvnbehov 1 uke
dagtid 8 timer – natt 8 ½ timer
3 mnd
dagtid 5 timer – natt 10 timer
6 mnd
dagtid 4 timer – natt 10 timer
9 mnd
dagtid 2 ¾ timer – natt 11 ¼ timer
1 år
dagtid 2 ½ timer – natt 11 ½ timer
2 år
dagtid 1 ¼ timer – natt 11 ¾ timer
3 år
dagtid 1 time – natt 11 timer
4 år
natt 11 ½ timer
5 år
natt 11 timer
11
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 12
Galland og medarbeidere (2012) fant ved gjennomgang av en rekke observasjonsstudier at søvnlengden i døgnet var gjennomsnittlig 14,6 timer for barn i alderen 0–2 md., 12,9 timer i alderen 6–12 md., 12 timer for 2–3-åringene og 11,5 timer for 4–5-åringene. Er du usikker på om barnet ditt sover nok, kan du ha nytte av å føre en døgnlogg i noen dager. Slik kan du eksperimentere med å endre på måltider og sovetider og forsøke å justere barnet inn i bedre søvnvaner. Dessuten blir det enklere å vurdere hvor mye søvn som egentlig er nødvendig for at barnet skal være opplagt og blid. Ta gjerne med notatene på helsestasjonen. Se eksempel på døgnloggskjema s. 122.
Søvnstadiene Søvn deles inn i stille søvn (stadiene 1–4, se s. nedenfor) og aktiv søvn (REM-søvn). Sistnevnte har fått sitt navn fra de raske øyebevegelsene (Rapid Eye Movement) som man av og til kan se under de lukkede øynene på en som sover. Nyfødte har en stor andel av REM-søvn. Barn befinner seg også oftere i stadiene 3–4, hvor det blant annet utskilles veksthormon, enn vi voksne. Gjennom natten varierer søvnen mellom de ulike stadiene. En søvnsyklus varer mellom 90 og 120 minutter hos voksne, omtrent 60– 70 minutter hos småbarn og rundt 40–60 minutter hos spedbarn. Det er ikke uvanlig, verken for voksne eller barn, å «halvvåkne» litt i overgangen mellom to søvnsykler. For barn kan dette være så ofte som en gang i timen. Kanskje nikker du nå gjenkjennende?
Oversikt over søvnstadiene REM-søvn
(drømmesøvn) – en aktiv søvn som ligger tett opp til våkenhet
Stadium 1
et døsighetsstadium (innsovning) hvor man er veldig lett å vekke
Stadium 2
lett søvn hvor man fremdeles er ganske lett å vekke, kan rykke til i kroppen
Stadium 3–4
dyp søvn hvor man er vanskeligere å vekke, kroppen er helt avslappet
12
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 13
I barnets første leveuker er det vanskelig å skille mellom stadiene av stille søvn og aktiv søvn. Om du løfter barnets arm noen få centimeter og slipper den, merker du om barnet er avslappet og kan vurdere hvor dypt hun sover. Hos nyfødte er halvparten av søvnen REM-søvn, men etter hvert øker andelen stille søvn. Ved tre år er en tredjedel REMsøvn, og etter hvert en fjerdedel som hos oss voksne. De fleste nyfødte starter søvnen med REM-søvn. Ved seks måneder gjør rundt halvparten av barna det. Under dette stadiet kan de bevege øynene, skjære grimaser, ligge urolig i sengen og kanskje klynke litt eller tilmed skrike til. Som du kan se av figur 1, oppstår REM-søvn så ofte som hver time i løpet av natten hos de minste barna. Denne atferden kan bidra til at du tror barnet ikke vil sovne når hun blir lagt, eller våkner og ikke vil sove mer etter bare en times søvn. I stedet for straks å ta barnet opp for å trøste eller gi drikke, bør du avvente situasjonen litt for å se om hun sover videre av seg selv. Bruk gjerne en klokke og sjekk tiden – både hvor lang tid det har gått siden barnet sovnet, og tiden hun bruker før hun eventuelt sovner av seg selv igjen. Når barnet blir eldre, kan REM-søvnen fremdeles medføre korte perioder med lett søvn eller våkenhet flere ganger i løpet av natten, som du ser av figur 2. Dessuten begynner barnet å drømme under denne 0 = avslappet våkenhet 1 = innsovning 2 = stabil søvn
Søvndybde
Fig. 1: Spedbarns søvnstadier
0 1 2 3 4
Fig. 2: Småbarns søvnstadier
0 1 2 3 4 Timer
3 = dyp søvn 4 = dyp søvn
REM-søvn eller aktiv, lett søvn
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Hansson (2002)
13
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 14
søvnfasen. (Det er altså helt normalt for barn å våkne minst én gang om natten, og det bør ikke være nødvendig at du står opp for å hjelpe henne til å sovne igjen. Se neste side, samt side 49.)
Samsoving Hysing og medarbeidere (2014) fant i en studie med 55 831 norske mødre blant annet at samsoving forekom hyppig. Ved fødsel var det halvparten som ofte eller av og til sov med barnet i sengen, mens ved seks måneder var dette redusert til 30 prosent. Forskerne oppdaget at jo lenger praksis med samsoving varte, desto større var risikoen at barnet våknet om natten ved 18 måneders alder. De anbefaler derfor at samsoving reduseres, se også om risikofaktorer for krybbedød på s. 29.
Sovne selv Å lære barnet gode søvnvaner innebærer at det blir vennet til å sovne selv uten assistanse. Dette er det helt nødvendig å mestre, ikke bare om kvelden, men også om natten hvis barnet våkner opp, slik at det ikke behøver å vekke foreldrene for å få hjelp til å sovne igjen. Tikotzky og Sadeh (2010) fant ved en gjennomgang av forskning at spedbarn som sovner ved hjelp av betydelig bidrag fra foreldre (mates, bysses eller koses med), har høyere antall oppmerksomhetskrevende nattlige oppvåkninger sammenlignet med spedbarn som sovner av seg selv eller med minimal foreldrehjelp. Psykolog Bjørg Grova (2007) har skrevet en artikkel om psykologisk forståelse og behandling av barn og unges søvnproblemer. Hun mener det lett etablerer seg uheldige vanemønstre der omsorgspersonen har overtatt for mye av barnets selvregulering, for eksempel der foreldrenes fysiske tilstedeværelse (som ev. rugging eller kroppskontakt) bidrar til at barnet ikke utvikler sin evne til å roe seg selv. Har bar-
14
Sove hele natten_materie_433734_Layout Å sette grenser 11p 07.08.14 11:54 Side 15
net forventninger om de samme søvninduserende ritualene ved ny innsovning, kan det skape frustrasjon og uro både hos barn og foreldre og bidra til et høyt aktiveringsbehov som ikke lar seg forene med søvn. Det gjelder for barn i alle aldre, men det er kanskje særlig aktuelt å lære barn å sovne selv fra 6 måneders alder. Foreldre bør merke seg tegn på tretthet hos barnet, som for eksempel gjesping, at det gnir seg i øynene og at det snur seg vekk fra stimulering. Da er tiden inne for å legge barnet ganske raskt, enten det er på dagen eller om kvelden, fordi overtrette barn kan ha vanskelig for å sovne. Et bilde på dette er at når «søvntoget» går, er det viktig å være om bord – det kan nemlig ta en stund før neste tog har avgang. Foreldre kan ikke bestemme at barnet skal sovne, men dere kan legge forholdene best mulig til rette for at det skal skje. Galland og medarbeidere (2012) fant i sin gjennomgang av observasjonsstudier at for barn 0–2 år tok det gjennomsnittlig 19 minutter fra de ble lagt til de sovnet. Dette understreker betydningen av at foreldre er tålmodige og avventer situasjonen i en stund etter legging. Når søvnen går fra én søvnsyklus til neste, er det som nevnt en kortvarig periode av nesten våkenhet eller oppvåkning. Man er vanligvis ikke bevisst dette, men fortsetter å sove. Under slike oppvåkningsperioder vil barn som har lært seg å sovne selv, vanligvis fortsette å sove uten hjelp. For å oppnå dette bør du sørge for at innsovningsbetingelsene om kvelden er mest mulig like dem barnet opplever når det kommer i REMsøvn. For om det aller siste barnet oppfatter før det sovner, er mammas bryst eller tilstedeværelse, kan det våkne opp under lett søvnfase fordi noe nå er blitt annerledes. Man tenker seg at slik oppvåkning skyldes at våre medfødte instinkter fungerer som en alarm og varsler fare når omgivelsene er endret fra da vi sovnet. Hvordan du konkret kan lære barnet ditt å sovne selv, er nærmere beskrevet på s. 112.
15