Snart sexten
© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-44933-9 1. utgave, 1. opplag 2014 Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Henrikke Støre Olsen har tatt bildet av Marlena Sats: Type-it AS, Trondheim 2014 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Satt i 12 pkt. Century schoolbook og trykt på Ensolux cream 80g/1,6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no
INNHOLD 1. Mitt nye liv starter i morgen . . . . . . . . . . . . . 2. Sånn skjedde det at 1. Vi bestemte oss for å vente til jeg var seksten . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Klasseinndelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. To fuckings uker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Gutter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Kafémøte 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Middag 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. Andre skoledag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. Drama på Kiwi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Klining på rommet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Sånn skjedde det at 2. Jeg fikk p-piller . . . . . 12. Hugo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13. Middag 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14. Sjokk! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15. Kafémøte 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16. Telefonsamtale 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17. Telefonsamtale 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18. Søndag kveld i parken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19. Et kyss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20. Mitt nye liv suger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21. Pappas frokost . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7 10 13 18 22 27 33 37 41 46 49 53 56 60 65 69 71 73 80 84 88
22. Drama på Kiwi 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 23. Middag 3 / Sjokk! 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 24. Mitt nye liv er perfekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
1. MITT NYE LIV STARTER I MORGEN Jeg ligger våken i senga mi, i huset til pappa. Jeg bor her fast nå. Mamma har solgt den gamle leiligheten sin, og vi har flyttet inn her. Dette skjedde i sommer, så det er veldig ferskt, og mamma og pappa (særlig pappa) forsøker å tilpasse seg så godt de kan. Vi har det for det meste fint, og søstera mi Siri bor også her annenhver uke. Vi to går ganske godt overens, selv om vi er temmelig forskjellige, for å si det mildt. (Siri og jeg ble født med ni dagers mellomrom. Pappa rota med to damer samtidig en gang i tiden (ikke lurt!), og begge ble dessverre/heldigvis gravide. Det tok 14 år før mamma tilga ham.) Det er nesten natt, og stille i huset. I morgen tidlig starter mitt nye liv, jeg begynner på videregående. Gleder meg skikkelig, det skal bli så kult, men samtidig gruer meg så jeg holder på å daue. For tenk om jeg ikke kommer i klasse med verken Emma eller Minda! Det er tre klasser på trinnet, så vi kan ha drituflaks og havne i hver vår klasse. Da vi tidligere i sommer fikk vite at vi hadde kommet inn på samme skole, var vi selvfølgelig overlykkelige. Og da vi til og med ble bedt om å føre opp et førstevalg og et andrevalg over hvem 7
vi hadde lyst til å komme i klasse med, gjorde vi det sånn: Mine valg: 1. Emma. 2. Minda. Emmas valg: 1. Minda. 2. Marlena Mindas valg: 1. Marlena. 2. Emma Vi brukte lang tid på å finne ut av dette, men vi regnet med at denne rekkefølgen ville gi oss best sjanse til å komme i samme klasse. (Emma regnet det ut.) Minda ville også ha med Bendik som gikk i parallellklassen vår på ungdomskolen (han har vokst omtrent en halv meter det siste året og blitt temmelig bredskuldret og kjempepopulær), men det ble ikke plass til ham på lista. Dessuten var hun ikke sikker på om han hadde kommet inn på samme skole som oss. Og i tillegg hadde hun for øyeblikket glemt kjæresten, Hugo, som begynner tredjeåret på maskin og mek. Jeg hadde litt lyst til å føre opp PO, han er min beste venn etter Minda og Emma, men vi kunne altså bare velge to. (Jeg kan jo håpe at han har ført opp meg.) Til slutt, før jeg forsøker å sove litt, må jeg bare fortelle det som er aller mest interessant: Jeg har fremdeles kjæreste! Axel og jeg har vært sammen i nesten ett og et halvt år nå. Han er verdens beste og kjekkeste gutt. Han begynner i andre klasse på samme skole i morgen. Han gleder seg til endelig å ha en kjæreste som går på videregående. Det har vært litt flaut for ham å date en ungdomsskoleelev det siste året, men han har heldigvis holdt ut. Og så gleder vi oss begge til sekstenårsdagen min om to uker. Da skal vi endelig gjøre det som vi har ventet på så lenge. (Jeg har til og 8
med begynt med piller.) Vi bestemte oss for et år siden at vi skulle vente til jeg var seksten. Og i morgen møter jeg opp på ny skole, til et nytt liv. En eldre og klokere og kulere Marlena. Jeg vet akkurat hva jeg skal ha på meg. Et helt nytt par svarte jeans. Den nye toppen med utringning bak. Håper jeg klarer å sove litt …
2. SÅNN SKJEDDE DET AT 1. VI BESTEMTE OSS FOR Å VENTE TIL JEG VAR SEKSTEN Axel og jeg hadde vært sammen nøyaktig en måned. Vi feiret det med å gå på kino. Etterpå dro vi hjem til ham, og oppdaget at vi hadde huset for oss selv. Axel tekstet moren og fant ut at vi kom til å være alene minst en time, og det var fremdeles en god stund til jeg måtte hjem. Vi gikk opp på rommet hans og la oss på senga og begynte å kline. Dette hadde vi gjort mange ganger denne måneden, og det var alltid like fint. Jeg var så vanvittig forelska, og han var like forelska i meg. Det visste jeg godt, for han sa det ofte, særlig når vi lå sånn, da sa han det nesten hver gang. Jeg er så forelska i deg, sa han, og så smilte han stort og var så pen at jeg trodde jeg skulle eksplodere av lykke. Og da hvisket jeg alltid tilbake at jeg var enda mer forelska i ham. Men denne dagen ble det litt annerledes. Etter at vi hadde ligget og kysset i noen minutter, stoppet han plutselig og så meg inn i øynene lenge. «Marlena?» Jeg svarte ikke, for jeg hadde en følelse av at han kom til å si det han skulle si uansett. 10
«Jeg elsker deg,» sa han. Jeg fikk et voldsomt sug i magen, og klarte nesten ikke puste. Dette hadde jeg drømt om, og ventet på. Disse kjempestore ordene som nesten ikke kan sies høyt. Han holdt blikket mitt fast og ventet på at jeg skulle si noe. Jeg var så glad at jeg ikke klarte å la være å smile, enda så alvorlig han var. «Jeg elsker deg også,» hvisket jeg endelig tilbake. Da smilte han, og så klemte vi hverandre kjempehardt og kjempelenge. Jeg tror aldri jeg har vært så lykkelig i hele mitt liv, og oppi alt dette tenkte jeg på hvor kult det skulle bli å fortelle dette til Minda og Emma. Så begynte vi å kysse igjen, nå ble det liksom litt mer fart over det. Vi kysset hardere og fortere og hendene våre strøk hverandre ivrig, jeg hadde det fantastisk, men så, da Axel tok tak i knappen på buksene mine, skjønte jeg hva som var i ferd med å skje. Da stoppet jeg brått. «Vil du ikke?» spurte han. Jeg var fjorten og et halvt og han var femten og et halvt. Jeg syntes det hele virket råskummelt. Både at vi skulle se hverandre nakne og til og med ha sex. Jeg turte rett og slett ikke. Jeg ristet svakt på hodet og håpet inderlig han syntes det var greit. Jeg må ha sett vettskremt ut, og han strøk meg over kinnet som for å trøste meg. «Det er helt greit det, altså.» 11
Plutselig fikk jeg dårlig samvittighet. «Ikke ennå i hvert fall,» sa jeg. «Du har helt rett,» sa han. «Unnskyld at jeg ble litt ivrig.» «Det gjør ingenting,» svarte jeg, og så lå vi helt stille uten å si noe en lang stund. «Egentlig er det ikke lovlig før vi begge er seksten,» sa han til slutt. «Kanskje vi skal vente til da?» Jeg kjente en vill lykke kile i brystet, og det var ikke fordi jeg skulle slippe å ha sex på en god stund. «Tror du vi er sammen fremdeles da?» spurte jeg. «Det er jo ett og et halvt år til!» «Klart det,» sa han rolig. «Jeg har i hvert fall ikke andre planer. Har du?» Jeg lo og ristet på hodet. «Men da sier vi det, da,» sa Axel og tok meg høytidelig i hånda. «På sekstenårsdagen din, da gjør vi det.» «Avtale,» svarte jeg glad. «Og du?» sa han ettertenksomt. «Jeg elsker deg uansett. Det var ikke noe jeg sa bare for å …» «Jeg vet det,» sa jeg.
3. KLASSEINNDELINGEN Jeg ser Minda og Emma straks jeg kommer inn på bussen. De sitter sammen, og de fleste andre setene er opptatt, så jeg stiller meg i midtgangen ved siden av dem. Vanligvis ville vi ha stukket hodene våre sammen og delt sladder og bekymringer og forventinger og fnist som gale, men vi holder en mer moden fasade nå. Vi går tross alt på videregående. «Herregud så trøtt jeg er,» sier Minda og retter på håret sitt. Jeg kan se at hun må ha vært grytidlig oppe for å fikse frisyre og sminke. Men hun har lagt av seg fjortis-looken. Det har vi alle tre, vi har skjønt at foundation skal legges tynt og jevnt og godt nedover halsen, man ser ut som en klovn hvis man kliner på for mye i fjeset. Og ingen av oss har tupert håret. Det er også skikkelig fjortis. Emma har veldig lite sminke, men hun har tatt på seg leppestift. Det har hun aldri hatt på skolen før. De ser faktisk ut som videregåendeelever, begge to. Jeg håper virkelig jeg gjør det samme, der jeg står og sjangler og tviholder i seteryggen til Emma. «Det blir spennende å se klasseinndelingen,» sier 13
Emma og børster bort et usynlig rusk fra den nye, rosa blazeren sin. Jeg må beundre den tilsynelatende roen hennes, jeg vet jo hvor nervøs hun er, like nervøs som meg. Det kommer flere inn på bussen. Noen voksne på vei til jobb, men de fleste er elever fra videregående. Gutter og jenter sitter sammen på setene uten at noen får hysteriske fniseanfall av den grunn. Det fylles opp i midtgangen, gutter og jenter om hverandre. Alle guttene ser ut til å være høyere enn meg. Det er litt uvant, for på ungdomsskolen var de fleste lavere enn meg. Jeg tror jeg kommer til å elske det nye livet mitt. Bussen stopper ved skolens parkeringsplass. Mange av de eldste elevene kjører til skolen selv. Emma, Minda og jeg følger strømmen mot inngangen til den store, fremmede skolebygningen. Vestibylen er allerede stappet med elever. Jeg kikker meg rundt etter Axel, men kan ikke se ham noen steder. «Marlena!» roper en kjent stemme. Siri kommer baksende mot oss gjennom mengden. Hun er som vanlig iført gutteklær, og håret er så kort at man antagelig vil stikke seg til blods om man tar på det. Vi har ikke sett hverandre på to uker, hun har vært på ferie med moren sin. Selvfølgelig er det greit å møte henne igjen, men jeg har ikke lyst til å ha henne hengende rundt halsen akkurat nå. Jeg har visst ikke noe valg. Hun klemmer oss alle tre, og erklærer altfor høyt hvor flott det er å se oss igjen. Minda forsøker alt hun kan for å riste henne av seg. Det er ikke mye i 14
denne verden som gjør Minda flau, men nå er hun rød i toppen. «Jeg er så spent på hvem jeg kommer i klasse med,» hoier Siri. «Ja, det er vi også,» sier Emma på sin rolige, saklige måte. «Vi har ført opp hverandre på ønskelista. Hvem har du ført opp, Siri?» «Jeg skrev bare Marlena, jeg,» sier Siri og gliser. «Meg?» spør jeg skrekkslagen. «Ja, jeg kom ikke på noen andre i farta. Alle kompisene mine har kommet inn andre steder. Både Johannes og Olav skal på elektro, Mats har kommet inn på medier og kommunikasjon. Fredrik skal på kokkelinja, og Anders har jo flytta …» Endelig ser jeg Axel, han har oppdaget meg og kommer kjekk og smilende mot oss. Jeg blir glovarm i brystet. Enda jeg så ham i går, føles det som at jeg ikke har sett ham på evigheter. Jeg kan ikke la være å løpe mot ham og kysse ham på munnen. «Hei, jenta mi,» sier han og løfter meg opp etter midjen. Han får meg alltid til å føle meg så liten og lett, enda jeg er 1,68 høy og veier 56 kilo. (Okei, 57 da, men av og til, på en god dag, veier jeg faktisk 56.) «God morgen og velkommen, alle sammen,» runger det over høyttaleranlegget. Rektor snakker leeeeenge, og ønsker gamle og nye elever velkommen til nytt skoleår. PO vinker til meg fra andre siden av rommet. Jeg vinker tilbake. Jeg har ikke sett ham på flere uker. Han har på seg en ny, svart 15
skinnjakke og har ny skoleveske. Jeg håper hans venner også har flyttet eller begynt på elektrolinja, og at han har ført opp meg som eneste ønske på lista si. Endelig blir rektor ferdig. Lærerne kommer frem og begynner å rope opp elevene sine, én etter én. PO skal i A-klassen, læreren er en syltynn dame på cirka førti. Vi andre venter spent, men ingen av oss blir ropt opp der. Jeg vet ikke helt om det er en bra eller en dårlig ting. Jeg vil veldig gjerne gå i klasse med PO, men mest av alt vil jeg gå sammen med Minda og Emma. Dessuten virker den magre læreren ganske sur. (Hun er sikkert konstant sulten. Og man blir sur når man er sulten. Det blir i hvert fall jeg.) B-klasselæreren kommer frem, en veldig kjekk, ung fyr, og Minda holder på å dette i bakken av lykke da hun blir ropt opp som nummer én på lista. «Yey!» jubler hun høyt. Den kjekke læreren ler hjertelig og blir enda penere. Emma og jeg holder hverandre i hendene og venter spent mens navn etter navn blir lest opp. Om vi bare kunne være så heldige … «Emma von der Kraagenfeldt,» leser kjekkasen. «Yes!» jubler Minda og klemmer Emma. Læreren leser opp tre navn til, deriblant Bendiks navn, som utløser nok et lite jubelutbudd fra Minda, men ingen Marlena Evensen. «Å, nei,» hvisker Minda da læreren er ferdig. Hun ser på meg med store, triste øyne. Emma stryker meg over ryggen. «Kanskje det går an å bytte klasse,» hvisker hun. 16