Snart foreldre

cecilia chrapkowska agnes wold

Snart foreldre En praktisk håndbok om svangerskap, fødsel og barns utvikling

Oversatt av Mette-Cathrine Jahr

Wahlström & Widstrand Originalens tittel: Praktika för blivande föräldrar – Gravidfakta och barnkunskap på vetenskaplig grund Copyright © Agnes Wold & Cecilia Chrapkowska 2017 Published by agreement with Ahlander Agency Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2019 ISBN 978-82-02-59419-0 1. utgave, 1. opplag 2019 Oversatt fra svensk av Mette-Cathrine Jahr Illustrasjoner: © Emilie Östergren Omslagsdesign: Sara Acedo Omslagsfoto: Caiaimage Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2019, Latvia Gjennomgått av Tonje Wessel Rummelhoff (jordmor), Anne Karin Brigtsen (barnelege) og Astrid Midtsund (helsesykepleier).

Rådene i denne boken er nøye gjennomgått og sjekket av forfatterne. Det vil ikke si at boken er en erstatning for individuell medisinsk hjelp. Verken forfatterne eller deres representanter, eller utgiveren, kan holdes ansvarlig for personlig skade, skade på eiendom eller økonomisk tap.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord 7 1. Foreldrekontrakten 11 2. Fakta om svangerskapet 42 3. Påbud og forbud for gravide 69 4. Fødsel 96 5. Om å mate en nyfødt 115 6. Når du begynner å gi annen mat enn bare melk 139 7. Om å få sove 158 8. Avføring, oppkast, skrik og kolikk 174 9. Infeksjoner 185 10. Vaksiner 199 11. Allergier – immunsystemets fobier 225 12. Farlig eller ufarlig, sant eller usant? 245 13. Arv, miljø og barneflokkens betydning 270 Kilder 295 Register 305

Forord

Det var nok Sigrid, datteren til Agnes, som fikk oss til å skrive denne boken. Hun hadde fått sitt første barn og hadde naturligvis mange spørsmål, både enkle og mer kompliserte. En smule opprørt spurte hun: «Hva skulle jeg ha gjort hvis jeg ikke hadde hatt en mor som var lege?

De færreste har jo det. Det er faktisk veldig urettferdig.» Ja, det er urettferdig. For å uttrykke det litt høyttravende er det også et demokratisk problem. Vi ønsker å tro at samfunnet vårt, som vi i opprømte øyeblikk kaller et informasjonssamfunn, gir pålitelig informasjon til den som trenger det. Men slik er det ikke alltid.

Som vordende og nybakt mor eller far kommer du til å bli overøst med råd om svangerskap og foreldrerollen, enten du har bedt om det eller ei. Venner, bloggere, myndigheter og selvoppnevnte eksperter vil hjelpe deg med å bli mor eller far på riktig måte. Og du kommer til å lytte, for når du skal ha – eller nettopp har fått – barn, er det ikke noe du heller vil enn å gjøre det som er riktig. Dette vet selvfølgelig også firmaer som produserer alt mulig til barn, og de kommer til å sende deg et hav av reklame når søkemotorene har registrert at du har googlet «smerter i lysken + tegn på graviditet» eller «beste råd mot morgenkvalme».

Det varer ikke lenge før dere får problemer. Mange av rådene motsier hverandre. Den ene dagen får du høre hvor livsviktig det er å bære barnet i anatomisk korrekt sele, den neste at den samme selen skader barnets ryggrad. Den ene dagen får du høre at du absolutt må amme babyen, og at bruk av smokk kan ødelegge for ammingen. Men så sier en venn av deg at tåteflasken reddet forholdet hans, og en annen for7

snart foreldre

teller at smokken fikk barnet hennes til å sove i hvert fall noen timer i strekk om natten. Du leser at barnet skal ha fullstendig saltfri kost, men neste dag leser du at barn absolutt trenger salt. Har du ikke venner eller slektninger med inngående kunnskaper om menneskekroppen og barns utvikling, vil du snart føle at du er på svært dypt vann. Selv har vi til sammen åtte barn og fire barnebarn, så vi vet hvor ensom og redd man kan føle seg når man står der med ansvaret for et lite menneskeliv.

Men vi er også leger og forskere. Cecilia er spesialist i barne- og ungdomsmedisin og doktorgradskandidat i vaksinasjonsforskning. Agnes er spesialist i klinisk bakteriologi og immunologi og professor i klinisk bakteriologi. Som leger er vi opplært til å forstå hvordan kroppen fungerer, og som forskere har vi erfaring med å lese, sammenfatte og noen ganger gjennomskue vitenskapelige artikler. I mange år har vi – hver for oss og sammen – drevet med nettopp å granske råd som angår svangerskap og foreldrerollen, og har avdekket en hel del myter, for eksempel at det er skadelig for barnet hvis kvinner drikker vin når de ammer, og at rengjøring hjelper mot allergi.

Med denne boken ønsker vi å spre den kunnskapen vi har samlet i årenes løp. Under skriveprosessen har vi lest flere hundre vitenskapelige artikler og funnet en rekke nye myter som vi vil ta et oppgjør med i boken.

Som forskere setter vi fakta i høysetet. Når det finnes god forskning på et område, henviser vi til resultatene derfra. Mangler det fornuftig forskning, noe som faktisk er tilfellet oftere enn de fleste tror, sier vi fra om det. Kildene til hvert kapittel er angitt bakerst i boken. I kapittel 3 og 6 står det små, grå notenumre som knytter spesifikke kilder til de faktapåstandene vi kommer med. I resten av kapitlene har vi latt være å bruke noter for å gjøre teksten lettere å lese.

Vi er også feminister og anbefaler at foreldrene deler likt på både ansvaret og den praktiske omsorgen for barnet. Det er ikke bare fordi vi tror at det er best for barnet, men også fordi vi vet at en rettferdig oppdeling av foreldreansvaret gir begge foreldrene en sjanse til å oppnå økonomisk frihet og en fornuftig pensjon i fremtiden. På den måten blir 8

forord

dessuten begge bedre kjent med barnet sitt og får et nærere forhold til det.

Boken er inndelt på følgende måte: I kapittel 1 tar vi opp ting det er viktig å tenke på før barnet blir født, som å bestemme hvordan arbeidet og omsorgen skal fordeles mellom dere foreldre. Slik vi ser det, skaper dagens manglende likestilling i foreldreskapet store samfunnsproblemer. Hvilke problemer vi sikter til, tar vi opp i første kapittel, og også hvorfor vi er overbevist om at delt foreldreomsorg er en god løsning. I kapittel 2 følger grunnleggende fakta om svangerskapet, om svangerskapskontroller og vanlige komplikasjoner du bør vite om, men også om fosterdiagnostikk og infeksjoner som kan skade fosteret.

I kapittel 3 gjør vi rede for hvordan vi har foretatt en vitenskapelig granskning av råd som vanligvis gis til gravide. Vi kan allerede nå avsløre at ikke alle råd holder vann når man går litt nærmere inn på dem, mens andre er svært viktige. Kapittel 4 tar opp selve fødselen. Kapittel 5 handler om hvordan du mater en nyfødt, om amming og flaskemating. Vi går gjennom hvordan du velger matemetode, hva du trenger å gjøre for at matingen skal fungere, og ikke minst rydder vi unna de mytene som florerer rundt amming og flaskemating. I kapittel 6 får du vite hvordan du får barnet til å spise noe annet enn morsmelk eller morsmelkerstatning, og hva det er hensiktsmessig å begynne med – og når. I kapittel 7 finner du en gjennomgang av spedbarns søvn med en vitenskapelig granskning av de søvnmetodene som brukes. Kapittel 8 inneholder en veiledning rundt spedbarnsbæsj, gulping, skriking og kolikk, hva som er normalt og ikke, og hva vitenskapen sier om forskjellige behandlingsmetoder for kolikk.

Deretter følger det tre kapitler om infeksjoner, infeksjonsforsvar, vaksinasjoner og allergier, ting du må lære deg en del om for å unngå å bli lurt av myter og usannheter som stadig spres.

I kapittel 12 tar vi opp hva som virkelig er farlig, hva barn faktisk kan dø av i dag, og hva som bare er myter som kan skremme deg. Og til slutt – i kapittel 13 – forteller vi hvor forskningen på barns personlighet og utvikling står i dag. Hva kan du som mor eller far påvirke, og hva kan 9

snart foreldre

du ikke påvirke? Hva er viktig for små barn, og hva kan du egentlig gi blaffen i?

Vårt mål er å kunne gi deg svar på de fleste spørsmålene du kan tenkes å ha om svangerskap, fødsel og barnets første leveår. Vi vil peke på hva som er viktig og hvorfor, men også hva som er myter, moralisering eller bare uvesentligheter. På den måten håper vi å kunne hjelpe deg med å takle din egen uro og lukke ørene for all skremselspropaganda fra omgivelsene, samt bidra til at du ikke kaster bort tid og penger. Det er svært arbeidskrevende å ha spedbarn, og det er kanskje i denne perioden av livet at det mer enn noen annen gang er viktig å kunne konsentrere seg om det som virkelig er helt nødvendig. Det gjelder å sile flommen av formaninger, reklame og skrekkhistorier. Vi håper at denne boken vil hjelpe deg med det!

1. Foreldrekontrakten

Når du venter barn, blir du bombardert med enorme mengder budskap.

Nettet flommer over av gravidblogger og mammasider. Leser du dem, kan du lett forledes til å tro at det viktigste er å sette i stand et perfekt barnerom, skaffe ny bil med høyeste sikkerhetsklasse, og at den av dere som ikke skal føde barnet, jobber hardt for å kunne forsørge familien de nærmeste årene.

Men innkjøp av all verdens babydingser er av underordnet betydning. Det som det virkelig er viktig å tenke på, er at du kan forsørge deg selv – nå og i fremtiden, og at dere som skal bli foreldre, legger grunnlaget for et rettferdig og godt samarbeidsforhold. I dette første kapittelet gir vi dere verktøyet dere trenger til det. Vi tar også opp noen andre ting som det kan være greit å forberede.

Så lenge du ikke har barn, kan du leve så tankeløst du vil – bare du tjener nok til mat og husleie, kan du ellers drive med hva du vil. Når du får barn, blir det meste av fritiden din borte, fra den ene dagen til den neste.

Du sitter med ansvaret for et nytt lite menneske som du skal ta deg av og forsørge til barnet fyller 18 år. Og det er ikke noe du bare gjør frivillig – det er lovpålagt, altså nedfelt i Norges lover i den såkalte barnelova (Lov om barn og foreldre).

Forsørgelsesplikten, også kalt fostringsplikt, bidragsplikt eller underholdsplikt, opphører når barnet fyller 18 og blir myndig (eller har fullført videregående skole), men for resten av ditt liv vil dere ha et foreldre–barn-forhold, uansett om det er godt eller dårlig.

11

Foreldreansvar og omsorg Den største endringen ved å bli foreldre er at dere får en masse arbeid og ansvar: omsorgen og foreldreansvaret for et barn. Tiden som går med til arbeid i hjemmet øker drastisk, mens tiden til lønnet arbeid og egne interesser krymper tilsvarende. Disse endringene i arbeid og ansvar må på en eller annen måte fordeles mellom foreldrene. Hvordan dere gjør denne fordelingen, har etter vår mening betydning for hele ditt fremtidige liv.

De fleste er to om å vente barn, og vi beskriver hva vi mener at man bør tenke på da. Hvis du er alene med barnet, hopper du bare over det som ikke gjelder deg. Dersom dere derimot er flere enn to som planlegger å få barn sammen, er det kanskje enda viktigere å bli enige om hvordan dere skal samarbeide om barnet – før det blir født. I så fall kan dere gjøre om formuleringer som «begge to» og «halvparten» til det som passer best i deres situasjon.

Mange forhold fungerer fint i tiden før de får det første barnet, når livet er enkelt og hver av partene har stor frihet. Ser man nøyere etter, er det kanskje ikke helt likestilt, men ingen har hatt noen grunn til å gå etter i sømmene – ennå. Det har vært tid i massevis og nok penger til å tilfredsstille begges behov.

En del forhold fungerer ikke så bra, men også i disse blir det laget barn. Er dere i et slikt forhold, er det enda viktigere at dere forsøker å legge en felles plan, ellers kan forholdet lett rakne under hverdagens påkjenninger i foreldreskapet. Har dere allerede et konfliktfylt forhold, kan det være lurt å ta denne planleggingen sammen med en familierådgiver.

I de fleste relasjoner mellom to som venter barn, er det en innebygget biologisk ubalanse: Den ene av foreldrene bærer barnet i magen, den andre gjør det ikke. Av en eller annen grunn er det vanlig at denne skjevfordelingen fortsetter etter at barnet er født: Den som har båret barnet og tatt hele jobben med svangerskapet, fortsetter «helt automatisk» å ta størstedelen av omsorgsarbeidet og får dermed sin frihet og 12

1. foreldrekontrakten

økonomi beskåret i større grad enn den av foreldrene som ikke har båret barnet.

Ikke bruk «automatikkmetoden» for å planlegge hvordan fremtiden skal være når dere har fått barn. Les i stedet videre i denne boken og ta i bruk de verktøyene dere trenger for å kunne planlegge et familieliv som er både rettferdig og givende – et samarbeid som gir begge foreldrene en mulighet til å gi barnet omsorg og få den kjærligheten tilbake som er belønningen. En ordning som gir barnet følelsen av å ha to foreldre som har krefter til å glede seg over det. Ingen barn skal behøve å føle seg som et problem som foreldrene krangler om å få slippe å ta seg av.

Rettferdighet – en vaksine mot misunnelse Misunnelse oppstår når den ene parten i en relasjon kjenner at han eller hun ikke får sin rettmessige andel av noe, ofte frihet, tid eller penger.

Det er en frisk og naturlig forsvarsmekanisme. Misunnelsen er et varselsignal som beskytter oss mot å bli utnyttet – derfor bør det tas på alvor.

I beste fall fører misunnelsen til at den som kommer dårligst ut, kjemper seg opp til en likestilt og rettferdig posisjon. Men om den som føler seg utnyttet, ikke orker eller makter å tilkjempe seg sin rettmessige andel, blir urettferdigheten opprettholdt, og misunnelsen kan vokse. I verste fall kan den med tiden gå over til bitterhet – kanskje til og med avsky – og forgifte forholdet mellom foreldrene.

Heldigvis finnes det en effektiv beskyttelse mot misunnelsens gift, nemlig en rettferdig fordeling av foreldreansvaret, omsorgen, husarbeidet og retten til å jobbe. Og da mener vi millimeterrettferdig. Det kommer en tid da dere ikke kan huske å ha sovet en hel natt, når skittentøyskurven aldri blir tom, og berget av tallerkener og kjeler i oppvaskkummen har blitt så høyt at rasfaren er overhengende. Da er det ikke nok med «omtrentlig rettferdighet», da er det millimeterne, eller sekundene, som teller.

Det betraktes ofte som litt barnslig og smålig å drive med millimeterrettferdighet. Hvis man elsker hverandre, kan man vel la slike ting ligge?

13

snart foreldre

Gå ikke i den fellen. Dere kommer ikke til å angre hvis dere deler alt likt. Men det er stor fare for at en av dere angrer hvis dere deler ulikt.

I verste fall vil begge føle seg lurt av den andre. Det er akkurat som når du skal gi godteri til to søsken. Det kan gå bra hvis den ene av dem får tre sure frosker og den andre én, men det er mer sannsynlig at dere unngår krangel og bråk hvis de får to sure frosker hver. Helst i samme farge.

Foreldreansvar og foreldreskap Foreldreansvar er et juridisk begrep som beskriver foreldres rett og plikt til å gi omsorg og bestemme for barnet i personlige forhold. Ansvaret skal utøves ut fra barnets behov og interesser. Foreldrene har også forsørgelsesplikt frem til barnet fyller 18 år eller har fullført videregående skole.

Gifte og samboende foreldre har felles foreldreansvar for barna de har sammen, hvilket innebærer at de begge må være enige i viktige beslutninger om barnet. Hvis foreldrene ikke er gift eller bor sammen når farskapet blir etablert, har moren foreldreansvaret alene. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Foreldre som har fått barn uten å bo sammen, men som flytter sammen senere, må sende egen avtale til skattekontoret hvis de ønsker felles foreldreansvar.

Dersom dere er to vordende foreldre, er det på tide å innse at det er 14

1. foreldrekontrakten

dere to som kommer til å ha et felles ansvar for barnet i 18 år fremover.

Det spiller ingen rolle om dere i fremtiden ikke har lyst til å se hverandre engang, dere blir nødt til å samarbeide i alle fall. Foreldre som har felles foreldreansvar, fortsetter å ha felles foreldreansvar hvis de ikke avtaler noe annet, selv om de flytter fra hverandre. Det er svært vanskelig for den ene av foreldrene å få fullt foreldreansvar for et barn mot den andres vilje. Det kan bare skje ved dom i en domstol, og vi vil på det sterkeste fraråde at dere går den veien, med mindre en av dere mishandler barnet eller har alvorlige problemer med for eksempel rusmisbruk. Selv da er det ingen selvfølge at den av foreldrene som ikke er misbruker, får fullt foreldreansvar. Norske domstoler er svært restriktive i så måte.

Det finnes ikke noe som så til de grader lokker frem de verste sidene hos mennesker, som en omsorgstvist. Det er heller ikke noe hyggelig for barna å vite at pappa eller mamma overga dem, enten frivillig eller ved at en av foreldrene fikk medhold i retten.

Dersom mor er gift på fødselstidspunktet, vil mannen alltid bli registrert som far i Norge. Dersom foreldrene ikke er gift, kan far erklære farskapet både før og etter fødselen. Dette gjøres skriftlig på et bestemt skjema som også må signeres av mor. Far må også møte personlig og vise legitimasjon for en av disse instansene: Lege/jordmor i forbindelse med svangerskapskontroll/fødsel; skattekontor; Nav-kontor; dommer; eller norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann, dersom faren oppholder seg i utlandet. En mann som kan bevise genetisk farskap til et barn med DNA-analyse, har som hovedregel rett til å få foreldreansvar hvis han ønsker det, og plikt til å påta seg foreldreansvar dersom moren ønsker det. Et farskap kan endres av Nav ved at en mann erklærer farskapet og at barnets mor og opprinnelige far godkjenner erklæringen.

Barnet, mor, far eller en tredjemann som mener han er far til barnet, kan også reise sak for domstolen om endring av farskapet.

Er moren gift med en kvinne, får hennes kone ikke automatisk foreldreansvar for barnet, noe som er ulogisk. Hvis moren bor sammen med en kvinne, og de har fått barn ved assistert befruktning, må den moren som ikke har født barnet, bekrefte morskapet på samme måte som en ugift far. For å fastsette medmorskap er det et vilkår at barnet er født 15

snart foreldre

etter assistert befruktning med kjent sæddonor i godkjent helseinstitusjon. Ektefellen eller samboeren til barnets mor må som hovedregel ha gitt skriftlig samtykke til den assisterte befruktningen før den finner sted. Søknad om medmorskap sendes folkeregistermyndigheten. Dersom barnet er unnfanget ved assistert befruktning med ukjent donor, kan partneren søke om stebarnsadopsjon. Dersom barnet er unnfanget ved assistert befruktning ved en godkjent klinikk i Norge eller utlandet, og barnet har mulighet til å få vite donorens identitet ved fylte 18 år, kan den biologiske morens partner bli medmor fra fødselen av.

Hvis et barn blir adoptert, innebærer det at foreldreansvaret går over til adoptivforeldrene. Her er det samme regler for likekjønnede og ulikekjønnede par. Etter norsk lovgivning kan likekjønnede par søke om adopsjon, men i praksis var dette lenge ikke mulig fordi vi ikke hadde samarbeidsland som ville ta imot søknaden. Colombia er foreløpig det eneste samarbeidslandet som tillater likekjønnede par å adoptere barn.

For et likekjønnet mannlig par som planlegger barn ved hjelp av surrogatmor, er den juridiske situasjonen rundt foreldreansvaret komplisert.

For dere, og der det er flere enn to foreldre som planlegger å få barn, anbefaler vi at dere setter dere inn i de juridiske spørsmålene som dreier seg om omsorg og foreldreansvar.

Det praktiske foreldreskapet og omsorgen for barnet avgjøres av dere som foreldre i fellesskap. Det innebærer at dere må være enige om hvordan arbeidet skal fordeles mellom dere, og om andre personer skal være med og ivareta de praktiske sidene ved foreldreskapet, for eksempel bonusforeldre, besteforeldre eller slekt og venner for øvrig. Det er en stor fordel for barnet på både kort og lang sikt å ha varige relasjoner med flere voksne. Tenk imidlertid på at det kan føre til stor sorg hvis barnet har utviklet et foreldre–barn-forhold til en person som så forsvinner helt ut av barnets liv. Forsøk å unngå det – så sant det er mulig.

16

Alle foreldre har godt av å ha foreldrepermisjon Fedres to ukers omsorgspermisjon ved fødselen ble lovfestet i Norge i 1977 og i Sverige 1974. I Umeå i Sverige har man fulgt opp hvordan det gikk med menn som tok ut foreldrepermisjon da svenske fedre fikk muligheten allerede i 1970-årene. Forskerne har også fulgt menn som takket nei til tilbudet. Det viste seg at menn som tok foreldrepermisjon, hadde mindre risiko for å dø for tidlig enn de som ga blaffen i foreldrepermisjonen. Det kan selvfølgelig skyldes andre, bakenforliggende faktorer, men forskerne kontrollerte i alle fall for utdanning, økonomi og fødeland, og resultatet ble det samme: Fedre som hadde vært hjemme, fikk økt livslengde. Vi kan bare spekulere i hvorfor det var slik. De fedrene som øvde seg på å ta vare på barna sine, ble kanskje enda flinkere til å ta vare på seg selv og sin egen helse. Kanskje skapte de tettere relasjoner til barna og barnebarna sine, som gjorde at de beholdt livsgnisten i alderdommen. Hvem vet?

Det å lære seg å være forelder I praksis finnes det bare én måte å lære seg å bli forelder på, nemlig ved å ta hele ansvaret for omsorgen uten at den andre parten er i nærheten og hjelper til, korrigerer eller kommenterer. Det er bare slik du blir kjent med barnet ditt og lærer å være forelder til akkurat det barnet. Det dreier seg om ren biologi – forsøk med rotter viser hvordan det fungerer.

I 1960-årene ville forskeren Jay Seth Rosenblatt finne ut hvilke hormoner som styrer pattedyrmødres omsorg for avkommet sitt. En nybakt rottemor oppviser flere typer atferd som er egnet til å beskytte ungene og sørge for at de får i seg mat. Hun slikker dem, bygger rede til dem og legger seg på siden, slik at de kommer til pattene for å die.

Planen var at Rosenblatt skulle gi forskjellige hormoner til hunnrotter som aldri hadde vært drektige, for å teste hvilken effekt de hadde på denne typen morsatferd. De jomfruelige hunnrottene fikk nyfødte 17

snart foreldre

rotteunger å ta seg av. Ungene ble med jevne mellomrom byttet ut for ikke å sulte i hjel: Hunnrottene hadde jo ikke melk til ungene. Etter noen dager så forskeren til sin overraskelse at hunnrottene oppførte seg som «mødre», selv om de ikke hadde fått egne unger. De la seg i ammestilling, bygget rede og slikket ungene. Dette gjaldt til og med hunnrotter som ikke hadde fått noen hormoner, og det til tross for at forskeren før eksperimentet hadde operert bort organer som produserer kjønnshormoner hos rottene.

Nå var tiden kommet for den ultimate kontrollen: hannrotter. De fikk nyfødte rotteunger inn til seg i buret. Og da fikk forskerne beviset: Etter noen dager la hannrottene seg i ammestilling, slikket ungene og bygget rede. Omsorgsatferden deres ble heller ikke påvirket dersom testiklene ble fjernet.

Konklusjonen var at pattedyr har nervekretser i hjernen som styrer «morsatferd». Disse finnes hos begge kjønn og aktiveres ved kontakt med hjelpeløse unger. Derfor bør «morsatferd» snarere kalles «foreldreatferd». Hvis nervekretsene blir tatt i bruk, aktiveres de, ellers ligger de og slumrer. Det trengs ingen kjønnshormoner for å sette dem i gang. Akkurat som med alt annet som styres av hjernen, blir foreldreatferd utrolig mye bedre med trening. Øvelse gjør mester. Når rottefedre ikke oppfører seg som rottemødre, skyldes det at de aldri får ta hånd om unger i naturen.

Mennesker er pattedyr på samme måte som rotter. Det betyr at vi har et program i hjernen som får oss til å ta hånd om hjelpeløse unger som vi får omsorg for. Men nervebanene må aktiveres, og jo mer man bruker dem, desto bedre fungerer de – vi må øve oss på å være foreldre, akkurat som vi må øve på å sykle.

Dette er forklaringen på hvorfor det så raskt kan utvikle seg en sterk ubalanse i foreldrekompetansen dersom den ene av foreldrene er hjemme på heltid og den andre jobber utenfor hjemmet. Den som er hjemme, trener opp omsorgsprogrammet i hjernen time for time. Det nyfødte barnet har også nervekretser i hjernen som gjør at det er ekspert på å få eldre barn og voksne til å føle ømhet og ville ta hånd om barnet.

Forskjellige mennesker er følsomme for litt ulike signaler, og det tar 18

1. foreldrekontrakten

ikke lang tid før spedbarnet har lært seg nøyaktig hva som fungerer på nettopp den av foreldrene som er til stede i øyeblikket. Og naturen ville jo vært dum om den ikke sørget for at barnet satset mest på å bedåre og kreve omsorg fra den som er til stede ni av ti ganger. Barnet og den omsorgspersonen som er mest til stede, tilpasser sine nyvekkede nervebaner til hverandre, og dette skjer utrolig effektivt.

Den som bare er hjemme noen timer om kvelden, får ikke den samme muligheten til å trene opp omsorgsnervekretsene sine og tolke barnets signaler. Barnet får heller ikke øvd seg på å spille på det følelsesregisteret og minespillet som nettopp dette mennesket ville falle pladask for.

Det er jo ikke nødvendig heller, siden den andre av foreldrene nesten alltid er i nærheten og har fått god trening, og er en som barnet har blitt veldig godt kjent med. Etter bare noen ukers fravær kan du som er borte på dagtid, ha blitt hengende skikkelig etter – barnet og den hjemmeværende partneren din har utviklet forholdet sitt gjennom hele dagen og lært å forstå hverandre godt, mens du står utenfor. Det kan du naturligvis ta igjen, men hvis du bare venter, forsterkes mønsteret med for eksempel en mor som forstår barnets signaler og en far som har problemer med å skjønne hva han bør gjøre. Vi har skrevet om hvor forferdelig det er med misunnelsens gift. Det er ikke morsomt å sitte med et illskrikende barn som vrir seg vekk fra deg, men som straks blir fornøyd og rolig når den andre av foreldrene tar over. For å unngå dette kan dere legge en plan som gir foreldrene like mye tid hjemme til å utvikle sin foreldrekompetanse og dermed bli like godt kjent med barnet. Det er en investering for fremtiden.

Det går naturligvis an å utvikle en dyp og god relasjon selv om man først for alvor begynner når barnet er flere år gammelt. Men erfaringen viser at det er vanskelig å ta igjen det tapte, og faren er stor for at barnet fortsetter å være høflig uinteressert i den av foreldrene som ikke har vært der fra starten av. Så hvis man vil være sikker på å bli en ordentlig mor eller far, er det mye, mye tryggere å sette i gang med å øve fra barnet er nyfødt.

En svensk stortingskvinne har fortalt at hun var hjemme med tre av sine fire barn, siden det bare var mødre som fikk ta foreldrepermisjon da 19

snart foreldre

de eldste var små. Da det fjerde barnet ble født, hadde loven blitt endret, slik at fedre også fikk være hjemme, og foreldrene delte da permisjonen likt. Når barna som voksne ringte hjem, var det bare den yngste som like gjerne snakket med den av dem som tilfeldigvis tok telefonen.

De tre eldste ba alltid om å få snakke med moren, selv om det var faren som tok telefonen. Hvor mange radiointervjuer har dere ikke hørt, der gråhårede fedre forteller at de angrer på at de ikke tilbrakte mer tid med barna da de var små?

Jo visst er det ofte ubehagelig med et nyfødt barn som gråter når man ikke aner hva man skal gjøre med det. Men vær klar over at alle er like rådløse og tafatte i begynnelsen. Det er bare trening som gjør at du blir tryggere og takler situasjonen bedre. Gjennom hele menneskehetens historie har jo foreldre tatt hånd om sine egne barn – og ofte også andres.

Og tenk bare på hannrotten – den klarte å ta seg av og beskytte ungene sine. Hadde han bare hatt en tåteflaske, ville ungene sikkert syntes at de hadde hatt en utmerket barndom sammen med faren sin!

For barna er det selvfølgelig mye mer verdifullt å ha en dyp og nær relasjon med begge foreldrene enn med bare en av dem. Det finnes mange bedrevitere som offentlig utbasunerer at det er best at moren tar hovedansvaret, «i hvert fall til å begynne med», og at barn må knytte seg til én person av gangen, men det finnes ingen forskning som støtter den påstanden. Mye av dette tankegodset kommer fra 1950-årenes psykoanalyse. I USA og andre vestlige land var 1950-årene en tid preget av at kvinner som hadde vært yrkesaktive under andre verdenskrig, havnet i en bakevje, en «backlash» – nå skulle de tilbake i hjemmet og ikke konkurrere med mennene på arbeidsmarkedet. Husmoridealet sto høyt i kurs. Psykologene tilpasset teoriene sine deretter og hevdet at denne måten å leve på, hvor mor var den som hadde det egentlige foreldreansvaret, mens pappa var gjest i sitt eget hjem, var det beste for barna.

I løpet av menneskets utvikling og i de fleste kulturer har barn sannsynligvis i realiteten fra første stund blitt passet av mødre, tanter, søsken og diverse slektninger.

20

Planlegg foreldrepermisjonen I Norge har vi en av verdens mest sjenerøse ordninger for foreldrepermisjon. Foreldre har rett til permisjon med foreldrepenger i til sammen 12 måneder i forbindelse med fødsel. Disse 12 månedene omfatter mors rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet og seks ukers permisjon som er forbeholdt mor etter fødselen. Du kan velge mellom å få 100 prosent av inntekten i 49 uker, eller 80 prosent i 59 uker. Dette kalles dekningsgrad. Økonomisk lønner det seg å velge 100 prosent dekningsgrad, fordi man får litt mer utbetalt til sammen med denne dekningsgraden. Omtrent 70 prosent velger 100 prosent dekningsgrad og den andelen øker stadig.

En fedrekvote – en periode av foreldrepengeperioden som bare kan tas ut av faren – ble innført i 1993 og har siden blitt utvidet flere ganger.

I 2019 er fedrekvoten 15 uker med 100 prosent eller 19 uker med 80 prosent foreldrepenger. For generell informasjon om permisjon og rettigheter, kan dere lese på Navs sider: https://familie.nav.no/.

I tillegg til disse 12 månedene med lønnet permisjon har hver av foreldrene rett til inntil 12 måneders ulønnet permisjon for hver fødsel.

Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter den lønnede permisjonen. Hvis man har delvis foreldrepermisjon det første året, har man ikke rett til ytterligere permisjon.

I løpet av svangerskapet bør dere planlegge hvordan dere skal ta ut foreldrepengene, for det kan gjøres på flere forskjellige måter. De første 14 dagene er det tenkt at dere skal være hjemme sammen – permisjonsordningen gir to uker fri til den som ikke har født barnet. I arbeidsmiljøloven kalles denne rettigheten for omsorgspermisjon (arbeidsmiljøloven §12–3). Det er ikke det samme som fedrekvote, som er den delen av foreldrepengeperioden som bare far kan ta ut. Slik får barnet og begge foreldrene altså 14 dager sammen.

Tiden rett etter fødselen er svært spesiell. Barnet har ingen døgnrytme, mors kropp er mørbanket etter fødselen og holder på å omstille 21