K J E T I L B E VA N G E R
Skogen Lær deg å kjenne skogens mangfold
º Fargekoder
2–3
º Innledning
6– 23
º Artsomtaler
24 – 185
º Ord og uttrykk º Register, bildeliste, kilder
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 1
186 187–192
25.01.2019 14:56
Og slik går du fram
Bestem først
fargekoden:
º Edderkoppdyr og insekter
side 26–55
Her finner du to edderkoppdyr, samt en rekke av de vanligste bille- og sommerfuglartene som lever i skogen. På grunn av arts mangfoldet er utvalget sterkt begrenset. (Foto: granbarkbille)
º Snegler og krypdyr
side 56–57
Her finner du svart skogsnegl og hoggorm, som er to vanlige representanter for disse dyre gruppene i mange typer skog. (Foto: hoggorm)
º Fugler
side 58–97
Her finner du de vanligste fug leartene som er avhengig av områder med bar- eller løvskog for å finne mat og reirplass. (Foto: svartspett)
2
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 2
25.01.2019 14:56
I artsomtalen er boken delt inn i seks fargegrupper.
º Pattedyr
side 98–115 Her finner du pattedyr. Sammenlignet med mange andre dyregrupper har vi få pattedyrarter i Norge, men de fleste er knyttet til skogområder. (Foto: elg)
º Trær og blomster
side 116–159
snegl anlige dyre skog.
º Moser, sopp og lav
side 160–185
te fug ig av
og
Her finner du de fleste av våre treslag, samt noen vanlige blomsterplanter og karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefot) som vokser i skog. (Foto: gran)
Her finner du et utvalg av vanlige moser, sopp og lav som vokser i skog. Dette er vekster som bidrar til å forme skog bildet da de ofte dominerer bakken og vokser på trerøtter og stammer. (Foto: etasjemose)
3
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 3
25.01.2019 14:56
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 4
25.01.2019 14:56
Skogen
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 5
25.01.2019 14:56
Taigaen – verdens største friluftarena Vi har alle et forhold til skog. Hvilke følelser som dukker opp når vi hører ordet, varierer selvsagt, og har som så ofte ellers å gjøre med opplevelser vi har hatt i skogen. Som barn var vi kanskje med og plukket bær eller sopp, gikk på ski og brente bål, fisket langs en bekk eller bare gikk en tur. Luktene, lydene og synsinntrykkene når vi går på en skogsti er mangfoldige. En tett mørk barskog med høye graner eller furutrær er veldig forskjellig fra en glissen løvskog. Kanskje er det også noen som synes det er litt skummelt å gå i en tett
granskog, en vet jo aldri hva som dukker opp bak neste trestamme. Skog er uten tvil den naturtypen som er mest tilgjengelig for oss, og trolig også den som er mest brukt til rekreasjon og friluftsliv. Det er i og for seg ikke så rart ettersom en stor del av landet vårt tilhører den palearktiske taigaen. Taigaen, også kalt det «nordlige skogbeltet», består for det meste av forskjellige arter furu, gran og lerk og er verdens største hovedøkosystem (biom). «Skog» kan imidlertid være så mangt, og så vel skogeiere som botanikere og turgåere har sine egne definisjoner og betegnelser på de mange skogtypene som finnes rundt om.
var allerede etablert og kunne hilse den første nordmann > Bjørka velkommen!
6
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 6
25.01.2019 14:56
Hva er skog?
De ulike periodene i skogens utviklingshistorie Antall år siden 12 700
Betegnelse
Senglasial tid «Bøllingperioden» 11–10 000 Yngre dryas 10 000–9000 Preboreal periode «Bjørkeperioden» 9000–8000 Boreal periode «Furuperioden» 8000–5000 Postglasial varmeperiode Atlantisk periode «Or–almeperioden» 5000–2500 Subboreal periode «Eikeperioden» 2500– Subatlantisk periode «Granperioden»
Da skogen kledte landet Naturtypene vi har her i nord, har på mange måter hatt kort tid på seg for å bli slik de er i dag. Sammenlignet med regnskoger i tropiske områder er det snakk om unge økosystemer. Bakgrunnen for det er selvsagt de mange istidene vi har hatt. For omtrent 17 000 år siden var hele landet dekket av et tykt islag. Men for ca. 12 000–10 000 år siden begynte isen å trekke seg tilbake. Og det gikk ikke veldig lang tid etter at isen forsvant, før de første trærne var på plass. Vi vet at det fantes bjørkeskog i Sørvest-Norge så tidlig som for 12 700 år siden, analyser av pollen og radiologiske dateringer av torv og trerester har
Karakteristiske trekk Temperatur som i dag Bjørkeskog Isen gjør et nytt framstøt Raet dannes Bjørkeskog i fjellet Furu, osp, selje og einer kommer til Varmere og tørrere klima Furu brer seg over store områder Hassel, svartor og alm kommer til Varmt klima, men fuktigere Løvtrær blir vanlige Lind og eik kommer til Litt kjøligere, men tørrere Store eikeskoger Lønn og ask kommer til Kjøligere og fuktigere Gran etablerer seg Bøk kommer til
slått det fast. Klimaet den gangen var omtrent som i dag. Noe senere, i yngre dryas, ble det igjen kaldere, og isen begynte å vokse på nytt. Men så, i den preboreale perioden, bedret klimaet seg gradvis, og for 9000 år siden var til og med en del fjellområder dekket av bjørkeskog. Furu, osp, selje og einer ble også raskt vanlige arter i høyereliggende områder. Det neste tusenåret, den boreale perioden, hadde et langt varmere og tørrere klima, og innledet den såkalte postglasiale varmeperioden, også kalt atlantisk tid (for ca. 8950–5800 år siden). I denne perioden vokste det furu over store områder. I Sør-Norge fantes
7
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 7
25.01.2019 14:56
også hassel, og etter hvert kom svartor og mer varmekrevende løvskogsarter som alm. Løvtrær ble svært vanlig og flere mer klimatisk krevende løvtrearter som lind og eik etablerte seg i Sør-Norge. I den postglasiale varmeperioden var gjennomsnittstemperaturen langt høyere enn i dag, minst to grader. Blant annet lå skoggrensa høyere, og det vokste furu helt opp mot 1300 moh. i de sentrale fjellstrøkene. Store områder i Jotunheimen og på Hardangervidda var skogkledd. I dag når furuskogen på de gunstigste stedene høyst 1000 moh. I denne perioden ble mye av
sprer seg fortsatt vest > Grana over og nordover. Frøsettingen
skjer med noen års mellomrom. I mai–juni utvikles de dekorative røde hunn- og gule hannbloms tene, men konglene åpner seg ikke, slik at frøene kan spres, før neste vår.
bjørkeskogen fortrengt av furu, men sannsynligvis fantes det fjellbjørkeskog over furuskogen, opp til ca. 1450 moh. I tusenårene etter siste istid har klimaet med andre ord vekslet nokså mye, og med det utstrekningen av skogområder og dominerende treslag. I tillegg til temperatur var det breddegrad, høyde over havet og jordsmonn som til enhver tid avgjorde hvor i landet de ulike treslagene etablerte seg. Det er i og for seg de samme faktorene som avgjør hvor artene finnes også i dag. For rundt 6000 år siden, dvs. ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder, endret klimaet seg, og det ble tørrere og litt kjøligere. Dette kalles gjerne den subboreale perioden. Furuskogene kunne etablere seg der det tidligere hadde vært store myrområder og lind- og eikeskoger fikk vid utbredelse. Store eikeskoger dominerte skogbildet bl.a. på Østlandet, der den vokste sammen med lønn og ask. Ved overgangen fra bronsealder til eldre jernalder, for ca. 2500 år siden, kom en ny, betydelig klimaendring. I denne såkalte subatlantiske perioden, som vi fremdeles er inne i, ble det kjøligere og mer nedbør. Først da begynte grana å etablere seg, og mye taler for at grana fremdeles er på spredning vest- og nordover. I tillegg til gran vandret bøk inn fra sørøst, men bøk har aldri klart å etablere store skoger, slik
8
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 8
25.01.2019 14:56
Skogen i dag
som f.eks. i Danmark. Gjennom de siste 2500 årene har grana fortrengt andre treslag, i første rekke furu og bjørk, og skoggrensa opp mot fjellet har sunket. Flere mennesker og økt bruk av utmarksressursene har også bidratt til det.
Ikke bare trær
kan vokse nokså høyt opp > Furu mot snaufjellet, men vokser seint
Helt siden vi koloniserte landet, har skogen betydd mye for oss. I enkelte områder har bruk av trær og ved vært så omfattende at det har satt varige spor. Et av de beste eksemplene på det finner vi langs kysten. Dette var områder som ble bosatt tidlig, for mer enn 6000 år siden. Skogen ble brent, bl.a. for å lage helårsbeiter for husdyr. På denne måten ble kystlyngheiene gradvis dannet. En annen årsak til avskogingen i vest var at det ble fremstilt salt ved å koke sjøvann. Dette var lenge en viktig inntektskilde. Opptegnelser fra 1775 (Gerhard Schøning) forteller at det bare i Fosnes prestegjeld ble brent 8–900 tønner salt årlig, noe som tilsvarte et vedforbruk på ca. 4000 m³. I perioder ble det også eksportert salt fra Norge til utlandet, og på 1500-tallet kom det sågar utlendinger hit som startet saltproduksjon. Fangst av villrein, seterdrift, utvinning av myrmalm og andre mineraler startet tidlig, og bidro til at skoggrensa mot snaufjellet i perioder sank. Det var imidlertid først da bergverksdriften og jernverkene startet på 1500- og
1600-tallet at skogen for alvor ble tatt i bruk til brensel. Det gjaldt ikke minst fjellskogen. Før kruttet ble fyrsetting benyttet, dvs. at trevirke, setteved, ble brent for å varme opp fjellet slik at det dannet seg sprekker og ble lettere å bryte opp. Nedtegnelser viser at kopperverket på Røros i 1655 brente 4383 favner setteved og i 1690 ca. 9000 favner. Det er beregnet at gruvedriften på Røros til sammen brukte ca. 800 000 m³ setteved. Men selv etter at kruttet tok over, ble trevirke brukt til å lage trekull som var viktig som brensel og reduksjonsmiddel i smelteprosessen. Rørosverkets totalforbruk av trekull fram til ca. 1880 er beregnet til 7–10 millioner kubikkmeter. Selv i dag er det enkelte områder som ennå ikke har fått skogen tilbake, på tross av at det opp gjennom 1900-tallet ble plantet mye skog på de snauhogde områdene. Tømmereksport til utlandet var naturlig nok lettvint når muligheter for båtfrakt lå godt til rette. I en islendingesaga
og kan bli svært gammel.
9
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 9
25.01.2019 14:56
granskog som lever sitt eget liv, får etter hvert et mangfold > Gammel av moser, lav og sopp.
fortelles at en person som het Ingemund Thorsteinsson allerede omkring år 890 reiste tilbake til Norge og hentet hustømmer. Skipslaster med trevirke gikk også til England, Nederland og andre land på kontinentet. Til å begynne med var det særlig plank, rundtømmer og mastetømmer som ble eksportert. Men det var først da vannsaga, også kjent som oppgangssaga, ble tatt i bruk omkring 1500 at trelasteksporten til Europa skjøt fart. I perioden 1528–1560 ble den seksdoblet, med ny tredobling fram til 1615. Etter hvert som treforedlingsbedrifter kom i gang fra 1870-årene, og cellulose- og papirindustrien etablerte seg, ble hogstkvantumet ytterligere økt. Det antas at Norge nådde
et historisk bunnivå i forhold til stående kubikkmasse omkring 1900. Det er også gjort forsøk på å beregne den totale avvirkingen av skog over bestemte tidsrom, og i perioden 1700–1940, dvs. i løpet av 240 år, antas at det ble hogd ca. 2,5 ganger det som er stående tømmervolum i Norge i dag, ca. 900 millioner kubikkmeter. På samme måte som jordbrukere i afrikanske, asiatiske og søramerikanske land fremdeles brenner ned vegetasjonen for å lage nye beitemarker og jordbruksarealer, ble også mange skogsområder her i landet brent. Ofte kom ilden ut av kontroll og forårsaket skogbranner. I en del tilfeller vet vi at dette førte til at store skog arealer ble svidd av. På bakgrunn av historiske kilder synes det som
10
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 10
25.01.2019 14:56
Suksesjoner og klimaks
skogbranner i perioder både var mange og omfattende. Det ble derfor tidlig laget lover i forhold til den som forårsaket skogbrann, og en forordning av 1683 viser at skogbrannstiftelse kunne føre til dødsstraff. Skogen har med andre ord hatt stor betydning for landets utvikling og økonomi opp gjennom historien, og vi har selv bidratt vesentlig til dagens skogbilde og til at nye naturtyper og leveområder for dyr og planter er skapt. Selv om aktivitetene har variert, er det liten tvil om at det er få skogsområder som ikke en eller annen gang har vært påvirket av vår egen virksomhet.
Skogens dynamikk Det brukes mange begrep for å beskrive skog, særlig barskog, f.eks. urskog, urørt skog, gammelskog, industriskog, naturskog og kulturskog. Bakgrunnen er at skogen «alltid» har vært en viktig ressurs. Naturlige hendelser som brann, insektangrep, stormfelling m.m. har også vært med å sette preg på skogen, og i nyere tid det moderne skogbruket. Store snauhogster endrer skogøkosystemene dramatisk. Når en hogstmoden granskog fjernes etter 70–80 år, vil det ta lang tid før et tilsvarende økosystem er reetablert. Et begrep som ofte brukes om skogens utvikling, er suksesjon. Suksesjoner er gradvise endringer over tid i skogen. Over
tid vil noen arter forsvinne og nye komme inn, det være seg planter eller dyr. En skog som får stå uforstyrret, gjennomgår mange naturlige suksesjonstrinn, og vil etter hvert bygge opp et nokså sammensatt biologisk system med en rekke plante- og dyrearter. På sikt kan vi få det som i økologien kalles et «klimakssamfunn», som er forholdsvis stabile økosystem med små og langsomme endringsprosesser. Store, ytre påvirkninger som hogst vil imidlertid sette disse klimakssamfunnene tilbake til en fase som gjerne kalles en primærsuksesjon. Det meste av barskogen i Norge er, eller har vært, påvirket av hogst og er derfor å betrakte som «kulturskog». I et geologisk perspektiv er alle våre skogområder nokså unge i og med store klimaendringer og det faktum at alle artene har vandret inn i løpet av noen få
> Når en hogstmoden granskog fjernes etter 70–80 år, vil det ta lang tid før et tilsvarende økosystem er gjenetablert.
11
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 11
25.01.2019 14:56
årtusener. Oppbygging av organisk materiale går sakte, og jordsmonnet i de fleste skogsområdene våre er fremdeles skrint. Slik sett foregår det fremdeles suksesjoner som bl.a. innebærer at det etablerer seg nye arter i slike «umettede» økosystemer. Det vil derfor først være i en fjern framtid at vi eventuelt kan begynne å snakke om «stabile» klimakssamfunn i våre skoger. Og fordi skogen er gjenstand for omfattende utnyttelse og påvirkning, vil dette bare kunne skje i fredete områder. Nærings- og fuktighetsforhold i jordsmonnet har stor betydning for hvilke stadier eller suksesjoner en barskog vil gjennomgå etter f.eks. flatehogst, brann eller stormfelling. I nordlige skogområder er klimaet en viktig påvirk ningsfaktor, og utviklingen vil være nokså forskjellig i kystklima og innlandsklima. Løvtrær som bjørk, osp, rogn og or dominerer oftest de første 20–40 årene. Etter hvert som bartrærne vokser opp, vil løvskogen gradvis forsvinne og barskogen dominere mer og mer, men en del store løvtrær, i første rekke bjørk, vil fremdeles stå igjen. Når bartrær blir gamle og dør, vil det dannes åpninger som kan koloniseres av bjørk og løvskog. I «naturlig» barskog, taiga, vil det derfor alltid være et visst innslag av løvtrær. Slike skoger har et langt større mangfold av leveområder for dyr og planter enn en kulturskog. Suksesjoner skaper
med andre ord stadig nye naturtyper som er avgjørende for store deler av vårt biologiske mangfold. Også løvskogsområdene gjennomgår suksesjoner. Så vel fjellbjørkeskog som edelløvskog endres over tid, avhengig av ytre påvirkninger de utsettes for slik som f.eks. insektangrep. Målerlarver (frostmålere og fjellbjørkemåler) kan år om annet opptre i slike mengder at store arealer med fjellbjørkeskog dør fordi målerlarver kan spise opp alt løvverket flere år på rad.
Skogtyper Vanligvis opererer vi med to hovedtyper skog i Norge, barskog og nordlig løvskog. Hvilke skogtyper som finnes hvor, er særlig bestemt av klimaet. I tillegg er fuktighet og næringstilgang i jordsmonnet viktig. Men skogen er også påvirket av at vi mange steder har variert topografi med innslag av vann og vassdrag,
> I næringsrike områder domine rer ofte storvokste planter (høgstaudeskog).
12
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 12
25.01.2019 14:56
Skogtyper i Norge
> Langs elver og bekker dominerer mange steder gråorskog. Slik sump skog tiltrekker seg bl.a. en mengde småfuglarter.
myrer og annen våtmark, slik at det dannes en mosaikk av naturtyper. Løvskogen ligger ofte som striper langs elver og vannsystemer, og varierende vannstand med periodevis flom gir f.eks. muligheter for skogtyper med or, hegg og bjørk – flommarkskog, fuktskog og ravineskog. Botanikere deler gjerne inn skogen i fem grupper: 1) lyngrik bar- og bjørkeskog, 2) lavurtbarskog, 3) storbregne- og høystaudeskog, 4) edelløvskog og 5) sumpskog. Lyngrik bar- og bjørkeskog er en omfattende skoggruppe og deles i fem skogtyper – lavskog, bærlyngskog, røsslyng–blokkebærskog, blåbærskog og småbregneskog. Tørre og næringsfattige utforminger domineres av furu, mens gran dominerer der jordsmonnet er mer fuktig
og næringsrikt. Bjørk finnes normalt i de fleste av disse fem skogtypene, og er spesielt vanlig i blåbær- og småbregneskog i høyereliggende strøk. Hele 80 prosent av det norske skogarealet hører til i denne skoggruppen. Enkelte barskogområder langs norskekysten slik som kystfuruskogen på Vestlandet og kystgranskogen i Trøndelag, representerer helt spesielle naturtyper. På grunn av det milde kystklimaet er artsmangfoldet i disse skogene spesielt stort, ikke minst av karplanter, sopp og lav, med mange truede og sårbare arter. Lavurtbarskog deles vanligvis inn i to typer, nemlig lavurtskog og kalklavurtskog. Disse er kjent for å ha mange plantearter og finnes i tørre områder med basiske bergarter. Av treslag er furu vanligst, men gran kan også dominere. Bjørk er
13
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 13
25.01.2019 14:56
også vanlig, og hassel vokser gjerne i et lavere tresjikt. Gruppen storbregne- og høystaudeskog deles inn i tre typer: storbregneskog, høystaudeskog og gråor–heggeskog, og vokser der jordsmonnet er rikt og fuktig, f.eks. som flommarkskog langs vassdrag. Disse skogtypene har et frodig, høyvokst feltsjikt som domineres av bregner og/eller høye urter. I tresjiktet er gran, or og bjørk vanligst. Edelløvskog omfatter mange skogtyper, men deles vanligvis inn i eik- og bøkeskoger, alm-, lindog hasselskoger og or–askeskog. De har lite undervegetasjon og preges i stor grad av selve trærne. Disse skogtypene finnes i områ-
der med basisk og næringsrikt jordsmonn, i første rekke i kyststrøk og sørlige landsdeler. Arter som lønn, svartor og barlind er også å finne i slike skoger. Den femte skoggruppen er sumpskog. Den deles i fem typer: fattig sumpskog, gråor–vierskog, rik sumpskog, varmekjær sumpskog og svartor–strandskog. Dette er nokså varierende skogtyper, men felles er at planteartene som vokser der, krever høy fuktighet og trives i sumpjord. Gran og bjørk dominerer ofte, men både grå- og svartor, svartvier, istervier og andre vier- og seljearter samt ask kan være vanlig. Slike sumpskoger tilhører de mest artsrike, nordlige skogtypene, ofte med
> Rødvingetrost på reir i en morken furustamme. 14
side 01-25_9x_Voegel_001_025-ENDRET.indd 14
25.01.2019 14:56