Skinn og lær. Gjenbruk, interiør og tilbehør

SKINN&LÆR GJENBRUK, INTERIØR OG TILBEHØR

Ellen-Marie Miljeteig og Margrethe Miljeteig

[2]

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Datamappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Sirkellomme til hobbyrommet . . . . . . . 74

DEL 1

Øyaveska . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76

Historien og materialet

Tre måter å samle øreproppene på . . . 80

Skinarbeid siden tidenes morgen . . . . 16

Konvoluttpungen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Skinn til bruk I hobby . . . . . . . . . . . . . . . 10

Solbrillelomma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Tegnforklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Osloveska . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Om gjennbruk av skinn . . . . . . . . . . . . . . 12

Hempa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Retropennalet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92

DEL 2

Heklenålmappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Verktøy og teknikker

Den lille nåleboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98

Nyttige verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Strikkemappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Teknikker: Slik gjør du det . . . . . . . . . . . 21

Salmakerens kortholder . . . . . . . . . . . . . 106 Kontrastveska . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

DEL 3

Mininettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Oppskrifter

Tre broderte armbånd . . . . . . . . . . . . . . . 114

Magasinhanken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Ullsekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Tre serviettringer til festbordet . . . . . . . 32

Marka-sitteunderlaget . . . . . . . . . . . . . . . 122

Kokkens urtekurver . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

#BRRR-lua . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

Hank til urtesaksa . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Retrosekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

Kokkens urteskilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Tre måter å lage nøkkelringer på . . . . 136

Grovstrikka grytekluter . . . . . . . . . . . . . . 42

Seilerveska . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

Matmumsens merkelapper . . . . . . . . . . 46

Møbelmakerens restepunger . . . . . . . . 144

Nam-nam-brikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Passlomma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

Huske til pottene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Konvoluttveska . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Sofakoskurven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Tøyensekken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Koseputer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Bokmerke til yndlingsboka . . . . . . . . . . . 64

Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

Skinnjournalen for den kreative . . . . . . 66

Leverandører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160

FORORD Vi står midt i en trang bakgård omkranset av høye, fargerike murblokker, containere med søppel, et par smale parkeringsplasser og et litt skjevt tre.

Adressen stemmer, men det kan jo ikke være her? Bak oss slår en ståldør mot karmen. Vi tar en nærmere titt på den nesten usynlige merke­lappen som er festet på ringeklokka, der et navn er skriblet ned med sprittusj.

Jo, så er vi altså på rett sted!

Her i drabantbyen langt utenfor sentrum av Berlin fant vi det vi lette etter: Nye, spennende materialer og inspirasjon til kommende prosjekter.

Det kan være å finne det perfekte restestykket i herlig, grønt lær på et verksted i Berlin, eller en rustrød lærsnor i utkanten av Dublin. Følelsen idet man finner resteutsalget fra en skomaker i London, der vi får tak i skinnprøver i de flotteste fargetoner, eller den perfekte, semskede jakka i gammelt skinn i en bruktbutikk i Oslo.

Kanskje er det ikke så rart at vi trekkes mot håndverket. Vår oldefar Christoffer Lindaas drev en skomakerforretning i Haugesund på starten av 1900-tallet. Selv om han ikke ble ved sin lest, har lidenskapen for skinnarbeider levd videre i slekta. Lindaas Skotøi ble historie allerede i 1925, men lesten fant veien til snekkerrommet til faren vår. De fine hobbyprosjektene laget av pappa og mamma har alltid vært til stor inspirasjon.

Godt skinn og lær er varig, levende og naturlig. Jo mer du bruker en journal i lær, jo penere blir den. Jo lenger kortholderen du sydde ligger i lomma, jo mer personlighet får den.

Hvert stykke skinn er unikt, noe som gjør det morsomt å jobbe med.

Heldigvis må du ikke helt til trange bakgater og smug for å finne lær og skinn til dine prosjekter. Materialene er tilbake for fullt og er faste innslag i mote og interiør. Både hobby- og nettbutikker selger et bredt utvalg av det du trenger, i tillegg til spesialistforretninger.

Med denne boka håper vi å inspirere flere til arbeid med skinn og lær, gjerne i kombinasjon med andre materialer. Og vi vil gjerne se det du lager! Del bildene med oss i sosiale medier, merk dem med #Skinnoglær.

Ellen-Marie og Margrethe Mars 2019

[ 4]

[5]

[ 6]

DEL 1

HISTORIEN OG MATERIALET

[ 7]

[ 8]

SKINNARBEID SIDEN TIDENES MORGEN I Norge fikk yrkene som var tilknyttet skinnarbeid stor betydning i århundrene som fulgte. Aasmund Olavsson Vinje skriver i Ferdaminne fra 1861: «Gi meg en skinnfell, og jeg tror jeg skal kunne fortelle deg hvilken bygd den er fra». Bygdene hadde hver sine fargestoffer og mønstre som ble trykket inn i skinnet, der utseendet på dem varierte like mye som i rose­ malingstradisjonen.

Bruken av skinn og lær er nesten like gammel som mennesket selv. Helt siden tidlige tider har man utnyttet skinnet på dyrene man har spist, for å holde varmen. Hulemalerier fra 20.000 år før vår tidsregning viser mennesker kledd opp med skinn og lær. I nordlige strøk ble bruken av skinnprodukter en forutsetning for at man kunne leve der, og over hele verden er det funnet rester av bearbeidet skinn fra flere tusen år tilbake.

Garveren kom til gårdene og fikk hud av bonden, som han så tok fatt på. Regelen var at bonden og garveren fikk halve huden hver. Det ble sagt at garveren hadde det med å snike til seg litt større stykke enn det av­talen var. Uttrykket «å ta et garvesnitt» ble derfor brukt om personer som var grådige. Til slutt førte det til en lovendring som sa at hodet og halen skulle henge på huden, slik at bonden så at han fikk det han skulle ha.

De første menneskene behandlet skinnet med røyk, fett og salt for at det ikke skulle råtne. Senere utviklet man ulike teknikker for garving av skinnet. Vegetabilsk garving ble utført allerede for 4000–5000 år siden.

Merkelig nok ble garvekunsten, der man bruker forskjellige stoffer fra ulike planter for å bearbeide skinnet, oppdaget av alle folkeslag på alle kontinenter omtrent samtidig.

Under industrialiseringen ble garving og skinnarbeid flyttet fra gårdene og over i fabrikker, og i dag bearbeides skinn stort sett i industriell produksjon. Samtidig springer arbeid med skinn og lær frem som en hobby hos mange. Som en reaksjon på kunstige materialer, trekkes mange mot materialer som føles ekte, holdbare og skapt av naturen.

Hver husstand sto for sitt eget behov og garvet skinn fra dyrene de spiste. Først i middelalderen ble det et eget yrke, kalt skinnari eller garver, som utførte både garving av skinn og bruken av dem. Både salmaking og sying av sko, luer og klær lå under arbeidet til dette yrket.

[ 9]

SKINN TIL BRUK I HOBBY Skinn og lær kommer i alle tykkelser, størrelser og fasonger. Som regel er de garvet i store tromler, tilsatt farge og rettet ut. Hvilken behandling materialene har blitt utsatt for, bestemmer hvor mykt det blir og dermed hva det egner seg til. Kvaliteten varierer mye fra skinn til skinn, ingen skinn er like.

Tradisjonsmessig kaller vi grovere hud for lær, mens mykere materialer kalles for skinn. Lær kommer ofte fra storfe, er sterkt og brukes til belter, reimer, sko og håndverksprodukter. Lær kan være opp mot 5 mm tykt. Det er da ofte for tykt til å gjennomfarges. Dersom du skal bruke lær som ikke er gjennomfarget, kan du farge sidene selv med narvsverte.

Skinn kan variere mye i både elastisitet og tykkelse, men er generelt tynnere enn lær. Skinn kommer gjerne fra mindre dyr som lam, geiter og kalver og brukes ofte i klær og myke vesker.

I denne boka bruker vi betegnelsene skinn og lær.

Ordene skinn og hud bruker vi om alle kvaliteter, mens lær bruker vi om grovere, stivere og tykkere materialer.

Hvordan skinnet er fremstilt, har mye å si for hva det kan brukes til. I Norge har vi tradisjonelt brukt plantematerialer og fiskeolje til å garve skinnet, mens andre kulturer har hatt andre teknikker. Her tar vi for oss de teknikkene som er vanligst i dag.

Kromgarvet skinn

Over 90% av skinnet vi omgir oss med i dag, er kromgarvet. Skinnet, som garves med kromsalt, blir sterkt og seigt. Metoden oppsto under andre verdenskrig, da man fikk et enormt behov for skinnprodukter til soldater ved fronten. Etterspørselen ble så stor at man måtte finne raskere måter å garve skinnet på, enn de tradisjonelle metodene med plantebad. Kromgarving tar bare ett døgn, og skinnet er billigere enn

vegetabilsk garvet skinn. Noen av skinnets naturlige egenskaper endres også i denne prosessen. Skinnet blir blant annet tettere og mer vannavstøtende enn annet skinn.

Kromgarvet skinn har gjerne en gråblå snittflate. Hvis du skal bruke materialer som ikke er gjennomfarget, kan du farge kantene selv med kantfarge.

Skinnet brukes til vesker, klær, sko og møbler. Man kan ikke bruke kromgarvet skinn til dyr, da de kan få allergiske reaksjoner.

Vegetabilsk garvet skinn

Ved vegetabilsk garving bruker man bark og naturlig plantemateriale til å garve skinnet, og det blir som regel farget med plantefarger. Prosessen tar tre uker, og skinnet får en lys tone. Vegetabilsk garvet materiale er ofte dyrere enn kromgarvet skinn.

Du merker om skinnet er vegetabilsk garvet når du forsøker å fukte det. Vegetabilsk garvet skinn trekker lett til seg fuktighet, er porøst og på mange måter enklere å arbeide med enn kromgarvet skinn.

Dersom du skal prege skinn med stempler eller mønster, bør du bruke vegetabilsk garvet skinn.

Spaltskinn

Hud fra storfe er som regel opp til 5 mm tykt, men ofte skal man bruke skinn som er langt tynnere enn det, for eksempel i møbelproduksjon. Da spaltes en del av skinnet bort, derav ordet spaltskinn. Spaltskinn ser ut som om det er semsket på begge sider, og det er svært mykt.

Spaltskinn er fint å bruke til klær, fôr og produkter der elastisitet er å foretrekke over at det er slitesterkt.

[ 10]

HVOR FINNER DU SKINN OG L ÆR? Når vi er ute og reiser, liker vi å gå på oppdagelsesferd i gamle skomakerforretninger, møbelverksteder, lærverksteder og fabrikkutsalg. Ofte har de både prøvelapper, rester og verktøy til en billig penge.

Heldigvis er ikke skinn og lærarbeid lenger forbeholdt profesjonelle aktører, og det har blitt enklere å få tak i de siste årene. De fleste hobbyforretninger har tatt inn skinn, lærrester og det meste du trenger av tilbehør og verktøy.

Skal du ha større stykker skinn og lær, finner du dette hos en lærforhandler, enten på nett eller over disk.

Der måles som regel materialet i kvadratfot (kvf), som tilsvarer ca. 30 cm x 30 cm. Du kan kjøpe alt fra små rester til hele huder. Tykkelsen på materialet vil variere og oppgis derfor med en variasjon på 0,2 mm.

Se for øvrig vår liste over forhandlere bakerst i boka.

T EGNFORKL ARING I hvert prosjekt bruker vi noen ikoner for å vise hva slags skinnmateriale vi har brukt og hva slags skinn og lær du kan gjenbruke fra klær og andre produkter.

Ofte har egenskapene til skinnet (om det er mykt eller hardt, har mye hold eller er elastisk) mer å si enn selve tykkelsen:

JAKKE: Mykt skinn med en tykkelse på mellom 0,5–1 mm, typisk skinn du kan finne på gamle skinn­jakker eller skjørt. Dette skinnet er gjerne mykt og litt elastisk.

BELTE: Dette læret trenger ikke være mykt, og det har en tykkelse på mellom 1,2–3 mm. Gamle belter og reimer egner seg i disse oppskriftene.

MØBEL: Litt tykkere, det vil si mellom 0,8–1,5 mm, gjerne med litt mer hold. Det er ikke like mykt som det som kommer fra klær.

Dette skinnet kommer typisk fra møbelproduksjon eller veskeproduksjon, og du kan ofte kjøpe prøvelapper i resteutsalg.

LÆR: Disse lærrestene er litt grove og stive og brukes i en rekke interiørprosjekter. Dette læret har en tykkelse på mellom 1,5–3 mm.

Du får det gjerne i restutsalg eller i hobbyforretningene.

[ 11 ]

[ 13]

[ 30]

[ 112 ]

[55]