Desomikkefinnes
AVSIMONSTRANGER
Enfremmediverden.Roman.TidenNorskForlag.2012
Verdensredderne.Ungdomsroman.CappelenDamm.2012
Barsakh.Ungdomsroman.CappelenDamm.2009
Mnem.Roman.TidenNorskForlag.2008
Gjengangeren.Barnebok.Damm.2006
Krusedullen.Billedbok.Damm.2005
Denvevenavhendelservikallerverden.Roman.TidenNorskForlag.2003
SimonStranger
Desomikkefinnes
©CAPPELENDAMMAS2014
ISBN978-82-02-41794-9
1.utgave,1.opplag2014
Omslag:EgilHaraldsenogEllenLindeberg|EXILDESIGN Sats:Type-itAS,Trondheim2014 Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2014
Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå 80gramMunkenPrintCream1,5
Sitats.141–143erhentetfrawww.papirlose.no
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Bank,bank,bank.
Detertidligpåmorgenen.EnbandasjerthåndbankermotsoveromsvinduetietrekkehusutenforOslo. Irommetinnenforliggerenjenteogsover.DeterEmilie.Hundrømmerathunsitteralenepåflybussen,uten åvitehvorhunskal.Plutseligsvingerbusseninntilsiden avmotorveien.Kjærestenhennes,Antonio,stårutenfor vinduetidrømmenogslårhendenemotglasset,roperog pekerbakhenne.
Bank,bank,bank.
Bussenløsersegoppogblirborte,idetEmilietrekker pustenogåpnerøynene.
Bank,bank,bank.
Harjegforsovetmeg?tenkerhun,menslårdetfra seg,forklokkenpånattbordeterbarekvartoverseks påmorgenen.Hvorforharhunvåknet?Hunløfterhodet fraputen,snursegogseretansiktlikeutenfor,isprekkenmellomrullegardinenogvinduskarmen.Tohvite øyne.Enmørkhånd.Guttenhviskernavnethennesgjennomsprekken. Emilie.
Hansmilerusikkert,ogførstnåkjennerhunham igjen.DeterSamuel.
–Hei,Emilie,sierhan,lavt,påengelsk.–Huskerdu meg?
Emilieholderpekefingerenmotleppene.Såpakker hundynenrundtsegoggårborttilvinduet.Serrefleksjonenavsittegetansiktiglassetidethunlenersegfrem.
–Samuel?!hviskerhun.–Hvagjørduher?Hvordan hardukommetdeghit?
Hanharenskittenbandasjerundtdenenehånden,og etkuttipannen.
–Duskrevnedadressendinpåenlapp,svarerhan. –Huskerdu?
Emiliehusker.Selvfølgeliggjørhundet. Hunhuskeralt.
EmiliemøtteSamuelpåGranCanariatreårtidligere, dahunvarfemten.Detvarsometannetliv.Hunhadde ståttalenepåenlitenstrandogtøydutetterenjoggeturdahunfikkøyepåham:enguttienlitenfiskebåt somlåogdrevlikeutenforland.Dethaddeværtflere flyktningeribåten,noenlåheltstille,halvdødeavsult ogtørstetteråhadrevetoverhavetfraVest-Afrika. Blikksomfulgtehennemedenvekslingavredselog håp.
Hunhaddehjulpetdemiland.Funnetetforlatthus dekunnegjemmesegi.Hunhaddekjøptmatogvanntil dem,ogmøttSamuelhverdag,utenatforeldrenehennes visstedet.Hunhaddesittetvedsidenavhamidetforlattehusetoglyttettilhistorienhanfortalte,blittbedre ogbedrekjentmedham.Såhaddepolitietkommet.
Emiliestårforansoveromsvinduetsitt,irekkehuseti Norge,ogserpåSamuelpådenandresidenavglasset, meninnisegerhunetannetsted.IløpetavethalvtsekundharhunrukketåseforseghvordanhunogSamuel sprangoppoverskråningen.Hvordandegjemtesegien gropinneiskogen.Politihundenesombjeffet.Ropene, skyggenemellomtrærne.Lysetfralommelyktene,som streifetfremogtilbake.Løpeturengjennomturistgatene,
ogtilslutt:Hvordandebletattigjenpåstrandenoglagt ihåndjern.
ForEmiliesdelhaddeikkearrestasjonenførttilmer ennennattifengsel,ogensamtalemedenforståelsesfullpolitimann,såblehunsattfriigjen.Detbleikke Samuel.Hanhaddeblittfraktettiletflyktningmottak utenforturistsonen.Enfengselsliknendeleirlangtborte frarestauranteneogstrendene.
Emiliehaddefåttlovtilåbesøkehamder,densiste dagenførhunskullereisehjem,ogblesluppetforbi sikkerhetsvaktene,dehøyegjerdeneogpiggtråden.De haddeståttaleneogsnakketsammen,iethjørneavleirensomvendtemothavet.Hendenehenneshaddefunnethans.Leppenehenneshaddefunnethans.Etkort øyeblikkavpust,avhud,avnærhet,førverdenrulletvidereidenretningenregleneogpapirenebestemteatden skulle.
Detsistehunhaddegjort,varågiSamuelensammenkrølletlappmedadresseniNorgeogbedthamomå skrivetilhenne.Såmåttedesihadet. Hvamerhuskerhun?
Klemmenhungaham.Hudenhansmothennes.Etvemodigsmil.Såhaddehungått.Sattseginnipolitibilen ogblittkjørttilbaketilhotellet.Hungråtheleveien,men forhvem?
Segselv? Samuel?
Kanskjehungråtforalledesomflyktet,mensom aldrikomfrem.Alledesomdrømte,mensomfikkhåpenesineknust.
Tilbakepåhotellethaddehunblitttrøstetavforeldrene.Dehaddespist.Pratet.Pakket.Såhaddedefløyet hjem.Tilbaketilsineegneproblemer,sinegenhverdag.
Hungikkiterapisamtaleromspiseproblemenehun haddepådentiden,fikkhjelptilåsesegselvutenfra,og etterhvertsomukenebletilmåneder,ogvinterbletil sommer,blehungradvisbedre.Emilieblesekstenårog lærtesegåglemme,lærtesegåspise.Hunfyltesytten, ogblemediengruppesomkaltesegVerdensredderne. Emilieblesammenmedguttensomledetgruppen,Antonio,oghundeltokiaksjonermotkyllingindustrien,tekstilindustrienogelektronikkjedene.Hunvilleværemed oggjørevanligefolkoppmerksommepåaltsomlåbak, pådenandresidenavkonsumet.Atarbeidetsomhele Vestenshverdagbyggetpå,minnetomslaveri.Gradvis bleaksjonenederesmeralvorlige.Dadebrøtseginnpå hovedlagerettilH&MutenforOslosentrum,visstehun atdehaddegåttoverengrense.Tøydstrikkensålangt atdenrøk.Debletatt,ogVerdensreddernebleoppløst.
Guttensomsattefyrpålageretfikkdenstrengeste straffenogmåttegjøresamfunnstjenesteietår.Emilie ogAntoniofikkbareenbetingetfengselsstraffogslapp åsoneifengsel,omdeikkegjordenoestraffbartigjen.
ForholdettilAntoniohaddefortsatt.Emilieeratten nå.Hungårdetsisteåretpåvideregåendeogharbegynt åøvelseskjøremedfaren.Begyntåtenkepåhvahunskal studere,omhunkanskjeskalreiseetårførst.
HarhunglemtSamuel? Ja.
Hunharglemtham.Littetterlitthaddehanforsvunnetutavbevissthetenhennes.
DeførstemånedenevarSamuelfremdelestilstedei livethenneshverenestedag.Hverganghunlesteordet flyktning,såtenktehunpåham.Hverganghunsåen mørkguttpåSamuelsalder,ellerenfilmmedenfarget skuespillerienavrollene,såtenktehunpåham,men
snartmåtteopplevelsenepåGranCanariavikeplassfor andreminner,andretanker.Detsisteåretkunnehun knapthatenktpåhamidetheletatt.
Nåerhanderplutselig.Heltpåordentlig.Entreår eldreutgaveavSamuel,lettåkjenneigjen,menlikevel enannen.Der,pådenandresidenavvinduet.Haner kleddienfillete,mørkdressmedhvitestriper.Engang hardensikkertværtny,stilig,mennåerdenflekkete, flereavknappenemangler,ogsømmenvedarmhulener revnetlangtnedoversiden.Hanserutsomenuteligger somharforsøktåpynteseg.
–Dukom,hviskerhun.Vetikkehvaannethunkan si.
–Ja,sierhan.–Jegkom.
Etinsektlanderlikeoverøyethans,ogSamuelvifter detvekk.Håndenhanserbandasjertmedenskittenfille somersurretrundtlillefingerenogringfingeren,ogover øyeterdetnoesomglinser,noesomlokketinsektettil seg.Etfersktkuttlikeoverøyenbrynetderblodetikke harkoagulert,menskinnerilyset.Lyserødt,mørkerødt, noegult.
–Hvaerdetsomharskjeddmeddeg?spørhun.
Samuelstrekkerenhåndinnmothenne.Emilievetat hunmåtaden,forikkeåvirkeuhøflig.Likevelnøler hun,ogstrekkerhellerhåndenmothåndtaketforå lukkeoppvinduet.
AltvedSamuelvirkerfremmed,ekkelt,somomhele tilværelsenavflukt,sykdomogsårvilsmitteoverpå henneomhunrørervedhudenhans.
–Kanjegkommeinn?spørhan.
Emiliesetterpekefingerenforanmunnen.–Foreldrenemineerher,hviskerhunogpekermotdørenbak seg.
Hunserathangranskerhennemedblikket.Forå sjekkeomhunlyver?
Isammeøyeblikkhørerhunvekkerklokkenringepå foreldrenessoverom.Samuelbøyersegrasktnedoggår krokryggetbortfravinduet.Vekkerklokkenskrusav. Foreldreneliggerirommetvedsidenav.Dekanhørealt. Emilielistersegovergulvetogleggersegisengen. Hørerlydenavfarensomståroppogskrurpådusjen. Morenkommerlikeetter.HunlytteretterlyderfraSamuelutenfor,menkanikkehørenoe.
Hvorblehanav? tenkerhun.
Hvordanharhankommetseghelthit,tilNorge? tenkerhun.
Oghuntenker: Faen,faen,faen!
Oghuntenker: Bareikkemammaellerpappafårøye påham!
Oghuntenker: Herregud,jegvilikkeifengsel!