Skip to main content

Simen Ekern Europeere

Page 1


SimenEkern

EUROPEERE

©CAPPELENDAMMAS2016

ForfatterharmottattstøttefraDetfaglitterærefond.

ISBN978-82-02-50920-0

1.utgave,1.opplag2016

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:UABPRINTIT,Litauen2016

Tryktpå70gHolmenBookCream1,6

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilMatteo

Innhold

Prolog:Mørketshjerte...... .................

Kapittel1:Eurokrasj....... .................

Kapittel2:Engodogvarmløgn................

Kapittel3:Drømmenomuavhengighet..........

Kapittel4:Krigogfred...... .................

Kapittel5:Djevelensdatter... .................

Kapittel6:Teknokratenesinntogsmarsj..........

Kapittel7:Grillo-revolusjonen .................

Kapittel8:OrbaniseringenavEuropa............

Kapittel9:Europasgrenser... .................

Kapittel10:Engammelgreker .................

Mørketshjerte

Enhøstdagi1998gikkjegavbussenvedetidrettssenteretstykkeutenforsentrumavBrussel.Idenenehånden haddejegenkoffert,idenandreengitar.Jeghaddetakket jatilmidlertidiginnkvarteringher,stedetfungertesomet slagsvandrerhjem.Rommetjegfikklåiandreetasjeogvar nakentoglite,medetvinduutmotengråbakgård.Idrettshallenpåbakkeplanvartom,bortsettfratomennsom spiltebadminton.Klaskenefrafjærballensomtraffracketenegaensomgjenlydidenstoresalen.Detvaretfintsted åkommesegrasktbortfra.Jeggjettetpåhvilkenretning jegskulletraskelangsmotorveienforåfinnebyen.Dethøljetned.Jegpassertenoenlavelagerbygninger,såskimtetjeg enbensinstasjonetstykkelengerborte.Kanskjeangretjeg påatjeghaddevalgtBrusselogikkeNiceellerBarcelona, detkanjegikkehuske.Førstogfremstvarjegopptattavå finneendenavmotorveien,deretparadisavsenekvelder, penejenter,altomveltendebøkerogukjentebandvarnødt tilååpenbareseg.JegskulleværeErasmus-student.

Dettevaromtrentpådentidenmanbegynteåsnakke om Erasmusgenerasjonen .DaErasmus-programmet,oppkaltetterrenessansehumanistenDesideriusErasmusfra Rotterdam,bleetablerti1987,skulledetsikrevelutdannet arbeidskrafttildetnyesømløseindremarkedet.Detskulle ogsåsørgeforetavgjørendekultureltskifte.Dennyetiden trengteennytypemenneskersomikkelengerforholdtseg tilnasjonalestereotypiernårdemøttesinemed-europeere.

Detvaringentingåsipåoptimismen.«Forførstegang ihistorienserviatfrøenetilenvirkeligeuropeiskidentitetersådd»,somentyskprofessorvedetbritiskuniversitetsadet.1 DenengelskehistorikerenTonyJudtbeskriver dennenyegenerasjonenfintisinmastodontaveneuropeisksamtidshistorieboknårhankommertilbegynnelsen av1990-tallet.HerserviforossErasmus-studentenesom endelavenny,sofistikertelite:Mennogkvinner,gjerne unge,bereisteogvelutdannede,desomharstudertvedto, ellertilogmedtre,forskjelligeuniversiteterpåkontinentet.«Dennenyeklassenaveuropeere», skriverJudt,«reiste medselvsikkerletthetpåtversavsittkontinent–sommiddelaldermunkerpåvandringmellomBologna,Salamanca ogOxford,kommunisertedepåetkosmopolitisk lingua franca :Denganglatin,nåengelsk». 2

FormindellådeførsteukenesomErasmus-studenttettereopptildemerhverdagsligedeleneavenmiddelaldermunkslivenndenbeatpoet-tilværelsenjeghaddehatten vagforventningom.Jegkjenteingen,ognårjegforsøkte megpåensenkveldute,gikkdetikkesomjeghaddeplanlagt.Enavdeførstegangenejegskulletaenølpåegen hånd,gikkjeginnpåenbariAvenuedel’Hippodrome,et skjenkestedmedblyglassvinduermanikkekansegjennom. Jeghuskeretmørkt,røykfyltlokale,brunevegger,enfyr medettøye,enmannirullestol,ogenhøybartendermed svettpanne,oppbrettedeskjorteermerogmøkketevest.Det varenunderligforestilling,somtattutfraenTomWaits-låt. Allesnuddesegogstirretdajegkominn.Detburdelattseg gjøreåbestilleetglass,mendetgikksegikketil.Såmyefor den«selvsikrelettheten»TonyJudtsnakketom. Jegsnudde idøren,ogtenkteikkemerpådenkveldenførjegmangeår senerelesteenbokavdentyskeforfatterenW.G.Sebald.

Sebalderenavetterkrigstidensviktigsteeuropeiskeforfattere.Hankan,trorjeg,ogsåregnesblantdemesteuropeiskeavetterkrigstidensviktigeforfattere.Hanskriver vakkertomstrenderiEnglandogjernbanestasjoneriTyskland,menhanerikkealltidsågladiBelgia.I Saturnsringer

ermotviljenvoldsom,nærmestrystende,ogdeternettopp påenbariBrusselSebaldfinnermaterialetsitt:

TildennedagfinnesdetfaktiskenspesiellheslighetiBelgia, pregetavtidendakolonienKongoblehemningsløstutnyttet,sommanifesterersegidenmakabreatmosfærenivisse salongerogienpåfallendeforkrøplingibefolkningen,som manbaresjeldentrefferpåandresteder.Iallefallminnesjeg tydeligatjegsåflerepukkelryggedeogsinnssykeløpeover gatenennjegellersgjøriløpetavetheltårundermittførste besøkiBrusselidesember1964.Ja,enkveldsåjegienbari RhodeSt.Genèsetilogmedenvanførbiljardspiller,rystende avspastiskerykninger,somdaturenkomtilham,kunnehensettesegientilstandavfullkommenroforetparøyeblikk, ogsomsåmedufeilbarligsikkerhetkunnemestredevanskeligstestøtene. 3

Enspesiellheslighet ,altså,somseruttilåharammetbelgiernepågrunnavgrusomhetenederesforfedrebegikki Kongo.Problemeneliggerdessutenendalengretilbakeitid. Fordeterførstnårjeg-personeniSebaldsfortellingdrarut tilWaterlooathanfårsedethanmenerer«selvedefinisjonenpåbelgiskstygghet»,monumentetsomerreistved åkrenederNapoleontapteforgodt.Detvaretforferdelig blodbad,ogfortellerensynesdeternoegroteskoverminnesmerketsomliksomgirturistenetoverblikk,etløgnaktigforsøkpååtilbyklarhetidetsomvarkaos.Sålangtkan manforståham,mensådukkerdestygge,forvriddemenneskeneoppigjen,daSebaldsfortellerskalvarmeseglitt inneietavserveringsstedeneførhandrartilbaketilBrussel. Idenandreendenavrommetsattengammelkvinnemed pukkelrygg,fortellerhan.

Hunhaddepåsegenull-lue,envinterkåpeavtyktnuppete stoffogfingerløsehansker.Servitrisenbraktehenneentallerkenmedetstortstykkekjøtt.Dengamlesåpådetenstund, såtokhunenskarpknivmedtreskaftoppfraveskensinog

begynteåskjæredetopp.Hunmåtteværefødt,tenkerjeg megnå,omtrentpåsammedatosomKongo-banenbleferdigstilt.

Arvesyndenerdrøy:Hunmåhafåttpukkelryggoghullete fingervanterpågrunnavkolonitiden.MassakreneiKongo ogblodbadetiWaterloorennersammeniensmørjesom ødeleggerenhelnasjonsarvemateriale.

SelvomSebaldgårlangtisinmotviljemotbelgiere,går hanikkeheltalene.DajegfundertepååreisetilBrussel forførstegangnoenårførErasmus-oppholdet,skullesamfunnsfagklassenpåtur.VikunnevelgemellomMoskvaog Brussel,ogvifikkviteatlærerenhaddeinvitertenframståendenorskintellektuelltilåinformereomBrussel-turen.Da TronØgrimkominniklasserommet,fortaltehanatBrussel harnoengodesider,menatbyenprimærterkjennetegnetav tredårlige.FordetførsteharbyenEuropasmestaggressive politifolk–enusympatiskogvoldshungriggjengmanikke vilutsettesegforfrivillig.Sompunktnummertonevnte hankassenemedavkuttedehendersomettersigendefortsattstoikjellerenpådetafrikanskemuseetiutkantenav byen,håndfastebevispåkolonitidensavsindigeherjinger. Fordettredje,ogjegmistenkeratdetvardetmesttungtveiendeargumentetforAKP-legendenØgrim,slikdethar værtforfleregenerasjonernordmenn,heltsidenNorgefor førstegangstemteneitilmedlemskapideteuropeiskefellesskapeti1972:BrusselerEUshovedstad.Mørketshjerte ienoppussetversjoniglassogstål.

JegdrotilMoskvaistedetpådensamfunnsfagturen.

Brusselskullelikevelbliminby,imangeflereårennjeg noensinnehaddeforestiltmeg.Erasmus-livettoksegopp betrakteligdajegleideetromidetsomnærmestvaridealtypenaveteurokollektiv.HervarspanjolenEduardo somstektefryse-paellaialtformyeolje.ItalienerenDanielesomsyntesspanskmatvarforfeitogharry,ogheller tilbødferskmozarella.SveitserenBernhardmedmidtskill

ogenforkjærlighetforröstipoteter.Densmartesvenske blondinenKajsasomsnakketflerespråkennnoenavoss andre,ogsomalleredehaddesettsegutenjobbiEU-systemet.HerboddeentriveligfyrfraIrlandsomgikkikirkenhversøndag,drakkgenerøsemengdermedbelgiskøl, menaldrihaddelagetmatselv.Hanhadde,nårjegtenkermegom,aldrikoktvannselvheller,noesomførtetil etfintoggrunnleggendematlagingskursdahankjøptesin førstepakkeinstant-nudler.«Hvordanvetmannårvannet koker?»,spurtehan,ogviandreforklarte.Seneremøttejeg bleke,mystiskeUrsulafraWien,hunsommenteathjembyenvaruutholdeligborgerlig,oginvitertepåte,røkelseog bunkermedpaperback-bøkerjegikkehaddehørtom.På festvardenfelleseuropeiskeannerledeshetenheletidenet samtaleemneellerenunnskyldningforåtakontakt.KollektivkameratenekjørtetilAmsterdamforåkjøpemarihuana, ellertilParisforågåpåfesthosnoensomkjentenoen.Jeg fikkbekreftetnoennasjonalestereotypier,lagdenoennye, ogkastetvekknoenandre.Erasmus-oppleggetvisketikke utnasjonaleforskjeller,mendetvaren europeisk erfaringi allsinhverdagslighet.

JegstudertevedDetfrieuniversitetiBrussel– UniversitéLibredeBruxelles –somnaturligvisikkemåforvekslesmedDetfrieuniversitetetiBrussel– VrijeUniversiteit Brussel –denflamskevarianten.(Brusselerutentvildet bestestedetåopplevedetspråkligekaoset,språkstridene ogdenparadoksale,nestenvakreesperanto-aktigespråkharmoniensompregeralteuropeisksamarbeididag.)Som seghørogbørihjertetavEuropa,haruniversitetetiBrusseletsenterforeuropeiskestudier,hvorjegtoknoenkurs. Enavforelesernevar LeMonde skorrespondent.Pensum vareneuropeiskstoravishverdag.Påandreforelesninger vardetmyesnakkomføderalisme,altsåhvordanpolitiske enheterkansamlesunderetfellesstyreselvomdebevarerenvissgradavselvstendighet.Detvaringentingåsipå teoretikerne.Kantsskriftomevigfredienkosmopolitisk verdensorden,skreveti1795,foreksempel,haddeenpro-

minentplasspåundervisningsplanen.Jegharpaperbacken ibokhyllenfortsatt,fullavivrigeblyant-understrekninger. Frediverdenkansikres,skriverKant,hvisfrierepublikker sammenblirenigeomåunderkastesegnoenloverogregleroggårsammenienføderasjon.Førstdafårvifred.Ikke enløs,upåliteligfred,sometterenfredsavtale,menfastog varig,nettoppfordimanerbundetsammen.

«AkkuratsomEU!»villenokprofessorenatjegskulleha skrevetimargen.Istedetstårdet,påfransk,medenskrift somikkeermin:

Jegerjentasomsitterforandeg.Duersøt.Jegkunne godttenkemegågåutmeddeg…

Jegerusikkerpåomdetteerrørende,flaut,ellerirriterende(hvorforhuskerjegikkedette?Lestejegdetikke?Var detenspøk?)Deterialletilfellersymptomatiskfordefleste Erasmus-studentershverdag.Kantsføderaledrømmerblir somoftestoverskyggetavhåpetommerellermindregrenseløstkroppsligsamvær.DeterdetteitalienerenUmberto Ecoharrefererttilsom«Europasnyeseksuellerevolusjon». Hanmeneratdetfinneseneuropeiskidentitet,ogatden erutbredt–mengrunn.Denstikkerikkesådypt.Detmå mangjørenoemed,førdenøkonomiskeogpolitiskekrisen røskervekkaltsomeravfellesskapsfølelse,menerEco.Her kommerErasmusinn:

«UtvekslingsprogrammetErasmusernestenikkenevntiavisenesøkonomiseksjoner,likevelerdetslikatErasmushar skaptdenførstegenerasjonenavungeeuropeere.Jegkaller detenseksuellrevolusjon:enungkatalanermøterenflamsk jente–deblirforelsket,degiftersegogdeblireuropeiske, akkuratsombarnaderesgjørdet». 4

DajegkomtilbaketilBrusselforåjobbesomjournalist,tiåretterminemånedersomErasmus-student,hadde jeg–itrådmed,omikkepågrunnavEcosanalyse–giftetmegmedenitalienskjente.Imellomtidenhaddeideen omåvære europeer påenogsammetidblittmeraktu-

elloglangtmerkontroversiell.Mensmangestilteseglikegyldig,ellerforsiktigpositivttiltankenomåskapeen Erasmus-generasjondajegboddeiBrusselførstegang, snakketmanom enfortaptgenerasjon dajegkomtilbake andregang.Dengenerasjonenreisteikkeoverkontinentetsomlærdemiddelaldermunker.Deemigrertefordiungdomsledighetenhaddekrøpetover50%-merketimange land.

DennebokenhandleromkrisensomharrammetEuropa. Deterenbokomøkonomiskeutfordringer,menførstog fremstomdepolitiskekonsekvenseneavdetsomharhendt. Fordenvanskeligeøkonomiskesituasjonenhargittstor plasstilulikepolitiskeentreprenørermedvidtforskjellige ideologiskeprosjekter.Ihovedrollenefinnervi«patrioter» somviltatilbakedenmaktennasjonalstatensynesåhamistetienglobalverden.Separatistersomistedetdrømmer omåbryteutavnasjonalstatendetilhører.Euro-utopister sommenerkrisenkanværeanledningentilåtadetendeligeskrittetovertileneuropeiskføderalstat,etEuropasforentestater,ettermønsteravUSA.Nye,kreativepopulister somførstogfremstvilkasteutelitenfrasinekomfortable kontoreriBrusselogStrasbourg,menogsårundtomkring iEuropashovedsteder.Nostalgiskenasjonalistersombrukergamleslagogfordumsstorhetsomdelikampenmot Brussel-byråkratiet.Ogteknokrateneselv,menneneigrå dresssomfårskyldenfordetmeste,mensomselvhevder atderepresentereretgodtsvarpåutfordringeneietsamfunnhvordemokratieterreduserttilenskjønnhetskonkurransederpolitikerekjemperomåbliliktavvelgerne,og horisontenforbeslutningenealdrigårlengerenntilneste valg.

Detteerenboksomtarutgangspunktienøkonomisk krise,mensomhandlervelsåmyeomenidentitetskrise –omhvordanEuropaforsøkeråfinneenplasstilsegselv ienverdensomikkelengersermotdetgamlekontinentet. Dethandleromspøkelsenefradettyvendeårhundretsverdenskriger.OmEUsomfredsprosjekt,ogomeninnstram-

mingspolitikksomharblittkaltøkonomiskkrigføringav motstanderne.

EtterstrengeøkonomiskeinnstrammingstiltakfikkEuropasregjeringssjefermerkevelgernesmisnøye.Mellom2010 og2012bleoverhalvpartenavregjeringeneiEUsmedlemslandstemtutavposisjon.Toårsenerevardetstortsettbare TysklandsforbundskanslerAngelaMerkelsomfortsattsatt vedmakten.Vedeuropaparlamentsvalgetvåren2014stormetnyepopulisterframimangeeuropeiskeland,medslagordsomappellertetilfolksmisnøye.Menmisnøyenmed denetablertepolitikkenstartetikkemedkrisen.Allerede påbegynnelsenav1990-talletfeideennypopulistiskbølge overEuropa.Årsakenevarflerfoldige:Industriarbeidsplassenesomforsvant,klasselojalitetensombleborte,følelsen avåværerepresentertavetpartielleridetminsteenpolitiskideologiblestadigsjeldnerekostforstadigflerevelgere,somikkelengermeldteseginnipolitiskebevegelser foråkjempeforsittogsinelikesinnedessyn.Globaliseringenavøkonomien,somlaytterligerepresspåarbeidsplasser,ogenøktinnvandringsomikkebarebleoppfattet somentrusselmotjobber,menogsåmotdennasjonale ellerlokaleidentiteten,erandrefaktoreridetsomomtalessometklimaavmistillit,skuffelseogsinnerettetmot deetablertepolitikerne.Mensglobaliseringenharsvekketpolitikerneshandlingsrominnenfornasjonalstaten,har politikkensrolleinnenfordetforenteEuropaikkeitilstrekkeliggradblittstyrket,slikeneuropaentusiastsomJürgen Habermasoftepåpeker.Politikkenvirkermaktesløssatt oppmotnavnløsemarkeder,teknokrater,frimurere,GoldmanSachs-konsulenter,lysskyeBilderberg-medlemmerog velføddeforedragsholdereiDavos.Formangeobservatører hardemokratietivestenblittreduserttiletspillderulike partierogpolitikerealternereromå«vinne»,mensden reellemaktenuansettutførespåutsidenavpolitikken,takketværefinansmarkedenesglobalegjennomslagskraft.

Ifølgedeallersintesteagitatoreneerikkepolitikernebare blittmaktesløse,deresrolleerreduserttilåværesvikere,

quislingersomfrivillig,medåpneøyne,girfrasegdetsom tilhørerfolket.Forenkeltehandlerdettesviketogsåominnvandring,ogidedystrestefortellingeneomEuropasfall, harpolitikernegittbortkontinentettilenstadigøkende hordeavmuslimer.NårBrusselersettsom mørketshjerte i dag,handlerdetikkesåofteomkolonitidenssynderlenger. DethandleromBrusselsomsymbolpåenmultikulturell atombombesomeriferdmedåutryddeEuropasinnfødte.

OgdethandleromEU-elitenesomjobberfordensamme katastrofenvedåbyggenednasjonalstatene.Detteklimaet harværtfruktbartforpopulistiskebevegelseravulikeslag.

Krisenharsattfartpåogforsterketendelavdegenerelle årsakenetilateuropeiskpopulismeharvokstframiflere tiårallerede,ogdetkanværefristendeåsnakkeomenny europopulisme,somvegetererpåfolksbekymringer.

Alternativenesompresenterespekerimangeretninger. DetsnakkesomtiltakforåøkedeltakelsenvedEU-parlamentsvalgene,forådemokratisereEuropapådenmåten.Er stengtegrenserogenny«økonomiskpatriotisme»etannet alternativ?Hvamedfolkebevegelser,opprørognyeformer fordirektedemokrati?Kantillitengjenoppståvedålateknokratersomikketrengeråbekymresegfordeallerraskestesvingningeneifolkemeningen,styreengittperiode? Ellererdetbaredetendeligeutslagetavpolitikkensdød? Hvaskjernårennymilitantnasjonalismeograsistiskvold blirsvaretpåmaktesløsheten?

Idennebokenforsøkerjegågjøredilemmaeneklarere, vedåskildredenpolitiskedebatteniEuropaienkriserammettid.Bokenhandlerogsåomspråk–omordenesomer blittfyltmednyttinnholdavEU-toppenepåsenekveldsmøter,ellerblitttilrenetrylleformularer,som«stabilitet», «solidaritet»,forikkeåsnakkeom«reformer».Omhøyreradikaleresomharrappetvenstresidensbegreper,ogom venstresidensomleteretternyeordsomkaninspirerevelgernemerenn«vekst».

I1955gaMagnum-fotografenHenri-CartierBressonut enboksomheter LesEuropéens ,ensamlingfotografiertatt

overfemårrettetterandreverdenskrig.Noenavbildeneer blittståendesomikoniskeglimtavetkontinentdermenneskeverdetvarforsvunnetibomberegnogavkuttedelemmer.Påettbildelenerenmannsegpådenbredetrekrykken menshanserutovermotenregnfullplassiHamburg,i bakgrunnenstårresteneavenkirke.Etannetbildeviseret minnesmerkeoverfalnesoldateriensnødektpark.Svartkleddemenneskergårforbi,undertrærmednaknegrener. Deterdystrebilder,samtidigsomdeterenbokfullav håpogoptimisme–denlilleguttenikortbuksesomsmiler bredttilfotografenmenshanhentervinirueMouffetard iParisensøndagmorgen,enmannpåsykkelsomdrikker fraenvannfonteneiRoma-bydelenTrastevere,ukrainske åkeresomseruttilåhakornnoktilåmateetheltkontinent.«Forskjellenemellomlandeneernoemanoftemerker heltakuttvedgrenseovergangene»,skriverCartier-Bresson idetkorteforordet.Men,fortsetterhan,«avogtilharman værthosnaboenilangtidutenegentligåhalagtmerketil det».DetteeretEuropasomharværtbrutaltsplittetopp langsnasjonalelinjer,mendeterogsåetkontinentderviljentilåbegynnepånyttgjøratfolkliknerganskemyepå hverandre.

FørstegangenjegbladdeiCartier-Bressonsbok,fikkjeg enklarformeningomatmanikkekunnehalagetnoesånt idag,ogkaltden«Europeerne»,iallefallikkeiNorge. Begrepeterforhøystemt,ellerfornærtknyttettilkontroversielledebatteromEU.Nårjeglikevelharlånttittelen, erdetnettoppforåfinneuthvadetegentligvilsiåvære europeiskidag.BokenhandleromEuropa–ogomEU–og jegvekslermellombegrepenepåenmåtesommuligensvil virkeirriterendeellerforvirrendepåenkelte.Jegerklarover atEuroparommerflerelandennEU,foreksempelNorge, detlandetjegerfødtogoppvoksti.Samtidig:Imangeeuropeiskelandbetyr«Europa»iblantnoeannetennengeografiskregion,detbetyrideenometsamletEuropa,ogsom oftestvilbetegnelsengjeldedenenhetensomnåkallesDen europeiskeunionen,entenmanerpositivtellernegativtinn-

stilttilEU. 1 Dettehandlerogsåompragmatisme:Nåramerikanskepolitikereellermedierlurerpåhvordan«Europa» vilforholdesegtilenvanskeligsak,erdetforholdsvissjeldendelurerpåhvaSveitsellerNorgetenkeromsaken.

«Europa»eringenlåstbetegnelse.HistorikerenTony JudtharenfinbeskrivelseavhvordanEuropasgrenserikke ersåletteåfastsette.Nårukrainereellerarmenereframheversineuropeiskheterdetikkenødvendigvispåbasisav historieellergeografi,degjørdetsomet forsvar mothistorienoggeografien:ÅtilhøreEuropabetyrå ikke tilhøre Russland.«Europahandlerikkesåmyeomabsoluttgeografi–hvoretlandelleretfolkfaktisker–somdethandlerom relativ geografi:Hvordebefinnersegiforholdtil andre»,skriverJudt.DaukraineredemonstrertepåMaidan-plasseniKievmedslagordomåtilhøreEuropa,snakketdeikkeførstogfremstomengeografisk,menenpolitisk ogkulturelltilhørighettilEuropa,representertvedEU.

Foråkompliseredetheleendamer,vil«Europa»,ikke minstnårmansnakkeromEuropasgrenser,væreenbetegnelsesomvisertilSchengen-landene.DaerplutseligNorge med,mensStorbritanniastårutenfor.Samtidiggjørdejo ikkeriktigdetheller,forogsåStorbritanniaforholdersegtil pressetfrainnvandringensomhåndhevesavSchengen-land isør.

Itilleggkanogså«EU»betymangeforskjelligeting. Kampenomhvadetskalbety,oghvaEU,ogEuropa, skalværeframover,erdennebokenshovedtema.Detteer enskissetilensamtids-idéhistorie:Enfortellingomhvilke 1 Hvordan«Europa»erbruktitittelenpåbøkermeddiametraltmotsattesynpå EUereteksempelpådette:DentidligeretsjekkiskepresidentenVáclavKlaus’ nedsablingavunionenheter«Europe.TheShatteringofIllusions»(Bloomsbury 2012),denbritiskehistorikerenTonyJudtsmildtskeptiskeessayomEUheter «AGrandIllusion?AnEssayonEurope»(NewYorkUniversityPress2011), denpositivtinnstiltehistorienomEUssamlingsignertHermanvanRompuys taleskriverLuukvanMiddelaarheter«ThePassagetoEurope.HowaContinentbecameaUnion»(YaleUniversityPress2013).

politiskeaktørerogprosjektersomharpregetEuropaide sisteturbulenteårene,oghvemsomkjemperomåfåforme kontinentetsframtid.Denfortellingenbegynner,somseg hørogbør,påetkrisemøte.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Simen Ekern Europeere by Cappelen Damm AS - Issuu