signaler_2020_evb.indd 2
20.04.2020 14:53
SIGNALER 2020
Eivind Hofstad Evjemo (red.)
signaler_2020_evb.indd 3
20.04.2020 14:53
© 2020 CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2020 ISBN 978-82-02-65841-0 1. utgave, 1. opplag 2020
Omslagsdesign og sats: Henriette T. Osnes Illustrasjoner: Henriette T. Osnes Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2020 Satt i 10 pkt. Warnock og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med CAPPELEN DAMM AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no
signaler_2020_evb.indd 4
20.04.2020 14:53
INNHOLD
signaler_2020_evb.indd 5
Eira Einarsdatter Søyseth Dikt
10
Olav Fangel Jamtveit Romanutdrag
30
Unni Gjertsen Romanutdrag
50
William Sem Fure To noveller
70
Anders Bjørgard Prytz To noveller
84
Cecilie Almberg Størkson Dikt
100
Kristel Heyerdahl Novelle
126
Martin Brovold Dikt
144
Ina Charlotte Fjellhøy Novelle
166
Edith Embla Frydenlund Novelle
174
Cecilie Andersen Romanutdrag
182
20.04.2020 14:53
SKJEBNEN UNDER HVERDAGEN
signaler_2020_evb.indd 6
20.04.2020 14:53
Da jeg jogga i skogen i morges, hadde to digre grantrær velta over stien. Jeg ble stående og se på dem. Hadde det virkelig blåst så kraftig i natt? Nei. Jeg hadde jo vært våken. Gått en runde i stua, stått litt foran vinduet. Og jo, det hadde blåst, det hadde røsket, men nok til å felle trær? Det hadde regnet også, men ikke mer enn det ofte gjør for tiden. Da jeg sto der, kjente jeg et gufs; det skjer når jeg føler at verden vender seg mot meg, når den sier at jeg egentlig burde vært et annet sted. Gå og legg deg. Det som nå folder seg ut, er ingenting for et menneske. Og har ikke jeg alltid hatt lett for å sove? Har noe inni meg blitt endra av at ting på utsida har endra seg? Jeg så at det rundt trerota lå store dammer, som om selve skogbunnen hadde blitt så våt at røttene til slutt ikke hadde hatt noe å holde seg fast i. Jeg syntes de to trærne så helt friske ut. Barken var fin. Barnålene var sedvanlig mørkegrønne, og de luktet deilig da jeg rullet dem mellom fingrene. Og kanskje var det noe helt naturlig ved dette; at trær faller, slik biler av og til kræsjer i noe, slik melkekartongen av og til glir ut av hånda og splæsjer i gulvet. Men jeg hadde allikevel en følelse av at disse trærne bar bud om noe annet – noe flere føler på, tror jeg –, at dagen jeg våkner opp til, denne forunderlige vinteren som pågår nå, også preger meg. At noe er ute av synk. Også søvnen min, min måte å lese på, min måte å forstå ting på. Hastigheten i hvordan jeg oppfatter omgivelsene?
Signaler 2020
signaler_2020_evb.indd 7
7
20.04.2020 14:53
Fører klimaendringene også umerkelig til en tilstandsendring? Mye handler nok om det merkelige misforholdet i dramatikk mellom hva jeg leser om og hva jeg egentlig ser. Greta Thunberg forteller meg at huset mitt brenner, men når jeg ser ut vinduet, gjør det jo ikke det. Når jeg ser omkring meg, ser jeg riktignok ikke snø, men måsene ligger på vingene, bussene går, og kaffe er fremdeles kaffe. Hva er det egentlig som skjer? Å lese er en måte å la seg avstemme i forhold til omgivelsene sine på. Litteraturen kan få oss til å mobilisere, intensivere en form for oppmerksomhet, spisse og forhøye noe glemt eller usynlig, eller sende leseren ut på viddene. Når en sosiolog forleden sa at norske samtidsromaner ikke lenger speiler de gjeldende samfunnstendensene (ting går bedre enn man kan lese om i avisen), handler det kanskje om at norske romanforfattere, gjennom å bruke språket, oppdager noe «mer», noe ulevelig, u-tenkt, skakt, rart, som peker mot meningsløsheten i samfunnet den formuleres i. At kunstnerisk arbeid kanskje handler mer om å jobbe seg ut av det kjente, der kontakten med det samfunnsmessige går i oppløsning. For meg har lesning vært et eget modus, som handler om å tre inn i noe fremmed, og ikke i hvilken grad teksten evner å tilstrebe aktualitetspoenger. Å lese noe fantastisk, å følge en tanke helt ut – det kan ligne følelsen av å våkne om natten og ikke føle seg «invitert», eller å se to grantrær som har veltet på den faste joggestien. Kaos skyter inn, før ting normaliserer seg, forandrer utseende, form, og kommer tilbake som noe annet. Når jeg på denne litt kronglete måten innleder årets Signaler, er det fordi årets debutanter på ulike vis skaper en slik oppmerksomhet. De har noe eget, de skaper øyeblikk som får leseren til å se, følelsen av å bli ført inn i noe, enten det dreier seg om sykdom, vemod over tid som passerer, kulturer man aldri vil kunne forstå eller trenge inn i, eller i en klasseerfaring. Å befatte seg med litteratur, og kunst som sådan, er å oppdage at det meningsfulle og det meningsløse ligger helt inntil hverandre.
8
signaler_2020_evb.indd 8
Forord
20.04.2020 14:53
Slik naturen omkring oss balanserer mellom noe som er fysisk og forståelig – trær som står – med noe som er åndelig og uforståelig – trær som faller. Jeg vil takke alle de som har sendt inn bidrag til årets Signaler, også alle de som til slutt ikke kom med. Jeg er takknemlig for alle de som ønsker å dele, ønsker å skrive og bli lest, og jeg oppfordrer alle til å sende inn igjen tekster seinere. Men jeg vil nå særlig gratulere de som til slutt kom med i årets antologi – Olav, Ina, Cecilie, Anders, Eira, Unni, Edith, Martin, Cecilie, William og Kristel – og ønske dem velkommen inn i litteraturen. Takk også til redaktør i Cappelen Damm Marte Finess Tretvoll for samtaler og medlesning, samt det fantastiske samarbeidet – og alle de nydelige bidragene! – fra våre venner på linjen for grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo, ledet av Martin Egge Lundell og Ylva Greni Gulbrandsen. I år er det Henriette Osnes som har laget omslaget, og som står for bokas utforming for øvrig.
God lesning, Eivind Hofstad Evjemo
Signaler 2020
signaler_2020_evb.indd 9
9
20.04.2020 14:53
Eira Einarsdatter Søyseth Dikt
signaler_2020_evb.indd 10
20.04.2020 14:53
Slekten min finner sted i skriften: farfars hefte om tiden under krigen (diktert til en sekretær) mammas drømmedagbøker fyller hyller på loftet I en fremtid uten mamma finner jeg dem fram og blar meg gjennom livet kjærlighetsbrevene mellom mormor og morfar i en boks i en bod på et loft
Signaler 2020
signaler_2020_evb.indd 11
11
20.04.2020 14:53
Det finnes en nåtid i skriften her: jeg leser dette diktet høyt med diktet i munnen finnes midt i diktet Slik jeg finnes midt i det som ikke er gjemt på et loft diktet som noe jeg kan leve i
12
signaler_2020_evb.indd 12
Eira Einarsdatter Søyseth
20.04.2020 14:53