Imorgeneraltmørkt
Marlenshistorie
SigbjørnMostue
Imorgeneraltmørkt
Marlenshistorie
©CAPPELENDAMMAS2015
ISBN978-82-02-48283-1
1.utgave,1.opplag2015
Omslagsdesign:AndersBergesenSuperultraplusDesignstudio Sats:Type-itAs,Trondheim2015
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2015
Satti10/14pkt.SabonogtryktpåEnsoluxcream80g/1,6
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekning deterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorgan forrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Jegførerinntildetforpintestedet, jegførerinntilevigpine, jegførerinnblantdenfordømteflokken.(…) Laalthåpfare,deresomhertrerinn!
Dante: Denguddommeligekomedie
Kapittel1
JegerMarlen.Navnetmittbetyrvisstnok«høyogsterk». Menikkeerjegspesielthøy,ogjegerlangtfrasterk.Jeger sometgresstrå:Detleggersegnednårdutråkkerpådet. Førstlengeetteratduhargått,viljegprøveåreisemeg.
Forresten,slik var det.Mennåermyeannerledes.Deter andretider.Heltandretider.
Førsteleksjon: Medandretiderblirviandremennesker.
Detteerminhistorie.
Kapittel2
Jegslooppøyneneavdethøyeskriket.Hjertethamret kroppenigang.Hjernenforsøkteåkjempesegutavsøvnen.Pustenmingikkismå,fortehivmensjegstirretstivtut imørket.Detvarmammasomhaddeskreket.Akkuratsom dengrusommenatten,dajegfanthennesittendepåknærne isengamedhendenefoldetforanmunnen,menshunskrek avsjokkogsorgutenåregistreredenskjelvendejentaidøråpningensomderogdafikklivetrøsketutogtråkketned istøvet.
Langsomtskjøntejegatdetbarevarmammasomhadde drømtigjen.Minnenehaddeklussetmeddensøvndrukne hjernenmin,rotetmedtiden,forsøkteåslettetoåravlivet mittlikelettsomsetningeriettekstdokumentnårduholderinnerettetasten.
StemmentilJohanduretgjennomveggene.Jeggrøsset. Mammasvartenoe.Såbledetstillederinne.Og hun skulle liksomværebekymretformeg?Hvisdetvarenavosssom slet,såvardethenne.
Nedepågulvetfantjegmobilen.Klokkavistehalvfem. Dahaddejegaltsåværtidrømmelandibareetpartimer. Ikkerartatøyelokkeneskraptesomsandpapiroverhornhinnen.Detvaringenvitsiåforsøkeåsoveigjen.Min-
neneomnattendapappadøde,villehjemsøkemeghvis jeglukketøynene.Glade,finepappa,somelsketmegover altpådennejord,mensomplutseligikkevardermer.Han komfraenfamiliemedhøytblodtrykkoghjerteproblemer. Mammamasteomathanmåttebegynneåtreneogspise sunt.Sliktvilleikkepappatenkepå:«Manmånytesola mensdenerher,oglivetmensmanhardet»,pleidehanå svare,mensdetgodesmiletbredtesegiansiktetsåøynene hansnestenforsvant.Ogvisstnøthanlivet.Detgjordevi alle.Helttilhjertethanssastopp.Damammavåknetved sidenavham dengrusommenatten,varhanfortsattvarm, ogmunnenhaddefremdelesetsvaktsmil,somomhans sistetankehandletomnoeuendeliggodtogvakkert.Akkuratdervarpappaheldigereenndeflesteivåredager.
Jegreistemegopp,fikklivipc-enogfantframmappen medvideoklippenejeghaddefåttlagretførnettetbrøthelt sammen.Detvarfortsattnoenavdemjegennåikkehadde fåttsettpå.Jegklikketpåenavfilene.Pc-enjobbetetpar sekunder,såbleskjermenfyltavetlittuklartopptak.Det varfraethavneområdeiNord-Afrikaetsted.Folkløpi panikk.Deforryktevarblantdem,ogplukketutofresom løverienflokkmedgnuer.Kameraetfangetoppenfrådendekvinnesomstobredbentogbrølendeoverenmann. Hunholdtenstokksåtungatdetvaretunderathunidet heletattklarteåløfteden.Menhunvarhøypåadrenalin oggalskap.Stokkensustenedover,førhunhevetdenigjen. Mannensluttetåsprelle.Hunsloengangtil.Såhevethun blikketogstirretiblindtraserimotdensomholdtkameraet.
Enprikkingbredtesegnedoverryggenmin,omtrentsom nårmanserengrøssersomersåskummelatmanmestav altharlysttilåskruav–noemanselvsagtikkegjør.For
manviltrossaltsemer,finneuthvordandetgår;nysgjerrighetenovervinneralltidbådemoralogfrykt.Skjønt,her visstejeghvordandetvilleslutte.Detvarsluttenpåoss. Sluttenpåalt.Naturengikktilmotangrep,gjennomenmikroskopisk,mutertparasitt.
Forenskjebnensironi.Vimenneskervarjoogsåparasitter–snylterepåjordklodenognaturen–sombredteukontrollertomoss,endretklimaet,sugdenådeløstomgivelsene tommeforressurseruansetthvorvidukketopp,oglaigjen ødelagteogforurensedebiotoper,ogennatursomsprellet idødskramper.
Nåskullealtdettetaslutt.Moderjordtokhevn.Enskikkeligenogså.
AvgammelvanesnuddejegmegetterSissi.Dengråkattenminpleideåliggeoppådynaogsepåmegmedsmale, uutgrunneligeøynemenshunmalteseginnisøvnen.Senga vartom.Naboenhaddeskuttetterhenneavfryktforathun skulleværebæreravparasitten.MTG. MutertToxoplasma gondii.Sissihaddekommetslependeetterforpotenemed enbakpartoversmurtavblod–lamogødelagtavhaglladningen.Jegkomaldritilåglemmeblikkethunsendtemeg. Ogdetynne,hjelpeløseskrikene.
Fingerenminprikketlettpåtouchpaden.Videoenavden forryktedamastoppet.Jegklikketpånettleserikonet,med etmikroskopiskhåpomatnoenderutehaddefiksetsatellitteneellerkableneellerhvadetnåennvarsomhaddegått istykkeroggjortInternettlivløst.Jegbleselvsagtskuffet –igjen.Jeghaddeikkehjertetilålukkefanenesomhadde værtoppedanettetsluknet.Kanskjedetvarforåbevare noefradengangaltvarnormalt.Påoppgavelinjenstofortsattdekjentelogoene:destørstenorskenettavisene,dessutenCNNogBBC,samtYouTubeogLiveLeak.Ogselv-
sagtvennegruppapåFacebook,derfolksommeginntil nylighaddesittetoverheleverdenogdeltinformasjonog framtidshåp. Earthshake haddevikaltoss.Fordijordaristetavsegevolusjonensstørstefeiltakelse:mennesket.Nå vardettaustogsåderfra,ogjegføltemegblindogvenneløs,isolertfrarestenavverden.
Jegvendtetilbaketilvideoklippene.Densistefilasom jegennåikkehaddeåpnet,vistesegåinneholdeenvideo fraCuba.Enguttsattivinduetogfilmetgataunderseg. Detskjelvendekameraetfangetopphorderavforryktesom strømmetforbi,enspringfloavkropperoghendersomviftetmedstokkerogkniver.Lydenvarsomfraenzoologisk hagederdyrenehaddegåttamok.
Jegtrykketpåpauseknappen,bøydemegnedmotskjermenogstirretfascinertpådeforrykte.Bleke,forknytteog krumryggede.Fulleavhat.Motoss.Motsegselv.Mot menneskeheten.Ognårsomhelstvilledeværeher,imitt egetland,iminegenby.
Jegrynketpannen.Nistirretpåenavdesmittede,en mørkkvinneibegynnelsenav20-årene.Dromarkørenpå avspillingslinjenlittbakover,stoppet.Play.Pause.Detvar noeiøynenehennessomfikkmegtilåstusse.Jegsyntes åaneensorg,endesperasjondyptinneidetgaleblikket –somomdetlikevelfantesnoemenneskeligderinne.Jeg ristetpåhodet.Detvarinnbilning.Måtteværedet.Ingen meddetminstefnuggavmenneskelighetvillekunneutføre handlingersomdette,ellerhva?
Jegbegynteåfryse,somomendødsengelstrøkmeglett overskuldrene.Vissteutmerketgodtatjeglurtemegselv; deforrykteharhjemsøktjordatilalletider,ogsåuten hjelpavnoenparasitt.Viharslaktethverandrenediutalligekrigerogetniskerenskninger.Begåttovergrepsomfint
kansidestillesmeddesmittedegærningenes–bareatnå rammetdetglobaltogvilkårlig.
Menfortsattvardetvårtgamlelivsomviklamretoss tilogbekymretossfor.Imorgenskullejegpåskolen.Og mammavillefremdeleskjempemedminneneompappa –dengangaltvarlystogfint,ogdetvarengrunntilåleve.