StephanieButland
Tomforord
OversattavGryWastvedt
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017
©StephanieButland2017
ISBN978-82-02-56481-0
1.opplag2017
Originalenstittel: LostforWords
Oversettelse:GryWastvedt Omslagsdesign:KjerstiIversen
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Mistet,menikkesavnet
Enbokerenfyrstikkidetrykendeøyeblikketfraduriver dentildenbegynneråbrenne.
Archiesieratbøkererdebesteelskerneogdemestprovoserendevennene.Hanharrett,menjegharogsårett. Bøkerkanvirkeligsåredeg.
Jegtroddejegvisstedetdendagenjegplukketoppden bokenavBrianPatten.Detskullevisesegatjegfremdeles haddemyeålære.
Vanligvisgårjegavsykkelenogtrillerdendetsistestykkettiljobb.Etteratduharpassertbusstoppet,blirden brosteinsbelagtegatensmalere,ogdetblirfortauetogsåi dennedelenavYork,sådeterfaktiskmyelettereåtrille. Denfebruarmorgenenvarjegiferdmedåmanøvrererundt endamemedenutstrålingsomsaat«determinvogn,og jegstopperhvisjegvil»,medforhjuleneigatenogbakhjulenepåfortauet,dajegfikkøyepåboken.
Denlåpåbakkenvedsidenavensøppelkasse,somom noenhaddeforsøktåkasteden,menikkeenganghadde bryddsegmedåstanseforåsikteordentlig.Menaltså,jeg stoppet.Selvfølgelig.Hvemvilikkereddeenbok?Damen medvognensmekketmedtungenselvomjegikkegjorde hennenoe.Hunvirketsomdentypensomgårgjennom dagensomensmekkendemisbilligelsesmaskin.Jeghar møttmangesånne.Deerikketilåunngånårduharnesering.Devillegåttavskaftethvisdehaddekunnetsetatoveringenemine.
Jegignorertehenne.Jegplukketoppboken.Denhet Fli-
rendeJack.Denvarhel,barelittfuktigpådendelenav omslagetsomhaddehattkontaktmedbakken,menellers vardenigodstand.Noeneselørersomvarheltvinkelrette trekanter.Sånnvillejegaldrigjort–jegharstorrespektfor allebøker,oghvorvanskeligerdetåfinneetbokmerke, egentlig?Mankanalltidfinnenoesomkanbrukestildet. Enbussbillett,kjekspapir,hjørnetavenregning.Menaltså, jeglikeratdetfinnesnoenordpåensidesomersåviktigeatnoenharøremerketdem.(Øremerkinghar,ioverførtbetydning,værtibruksiden1570-tallet.Itilfelledu erinteressert.Nårdujobberinnenenradiuspåfemmeter frafirehyllermedordbøker,leksikaogoppslagsverk,erdet rettogslettuhøfligåikkeviteslikt.)
Menaltså.SomArchiesier,jegsnakkermegbort.Damen medvognensa:«Unnskyld,menjegkanikkeseforbideg», menhunsadetpåenhøfligmåte,såjegflyttetbakhjuletpå sykkelenopppåfortauetsånnathunkunnefåbedreoversiktovertrafikken.Ogdahusketjegatjegikkeskulleanta ellerforhåndsdømme.Alleharlovtilålikelyrikk.Selvfolk somsmekkermedtungentilsyklister.
«Erdennedin?»spurtejeg.«Denlåpåbakken.»
Hunsåpåmeg.Jegsåathunlamerketilpiercingen,ogat håretmittersvart,menettervekstenbrun,ogathunnølte, menjegmåinnrømmeathunogsåbestemtesegforikkeå værefordømmende,ellerkanskjederenefingernegleneog tennenegikkiminfavør.Skuldrenehennessenketsegen anelse.
«Jeghuskerikkesistjegholdtienboksomikkevaren pop-up-bok,»sahun,ogjegholdtnestenpååbaregihenne bokenderogda.Menførjegrakkdet,bledetenåpning itrafikken,oghunhastetoverveienmenshunkvitretnoe omågåogsvømmetilbarnetsitt.Jegkikketmegrundtfor åseomdetvarnoenandreinærhetensomkanskjenettopphaddemistetenbokavenLiverpool-poet,ellernoen somlettemedblikketlimttilbakken.Endamestoutenforspritsjappaogletteivrigiveskensin,ogjegskulletilå spørrehenne,mensåtrakkhunenringendemobiloppav
veskenogsvarte.Ikkehenne,altså.Ingenandrehellersom virketsomomdeletteetterenbokdehaddemistet.Jegvurderteåleggedenigjenpåvinduskarmentilspritbutikken, sånnsomduvillegjortmedenhanskedufantpåbakken, mendetskalikkemyevindogværtilforåødeleggeenbok, såjegputtetdenikurven–ja,jegharsykkelmedkurvpå styret,oghvaså?–ogfortsattetilbruktbokhandelenjeg harjobbetidesistetiårene,frajegvarfemten.
Jegbegynnersenerepåonsdagerfordijegjobbersentpå tirsdager,fordakommerenlitteraturgruppeetterstengetid, ogdetutartersomregeltilnoesomermyemindreinteressantetterdetandrevinglasset.Enavdemskalskilles. Restenerentenmisunneligeellerimotdet,menaltskjules baksympati.Deterlittmorsomt,menikkesærligsmakfullt,akkuratsomSwift.
Entingjeglikermedlitteraturgruppen,eratvibarehuser den,vistyrerdenikke,såjegdrikkerteogrydderopp oglytterlittnårdediskutererbøker,ogoverhøreraltdet andre.Detgirmegmulighetentilågjøretingjegikkekan gjørenårbutikkeneråpen;deterutrolighvormyejegfår gjortnårjegikkebliravbrutt.Archiesierathvisjegfikk bestemme,villebokhandlerorganiseressomengammeldagsmatbutikkmedendiskoghyllerbak,slikatingen ufordrageligekunderkunnelagekaosimittvakkertorganisertesystem.Jegsieratdeterurettferdigavhamåsidet, menjegsynesdetkunneværeenidéåhaetkursihvordan manoppførersegienbokhandel:Settbokentilbakederdu fantden,behandledenmedrespekt,ikkeoppførdegsom endrittsekkmotdemsomjobberder.Deterikkesåveldig vanskelig.Skullemantro.
Detvarroligibutikkendajegkominn.JegvarlittforsinketpågrunnavBrianPatten-boken,menjegvariutgangspunktetsentutetilårekkefremtilklokkenelleve.Jeg jobberetterstengetidsåpassofteatArchielarmegfålitt ågåpånårjegharetviktigkapitteljegmåleseferdig,så detgjøraldrinoe.Jeglåstesykkelenoggikkborttilkafeen vedsidenavforåhenteenkopptetilmegogenkaffetil
Archie.Hvisduoversersilkeblomsteneogskiltenehvordet står«Dukommersomenfremmed,gårsomenvenn»,så erCafeAmienganskegodnabo.
Jegelskerågåinngjennomdørentil«Tomforord».Det lukterpapirogpiperøyk.Archierøykerikkeibutikkenlenger,ihvertfallikkeoffisielt.Jegmistenkerathangjørdet nårhaneralene.Alledeårenehangikkrundtogsmattet påpipenutenstans,harsattsegiveggeneogtreverketog boksidene.Deternoeveddetåståomringetavbokhyller somfårmegtilåtenkepåatjegstårienskog,selvomjeg aldri,nårjegtenkermegom,harværtienskog.Oghvisjeg haddeværtdet,antarjegatrøykluktikkevilleværtsærlig bra.Menaltså.JeggaArchiekaffenhans.
«Takk,minalltidhjelpsommehøyrehånd,»sahan.Han erkeivhendtogsynesatsånnetingermorsomme.Jegsmilte sarkastiskogdyttetenfingerivestenhans.Determye Archieunderdenvesten.Hvisduskullestikkehammed enkniv,måttedenværeveldiglangforåtreffevitaleorganer.Hantokopppipensin.«Jeggårogtrekkerlittfrisk luft,»sahan.«Gjørengodjobbmensjegerborte,Loveday.»
«Selvfølgelig,»svartejeg.
Deterkarnappvinduerpåhversideavbutikkdøren,ogi detenekarnappetståretstortskrivebordieik.Archiesier athanvantdetipokerfraBurtReynoldssentpåsyttitallet,menhanerveldiguklaromdetaljene.HvisalleArchies historierersanne,måhanværerundttrehundreårgammel–ifølgehamselvharhandrevetdennebokhandeleni tjuefemår,hanharværtimarinen,boddiAustralia,drevetenbariCanadasammenmed«denenestekvinnensom faktiskharforståttham»,jobbetsomcroupieriLasVegas ogsittetifengseliHongkong.Jegtrorhamnårdetgjelder bokhandelenog(kanskje)historienombaren.
Deteretnydeligskrivebord,hvisduklareråfinnedet underallepapirene.Brevsprekkenertilvenstreforbutikkdøren,ogkantenpåskrivebordeterunderden:Noenganger liggerdettredagersgratisaviserogpostderførjegrekkerå
ryddealtvekk.DetenesteArchiegjør,eråstableendamer oppådetsomalleredeliggerder.
Idetandrekarnappetstårenlitenvindusbenk,ogdener omtrentlikekomfortabelsomdenserut–detvilsiikkenoe særlig,selvomfolksomvoksteoppmed AnnefraBjørkely, baremåsettesegder.Debliraldrisittendelenge.Jegtror envindusbenkerensånntingsomalltiderbedreibøker, akkuratsommarkedsdagerpåoffentligefridager,ogsexog reiserogigrunnenaltdukankommepå.
Detvarmerennnokformegågjøre.Jegvetatmanliksomskallikeåliggelenge,mendafølerjegalltidatdagen harløptavgårde,ogatjegaldriklareråtadenigjen.Den enestefordeleneratjegikketrengeråtainnposenemed bøkerfolksetterigjenutenfordørenfordideikkevetforskjellenpåenveldedighetsbutikkogenbrabruktbokhandel.
Farmorenminpleidealltidåståoppmedsolen.«Den bestedelenavdagen,vesla,»pleidehunåsi,medrusten stemmeogsmilendeøyne.Minfarsforeldrevardeførste jegkjentesomdøde.VidrotilCornwalltogangerdetåret, éngangpåvåren,dabestemordødeavkreftimagen,også igjenpåhøsten,dabestefarfulgteetterhenne,ogalleristetpåhodetogsa«kjærlighetssorg».Jegvarvelfireeller fem.Jeghuskerjegtenkteatdetvarrartatdetvarpappasforeldresomhaddedødd,mensdetvarmammasom gråt.StrandenvipleideådrapåinærhetenavFalmouth, derpappakomfra,varsomtattrettutaveventyrene:i minerindringvarsandengul,havettusjblått.Viboddenær havetiWhitby,menstrendeneiCornwallvarannerledes. Devarmagiske.Vidroaldritilbakeetteratbestefardøde. PappasaalltidathanogtanteJaneyikkevarsågodevenner,sådavardetvelingengrunntilådratilbake.
Jegbegynteåryddelittogfortsattemedforespørslerfra kundene.Archieerikkespesieltflinkmedpc-en–hankan klaredet,mengjørdetsjelden–såjeglestee-postenførst. Jegsattvedskrivebordetmenshansmattetpåpipenutepå fortauet.Detvarikkenoeviktig;etspørsmålomenbok
viikkehadde,etnettsalg.Femminutter,ogjegvarferdig ogkikketgjennomeskenhvorfolkleggerigjenlappermed spørsmålogforespørsler.Jeghaddebegyntålalappene liggeframmesånnatfolkkunnefylledemutselv,forArchie tarbaredespørsmålenehansyneserinteressante.
Detvarbareénnyforespørsel,etterenboksomvihadde etteksemplarav,pålageretovenpå,såjeggravdedenfram, ladenienbrunpapirpose,skrevkundensnavnpå,ringte kundenforåsiatbokenlåklar,ogladenpåhyllenbakskrivebordet.DetvarenbokavJeanM.Auel,såArchieville definitivtignorertheleforespørselenogdefinertdensom underhansverdighetåbrysegmed.Bokenkostetkanskje barefempund,menjegvedderpåatalleminefempundssalg harbraktinnmerpengerennArchiesdyrebareførsteutgaver.Faktisktrengerjegikkeåvedde.Jegsertallene.Archie tarmegmedpåmøtenemedregnskapsføreren,foratjeg skalfåmedmegaltdethanselvgårglippav.Hanbegynner ånikke,ogsådupperhanav,meddobbelthakenhvilende påbrystet.Deterganskerart,menhanvirkersålitennår hansover.Nårhanervåkenogsnakker,virkerhanaltfor storforbutikken,altforstorforYork,endahansieratbyen passerhamperfekt.Engangspurtejeghamhvordanhan haddeendtoppmeddennebutikken,ogdasahanat«det varpåtideåbliendelavnoe»,ogdeteretlatterligsvar. EnannengangsahanathankomtilYorkforåbesøkeen venn,ble«littformunter»ogkjøptebutikkenetteretinnfall.Ogsålatterlig,mensannsynligvisnærmeresannheten.
Ben,somkjøperoppdødsboogkommermedbøkertil oss,haddelevertetparesker,ogetterbokryggenepåde bøkenejegkunneseådømme,villedeværeetkjærkommenttilleggtilseksjonenMusikkbiografi,klassisk.Der haddejegjobbrestenavdagen.Jeglikerdetnårvifårinn sånneesker,somfølgerettemaogikkebareerentilfeldigsammenrasketsamlingfraetliv.Detfårmegtilåføle atjegtilbringertidsammenmedenpersonmedlittsubstans.Dessutenerdetalltidsenmulighetforåfinnedet Archiekallerbegravdeskatter.Determersannsynligaten
somharhattenstorinteressefornoe,harkjøptogbeholdt førsteutgaveroglettoppsjeldnetingpågrunnavinnholdet idem,utenåhabryddsegsærligomdenøkonomiskeverdien,fordiverdienfordemharliggetiinnholdet.Personlig erjegenigmeddem,mensomArchieelskeråpåpeke,såer detikkejegsombetalerhusleien.
Førjegkastetmegoveresken,lagdejegenlapptilå hengeopp–«Funnet»–sånnsomdelappenemed«Savnet»somfolkhengeroppnårkattenderesblirborte.Som omkattenikkebareharfunnetetbedrestedoggittblaffen idem.Pålappenskrevjeg:«Funnet: FlirendeJack avBrian Patten.Hvisduerden(uforsiktige)eieren,såkominnog spøretterLoveday.»Jeghengtedenivinduetoglaboken påkontoretbakdørensomvarmerket«Privat».Hvisingen andrevillesetteprispåden,skullejeggjøredetselv.
Archiebrukerenhalvtimepåårøykepipenogslarvemed allesomgårforbi,førhankommerinnigjen.Hanbryrseg overhodetikkeomhvaslagsværdeter,ogjegmånesten beundrestahetenhans,selvomjegvetathaddedetvært sigaretterhanrøykte,villejegikkeværtsåvelvillig.Lukten avsigarettrøykminnermegompappa.Mammatvangham tilåslutteårøykedavihaddelitepenger.Selvidagblirjeg littuvelavsigarettrøyk,samtidigsomdetliksomlukterlitt hjemme.
JegfantenbiografiomJ.S.Bachiesken,ogdajegåpnet den,fantjegetstykkematpapirsomvarpentbrettetrundt enrose.Detrasletipapiretdajegbrettetdettilside,men detbleikkeødelagt.Rosensåuttilåværeendamerskjør ennpapiret,såjegholdtpusten,forjegvilleikkekomme bortidenitilfelledenskullegåioppløsning.Rosebladene haddekanskjeværtrosaengang,mennåhaddedeenstøvet gråfarge,sidendehaddeværtfrarøvetbådelysogluft.Jeg pakketdeninnipapiretigjenogfestetdenpåoppslagstavlenuteibutikken,dervihengeropptingvifinneribøkene, mensjeglurtepåhvemsomhaddespartpåden,oghvorfor.Omdenhaddeblittpressetettereninnskytelse,forså åbliglemt,elleromdenvaretsymbolpånoeviktig.Jeg
likertankenpåatjegaldrivilfåvitesvaret.Detergodtå bliminnetpåatverdenerfullavhistoriersomkanskjeer likesmertefullesomminegen.
Detgikkenuke,ogingenhaddekommetinnogkrevdåfå tilbakeBrianPatten-boken.Jeghaddeplaneromåtaned lappendenettermiddagen.Planenvaråleggebokenunder disken,ogsåvillejeggidentilensomkominnogkjøpte noesomfikkmegtilåtroathanellerhunvillesetteprispå den.Jegvilleikkeselgeden;detføltesikkeriktig.Jada,jeg tenkerformyeinnimellom.Detfinnesverrefeilmankan ha.
Jegsattpåbakrommetogspistelunsj.Egentligerdet bareeretørliterommedtoalett,enhåndvaskogentredør somikkegårheltinntil,sånnatmanmådrahardtiden forålukkeden,ogdyttehardtforååpneden;enlenestol forannødutgangen;enhylle,ensøppelkasseogstøvsugerenunderhyllen.Lenestolensomerpressetinnder,erstor oggodåsittei.Jegkansittemedbeinaikorsundermegi den.Jegspiserfrokostblandingmedenbanantillunsj–det sammesomjegspisertilfrokost,menjegermestgladi frokost,såhvorforihulesteskullejegikkespisefrokostto gangeromdagen?–ogjegvarkommethalvveisgjennom måltidetdajeghørteatArchieroptepåmeg.
NårArchieroper,erdetsomregelfordienav«mine» kunder(detvilsienavdemhanikkeliker)kommerinn. Hanroperikkeforåhørehvaviharinne,forhanvetnøyaktighvilkebøkervihar,oghvordeer,detkanjegsverge på.
Archieogjegharbeggelavtoleranseterskelforfolksom irritereross–ingenfordelnårmaneriservicebransjen, pleierhanåsi–mendetsomerbrameddet,eratvilar ossirritereavforskjelligetypermennesker.Jeglikerikke folksomfniser.Hansieratdetikkeernoeiveienmed litt joiedevivre. Hanlikerikkefolksomlukter.Jegsierat manikkeburdestraffefolkforåhadetvanskeligilivet,og bøkerbryrsegikkeomnårduvasketdegsist.Jeglikerikke
folksomprøveråprutepåprisen,ellersommaseromat dekunnefåttenbokbilligerepånettet.Defolkeneskjønnerikkeatganskemangesøkpåsjeldnebøkerførertilat dehavnerhosossuansett,ogsåmåvitabetaltforportoi tillegg.Jegerganskefornøydnårdetskjer.Littskadefryd kanlyseoppentjueminutterskøpåpostkontoret.Jegføler megsomBeckySharpi Forfengelighetensmarked.
Archielikerikkefolkhankallersuperfans,menjegliker atkundeneerengasjert.Deterikkenoegaltiåvilleeiealle utgaveravhverenestebokavenspesiellforfatter,ogde flesteforfatternesomfolkleteretterivårehyller,erdøde, såhvisikkedeplagesavpågåendefans,skjønnerjegikke hvorforviskullegjøredet.
Jegtroddeførstatkundenvarensamler,ogdempleier Archieautomatiskåhenvisetilmeg,utenåtahensyntilat jegermidtilunsjen.Jegoverserhanssmåbruddpåarbeidsmiljølovenfordihansgodesideroppveierhansmangler medenratiopåomtrenttretilén.Dengamledamensom elskergotiskeromaner,harensjettesanssomforteller hennenårhunkanødeleggelunsjenmin,såjegventetat detskulleværehenne,mendajegkomrundthjørnetved kokebokseksjonen,såjegatArchiestoogsnakketmeden jegaldrihaddesettfør.Fordetvillejeghahusket.
Skinnfrakkogpiggsveis,metallic-blåDoc.Martenssom varsnørtforskjellig,enlatter–Archiesåutsomomhan varpåsjarmoffensiven–somlødsombølgeroversmåstein. Archiesåatjegkomogfangetblikketmitt.
«Nåmådustålsettedeg,»sahantilkunden.«Hunliker ikkefolksomikkebehandlerbøkerpent.»
«Greitnok,»sadenfremmede.«Jeglikerikkesånnefolk, jegheller.»
«Hererhun,»saArchie,«villkattenmin.»Etforferdeligøyeblikktroddejeghanvillekastesegutihistorienom hvordanvimøttes,menhanklarteålavære.
«Kanjeghjelpedeg?»
«Ja,dettrorjegabsoluttdukan,»sadenfremmede.«Du haralleredehjulpetmeg,trorjeg.»Hansmilte.Tennenevar
retteogjevne.Middelklassetenner.Somsikkerthaddehatt dyrreguleringforåsesåretteut.
«Jaså?»Hanskulleikkefånoegratis.
«Loveday,»saArchie,«denneherremannenleteretteren dikterhanharmistet.»
«Lappenivinduet.Boken.»Denfremmedesstemmevar klar,utensnevavaksent,menikkedirekteoverklasseheller.
«Jegfantdenpåfortauet.»Jeghørteselvhvoranklagendejeglød,mengablanke.Detgjordeikkemegnoe.Poesienhardetvanskelignokomikkefolkskalkastedenfra segpågatenogså.
«Jegtrordenramletutavlommenmin,»sahan.«Den erganskedyp,menjegsattpåbussenoglesteiden,også oppdagetjegatjegholdtpååsitteoverstoppetmitt,ogdet kanhendejegikkefikklagtdenordentlignedi.»Hanputtet håndenilommenpåfrakken,ogdenforsvantopptilhåndleddet.Jegmerketmegathanhaddestorehender,selvi forholdtilrestenavkroppen.Fingreneblesmaleremottuppen,ogtuppenpåtommelensvingtevekkfrahåndensom omdenhaddetenktåstikkeav.
«Uffda,»sajeg.Jegsynteshankunnefåjobbeendalitt hardere,selvomjegsyntesdetvarfestligathantroddehan måtteargumentereforseg,somomhanhaddekommetfor senttiletjobbintervju.
«OgjegelskerLiverpool-poetene,»sahan.«Jegharstudertdem.Folkerikkeklaroveratdefaktiskvardeopprinneligestuntpoetene.DetvardesomoppfantTheBeatles, faktisk.»
Jegtrengteikkeåhøreheleavhandlingenhans.«Jegskal henteboken,»sajeg.Utepåbakrommetvardetlittfrokostblandingigjen,mendenvarblitttilgrøt.
«Våruforsiktigenyevennerselvpoet,»saArchiedajeg komtilbake.
«Daburdehanvitebedreennålageeseløreriendiktsamling,»sajegograktehamBrianPatten-boken.Jeghadde ikketenktålamegimponere.Hjemmeharjegetparnotat-
bøkermedmineegnedikt,menjegvillealdrifinnepåå kallemegpoet.Jegvillesagtatjegjobberienbokhandel. Hvisjegmenteatdetvarnoedehaddenoemed.
«Ja,detburdejeg,deterenfæluvane,»sadenskinnkleddeogsmilte.Jegsmiltetilbake,selvomjegegentligikke ville.Smilavslørersåmye.Merenntenner.
Hanstappetbokenilommenogdroflappenover,som foråvisemegathanhaddelært.Vivaribegynnelsenav mars,ogdetvarfremdeleskaldt.Jeglurtepåhvordanhan gikkkleddomsommeren.
«Vel,jegskalværemerforsiktigiframtiden.»Hangjorde enbevegelsemedhånden,somomhanhilstemedhatten, menhanhaddeingenhatt,sådetvirketlittteit,ellerburde gjortdet.Hanstrakteframhånden,ogjegtokden.«Tusen takk,Loveday,»sahan.«NathanAvebury.»Håndleddene hansvarsmaleogrette.
«Barehyggelig,»sajeg.Detteergrunnentilatjegikke likeråsnakkemedfolk.Jegfinneraldrinoeinteressantåsi. Jegtrengertidtilåfinneordnårfolkserpåmeg.Dessuten erjegikkesærliggladifolk.Vel,noenergreie.Menikke mangenoktilatgreiefolkerenselvfølge.
Hansnuddeseg,ogjegkjenteatdetlånoeihåndenmin. Ensjokolademyntinnpakketigullfolieogminneromlykkeligejulemorgenerforlengesiden.Hvishanhaddesettpå megdaogventetpåenreaksjon,villejeghaavskrevetham somendustetefyrsombarevilleviseseg.Mendethadde alleredeklimpretibjellenoverdøren,etsignalomathan vargått,ogdajegkikketopp,varhanikkeåseutenforlengerheller.
«Vel,»saArchie.«NathanAvebury.» «Kjennerduham?»spurtejeg.
DeterikkemangeidennedelenavYorksomArchieikke kjenner.Hanervennmedpubeiere,selvomdeharendret seglittdesisteårene,etterhvertsompubeneerblittmer ogmerlikrestauranterogdrivesavmatelskeresnarereenn avfolksomergladeigodtdrikke.Hangjøretpoengav åhandleiallebutikkeneiområdet,kjøperputerogbilder
avkysten,håndlagdsjokoladeogmasse,masseost.Legen hanssnakkerofteomkolesterologomågånedivekt,men Archiesieratåhaetgodtforholdtilandreerviktigereenn atduklareråseføttenedine.
«Bareavomtale,»sierArchie.«Engangitidenbledet sagtathanvardennestestore.»
Jegvissteathanventetpåatjegskullebeomdetaljer, sådagjordejegikkedet.Jeggikktilbaketillenestolenog spisterestenavbananen,ogdajegkomutibutikkenigjen, tokjegnedlappensomdetsto«Funnet»på.Såkastetjeg megovereskenmedmusikkbiografierigjen.
Detvaringenflereskattermellomsidene,ingenpressedeblomsterellerpostkortbokmerkerellermystiskenavn skrevetpåtittelsiden.Minabsoluttefavorittvarenutgave av MansfieldPark fra1912.Idenstodetskrevet«Edith Delaney,1943»medetbarnsløkkeskrift,påinnsidenav forsiden.Såvar«Delaney»strøketut,og«Bishop»streketunder.Såvar«Bishop»strøketut,ogetannet,lengre dobbeltnavnvarstreketunderdetigjen,ogsidensågrundigoverstreketatdetvarheltuleselig.«Brompton-Smith» erdetnærmestejegkankomme.Også«Humphrey»under der.Altskrevetmedsammehånd,mendetsynesathunblir eldre.Denbokenharjeghjemme.Itilleggtillønnenfårjeg lovtilåvelgemegutenbok,ogdettevarenavdeførstejeg tok.Jegserpådenogtenkeratvel,EdithDelaney-BishopBrompton-Smith-Humphrey,jeghåperdugiftetdegmed demfordiduliktedem,selvomBrompton-Smithvistesegå væreendrittsekk,ihvertfallomjegskalgjetteutfraoverstrykingen.Braduikkefantdeginoedrittfranoen.
OnsdagerArchiesbridgekveld,såhangikktidlig.Hantok påsegCrombie-frakkensinmeddenmosegrønnefløyelskragenogropte:«Hadet,Loveday»dahangikk.Jegble igjenlittetterstengetid,gikkgjennomrestenaveskenogla tilsidedebøkenesomjegmenteArchievillegiddeåsepå. Jeglåseralltiddørenklokkenfem,forRoblikeråstikke innomsentpåettermiddagenogsnakkeomatjegbørbli
sammenmedhamigjensidendetikkegikksåbrasist.Han villealdriprøvdsegpånoeufint–detvillehanikkevåge –menjeggidderikkeåbrymegmedham.Jeggidderikkeå brymegmedmennsånngenereltheller,ogmerkerjegikke noetildenomtaltespenningenogsitringen,kandetvære detsammemedrestenogså.
Kvartoverfembanketdetpådøren,ogderstoRobog glisteoggategntilatjegmåtteslippehaminn.Jegristet påhodet,pektepå«Lukket»-skiltetogfortsattemedarbeidet.Hanbanketpåetpargangertil,menjegoversåham. Såhørtejegenslagsskrapendeknaselyd,ogskjønteathan holdtpåådytteenrosegjennombrevsprekken.Deterdet hanpleierågjøre.Hanpleierogsååkommemedkonfekttil megsomhangirtilArchiefordihanvetatjegikkeviltaimot noefraham.Jegspiserdenikke.Jegsetterdenpådetstore bordetmedetskiltderdetstår«Bareforsyndeg»,ogden erborteiløpetaventime.JegskullegjernesettatRobville leselappensomenbeskjedtilham–somforeksempel«Bare forsyndegavallhjelpdukanfå»–menhvishankommer innomnårkonfektenstårframme,serhanbareforbannaut. Robbleståendeenstundogventepåatjegskullehente rosen,menjeggjordeikkedet,såtilsluttgikkhan,etter åharistethardtidørhåndtaketensistegang.Jegplukket oppstilkenogdeødelagterosebladenefraskrivebordetog varpåveimotsøppelbøttenmeddemdadetplutseligkom lyderfrabrevsprekkenigjen.Jegsnuddemegograkkåse ryggenpåenskinnfrakksomsvinsetbort,ogetflygeblad stakkutfrabrevsprekken.
PoesikveldpåTheGeorgeandDragon Onsdagerfraklokken20.00.Inngang3pund.Åpenmikrofon
DetstoenFacebook-adressenederstpåarket.Jegfestetflygebladetpådengenerelleoppslagstavlen,somervedsiden avdenhvorjeghengeropptingviharfunnetibøker,også låstejegoggikk.JeggårforbiTheGeorgepåveihjem:Den liggerpåhjørnetførsykkelstienbegynner.