Forevig
SarahJio Forevig
OversattavMariJohanneMüller
SarahJio
Originalenstittel: Always
OversattavMariJohanneMüller
Copyright©2016bySarahJio
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2017
ISBN978-82-02-53677-0
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:Shutterstock
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
SattiSabon-Romanogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilkjærligheten,bådegammelogny,menmestavalttilden somvarerforevig.
Hanokmottilåsettelittilkjærlighetenendaengang,og
MayaAngelou
Kapittel1
15.november2008
«Søren,hvorforgjørjeg alltid detder?»sierjegtilRyan, forlovedenmin,idetvigårinnirestauranten.
«Gjørhvada,kjære?»
«Leggerigjenveskenminibilen.»
Viharnettoppoverlattbilentilparkeringsbetjenten,og idetvikikkerutavvinduet,kjørerRyanshviteBMWvekk. «Jegskalhenteden,duminrotekopp»,sierhanogkysser megpåkinnet.«Gåogfinnbordetvårt.Jegertilbakeom noenstrakser.»
ForfireårsidenvarvipåvårførstedatepåLeMarche, denfranskerestaurantenpåFourthAvenuehvorventelisten strekkersegfemmånederfremitid.Menpåenellerannen måtefikkRyanbestiltbordtiloss,ogdethaddehanogså fåtttilikveld.Forlovedenminkanvisstflyttefjell.
«Jegvilatduskalfåenperfektkveld»,sahandahan overrasketmegmedmiddagsplanene.Hanholdthånden minsomomhanaldrivillegislipp,ogdiamanten,somvar myestørreennnoejegønsketmeg,gnistretpåringfingeren. Viskalgifteossijuli,påFairmontHotel.
«Harduenreservasjon?»spørhovmesterenmensjeg levererkåpenigarderoben.
«Ja»,sierjeg.«Topersoner.DetstårpåWinston.»Deter vanskeligåfatte,mendeterikkemerennnoenmånedertil jegerMrs.RyanWinston,ja,omjegtarRyansnavn,da.
Hanvilatjegskalgjøredet,ogendelavmegvildetogså. Jegmener,deterjo Winston-familien,somerbetroddevenneravGates-ogNordstrom-familiene.Manavviserikkeet familienavnsomdet.
MenjegharalltidværtKaileyCrain.KC,selvomingen harkaltmegdetsiden,ja,sjetteklasse.Likevelerdetvanskeligåbaregislipppådet.Jegkniperøynenehardtsammen,sååpnerjegdemogforsøkeråskyvebortetminne somkjempersegopptiloverflaten.
«Denneveien»,sierhovmesterenogførermegborttil etusjenertbordvedvinduet.Jegtitterutgjennomruten, serhvordanregndråpenefårlyseneutenfortilålignejuveler.Seattleerkanskjeengrå,gammeldame,menhunglitrerunderenskydekthimmel.Jegdrarnervøstidethøyre kjoleermet,trekkerdethøyereopppåarmen,sånnsomjeg pleierågjørenårjegomgåsdentypenfolkRyanharvokst oppsammenmed.Hanerikkekjempegladitatoveringen jegharpåskulderen,ogdetervelegentligikkejegheller.Ti årgamleblekkinskripsjonerihudenerenskrikendepåminnelseomenfortidsomikkeblefremtid,omdrømmene somsvantsomduggforsolen.Jegklarteikkeåholdefast veddem,oglikevelerhudenminbrennemerketmedordet tojours,franskfor«alltid».Jeggnirmegpåskulderenog ønskeratjeghaddeetmagiskviskelær.
Jegsettermeg,leggermobiltelefonenpåbordetogkikkerpåparenesomspasererforbiutenfor,krokbøydunder hetterogdelteparaplyer.Enkvinneitjueårenegriperfatt ikjærestenellerektemannen,ogdelermensdeunngåren sølepyttpåhengendehåret.Synetfårmegtilåtenkepådet åretdajegvartjueto,daTracyogjegflyttettilSeattle.På dentidenvarvistorøydeidealister.Vitroddepåektekjærlighetoglykkeligeslutter.
Rarthvordantingblirtilslutt.
Jegfårøyepåspeilbildetmittivinduet.Detskulderlange, brunehåretmittkrusersegsåvidt,tidenjegbruktemedrettetangenpådetykke,naturligbølgendelokkeneerdermed bortkastet.Menspiltedetnoenrolle–saikkeRyanalltid
athanliktekrølleneminesomdevar?Degrønneøynene mine?Nesensomeroverstrøddmedfregner?Jegsmilerfor megselv.Livetmitterperfektnå,medjournalistjobbeni TheHerald,planeneomårenoveretjuetallshusetiWallingford,detjegharkjøptsammenmed…Ryan,selvsagt.
«Deterrenemonsunenderute»,sierhanogrekker megdensorteMichaelKors-veskenhankjøptetilmegtil julifjor,førhanglatteroverdetregnvåtehåret. Kjekk er detordetsombeskriverhambest.Klassiskkjekk.Tracys førstereaksjon,somhunmeddeltehviskendepåtoalettet pårestaurantendenkveldenjegintrodusertedemforhverandre,varathanvarsomenlevendeutgaveavensmellvakkerDisney-prins.Hanvardet,oghanerdet.Høyog muskuløsmedtykt,mørkthår:Gihametskjoldogenhvit hest,ogRyanerprikkliktegneserieprinsensomsjarmerte Askepottisenk.Jegerheldig.
Hantarhåndenminoverbordet.«JegringtedemtidligereforåforsikremegomdehardenBordeaux-vinendu ersågladi.Detteerjobarestartenpåvårperfektekveld, ikkesant.»
Jegsmileridethanførerhåndenminopptilleppene. «Hverminstedetaljteller»,sierhanmedetmildtsmil. «Duharvirketlittfraværende,ogjegvilværeherfordeg.»
Jegfiklermedforlovelsesringenognikker.Hanharalltid klartåtolkemeg,kanskjetilogmedbedreennjegtolker megselv.«Detharværtethelvetepåjobbsidenjeginkludertenæringslivetiartikleneombyensstatus»,svarerjeg. «Jegharjobbetpåsprengforåfåskrevetartikkelserienom PioneerSquare.»
Denførsteavtreartiklerbletrykketidag.Jegtvilerikke påatRyanharlestden,menviharblittenigeomåvære uenigepådeområdenehvorvåreprofesjonelleinteresser erpåkollisjonskurs.Hanerensmartmann,skarpnoktil åviteatomhankritisererdetjegharskrevetiartikkelen, ødeleggerdetkveldenførdenidetheletattharstartet.
Hantøyergrensenevedåstyresamtaleninnpåhvaandre folkmener,folksomikkesitterherveddettekoseligebor-
detforto.«Duvet,mangeavkollegaeneminemeneratde bareburdesprengeheleområdet,allesekskvartalene.»
Jegristerpåhodet.«Erdetdusomsnakker,ellerrisikoanalyseteamet?»
«Mankanumuligsebortfraatdetikkeerstortannet dernedeennrusmisbrukereoghjemløse.Dukanjonesten ikkegåenmeterutenåtråkkeimenneskeligavføring.»
«Vel»,sierjegogveierhvortilfredsstillendedeteråargumentereminsakmotRyansromantiskeplanerforkvelden, «folkenedertrengerhjelp,ogHopeGospelMissionerden enesteorganisasjonensomgjørnoemeddet.Slikjegserdet, erenlevedyktigveldedigorganisasjonetvesentligtiltakfor atfolkskalbliboendeietområde.Dukanikkeanklage megforatjegvilhjelpedemmedåholdedøreneåpne.»
VinkelnerendukkeroppogdrarutkorkenpåRyansforhåndsvalgteflaskemedrødvinførhanskjenkeretglasstil hveravoss.
«Kjære»,sierRyanømtidetjegtarenslurkavvinen. «Duerdenmestomtenksommeavallejegkjenner.Hvordankanjeganklagedeg?Fornoesomhelst?»
Jegtenkerpådetbetenteemnetartikkelserientarforseg, hvorhardtjegmåjobbeforåikkeålafølelseneskyggefor denobjektivitetensomkrevesavendyktigjournalist.Tidligereidagtilbragtejegettermiddagensammenmedorganisasjonensleder,enkraftigkvinnesomhetMelissa.Hunså meginniøyneneogtrygletmegpraktisktaltomåbeskytte organisasjonenfranettoppdeutviklerneRyanjobbermed –entreprenørersomhungreretteråsetteoppbilligeleilighetskomplekserogtrekkeinnlivlinentilhundrevisav hjemløseiprosessen.
Joda,PioneerSquare-områdetiSeattleerlittpådenfrynsetesiden,ogbyutviklingkunneblåstnyttlivigatene,men Ryanharmaltetdystertbildeavetstedjegelsketforså lengesidenogennåelsker.Enhversomfølermedsamfunnetsutstøtte,kanseatplanenomåoverhalenabolagetikke barevilleføretilatHopeGospelMissionmåstengedørene, detvilleleggetusenvisavrimeligeboligerogtoherbergeri
grus.Eiendomsutviklerne,hvoravflereharhyretinnRyan tilåstellemedsineøkonomiskeforhold,stårdermedibeinhardkonfliktmedSeattle.
«Jeglikerdetvelbaresånndeter»,sierjeg.«Nabolaget kjennesutsomdetgamleSeattle.Deternedslitt,jegvetdet. Mendeterekte.Ogdetersåmangesomborder.»
«Boddeikkeduderengang?»
Detspørsmåletviljeghelstikkebesvare,såjegkonsentrerermeghelleromåbretteserviettenpentsammenifanget.
«Nei»,sierjegtilslutt.«Menjegkjenteengangnoensom gjordedet.»
Jegfortellerhamikkeatiårenesløpharnysgjerrighetenoverdenne noen drevetmegtilvanvidd,tiltidertæret påmegsomensvulst.JegharklemtmargenutavGoogle. Cade haddeåpenbartikkebareforlattmeg,menmuligens ogsåforlattjordensoverflate.Mendethørerfortidentil. Ryanheveretmistenksomtøyenbryn.«Oghvemer dennenoen?»
«Ingen»,sierjeg,ogivreretteråsnakkeomnoeannet. Jegerlikeliteinteressertiåprateommitttidligerekjærlighetslivsomjegeriåhøreomhans,spesieltomkvinnenhan varkjærestemedførmeg:Vanessa,skjønnhetenfraSørstatene,hvisfar,mednobeltblodiårene,varbestekamerat medRyans.Beggevareiendomsmogulermedforbindelser påbådeøst-ogvestkysten.Hunvarogsåensikkervinner avtittelenMrs.RyanWinstonhelttiljegsnubletinnilivet deresogødelahelegjengensplaner.Forestilldegansiktsuttrykkenederes:«Mamma,pappa,detteerKailey.Jegelsker henne.Oghunharentatovering!»
Tidligiforholdet,dajegforsøkteåfåoversiktoversituasjonen,varRyanærligmotmeg.«Duvetlikegodtsom jegatVanessaogjegpassetbestsomvenner»,sahan.«Vi voksteoppsammen.»
«Oghunerfortsattforelsketideg»,svartejegsporenstreks.
Ryanristetpåhodet.«Nei,hunerikkedet.»
«Ryan»,sajeg.«Jegerkvinne.Jegsåblikkethunsendte degdavivariVest-Virginia.»Hunogfamilienhaddevært påTheGreenbrierhotellpådenårligeeskapadenRyan, familienogvennenehanshardeltattpåsålengedekan huske.Mennenespillergolf,kvinneneerilunsjselskaper.
Jegoverlevdeprøvelsenvedålureensympatiserendeservitørtilåspriteoppisteenminmedbourbon.
Spøkelser,deterdetTracykallerungdomskjærestene.Vi måikkelademhjemsøkeoss.
Jegtitterbortpådenkjekkeforlovedenminmenshan retterryggenistolen.Ja,viharforskjelligbakgrunnogser påverdenmedforskjelligblikk.Hanutfordrermeg,ogjeg vilikkehadetpånoenannenmåte.Mendetsomhendtei fortiden,fårbliværendeder.Ryanerminnåtid.Jegertakknemligforatstienevåre,somenganggikkhversinvei,har møttesogbragtosssammenher.Ikveld.Foralltid.For evig.
«Jegelskerdegsåhøyt»,hviskerjegogførerarmenlangs denhvitedukenforåtahåndenhans.
«Jegelskerdegogså»,sierhansåintenstatjegsvergerpå atjegkankjennedetisjelen.
Regnetsprutermotrutenemenshansnakker.Fullmånen skinnergjennomenknøttlitensprekkiskydekket,forsøker desperatåkasteavsegdenmørkekappen.Ensupermåne, saTracy.Somlegemedenunderligdragningmotdetmystiskeharhunsnakketustanseligomenastrologiskformørkelsesomvisstnokskalfinnestedinatt.Ogselvomjegikke harnoeninteresseforastrologi,elskerjegiallhemmelighet hennesdagligerapporter.Jegkantaklesvadaennårdener nøyekuratertogutvalgtavminbestevenn.
OgnålurerjegpåomRyanshissighetkanhasittopphav idetmetafysiske.Jegdvelervedtankenmensjegtarenny slurkvin,silkebløtogpepperaktigpåsammetid.Jeghører atvinenbobleriglasset,ogetminnestigertiloverflaten. Somalltidskyverjegdetlangt,langtunna,ditdethører hjemme.Deterlengesidenjegsluttetåkjennedensmerten ihjertetsomjeglevdemedsålenge.
Kanskjejegikkehaddefåttsattsluttstrek,menjeghadde fåttsmakenpåvisdom.Enhversomharfåtthjertetknust, ellerbaresåret,harskjøntatdeternoeendeligvedfakta. Handro.Ogjegharinnsettatnårnoenharlysttilådra, mådugislipppåham.
Ryanfylleroppvinglassetmittogbegynneråfortellemeg omdagensin.Beskjedentfortellerhanomhendelsender enkollegasovnetunderetmøtemedfirmaetsdirektør.Det kunnehagåttriktigille,menRyanutløstediskretalarmen påmobiltelefonensin,ogkollegaenblevekketiellevtetime. Hanersåsnill,ogjegblirsåvarmomhjertetavdetatjeg fårkråketærrundtøynene.Ansiktetmittsmelterietsmil.
«Jegerlykkelig»,sierjegspontant.Ordenehopperutav munnenpåmeg,ellerkanskjeutavhjertet.Deterumulig åholdedemtilbake.«Dugjørmegsålykkelig.»
«Jegerogsålykkelig,kjære»,sierhan.
Telefonenmindurerogvarslermegomennymeldingpå telefonsvareren,menistedetforåsjekkeden,leggerjegden nedivesken.
Ryanblunkerogviftermedhåndenforåtilkalleservitøren,hunstårvedbordetetøyeblikksenere.«Kanjegfåen negroni?»
«Ja,sir»,sierhunoggårtilbaketilbaren.
Viharbestiltlaks,poteteriandefettogenporsjonmed rekerpådeling.«Deerdalittvelsterke»,sierRyanogtar enbit,«erduikkeenig?»
Ryanhareneventyrlystengane,noesomernødvendig nårmanerforlovetmedenmatentusiast,menimotsetningtilmegtaklerhanikkesterkesmaker.Jegkansverge påatjegnestengahamtredjegradsforbrenningerpåtungenførstegangenjeglagdefrokosttilham.Tabascoenjeg haddevispetinnieggeneforågidemlittfutt,bleikkeså godtmottatt.Davardenleksenlært.
«Vildubestillenoeannet?»foreslårjeg,menRyansierat hanerfornøydmedåsepåmegspise.Visnakkerombryllupet.Blikkenevåregliruttilhvertvårthjørneavrestaurantenipausenesomoppstårnårvietterturtaretøyeblikk
foråtenkeoverenviktigdetaljsomaldrivillehafaltden andreinn.Viutfyllerhverandre.Deterbehageligoghyggelig,sliklivetermedRyan,slikdetvilværeietheltliv.Jeg drikkersisteslurkenavendaetglassvin,sugertilmegden fornøydefølelsen.
Ryanbetalerregningen,ogvifårjakkenevåre.«Dukan joventehermensjeghenterbilen»,sierhanmensjegknepperigjendensorteullkåpenoggriperresteneavfør-bryllupskaken,engavefrakokkensomservitørenharpakket pentinnieneske.
Detregnerikkelenger,menerblittmyekaldere.«Duer såomtenksom»,sierjeg.«Takk,kjære.»
Jegseretterhamderhangåroppkvartaletidenperfektskreddersyddedressen.Jegerheldig,jegvetdet.Denne mannen,somersåkjekk.Hanervellykketogmorsomog harikkeblikkforandreennmeg.Ryanharalt.Jegtrekker pustendyptognikkerformegselv.
Utenforvinduetnærmerenskjeggete,hjemløsmannseg etparsomogsåventerpåbilensin.Deblirirriterte,snurog gårienannenretning,ogmannentrekkersegstilletilbake ogsettersegnediskredderstillingpåfortauet.
Hovmesterenristerpåhodet.«Beklager»,sierhan.«Når tiggerneførstbegynnerådukkeopp,erdetvanskeligåfå demtilåforsvinne.»
«Kanskjehanbareersulten»,sierjeg.«Erdetnoenresterfrakjøkkenethankanfå?»
Mannenristerpåhodet.«Medrespektåmelde,miss,vi erikkenoesuppekjøkken.Oguansettvildevanligvisbare hapenger,utentvilforåkjøpedop.»
Basertpåundersøkelsenejeghargjort,vetjegatden bemerkningenerengeneralisering.Deterikkeeneogalene rusmisbruksomharskyldenforhjemløshet.Deterhundrevisavandregrunnertilatfolkhavnerpågaten.Menjeg kanoppnåmervedåbyggeoppundersliketankeriden tryktepressenennvedenimprovisertdiskusjon.
Jeggårutpåfortauetogkasteretnølendeblikkpåden hjemløsemannen.Kroppenersmerteligmager,ogklærne
hengerogslengerpåkroppen.Jegkommerpåatjegbærer påenposemedrestematoggåretskrittnærmere.Omjeg barehaddenoeannetennsukkeråtilby,mendeterjoogså eggikake.
«Unnskyldmeg?»sierjeg.Hanhørermegvisstikke,så jeggjentarordene,litthøyere.«Unnskyld,jegharlittmat her.Vildu…haden?»
Hankikkeroppdajegnærmermeg,ogidetblikkenevåre møtes,blirjegslåttibakkenavenfølelseavgjenkjennelse jegikkekanplassere.Posenglipperogfallerutavhånden ognedpådetregnvåtefortauetunderføttenemine.Hjernenssynapserslårgnister,ogminnenesinnholdstrømmer utovermegsomfraetveltetarkivskap.Omdennemannenkjennermegigjen,erdetumuligåseiblikkethans.Det blinkerifrontlykterderfremme,ogjeghørerlydenavdekk motasfalten.JegkikkerbakmegogseratRyankommer medbilen.Ogidetsammestrekkermannendenknoklete håndenfremmotposenogdraruteskenmedmat.Hanser pådenetøyeblikkførhannølendeåpnerbeholderen.Jeg kansesulteniblikkethans,ogsågriperhankakenmed beggehenderogstapperdeninnimunnen,menssmulene blirhengendeiskjegget.
Ryanrullernedvinduet.«Kailey,gårdetbra?»
Jegnikkeroggåretskrittbakoverførjegnummengår borttilbilenogsettermeginn.
JegsierikketilRyanatjegikkehardetbra.
JegsierikketilRyanatjegkjennerdennemannen.
Jegsierikkeathanheter Cade,ogathanengangvarmitt livskjærlighet.
Kapittel2
19.april1996
«Trorduatdetfinnessjelefrender?»spørTracymedenbok ihåndenmenshuntitteroppfrafutonenileilighetenvideler iSeattle.Vifaltpladaskfordeneneveggenmedbarteglsteinogvinduenesomgikkfragulvtiltak,selvomdenvar mindreennbarnerommetmitthjemme.Tomenneskerburde ikkebosammenpå35kvadratmeterutensoverom,menhar mannyliggåttutavcollegeogharlysttilåbomedutsikt overElliottBayidenkulestebygningenpåFirstAvenue,må manlempepåkravene.HeldigvissnorkerikkeTracy.
«Nei»,sierjegtilTracyogserpådesmidigehåndbevegelsenehennesdahundrardetlange,mørkehåretsammenienhestehalemedenstrikk.Hunernaturligvakker, hardehøyekinnbeina,densmalekroppenogiboendestilensomkunnegjorthennesøkkriksommodell,mensåville hunhellerhastukketutsineegneøyneennåposereforet kamera.
ViboddepåromsammenpåcollegeiChicago,ogdavi varuteksaminert,sattvilengeogsåpåetkartoverUSAfør vipektepåSeattle.Enukesenerepakketviallesakenevåre bakidengamleSubaruentilfarenhennes,denmeddetødelagtestereoanlegget,ogkjørtetversoverhelelandet(mens viitimevissangskjærendefalsktpådelangestrekkene)til Amerikasmestregnvåteby.Denmånedenfikkjegjobbsom juniorjournalisti SeattleHerald,ogTracybruktedagenepå
ålesetilopptaksprøventilmedisinstudiene.Vingenepåde nyklektedrømmenevårefikkprøveseg.
«Åholdeseghjemmehverkvelder ikke måtenågjøredet på,minkjære»,sierTracy,leggerbokenfrasegogskyver brillenehøyereopppånesen.
Jegskjenkerienkoppfrakaffetrakterenbestemorkjøpte tilmegpåbilligbutikkenukenførjegdroavgårdetil universitetet,ogdumpernedidenloslitteeggeformede IKEA-stolenvedvinduet.Vitoerenvandrendereklamefor IKEA.
«Hardulesthoroskopetditt?»spørTracy.
«Trace,duvetatjegikketrorpåsånnegreier.»
«Javel»,sierhun,«daleserjegdetfordeg.»Hunplukkeroppavisenfrasalongbordet,blarsegfremetparsider, såleserhunførstinniseg.«Ikkesant»,sierhuntilslutt. «Ennyforelskelseventerifremtiden.»Hunnikker.«Men såstårdet:‘Dumåværeåpenforkjærligheten.Istedetfor åværehjemme,gjørnoespontantoguventet.Duvetaldri hvemdukanmøte.’»
Jeghimlermedøynene.
«Blimedossutikveld!»utbryterTracy.
HundaterenfyrsomheterMark,ogsomeriturnussom kirurgvedUniversityofWashington.Hanerhøy,begynner åfåtynthårogharenrungendelatter.Nårdeharfrikveld samtidig,noesomsjeldenforekommer,tarhanhennemed påkonserterogiteateret,ellersågårdeturrundtGreen Lake.NoengangertenkerjegatjegtrengerenMarkilivet. Noengangertenkerjegatjeggjernevilhanoensomtar megmedpåteater,ellertilbondensmarked,ellerpåen klassiskkonsert.«MarkharbillettertilMazzyStarpåCrocodile.»
«Vedågåmedpådette»,sierjegogheverdetvenstre øyenbrynet,«vandrerjegrettinnienblind-date?»
«Vel»,sierTracylurt,«hantarjomedsegvennensin, Eric.»
«Jegvetikke»,sierjeg,ogserpåenfergesomsaktedriverutavbukta.
«Bareblimed»,sierTracy,«omikkeannetfordiduelskerMazzyStar.»
«Jeggjørjodet»,sierjegmedetsmil. Hunnikker.«Bra.Daharvienplan.»
Detharakkuratbegyntåregne,ogTracy,Markogjegtrengerosssammenunderenmarkiseutenforklubben,hvor entatovertdamemedkortpanneluggogringinesensjekkerbillettene.Determørktderinne,ognoemelankolsk musikkjegikkekjennerigjen,strømmerutavhøyttalerne oveross.Luftenerrøykfylt,oghvertredjepersonrundtoss gårislitteDocMartens.JegelskerSeattle.
«Ericerrettrundthjørnet»,sierMark.«Vilderehanoe ådrikke,jenter?»
«Jegtarenvodkasoda»,sierTracy.
«Sammeher»,leggerjegtilmensMarkgårpliktskyldigst motbaren.
Tracystikkeralbuenisidenpåmeg.«MarksieratEric erenavdebesteturnuskandidateneinnenkirurgipåsykehuset.»
Jegtrekkerpåskuldrene.
Tracysmiler.«Barehadetgøyikveld.Hvemvet,kanskje dufaktiskvillikeham.Uansett–»
Jegtaretskritttilbakeidetnoendunkerinnimeg.Han holderetkameramedenenormlinse,ogdablitzenhargått av,slipperhandetnedlangssiden.«Jegbeklager»,sierhan ogsmiler.«Jegsåikkeatdustoder.»Hanerlitteldreenn meg,harmørkthårogenskyggeavskjeggstubber.Støvlene ogdenfalmede,rutedeskjortenvitneromenforbindelsetil musikkmiljøet,menlikevelerdetnoeheltuniktvedham. Jegskjønnerikkepåsmiletomhanerselvsikkerellerkjepphøy.Ellerbeggedeler.
«Serikkescenendritkulutidettelyset?»Pånyttløfter hankameratmotøyet,ogblitzenblinkerkjaptnoenganger.«Hopeharenavdemestinntagendestemmenesomfinnes»,sierhan.«Menhunerydmyk,vetdu?Hunerikkeen sånndivasangersomtrorhunerGudsgavetilmusikken.»
Jegserskeptiskpåham.«Dusnakkersomomdukjennerhenne.»
«Jeggjørjodet»,sierhanogsmilerkuntilmeg.
Kjepphøy,utentvil.
«Plateselskapetmittfikkhenneombordforfemår siden»,sierhan.«Bareetsoloalbum,menjeglikeråtenke atdethjalphennelittpåveien.»
«Plateselskapetditt?»
Hanblunker.«Jegermusikkmann.»
Musikkmann.
«Duskullehahørtdemoenhennes»,fortsetterhan.«Den varheltmagisk.»Handunkerhåndenlettmotbrystet. «Denvaravdentypenmanbareføler.»
«Hvamenerdu?»spørjegvaktsomt,nysgjerrig.
Hangåretskrittnærmere.«Godmusikk berører deg. Den forandrerdeg,faktisk.»Hantarhåndenminoglegger denmotbrystetmitt,ogjegfårgåsehudpåarmene.«Akkurather.Enartistmedtalentkanskapemusikksomtreffer midtihjertet.»Hanslipperhåndenmin,menjegpresser denennåmotbrystet.«Deterihvertfalldentypeartistjeg alltiderpåutkikketter.»
Markkommertilbakemeddrinkene,ogjegslipperhåndennedlangssiden.
«JegheterCade»,sierhanmedblikketfestetimitt.Da hanstrekkerfremhånden,følesdetsomomvitoerde enestemenneskenepåklubben.
Jegtardenslapt.«KaileyCrain.»
«KC»,sierhanogsmilerbredt.
Markkremter,ogjegleggermerketilenhøyfyrmed krøllete,brunthårsomstårvedsidenavham.Hanerkledd ipenskjorteoghardyttetdennedienjeanssomerto–tre centimeterforkort.«Kailey,detteer Eric.»
«Jaja»,sierCademedetsmilogetkjapt,påtattbukk. «Detvarhyggelig.Kosderemedkonserten.»
JegmerkeratEricserpåmeg.«Så…Marksieratduer skribent»,sierhanivrig.
«Jepp»,sierjegogtarenslurkavdrinken.Denersterk
oglukterdesinfiseringsvæske;jeggrøsserlittmensdenglir ned.«Jegskriverfor TheHerald, menmateryndlingsemnet mitt.»
Utenatjegkanstyredet,vandrerblikketmittoverrommettilderCadenåstårmedhåndenpåskulderentilentiltrekkendeblondine.«Oghvameddeg?»sierjegogtvinger blikkettilbaketilEricsansikt.«Hvaspesialisererdudeg i?»
«Fotkirurgi»,sierhan.
Jegbegynneråle,såstanserjegbråttdajegseratuttrykkethanserdetsamme,detfinnesikkeengangetsnevavet smil.
«Å,sådutullerikke?Duspesialisererdegi»–jegtaren pauseforåsamlemeg–«føtter?»
«Ja»,sierhanutenåfortrekkeenmine.«Jegerkanskjeikkeobjektiv,menjegsynesattær,ankler,hælerer,ja, noenavdemestutroligekroppsdelenevihar.Erduikke enig?»
«Tja»,sierjegogprøversåhardtjegkanåikkele,«jeg harvelaldriegentligtenktsåmyepå,eh…føtter.Men deerda…ganskefine?Defrakterossjoditvitrengerå dra.»
Hankikkernedpåføttenemineidetoppvarmingsbandet gårpåscenenogbegynneråspilleensangjegikkekjenner igjen.Publikumbryterutiapplaus.Ettertosangerlener fotlegensegnærmeremeg.«Dettekankanskjehøreslitt frempåut»,sierhanmedetsmil,«menjegtipperduhar kjempevakreføtter.»Hanløfterdeteneøyenbrynet.«Jeg vilgjernesedemengang.»
Jegsetternestendrinkenihalsen.«Vetdu»,sierjegog snikermegutmotvenstre.«Jegtrorjegtrengerencocktail til.»
«Jegkankjøpeentildeg»,sierfotlegen.
«Nei,nei»,sierjegkjapt.«Køenerendeløs.Jeg… bare…går.»
Hannikkerognippertilølenhansåvidthardrukket av,såsnurhansegforåsinoetilMark,somjegføler
foråmyrdepåflekken.Tracyogså.Jegkommermegfrem tilbarenogbestillerennyvodkasoda,dobbeldennegangen.
«Jegtardetsamme»,sierCadeogdukkeroppfraintet vedsidenavmeg.
Jegsmilernervøstmothamogvenderblikketmotscenen.
«Nå,hvordangårdetmeddaten?»
«Jeger ikke pådate»,protestererjeg.
«Å,komigjen,detstårførstedateskrevetipannapå dere»,sierhanmedetlystigglis.
«Greit»,nikkerjeg,«omdumåvitedet,erdetensvært uheldigspleiseplansomjegikkesamegenigi.»
«Sådurømtetilbaren.»
«Nettopp.»
«Hvadriversådennefyrenmed?»
«Hanerlegeogholderpåmedåspesialiseresegi»–jeg tierogsmilerbredt–«føtter.»
«Dutuller.»
«Heltseriøst»,sierjeg.«Hanspurteomåfåsemine!» «Tragisk.»
«Såsannelig.»
Bartenderenkommertilbakemedtovodkasoda,ogfør jegrekkeråprotestere,berCadehamsettedetpåregningenhans.
«Du»,sierhanogtarenslurk.«Jegharenidé.» «Hvada?»spørjegnysgjerrig. «Hvasierdutilatjegsabotererdatendin?»
Jegheverøyenbrynet.
«Jegmener,ikke-daten.»Hansmiler.«Vildurømmebak scenen?»
«Bakscenen?»
«Ja»,sierhan.«Dukanserestenavkonsertenfrahusets besteplasserogunngåmerpjattmeddoktorKortbukse.»
«Ja,buksenehansvardalittvelkorte?»
«Ikkelitt,engang.Deternokforbudtinoenland»,leggerhantil.
Jegler.
«Komigjen,hvasierdu?»
Jegsmilernølendemotham.«Hvorforikke»,sierjegtil slutt.
Hangriperhåndenminogførermeggjennomfolkemengdentilenmørkdørsomgåriettmeddesorteveggene.Vigårnedenlanggangogfinnerplasserpåensofa vedsidenavscenen.
«Ikkesåverst,ellerhva?»Etteretparsangertilgår MazzyStarpåscenenogbegynneråspille«FadeintoYou». «Jegelskerdennesangen»,sierjeg.
«Jegogså»,sierCade.
Hanbevegerhendenesynkrontitaktmedmusikken,som omhanholderetinnbiltinstrument.«Tamburinen»,fortsetterhan.«Detvarheltgenialtåleggedentil.»
«JegkanegentligikketenkemegMazzyStaruten»,sier jeg.«Dengjøratdehøresutsomseg.»
Hannikker,såløfterhanhendeneakkuratidetpianoet kommerinn,somforåsettedetigang.«Denovergangen der,denerheltfantastisk»,sierhan.
«Såduermusiker?»spørjeg.
Hanristerpåhodet.«Nei,jegkanikkeleseennote.Jeg barekanmusikk.»Hanleggerhåndenmothjertet.«Som jegsatidligere,såbarefølerjegdet.»Hantaretliteøyeblikkspause.«Akkurather.»
Jegburdesepåbandet,menjegkanikkeriveøynenefra ham.
«Hørpådenstrofen»,sierhanlavt.«’Jegvilholdehåndeninnideg.’Tekstenersåvakker.Detgårretttilhjertet hvergang.»
«Hvabetyrdenfordeg?»
Jegtier,denandredrinkengjøratjegfølermeglettog svevende.Jeglukkerøynene,huskeretliteøyeblikkavmine naiveforestillingeromkjærlighet.
«Jegtrordensnakkertildetåønskeåværeheltog holdentforentmeddenduelsker.Somåsitteirommet vedsidenavnoenogsavnepersonen,elleråsitterettved
sidenavnoen,menlikevelføledensterkedragningenmot å…»
«Væreendanærmere»,sierviunisont. Jegsmilerogserbort.Caderetterblikketmotscenen. Hangriperetterhåndenmin.Jeglarhamtaden.