Rosererdøde
S.J.Bolton
Rosererdøde
OversattavUnniRomStueland
©2016CAPPELENDAMMAS(norskutgave)
Copyright©SharonBolton2016
ISBN978-82-02-52737-2
1.opplag2016
Oversettelse:UnniRomStueland Originalenstittel: DaisyinChains
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2016
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TildameneiBlueSocksBookClub, somharheietpåmegfraførstestund.
Minelskede
Nårjegtenkerpåøyeblikkenesomhargittmegallermest glede:åklatreoppenumuligfjellvegg,åbetraktemånenover havetommorgenenførstejuledag,førstegangenhundenmin såsnø–bleknerallesammenvedsidenavøyeblikketdajegså deginniøyneneogskjønteatduelsketmeg.
Dukommerinnpådettetrøstesløsestedetsomenregnbue. Fargenedinegløder,skremmervekkdemørkeskyggene,mykner dekalde,hardelinjeneifengseletmitt.Dittnærværendrer alt.
Dajegkomhitforførstegang,tenktejegatingen skjebnekunneværtmergrusom.Menjegtokfeil.Dette gittereteringenting.Åværebortefradeg,ålevehvert øyeblikkavhverdagutendeg,ertorturensomvilknekke meg.
Jeglengterinderligetterdeg.
Hamish
TILHØRERAVONOGSOMERSETPOLITI.Ref.: 544/45.2HamishWolfe.
MaggieRose
c/oEllipsisforlag
ButeStreet
LondonWC3
Mandag2.november2015
KjæremissRose
Jegeringendrapsmann. Jegvetatadvokatenidegvilsi:Bevis,kommedbevis.Og tromeg,detkanjeg,imassevis.Menforøyeblikketviljeg kommemedenenkelbønntilsannhetssøkerensomjegvetbor ideg.Jegerenuskyldigmann.Værsåsnill,hjelpmeg.
Medvennlighilsen
HamishWolfe
AnneLouiseMoorcroft Ellipsisforlag
Mr.HamishWolfe
c/oHMPIsleofWight
18.november2015
KjæreMr.Wolfe
Vedrørende:MaggieRose
Minklientbeklageråmåttemeddeledegathennessvar tildegforblirdetsamme.Hunvilværeopptattmedsine nåværendeoppgaverialloverskueligfremtid,ogdermed måhunnokengangavslådinforespørselomåsenærmerepåsakendin.
Hunharbedtomatjegunnlateråvideresendefremtidige henvendelserfradeg.Detvilværebestomduikkekontakterossigjen.
Bestehilsen
AnneLouiseMoorcroft
Kapittel1
PåSomersetkystenavBristolkanalen,omtrentmidtmellom MineheadogWeston-super-Mare,liggerenstorovervannsledning.
Ingenlikerden.
Ledningen,etsvartnetrørmedendiameterpå120centimeter,frakteroverflødigvannfradetfruktbarejordbruksområdetiMendipHillsogmunnerutikanalenhundre meterutenfordikene.Vedhøyvannstønnerogbrølerhavvannetinneidet,ogsteinerogdrivveddundrerinni betongveggenemedskremmendevillskap.
Turgåere,hundeeiereogfiskeresompasserersluketpå land,setteroppfarten.Etkvadratiskstålrekkverkholder dempåavstand,mendenhøye,burlignendeinnretningen byggerbareoppunderforestillingenomatdetlurernoe truendeunderoverflaten.Ogdeteringensomsetterpris pådeilleluktende,fetesmådråpenesomskytesutgjennom stålgitteretforhverkraftigebølge.Organiskmaterialeblir fangetinneidenogråtner.Faktiskerdetsomomovervannsledningenfangerogkonsentrereraltdetmørkeog grufullevedhavet.DenharalltidfåttMaggieRosetilåføle segilletilmote.Ombarenoenfåminutterkommerhuntil åværereddforåmistelivetiden.
SomoftestnårMaggiekommernedtilsjøen,tarhun stienlangsetterklippen.Dennemorgenenblirhundistrahertavenlitenfilledukkesomliggerslengtpådiket.Hun bøyersegforåplukkedenopp,forbauset,forbarnpleier ikkeåkommetildennestranden.Detfinnesikkenoensand ålekei,ogdestore,glattesmåsteinenekjennesubehagelige
ågåpå.Maggieharaldrisettnoebarnher,ogvilleheller ikkeforventetdetmidtpåvinteren.
Meddukkenihåndenserhunsegom,pådetsintehavet, påmåkenesomflyrhøytoglekentblantskyenesomtrekkernedover.Påengenbaksegkanhunsesauer,slappeog nedtrykteogmedrimipelsen.
Strandenernestentom.Hunkanikkesenoebarn.Bare tomenneskersomkanhamistetet.Tilknesivannetpå stedethvorovervannsledningenmunnerut,stårentynn kvinnemedkort,lysthårogenmannkleddforfisketur.Det serutsomomkvinnenprøveråkommeseginnirøret,men fiskerenogdedundrendebølgenehindrerhenne.
«Hvaerdetsomforegår?»Maggieerikkesikkerpåom devilhørehenne,forvindensugerstjålenttilsegallelyder bortsettfrademdenlagerselv.Endaenbølgeslårover paret,ogmannenvelteroverende.
VanneteriskaldtdaMaggiegårutidet.Dekvernende småsteinenegjørdetfarligåvasse,oghunkanikkesebunnengjennomdetgrå,siltrikevannet.Ensmuleandpusten nårhunborttilparetidetfiskerenkommersegustøttpå benaigjen.
«Jeggårinn,»sierkvinnen.«Hvisdetskjernoemed henne,kommerdettilåtalivetavsønnenmin.»
Filledukken,somnåliggerilommentilMaggie?Etbarnebarn?Etbarnpåseksårellermindrekunneståoppreist irøret,ogvillebareseeventyretsomlokketidenmystiske tunnelen,villeikketenkepåfarennårtidevannetsnur.
«Nårsåderehennesist?»Maggiemåropeinnikvinnens øre.
«Foretminuttsiden,kanskjeto.»Kvinnenharnesten mistetstemmenetterallropingen.«Hunløplengerinn, vekkfrabølgene.»
Vel,detvaridetminstenoe.
«Dukanikkegåinndenneveien,»sierMaggie.«Det kommertilåværeheltfulltiløpetavnoenfåminutter.Dere kommertilådruknebeggeto.»
Minuttervarkanskjeveloptimistisk.Tidevanneteralle-
redehøyt,skvulperopptilhoftenepåMaggie.Vannhøydenirøretvilstigeforhverbølgesomkommer,tildethelt enkeltikkeernoestedfordenlillejentaågå.
«Kanskjevikanfåhenneutlengeroppe.»Maggiesnur segmotfiskeren.«Kandublihersålengedetertrygt,itilfellehunblirskyltut?»Tilkvinnensierhun:«Blimedmeg, jegkommertilåtrengehjelp.»
Detokvinneneholderhverandreihendenemensdevassertilbakegjennomvannet,klærneergjennomvåteinnen denårland.Idetdeklatreropppådiketigjen,løperMaggie,somerovertjueåryngre,iforveien.Hungårdenne veienhverdag.Hunharsettarbeidsfolkgånedirøretovenfra.
«Hvaerdet?»KvinnentarigjenMaggieidethunnår fremtilmetallgjerdetsomomgirsluket.
«Sssjj!»
Beggelyttertilbuldringen,slurpingenogstønningen underføttenederes.Noetemmeligstortdundreromkring underdem.
«Deterbølgeneduhører.»Maggiepekergjennomgitteret.«Nårtidevanneterpådethøyeste,spruterdetutgjennomgitteretidetkumlokket.Detgjørikkedetennå,så røreterfortsatttørtundeross,ihvertfalldeleravtiden. Hjelptilmedådyttemegover.»
PådenandresidenavgjerdetleggerMaggiesegnedpå bakkenmedansiktetmotristen.«Hallo!Kanduhøremeg? Komborthit!»
«Daisy,»sierkvinnenmedrusten,hesstemme.«Hun heterDaisy.»
Maggieroperigjenmenshunriverikumlokket.«Daisy, hvisdukanhøremeg,mådukommeborthit.»Hundrar tiligjen,mendetrørersegikke.
«Vilduprøvedenne?»Fiskerenerkommetbortogrekkerhennenoe.«DeterenLeatherman.Prøvenavfastnøklene.»
Maggietarimotmultiverktøyetogfinnerenfastnøkkel iriktigstørrelsemensbestemorenklynkeribakgrunnen.
«Holdut,Daisy,vikommer.»Hunvrirpålåsenigjenog kjenneratdengiretter.
«Komigjen,jente,»sierfiskeren.«Detteklarerdu.»
Låsengliropp.Haspenklirrermotbetongen,ogMaggiestirrernedimørketunderseg.Førhunrekkeråombestemmeseg,svingerhunbenaoverkantenoghopper.Hun krøkersegsammenitunnelen,menkanverkenseellerhøre noeannetennlydenavvannetsomkommernærmere.Hun støttersegtilveggeneforåholdebalansen,bøyersegnesten dobbelt,ogbegynneråbevegesegforovermenshunroper oppmuntrendetilbarnet.
«Daisy!Ikkeværredd.Barekommotmeg.»
Hunharikkegåttmerennti–tolvskrittinnoverisluket, ogalleredenårvannethennetilankleneogkryperhøyere oppforhverbølge.Bestemorenogfiskerenroperfortsatt påbarnet,noesomerbra,forMaggievilikkeåpnemunnenhernedeigjenomhunkanunngådet.Tinyeskritt. Vannetnårhennenestentilknærne.Ryggenhennesbegynneråverke,ogmuskleneilåreneklarerikkeåholdehenne idennestillingensærligmyelenger.
«Daisy?»
Enstorbølgeslårinn,trefferhenneiansiktetavallkraft. Barneterborte.Detteerhåpløst.Hunsnursegforågåtilbakeakkuratidetennybølgefårhennetilåmistebalansen.Idethunkommersegsnublendeopppåknærne,hører Maggieenskrapelydbakseg,etterfulgtavethalvkvalt hylogtungpusting.Enskjelvendekropppressersegmot henne.Hunsnursegogfårseetparlivreddeøynesomstirrerinnihennes,hørerendesperat,takknemligklynking. Daisyerenhund.
Hunkanforbannesinegenidiotisenere.Maggiegriper takihundenshalsbåndakkuratidetennybølgeprøverå dradenutihavetigjen.Idetbølgentrekkersegtilbake, sparkerhundenframotMaggieskroppogklorersegopp motåpningen.
Endaenbølge,størredennegangen.Etøyeblikkhar Maggiehodetundervann,kjennerathunglirlangsbetong-
bunnenavrøret.Deteringentingågripefattiidetglatte, runderøret.Ennybølge,oghunglirnedoverigjen.Bølgene girhenneikketidtilåkommesegførdennestetreffer.Hun blirdrattlengeroglengerneditunnelen.
NoenmeterunnabjefferDaisy,uteavstandtilåhoppe oppogisikkerhet.Kvinnenogfiskerenroperfortsatt.Det ernestenforkaldttilåfortsette,oghunklarerknaptå trekkepusten,menMaggiekryperforover.
Hunkommertilådøiforsøketpååreddeenhund.Noe såfullstendiglatterlig.
Såerhundenoppåhenne,deskarpeklørnegravergjennomjakkenhennes,brukerhennesomavsats.Klørneskrapermotsteinen,ogsåerhundenidetminsteitrygghet.
Maggiesetterføttenehardtibakken,holderseggodtfast isidenepårøretoghopper.Strakshunerpåtrygggrunn, kollapserhunpåbakkenvedsidenavenutslittDaisy.
«Flinkjente,sånnja,brajobbet.»
Maggieerusikkerpåomkvinnenroserhenneellervesenethunnettoppreddet,menhunlarhåndenglinedover sidenpådenvåte,skjelvendehunden.Store,bruneøyne stirreropppåhennefraetsøtthundeansikt.Denhvite, glattekroppeneroverstrøddmedsvarteflekker.Daisyer dalmatiner.
«Hei,finehunden.»Maggieskyverdenforsiktigunna ogfesterhaspenakkuratidetenbølge–densomkunne hadreptdembegge–kommerfarendeoppoverrøret.Hun hørernoemetalliskklirremotristenogvetinstinktivthva deter.Enrasksjekkilommenbekrefterdet.Hunharmistetbilnøkleneitunnelen.
«JegheterSandra,»sierkvinnenidethunstarterbilenog vinkeradjøtilfiskeren.«Jegskalfådeghjempåetblunk.»
«Takkskalduha.»Maggiefølgermedibakspeiletmens hennesegenbilblirmindreogmindre.Hunblirnødttilå sykletilbakeforåhenteden.Ellerringeentaxi.
«Jegtrordetliggeretteppetilbaki.»
Maggieharalleredeetreiseteppeoverskuldrene,ogvar-
menerskruddpåfullt,menhunklarerikkeåslutteå skjelve.«Erdusikkerpåatdukommerdeginnhjemme? Dukangjerneblimedtilossogtaetvarmtbadder..»
«Jeghargjemtennøkkelihagen.»Maggievillehelstha foretattdentrekilometerlangebilturenistillhet.
«Jegkanringemannenmin.Fåhamtilåskruoppvarmen,lagelittvarmkakaotildeg?Duvilsikkertdruknehelt iklærnemine,mendeerihvertfallvarmeogtørre.»
«Takk,menjegharvarmenpåhjemme.»
«Harduhunder?»Sandraeringentiltrekkendekvinne. Ansiktethenneserfortynt,leppenenestenikke-eksisterende,kjevenforkraftig.Hunertrolignestenlikekaldsom Maggie,oghudenhenneserflekketeognesetippenrød. Huntrengerogsååkommeseghjem.
«Trorduikkejegvillehattdenmedmegomjeghadde hattenhund?»Maggiesnursegforåsepådalmatineren, somsovertungtibaksetet.Filledukken,somhundenhadde kjentluktenavogforlangtåfåigjenførdeenganghadde kommetsegtilbakeovergjerdet,ersåvidtsynligunder hodetdens.«JegergladdetgikkbramedDaisy.»
Sandrakjøreruttilsidenforålaendaenbilslippeforbi. «Jegkomhitidagforåsnakkemeddeg,»sierhun.«Jeg villeikkedrahjemtildeg,jegvilleikketrengemegpå,så jegtenktejegskulleventepådegpåstranden.Ogsåstakk Daisyavlikeførdukom.Altsammengikksåforferdelig galt.»
Maggiestirrerstivtpåveienforanseg.«Nåerdetklart,» sierhun.
«Jegkjørtebortidagmorges,»sierSandraførhun engangharskiftetgir.«Ogigårmorgesogså.Jegsåpåat bilendinkjørteutavoppkjørselen.Jeggjettetatduvarpå veihit.Ogatdukommernårdeterhøyvann.»
Foråhagjettetdetmåttekvinnenhaholdtøyemed henneimerenntodager,oghunhaddesannsynligvisfulgt etterhennehitføridag.
«Hvavardetduvillesnakkemedmegom?»Deernesten fremmevedhovedveien.Hunkangåherfraomnødvendig.
«Jegharlestallebøkenedine.»Sandrapustertungt, somomhungårrasktogikkekjørerbillangsenlandevei. «Noensendtemegtreavdem,foromtrentethalvtårsiden. Ensomvillemegvel,jegfantaldriuthvem.Jegkjøptede andre.»
«Takkskalduha.»Detviltamellomtiogfemtenminutteråkommeseghjemherfra.Lengeromhunblirnødttilå gå.
«Jegkostemegmeddem.Erdetriktigåsidet?Jeger ikkesikker.Jegsyntesdevarinteressante.Duargumenterer godt.Devarletteålese.Ikkeformyetekniskegreier.Og deterikkeformyeblodoggørrellervold.»
«Lesernevelgergjernekrimbøkerfordidelikerdenumotivertevolden,»sierMaggie.
«Erduigangmedenny?»
«Deterjegalltid.»
«Duharvelikkelovtilåsihvadenhandlerom?Jeg menerhvemdenhandlerom?»
«Jegharlovtilågjørehvajegvil.Menjegvelgerikkeå snakkeomdetjegarbeidermed,erjegredd.»
«Dulurersikkertpåhvadeterjegskalfremtil.»
«Faktisklurerjegpåhvordandufantuthvorjegbodde.»
Sandrasenkerfartenførhunrunderethjørne.Dahuner tilbakepådenretteveien,kikkerhunbortpåhenne.«Jeg erSandraWolfe,»sierhun.
Etøyeblikkstirrerdetokvinnenepåhverandre.«Moren tilHamish,»leggerSandraunødigtil.
«DetteerhundentilHamish.»Maggiesnursegogserpå deturørligedyret.«Selvfølgelig.Jeghuskeretfotografiav detosammen.Detblemyebruktmensrettssakenpågikk.»
«Forsvarethansmentedetvillevirkemestsympatisk. Hamishmedsinelskedehund.Ikkeatdetgjordenoenforskjell.»
«HeterhunDaisy?»
«Sønnenminskrevtildeg.Fireganger.Jegvetatdufikk brevene.Hanvistemegsvarenedine.»
«Hvordanfikkdutakiadressenmin?»
Sandrashakestikkerutslikdengjørhosfolksomvetat detarfeil,mensomikkevilgiseg.«Noenskaffetmegden. Jeglovetatjegikkeskullesihvemdetvar.Værsåsnill,ikke værredd.Jegvillealdridrømmeomåtrengemegpå.Det varderforjegventetforåsnakkemeddegpåstranden.»
«Mankunnesagtatdettevarmerpåtrengende.Hjemme kunnejeglukketigjendøren.Nåkanjegikkegjøreannet ennåventetildukjørermeghjem.»
Deharnåddfremtilhovedveien.Sandradrarihåndbrekket.
«MissRose,sønnenmineruskyldig.Haneringendrapsmann.Jegkjennerham.»
Maggieleggerarmenebeskyttenderundtseg.Kulden begynnerågjørevondt.«Detmenerdusikkert,menkandu forestilledegatenhvilkensomhelstmortilendrapsdømt mannvilsinoeannet?Trafikkenpleieråværetettherpå dennetidenavdagen.Manmåværeforsiktig.»
Dekjørerutpåveienlikeforanengulbil.
«HanvarsammenmedmegdennattenZoeSykesble drept.»Sandraignorererdenhissigetutingen.«Vispiste middag,jegkjørtehamhjem.Hankunneikkehadrept henne,ogdermedkanhanvelikkehadreptdeandre,eller hva?Alledefirekvinnenebledreptavsammemann,såhvis Hamishikkedrepteénavdem,kanhanikkehadreptde andre.»
Dekryssetgrenseninntillandsbyen.Mindreennfem minuttertilMaggieshus.«Jegerreddjegvetveldigliteom saken.»
«Politiettroddemegikke.Detroddeatjegløy.Restaurantenkunneikkehjelpe.Detfantesingenvideoopptak. Betjeningenhusketikke,menjegvetathanvarsammen medmeg.HandrepteikkedenSykes-kvinnen.»
«Oglikevelmenteenjuryathanhaddegjortdet.»
«Hardunoengangværtietfengsel,missRose?» «Ja,mangeganger.»
«Davetduhvordandeter.Anstendigemennesker,folk somHamish,kanikkeklaresegifengsel.Stankenogvol-
denogdetustanseligebråket.Hanharikkeopplevdetøyeblikksstillhetsidenhanbledømt.»
«Daerdetbestedukangjøreforham,åforsyneham medrikeligmedørepropper.»
Sandrakrypersammen.«Detvarslåsskampikorridoren igår.Deplagerhamheletiden.Hverdagfrykterhanfor livetsitt.»
«Hvorforakkuratmeg?»
«Unnskyld?»
«Hvorforerdetsåviktigforsønnendinatakkuratjeg tarsakenhans?Tatilhøyreher,værsåsnill,innihovedgaten.»
«Deterikkebaremeg.Deterenhelbråtemenneskersom støtterHamish.Folksomharlestomsaken.Somvetatdet harskjeddetjustismord.MissRose,jegskulleønskedu villehilsepådem.Deharetnettsted.Dukangoogledet.»
«Mrs.Wolfe.»
«Værsåsnill,kallmegSandra.»
«Somjegskrevdirektetildinsønn,ertimeplanenmin fullforalloverskueligfremtid.Jegharganskeenkeltikke tid.Tilhøyre,likeførpuben.Takkforatdukjørtemeg hjem.»
«Jegkankjøredegtilbakesådufårhentetbilendin.Når duharskiftetklær.»
«Jegtarentaxi.Ogbeklageratjegersådirekte,menjeg regnerikkemedåsedegventepåmegpåstrandenigjen.»
«Vent!»
Maggieerhalvveisuteavbilen.Hunsnursegogfårse atSandrarekkerhennenoe.Enliten,kvadratiskpappeske. «Hanbamegomågidegdenne.Hanlagerdemselv.»
Maggiebegynneråristepåhodet.IbaksetetåpnerDaisy øynene.
«Værsåsnill,Maggie,detkanvelikkeskade?»
Maggietardenguleeskenmedhvitsløyferundt,lukker bildørenoggåravstedoppoverinnkjørselen.Førstdahun harrundethjørnetogikkelengerkanblisett,åpnerhun den.
Inniliggerenblomst,lagetavpapir.Kronbladeneer hvite,stilkenogbladeneknallsmaragdgrønne.Denervakker,perfekt.
Endrapsdømtmannharsendthenneenrose.
TheTimes’ nettutgave,mandag8.september2014
KONTROVERSIRETTENIDETWOLFE-SAKENSTARTER
DenanklagedekirurgenHamishWolfenektetåuttalesegom skyldspørsmåletpådenførstedagenavrettssakeniOldBailey idag.Ihenholdtillovenvilhannåfåprøvdsinsaksomomhan haddeerklærtsegikkeskyldig.
Wolfevarkleddimørkgrådress,hvitskjorteogblåttslips, oglottilåfølgeoppmerksomtmedpådetsomforegikk,men dahanblebedtomåsnakke,forholdthansegtaus,tiltrossfor atdommerPeterstregangeradvartehamogsaatdetikkevar tilhansfordel.
Fremtildagendahanblearrestert,varWolfeenledende kreftkirurg,enavdemestvelansetteungelegeneiSørvestEngland.Hanvarenaktividrettsmann,spilterugbyoghockey, ogvarenerfarenogtalentfullklatrerogsvømmer.Hanhadde flysertifikat.Mangesynteshanvarkjekkåsepå,oghanlottilå værevelsignetmedenkjærligfamilieogstorvennekrets.Han haddenyligoffentliggjortsinforlovelsemedkjendismodellen ClaireCole,menidagstårhananklagetforfiretilfelleravbortføringogdrap.Dersomhanblirdømt,vilhantroligtilbringe restenavlivetifengsel.
Fireungekvinnersforsvinningmellomjuni2012ognovember2013varforanledningentilenavdestørstepolitietterforskningenesomnoengangerblittutførtavAvonogSomersetpoliti,mendetvarettilfelleavrenflaksforpolitietterforskerPeterWestonsomførtetilatWolfeblearresterti desember2013.
Detersjeldentiltaltenekteråuttalesegomskyldspørsmålet,menvanligvisindikererdetattiltalteikkeønskerå anerkjennerettensmyndighet.Interessantnokvartreulike psykiatriskerapportersompåtalemyndighetenhaddebedt om,ikkefullstendigedadebleinnlevert,noesomøkerspekulasjoneneomhvorvidtWolfeeristandtilåuttalesegomskyldspørsmåletogstillesforretten.Betjentensomarresterteham, protesterteimidlertidkraftigdahanblespurtomdette.
«Baretullogtøys,»kommenterteWeston,somsidenerblitt forfremmet.«Wolfeforstårutmerketgodthvadetersomforegår,oghanerfulltutistandtilåuttalesegomskyldspørsmålet.Hanholderossfornarr.Deterdethangjør.»
PåtalemyndighetenssakmotHamishWolfefortsetterimorgen.
(MaggieRose:saksdokument004/TT8914HamishWolfe)
Kapittel3
«Jegervirkeligheltnødttilåleggepå.KanduikkediskuteredetmedTim?»
«Detkommerfaenmegikketilå–»
Linjenerdød.PolitibetjentPeteWestonbegynneråtelle. En,to,tre –nei,hankommerikketilåkommeoveritosifret.Ikkedennegangen.
Blikkethansglirbortmotpassasjersetet,deretarmbåndsurigullliggerhenslengtsomsøppel.Hanplukkerdet opp,undrersegovergulletsevnetilåholdepåvarmenselv pådagersomdenne,ogserpådetettsekundellerto.
Vel,detkommeraldritilåpassetilham.
Hangårutavbilen,fortsattrasende,ogtrykkeroppbakluken.Hanleggerknaptnokmerketildebittesmåisflisene somstikkerdenbarehudenhans.Pipenøkkelenkjennes kaldihåndenhanspåenmåtesomgullaldrigjør.Hanslipperuretnedpåfortauetogslårtildeténgangmedpipenøkkelen.
Hansamlersammentredeler,tarsegikkebryetmedå samlesammenalledeknusteglassbitenefraurskiven,og slipperdemnedienbevisposefrahanskerommet.Hendene hanseralleredeblittstiveavkulde,menhantaroppmobilenavlommen.
Fantarmbåndsuretditt,skriverhan. Måhahektetseg fastiseteskinnen.Kanmuligensrepareres.Jegskalgidettil Tim.
Nåsomhanhartattsegavdehjemligeaffærer,kanhan fortsettemedjobben.
Hanskyveroppsmijernsportenoggåroppoverden knasendegrusgangen,gjennomenalléavfrosnelaurbær-
busker.Hagenerlangogsmal.Høyetrærvokserbakpresteboligen,someritidliggeorgianskstil,buersegrundtden, beskytterdensomenomsorgsfullforelder.Deterhøyevinduerpåhversideavinngangsdøren,ogWestonharfølelsen avathankanbeskrivedeelegante,luftigerommenesom liggerbakenfordehøyehimlingenemedutskjæringerogde kalkedemurveggene,selvomhanikkekansedem.
Deterverkendørklokkeellerdørhammerpådenrødlakkertedøren,bareengammeldagsmessingbjelle,somhan dyttertil,ogsomgirfrasegendyp,klangfullringelyd.Han venteritrettisekunder,kanskjeettminutt,tilhanhører lydenavenlenkesomblirløsnet,enlåssomblirvriddom.
Varmluftveltermothamidetdørenåpnerseg.Enkvinne stårlikeforanham,ogdethøyetrappetrinnetgjøratansiktethenneserpåhøydemedhans.
«MissRose?MaggieRose?»
Hanmerkeratoverraskelsengjørathanmisterkontrollenetøyeblikk.Allesomerpolitiidettelandet,harhørt omMaggieRose–forsvarsadvokat,true-crime-forfatter,en pestogenplageforhelepolitivesenet.Mendefærrestehar truffethenne.Hungirikkeintervjuer,haraldripublisert noefotografi.
Hunersannsynligvispårettesidenavførtiogsåslankat hunvirkerskjør,selvidendigre,hviteullgenserensomnår hennenestentillårene.Hunhardelikatetrekkietspisst, veldigblektansikt.Øynenehenneserblå.
Detsammeerhårethennes.
«Hvakanjeghjelpedegmed,politibetjent?»sierhun.
Ikkebaredenblåglansvaskenpeneeldredamerbruker. Ikkedehalvhjertedeblåstripenemannoengangerkanse imengdenpåGlastonbury-festivalen.Deterknallturkisblåttogduverlettlikeunderhaken.
Hanharingenanelseomhvordanhunkanviteathan kommerfrapolitiet.
«PolitibetjentPeteWeston.»HanviserhenneID-kortet sitt.«Jeghåpetatduhaddenoenminutteråavse.»
«Kominnetøyeblikk.»
Hanfølgeretterhennebortoverenblekgrønnkorridor, forbitredørersomergodtlukketigjen.Kjøkkenetdegår inni,erstortogmaltinyanseravkremhvittoglystgyllengult.
Menshansersegom–hanerpoliti,hankanikkefordet –krøllerRosesegoppienlenestolvedsidenavenAgakomfyr.Tøflenehenneserenorme,pelsfôredestøvler.Blå, somhåret.
«Værsågodogsitt.»
Hankasteretblikkbortpådenbærbarepc-enpådet storebordetmenshantrekkerutenstol,menskjermsparerenharskruddsegpåogviserendeløseskiftendescener fraarktiskødemark:enormesnøfonner,isformasjoner,blå is.
«KunnedubarebekrefteatduerMaggieRose?»
«Deterjeg.Tardettelangtid?Ogkrevesdetatjegerså høfligatjegtilbyrdegkaffe?»
«Detvelgerduselv,missRose.Jegerherfordijeghar forståttdetslikatduhaddebesøkavSandraWolfeigår.»
Hunnikkerpåhodetmenshunsnakker.«Hunkomhit først,såvidtjegkanforstå,mengasegikketilkjenne.Hun fortalteselvathunfulgteettermegtilstrandenforåsnakke medmegder.»
MaggieRosehaddeenutstudertmåteåsnakkepå.Hun valgtehvertordmedomhu,somomhunhenvendtesegtil etpublikum.
«Kanjegspørrehvasamtalendreidesegom?»
«Detkandusikkertgjettedegtil.»
«Deterbedreomdusierdet.»
«Hunvilatjegskaltasønnenssak,atjegskalfåhennes elskedebarn–somhunavhelesitthjertetroreruskyldig, forresten–utavfengsel.»
«Hvasadutilhenne?»
Roseblunker.Øyevippenehennesermørke,menhankan ikkesenoensammenklistredemaskaraklumper.«Kanjeg stilledegetspørsmålførst?»
«Værsågod.»
«Hvordanvissteduathunogjeghaddemøttes?»
«Viovervåkernettstedethunognoenavvennenehennes driver.Dererdetetchatteromsomeroffentligtilgjengelig. Hun–deterSandraWolfejegsnakkeromnå–fortalteet annetmedlemavgruppenathunhaddetruffetdeg.»
«Davetdusannsynligvisalleredehvilketsvarjegga henne.»
Densattnok.«Hunkommertilåprøveigjen,»sierhan. «SandraWolfeerikkeenkvinnesomgiropputenkamp. Nestegangbryrhunsegkanskjeikkemedåventepåstranden,kanskjebankerhunpådørendinisteden.Kanskjetar hunmedsegnoenavvennenesine.Hunerenkvinneisorg, missRose.Hunmeneratsønnenerfeilaktigdømt,ogden typenkvinnererikkealltidstabile.»
Roseflytterpåsegilenestolen,trekkerhælenebakover motbaken.«Såduerherfordiduerbekymretformeg?»
«Jegerherfordidennegruppenmennesker–somjegnår santskalsiesgjernevillekaltgærningerogtapere,mendet erlittfordomsfulltogikkeverdigenpolitibetjent,såjeg kallerdembarevillededeindivider–kangjørehvadevili sinegenfritid,menjegvilikkehanoeavatdeplagereller engangskremmervanligefolk.»
Hunholderblikkethans.«Jegbleikkeskremt.»
«Nei,detbleduvelikke.»
«Ogdulyverformeg.»
Hankveppertil,overdrevent.«Hvabehager?»
«Duharikkekommetfordiduerbekymret.DuharkommetfordiduikkevilatjegskaltasakentilHamishWolfe. Duvilikkeatjegskalgraveoppgamledetaljer,finneigjen dinetabber,stilledegtilansvar.ÅfåsattHamishWolfei fengselvardenstørstesuksessenidinkarriere–detvardeg, ikkesant?Jeghuskernavnetdittfraavisene–ogduholder ikkeuttankenpåatnoenkunnekommetilåfåopphevet dendommen.»
Petekjennerathjertetbegynneråbankeraskere.«Vi gjordeingenfeil.HamishWolfeerskyldig.»
«Allegjørfeil.SelvHamishWolfe.Detvarderfordere
tokham.Oghvisdulurer,såerjegenigmeddeg.Jeghar ingenplaneromåtasakenhans.»
Hunrørersegigjen,senkerføttenenedtilgulvet.«Men lameggjøredetheltklart,politibetjent,»sierhun.«Dersomjegskullebestemmemegforågjøredet,villejegikke lamegstanseavdere,uansetthvormyederepressetmeg.»
Hanreisersegførhunrekkerågjøredet.«Kunnejeglånt toalettet?Kalddag,ogformyekaffe,erjegredd.»
Hunnikkermotendørbakham.«Dendørendergårut ientreenpåbaksiden.Dørenmidtimotertilbadetiførste etasje.»
«Takk.»Hanforlaterrommet,merkeratblikkethennes følgerham.Tilhøyreliggerbakdørentilhuset,oggjennom glassetkanhanseendobbeltgarasje.Toalettetnedenunder eretliterom,enkeltogfunksjonelt.Tilvenstreerdeten annendør.
Lydenavstemmer,lave,menikketilåtafeilav,kommer frakjøkkenethannettoppharforlatt.
Dahanvendertilbaketilkjøkkenet,lenerMaggieRose segoverbordetogstirrerpådenbærbarepc-en.Huner alene.Hunlukkerpc-en,menikkeførhanharfåttøyepå sittegetnavnpåden.
«Takkskalduha,»sierhan.«Jegharvellagtbeslagpå nokavtidendin.»
Hunsieringenting,mensmetteroppilenestolenigjen,og dennegangenstikkerhunbenainnigenseren.Deternoe veldigbarnaktigovermåtenhunsitterpå.Haddedetikke værtfordefinelinjeneiansiktethennes,villehunkanskje tilogmedhalignetetbarn.
Hantaretskrittmotdøren.«JegbeklageratSandra Wolfetokkontaktmeddeg.JegbeklageratduerblittplagetmedbrevfraWolfeselv.Vifantutdetogsåpånettsiden.Jegskulleønskejegkunnetilbymegågjørenoemed forstyrrelsenogubehagetdetmåhamedført,mendetkan jegikke,erjegredd.Dissemenneskeneerfritilågjørehva devilsålengedeikkebryterloven.»
«Jegkjennerlovenganskegodt,takk.»
«Mendetjegkangjøre,erågidegetråd.Ogjegråder degtilikkeåhanoesomhelstågjøremedSandraWolfe, ellermedrestenav‘Ulveflokken’,ellerhvanådisseidiotene kallersegdenneuken.Ogjegvilabsoluttrådedegtilikke åhanoentingågjøremedHamishWolfe–noensinne.»
«Hvisdetbareeretråd,politibetjent,hvorforfølerjeg megdatruet?»
Hunharikkerørtseg,mensitterfortsattsammenkrøllet somenkattidenstorelenestolen.Hunserslettikkeutsom noensomfølersegtruet.
PlutseligfårPeteetinnfalloggårborttilvinduet.Hagen erenorm,ogdefåfargenesomersynligegjennomfrosten, ermatteogdempede.Gressplenensomstrekkersegfrabakdøren,erhvitogugjennomsiktigsomkalk,ogdehøyemursteinsveggene,rekkenavvelvoksnetrærogdetettebuskene lateralletilåkonspirereforåholdesollysetute.
«Borduheralene,missRose?»
BevegelsenreflekteresiglassetidetMaggieRosereiser segoppbakham.Detunderligehårethennesogbleke ansiktetdukkeroppbakskulderenhans.
«Denfølelsenavåblitruetharikkeblittborte,»sierhun. «Jegbeklager.Virkeligikkeminhensikt.»Hansnurseg mothenne.«Førsønnenhennesblearrestert,varSandra Wolfesannsynligvisensnilloggreimiddelklassedamefra Somerset,somjobbetdeltid,haddevennerpåmiddagsbesøk,spistepåGolfklubbenpålørdagskvelder.Menvivet allehvahunndyreristandtilnårbarnaderesblirtruet.»
«Jegsyntesbareathunvirketveldigulykkelig,menjeg skalhuskepådetduharsagt.»
Hunsnurseg,oghanharliteannetvalgennåfølgeetter henneutavrommet.Ientreenserhansegomettertegn tilatdeternoenandreihuset,mendøreneerfortsattlukket.
«Pressgruppenerenannensak,»sierhan.«Ingenavdem harnoensinneværtnormale,spørdumeg.Flereavdemhar entenmindretingpårullebladetellerenhistoriemedpsykiatriskeproblemer.Deflesteavdemerarbeidsledige,eller
jobberbarelitt.Deharsværtliteilivetsitt,ogforåfylle tomrommetfinnerdeensakåbrennefor.Ognårdehar funnetdet,forfølgerdedenmedstoroverbevisning.Hver forsegrepresentererdekanskjeikkenoestortproblem, mendehisserhverandreopp,ogdetenetardetandre.»
Vedinngangsdørensnurhunsegmotham.«Jegkjenner tilfenomenet.Detkallesgruppetenkning.»
«Ja,deterdetviharågjøremedher.Såjegvilrådedegtil ågågjennomsikkerhetsforanstaltningenedine.Sørgeforat låseneersolide,setteoppnoensikkerhetslysmedbevegelsessensoromduikkealleredehardet,oghalenkepådøren. Dissemenneskenevethvordubor.»
Ansiktethennesmyknerlitt,ogetøyeblikktrorhanat hunkanskjekommertilåsmile.«Detskaljeghuskepå.»
Hanbenyttersjansentilåkikkeopptrappen.Ingender oppe.«Gjørdet,værsåsnill,»sierhan.«Mendetviktigste eratduikkelardegfristetilåhanoesomhelstmedHamish Wolfeågjøre.Jegharsettdenmanneninniøynene,ogtro meg,detfinnesikkenoemenneskeligder.Wolfeeringen mann,missRose.Haneretudyr.»
Hunsmiler.Skikkeligdennegangen.Munnenhenneser bredereennhanhaddetrodd,deblekeleppenefyldigere. Hunharsmå,ryddige,hvitetenner.«Jegharhørtathanhar dragetpådamene.»
«Dethardeofte.Detergrunnentilatdeklarerådrepe såmange.»
«Vetduhva,detinteresserermeg.Ikkedetathanvar populærførhanblearrestert.Hanerenkjekkmann,det erikkenoebemerkelsesverdigder.Detsomfascinerermeg, erantalletkvinnersomsåvidtjegkanskjønne,skrivertil hamifengselet.Hvorforgjørdedet,trordu?»
«Allekjentedrapsmennharenfanklubb,»sierhan.
«Fascinerende.»Hunsmilerfortsattidethunleggeren håndpålåsen.«Detkunnefaktiskhablittenveldiginteressantbok.Hvisjeghaddehatttid,noejegikkehar.»
«Wolfevilleikkehaværtinteressertideg,erjegredd,» sierPete.
Debytterplassidøråpningen,oghankjenneretdragi luftenavdenmerkeligekjemiskeluktenfrahårethennes. «Hvorforikke?»
Hangranskerhennedemonstrativtfratopptiltå.«Du veieromtrenttjuefemkilomindreennhanforetrekker. Takkforatdutokdegtid.»
Dørenlukkersegførhanhartatttreskrittnedovergangveien.Hansersegikketilbake,stanserikke,selvommobilenhansbegynneråringeidethannårporten.Hansetter seginnibilen,stengerkuldenuteogsjekkermobilen.Deter enavpolitibetjentenehans,trettifireårgamleLizNuttall. HantrykkerpåSvar.«Fåhøre,Nutty.»
«Dukomdeglevendederfra,altså?»sierhun.«Hvordan gikkdet?»
«Hunvarikkeslikjeghaddeforventet,detskaljeglove deg.VirkersomhunerganskerolighvaWolfeangår.Ikke videreinteressertiåhanoemermedSandraWolfeågjøre.»
«Kandetværehunlatersom?Forresten,Latimerhar spurtetterdeg.Jegsatilhamatduvarpåetmøtepårådhusetomskolenesprogrammerfornarkotikabekjempelse.»
«Bralevert.»Sjefenderes,politioverbetjentLatimer,kom ikketilåventenoenrapportfraetmøtepårådhuset.Han leggerikkeskjulpåatbyråkratikjederham.
«DuNuts,kandugjøremegentjeneste?Taogkjøren sjekkpåprestegården.»Hankasteretsidelengsblikkopp pådetstoregamlehusethannettoppharforlatt.«Velgerregister,offentligetjenester,duvethvajegmener.Rosesnakketmednoenmensjegvarder,menhunsørgetforåholde vedkommendeuteavsyne.Somomhunikkevilleatjeg skulleviteathunikkevarderalene.»
«Jegfinneringenting,»sierLizetterenkortstund. «Ingensamboerellerleieboererregistrert.Nei,ingenting.»
Peteserfortsattpåhuset.Vindueneermørkeogtomme. «Deternoenandrederinne,»sierhan.«Deterjegsikker på.»