Rystet speil av Søren Ulrik Thomsen

Rystet speil

Søren Ulrik Thomsen

Rystet speil Dikt

Søren Ulrik Thomsen Originalens tittel Rystet spejl Gjendiktet av Markus Midré © Søren Ulrik Thomsen & Gyldendal, Copenhagen 2011. Published by agreement with Gyldendal Group Agency.

Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-56258-8 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Elisabeth Vold Bjone Omslagsfoto: Shutterstock/Wadiostock Sats: Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia, 2017 Satt i 11,5/15 pkt. Sabon og trykt på 115/1,5 Munken Print Cream.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Nylig bli til.

Snart forbi.

Vi? En strøm av langsomme lyn på gaten.

Werner Aspenström

5

Vinter: Hastesakene hoper seg opp.

Folk har begynt å dø og her på kontoret som lyser som et romskip i skumringen er ting som virker som om de akkurat har skjedd plutselig lenge siden.

Bare halvveis gjennom saksgangen og det er allerede mørkt igjen.

De siste 10 årene gikk dobbelt så raskt som tiåret før og nå blomstrer de svarte rosene i snøen.

6

Et kort øyeblikk når jeg våkner har jeg glemt at kastanjetreet på den andre siden er felt og at bøkene av min ungdoms stjerner gule og bulkete står i en kasse på gaten til ti kroner stykket ja, selv at du for lengst er borte.

Men i neste sekund har jeg innhentet alle de tretti årene og innen det er blitt kveld til og med fått en framtid før natten tar meg tilbake.

7

Den sommeren vi byttet på å våke ved sykesengen din på å holde humøret oppe og hente mat i Jegergårdsgade mens vi ventet på døden som er overveldende fordi den ingenting er, tenkte jeg: På den ene siden finnes Atlanterhavet.

På den andre siden finnes sjakkspillet.

På den ene siden Atlanterhavets gråbrune gynging i tåken På den andre sjakkspillets kjølige skjønnhet.

Og mens tanken på oseanets formløse monotone redundans gjorde meg kvalm, falt jeg litt til ro ved å tenke på hvordan sjakkspillet takket være sin strenge begrensning i uendelige variasjoner kan begynne forfra og forfra og forfra igjen.

Men så var det tid for å flette ditt lange linhår.

8

Hvert år på den datoen som tilfeldigvis ble din fødselsdag tar vi toget til Århus for å besøke graven din som nå engang er det stedet her i verden hvor du ikke finnes.

På vei opp gjennom byen kjøper vi blomster og snakker som på en hvilken som helst annen dag helt til vi står foran steinen.

Og på vei tilbake regner det alltid.

Ettersom ingenting av dette gir mening, og allikevel skjer må det være av største betydning.

9

Jeg drømte at jeg sto i den dystre villaen hvor opptakene av marerittene mine som regel foregår men borte var vindeltrappen de hemmelige dørene og den bunnløse kjelleren og alt nå så luftig, lyst og totalrenovert at ikke engang spøkelsene lenger turte å overnatte og mitt halvgamle legeme med sjelen på slep lignet et uhyrlig medisinsk preparat i de stilfulle stuene hvor sval jazz svevde fra høyttalerne og brisen løftet de lette gardinene.

10