Byenbakmurene
RyanGraudin Byenbakmurene
OversattavJohnGrande
RyanGraudin
Originalenstittel:Thewalledcity OversattavJohnGrande
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-44550-8
1.utgave,1.opplag2016
InnkjøptavNorskkulturråd
Omslagsdesign:ElisabethVoldBjone Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/14pkt.Sabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,8
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Byenforstummernårmørketfaller, menhavet,havetimørketkaller – henrywadsworthlongfellow
18døgn
JinLing
DetertrereglermanmåfølgeforåoverleveiByenbak murene:Løpfort.Ikkestolpånoen.Haalltidmeddegkniven.
Akkuratnåavhengerlivetmittheltogfulltavdenførste regelen.
Løp,løp,løp.
Lungenebrenner,glefseretterluft.Tårenesviriøynene. Sammenkrølletpapir,halvrøyktesigaretter.Etdødtdyr,så råttentatjegikkeserhvadetharværtfornoe.Etteppe avglasskårfraflaskerknustavfullemenn.Altfarerforbii bruddstykker.
Gateneerenlabyrint.Desnorsegrundtsegselv,smale, medlysendeskiltogveggerfulleavgraffiti.Idøråpningene stårmenneneogskuler.Sigaretteneglødersommonsterøynei mørket.
Kuenoggjengenhanserettermegsomenhundeflokk: rabiate,raske,samlet.Haddedebruttoppogprøvdåomringe meg,villedekanskjehattensjanse.Menjegerraskereenn demalle,forjegermindreenndem.Jegkansmetteinnigliperdeflesteavdemikkeengangfårøyepå.Deterfordijeg erjente.Mendetvetdeikke.Deteringenhersomvetdet.Å værejenteidennebyen–utentakellerfamilie–erendom. Enuunngåeligbilletttiletavdemangebordellenesomligger langsgatene.
Guttenebakmegroperikke.Vivetallebedreennågjøre
det.Densomroper,tiltrekkersegoppmerksomhet.OppmerksomhetbetyrBrorskapet.Lydenavjaktenerbarelydenav skrapendeskrittogtungpust.
Jegkjennerhverthjørnejegpilerforbi.Detteermitt område,denvestligedelenavByenbakmurene.Jegvetnøyaktighvilketsmugjegmåforsvinneinni.Jegerdersnart,bare noenfåskrittunna.JegsuserforbirestaurantentilfruPakog denvarme,hjemmekoseligeduftenavkylling,hvitløkognudler.SåerdetstolentilWong,ditfolkgårforåfåtrukkettenner. DetnesteerbrukthandelentilLam,medetsolidmetallgitter foraninngangsdøren.Lamselvsitterpåhukpåtrappenmed føtteneflattibakken.Hanmurrerdyptnedeistrupenidetjeg springerforbi.Føyerennyspyttklysetilsamlingeniblikkboksen.
Påtrammenpåmotsattsideavgatensitterenguttmed skarpeøyneogpirkerietisoporbegermedsjømatnudler.Det rumlerimagen,ogjegtenkerpåhvorlettdethaddeværtå snappedetmedsegogløpevidere.
Menjegkanikkestanse.Ikkeengangforåfåmat.
Jegblirdistrahertavnudleneogholderpååløperettforbi smuget.Plutseligerdetder,ogjegmåsvingesåbråttatdeter likeføranklenegåravledd.Menjegløperfortsatt,sidelengs gjennomdensmaleglipenmellomtokolossalebygninger. Betongblokkenepressermotbrystetogskrapermotryggen. Hvisjegpusterforfort,klarerjegikkeålirkemeggjennom.
Jegskyvermeglengerinnogprøverålatesomomjegikke kjenneratjegskrubberavhudenpåalbuenemotdegrove,rå veggene.Rotterogkakerlakkerpilerhitogditimellomrommenerundtmeg,deerforlengstkommetoverfryktenforåbli mostunderføttenemine.Tunge,dumpeskrittgirgjenlydmellomveggeneogbankeriørene.Kuenoggateguttflokkenhans harløptforbi.Inntilvidere.
Jegkikkernedpåstøvlenejegholderihånden.Solidlær, tykkesåler.Devaretgodtfunn.Velverddehektiskeminuttenejegmåtteløpeforåfådem.IkkeengangChow–skomakerenvedvestgrensenavbyen,hansomalltidsitterbøydover enbenksomerfullavstifteroglær–lagersåsolidskotøy.Jeg lurerpåhvorKuenfikkdemfra.Dissestøvlenemåværefra Utenforbyen.Deflestefinetingerdet.
Noensinteroptrengerinntilskjulestedetmittoghoperseg sammentilenflokeavforbannelser.Jegrykkertil,ogdetristerisøppeletjegharunderføttene.HarguttenetilKuenfunnetmegallikevel?
Enjentesnublerogfaller,ramlerinniendenavsmugetmitt. Hunpustertungt.Glasskåreneoggrusenhunharskrubbetinn ihuden,harfåttblodettilårenneistrimernedoverarmene ogbenahennes.Ribbenasynesgjennomdenglattesilkekjolen. Denerblåogblankogtynn.Ikkenoefolkharpåsegidenne byen.
Pustengårutavmeg.
Erdethenne?
Hunløfterhodet,ogjegseratansikteterdekketavsminke. Detenestesomerekteder,erøynene;øyneneflammer,som omhunerklartilkamp.
Jegvetikkehvemjentaer,menMeiYeeerhunikke.Huner ikkedensøsterenjegharlettettersålenge.
Jegkryperlengerinniskyggene.Mendeterforsent.Dukkejentafårøyepåmeg.Hunåpnermunnen,somomhunvil sinoe.Ellerbitemeg.Jegvetikkehvahunvil.
Ogjegfåraldrivitedet.
Menneneharhenne.Dekastersegoverhennesomgribber, riverikjolenogforsøkeråløftehenne.Flammeneiblikket hennesblusservoldsomtopp.Hunvrirsegrundtogklorerden nærmesteavangriperneiansiktetmedkrummefingre.
Mannenrykkertilbake.Hanharfirerøderispoverkinnet. Hanvrælerunevneligeord.Griperhenneiflokenavlangefletter.
Hunskrikerikkedadeløfterhenne.Hunfortsetteråvriseg, kastepåseg,slå–fortviltebevegelser.Deterfiremennsom holderhenne,mennoenenkelkamperdetikke.Deersåopptattmedåforsøkeåholdehennenedeatingenavdemlegger merketilmegderjegsitterdyptinneisprekken.Derjegsitter ogiakttardem.
Detartakihversinarmellerfotogholderhennefast.Hun bukterseg,spennerryggenienbueogspytterdemiansiktet. Enavdemgirhenneetslagihodet,oghunblirstillepåen vemmeligmåtesombareer feil.
Nåsomhunikkerørerpåseglenger,fårjegsettbedrepå mennene.DebærerBrorskapetstegn,allefire.Svarteskjorter. Våpen.Dragesmykkerogdragetatoveringer.Enavdemhartil ogmeddetrødeuhyretfestettilblekkiansiktet.Detkryper oppetterkjevenpåham,oppihåret.
«Dummehore!»Mannenmedkloremerkeneknurrertilden bevisstløse,mørbankedekroppen.
«Vifårseåfåhennetilbakeigjen,»sierhanmedtatoveringeniansiktet.«Longwaiventer.»
Førstetteratdeharbårethennevekk,meddetsvartehåret sopendeibakkenunderdenlivløsekroppen,gårdetoppfor megatjegharholdtpusten.Jegskjelverpåhendene,somjeg fortsatttviholderrundtstøvlenemed.
Denjenta.Medflammeneiblikket.Detkunnehaværtmeg. Søsterenmin.Hvemsomhelst.
Jegerikkenoegodtmenneske. Hvisnoentviler,kanjegvisedemarretmitt,fortellehvor mangelivjegharpåsamvittigheten.
Alleredesomlitengutttiltrakkjegmegproblemersomen magnet.Jegbanetmegveigjennomlivetmedvolumetskrudd opptilelleveoglaigjenetsporavødeleggelse:vaser,neser, biler,hjerter,hjerneceller.Bivirkningeneavettøylesløstliv.
Morenminprøvdealltidåsnakkemegtilgodhet.Frasene hunliktebest,var:«MenDaiShing,kanduikkeværelittmer sombrorendin?»og:«Dukommeraldritilåfinnedegnoen godkonehvisdufortsetterslik!»Hunsnakketmedhakki plata,prøvdeåholderødfargentilbakefrakinnenemensbrorenminstobakhennemedetkroppsspråksomskrek Detvar detjegsa:korslagtearmer,rynketneseogbrynenekroetsammensomvalper.Jegsaalltidathankomtilåblisånnogville måttegågjennomvoksenlivetmedettøyenbryn.Enforbannelseforåsladre.Dethjalpvisstikke.
Farenminbruktefryktsomtaktikk.Hansattefrasegstresskofferten,løsnetpåslipsetogfortaltemegomstedethvorjeg ernå.OmHakNam,Byenbakmurene.Enoppskrifthvor menneskehetensmørkesteingredienser–tyver,horer,mordere,morfinister–varknaddsammenpåfemogtjuemål.Helvetepåjord,kaltehandet.Etstedselvsollysetholdtsegunna forikkeåblitilgriset.
Farenmingjordedethankunneforåskremmemeg,men historienehansvarhellerikkenoktilåbankegodhetinni meg.Devarlikenytteløsesomadvarslenejeggabrorenmin omøyenbrynenehans.Detersåironiskatjegkunnehaledd. Menlatterernoesomhørerhjemmeilivetførdette,blantskyskraperneoghandlesentreneogdrosjekaosetiSengNgoi.
730:Såmangedagerharjegværtfangetidennemenneskehetenskloakk.
18:Såmangedagerharjegpåmegtilåfinneenutvei.
Jegharenplan.Eninnfløktogfaensårisikabelplan.Men foratplanenskalfungere,trengerjegenløpegutt.Enrask en.
Jegerunderhalvveisibegeretmed wontonmein daungen fykerforbitrappenjegsitterpå.Hanerbortepåetblunk, raskereennmangeavløpestjernenepådengamleskolen min.
«Derer’nigangigjen.»Lamharkeroppdensisterestenavslimfrahalsen.Hanlarskilpaddeblikketvandrenedovergaten.«Lurerpåhvemhanrappafradennegangen.Han hartatttingfrahalvpartenavbutikkeneher.Mendettegitteretherharhanaldriprøvdsegpå.Barekjøpertinghos meg.»
Jegholderakkuratpååleggeframegspisepinnenedade andretumlerforbi.Kuenføreraniflokken,medvredeogmålbevissthetiblikket.Jegstrøkhamfralistenovermuligeløpegutterforenstundsiden.Hanerondskapsfull,hensynsløsog littdum.Sånnefolkviljegikkeha.
Mendenneandrefyrenkankanskjeværeakkuratdetjegser etter.Hvisjegbareklareråhuketakiham.
Jegsetterframegrestenavnudlenepåtrappen,draropp hettenpågenserenogkastermegetterdem.
EtteretparminutterstoppergjengentilKuenopp.Deser segstorøydomkringmensdepusterogpeser.Hvemdetenn vardevaruteetter,hardeopplagtmistetham.
Jegsetternedfartenoghukermegnediveikanten.Ingen avdestakkåndedegutteneleggermerketilmeg.Deeraltforopptattmedåkrympesegforanenmektigforbannet Kuen.
«Hvorbledetavham?Hvorfaenbledetavham?»hyler hanogsparkertilentomølboks.Denfarerinnienveggmed etmetalliskbrak,ogenhelkakerlakkfamiliemyldrersomen eksplosjonoppetterbetongblokkene.Jegfårgåsehudavåse på.Pussig:Etteraltjegharværtigjennom,altjegharsetther, synesjegfortsattdeterekkeltmedinsekter.
Kuenleggerikkemerketilkakerlakkene.Hanerrasende, hanslårutmotsøppelogveggeroggutter.Gjengenhanstrekkersegunna,hverogénavdemgjørsittyttersteforikkeåbli densyndebukkensomuvegerligmåbliutpekt.
Hansnursegmotenavdem.«Hvemvardetsomhadde vakt?»
Ingensiernoe.Jegskjønnerdemgodt.Kuenknytternevene sådetdirreriarmenehans.«Hvemfaenvardetsomhadde vakt?»
«Lee.»GuttensomstårnærmestknyttnevenetilKuen,gir etter.«DetvarLee.»
Guttendetersnakkom,løfterstrakshendeneforågiseg. «Unnskyld,sjef!Detskalikkeskjeigjen.Jeglover.»
LederenderesskritterfremmotLee,somstårderogskjelver.Hanholderneveneknyttet,lystnepåkamp.
Jegstikkerhendenedyperenedilommenepåhettegenseren.JegsyneslittsyndpåLee,menikkenoktilågjørenoe meddet.Jegkanikkeleggemegoppiandrefolksproblemer.
Ikkenårjegholderpååslippeoppfortidtilåløsemine egne.
DetserutsomomKuenskaltilåmoseansiktetpådenstakkarsgutten.Ingenavdeandreprøveråstanseham.Dekrymperseg,stirrerogventermensKuenløfterknyttneventilden erpåhøydemednesentilLee.Holderdender.
«Hvemvardet?Hm?»spørhan.«Regnermedatdufikk settham.»
«Ja,ja,ja.»Leenikkervoldsomt,såivrigatdeterynkelig. SånnsomKuenharkuetdisseguttene.Haddedeboddiden siviliserteverden–spiltfotball,sungetkaraokemedvennene –villedenokhavalgtenannenleder.Enmedmerhjerneog mindremuskler.
MendetteerHakNam,Byenbakmurene.Hererdetrå styrkeogfryktsomgjelder.Prinsippetomdensterkestesrett påsittbeste.
«DetvarJin.Hanharstjåletmassegreierfraossfør.Enpresenning.Entrøye,»fortsetterLee.«Detvarhansomdukket oppforetparårsiden,ikkesant?Hanmedkatten…»
Kuenknurrer.«Jegdritervelikattahans.Jegvilbarehatilbakestøvlenemine!»
Støvlenehans?Jegkikkernedogseratdenrøsligegutten gårbarbent.Hanharblodpåføtteneetteråhaløptgjennomdemøkketegatene.Småsårfraglasskåroggrus.Kanskje bruktesprøytespisserogså.
Ikkerarthanersåforbannet.
Leestårmedryggenoppmotenveggnå.Stivsomenpinne. Medengrimaseiansiktetsomomhanskaltilågråte.«Jeg skalfåtilbakestøvlenedine.Jeglover!»
«Detklarerjegselv.»
Kuenlarnevenramme.Detkommerenhøyogfællydidet knokenetrefferkjeven.Kuenfortsetteråslå.Igjenogigjen. HelttilansiktettilLeeblirnestenlikemørktsomdetfettete hårethans.Detervanskeligåsepå.Myemerforstyrrendeenn noenskarveinsekter.
Jegkunnehahindretdet:trukketvåpenetmittogsettgjengentilKuenpileavstedsomkakerlakker.Forhvertslagkjennerjegatdetrykkerogsvirifingrene,menjegholderdem dyptnedeilommene.
Hverdagdørbarnidissegatene;sult,sykdomogkniver
gjørdetavmeddemaltfortidlig.Oghvisjegikkeliggerlavt oggjørdetsommågjøres,førdetergått18døgn,kommer jegikketilåklareåreddemegselvengang.
Deterdetjegsiertilmegselv,igjenogigjen,derjegsitter ogserpåmensguttenfåransiktetmosttildetbareerblodog blåmerkerigjen.
Jegerikkenoegodtmenneske.
«Taavdegstøvlene,»snerrerKuendahanomsiderslutter åslå.
Leeliggerpåbakkenogklynker.«Værsåsnill…»
«Tademavdegførjeggrisebankerdegigjen!»
Leeskjelverpåhendenemenshanknytteroppskolissene, menhanklareråfåavsegstøvlene.Kuennapperdemtilseg ogstikkerdeblodigeføtteneidem.Denkraftigegategutten begynneråsnakketildeandreguttenemenshantarpåsegde nyestøvlene.
«NoenavderesomvethvordenneJin-fyrenholdertil?»
Althanfårtilsvar,erhoderistingogtommeblikk.
«KaMingogHoWai,derefinneruthvorhansover.Jegskal hatilbakestøvlenemine.»DensistesetningentilKuenlyder mestsometknurr.
Bråttrungerdetavskrikigaten.JegtrorførstdeterLee, mendenbarføtte,mørbankedeguttenerlikeoverrasketsom deandre.Soménbråsnurdepåhodet,strekkerhalsogstirrerbortovergaten,somsurikateneinaturprogrammenebrorenminalltidsåpå.
Ropingenkommerannetstedsfra,bortevedtrammender nudleneminestårogblirkalde.Nårsåmangevoksnemenn roperimunnenpåhverandre,kandetbarebetyénting:Brorskapet.
Påtideåkommesegavgårde.
Kuenoggjengenhanstenkervisstdetsamme,fordestyrter
avstedmeddetsamme.Vekkfraskrikene.VekkfraLee.Vekk frameg.
«Værsåsnill!Ikkegåframeg!»klynkerLeeynkeligereenn noengangogstrekkeruthånden.
«Ikkevisdegileirenmer.»Kuenspytterpåguttensomnå erutstøtt,førhanforsvinnerforgodt.Jegkanikkeunngåå spørremeghvordandetkommertilågåmeddenrundjulte gutten.HvishanikkeerheltulikdeandreguttenetilKuen,er noksivilstanden foreldreløs eller foreldreneforfattigetilågi hamrisåspise.Desomhartakogvarmmat,harbedreting åfinnepåennålekedenråestesrett.Utenforeldre,utensko, mørbanketiansiktet,midtpåvinteren.Riktignokerdeten mildvinter(deterdetalltid),menselvsmåkjøligluftbiternår manikkeharsokker.
DetserikkesåbrautforLee.
Jegbegynnerågå.Medhettenoverhodetoghendeneilommeneprøverjegågjøremegsåliteiøynefallendesomoverhodetmulig.Jegforsvinnerinnietmørktsidesmugakkuratidet mennenefraBrorskapetkommerforbi.Mansermerblodenn hudpåjentadedrarpå.Håreterløstogsleperibakken.Kjoleneravskinnendeblanksilke;hunerenavbordelljentene.
Hunmåhaprøvdåflykte.Enmislykketflukt.
Detvrengersegimagenpåmeg.Jegkommermegvekk,lengerinnidypetibyen.Larjentamøteskjebnenpåegenhånd.
Jegkanikkereddealle.
Jin.Hanmedkatten. Deterikkemyeågåetterienbikube hvor33000menneskererpressetsammen,mendetvirketsom omLamkjentehamigjen.Deterdenførsteledetrådenmin. Jegblirnødttilåhandlefort,finnehamførKuensnuserseg fremtilpresenningenhans.Hanmåværeenensomulv.Og medtankepåhvasomskjeddemedLeenånettopp,betyrdet athanmåværeintelligent.Intelligentogrask.Ogdessutenhar
hanoverlevdetparårpågaten–noesomertøftnokiSeng Ngoi,forikkeåsnakkeominneidettehelvetet.
Hanerakkuratensånnsomjegseretter.Noketskrittpå veienmotbillettenvekkherfra.
Jegkrysserfingreneforathanvilpåtasegrollen.
MeiYee
Dukanikkeflykte.
Detvardeførsteordenebordellmesterensatilmegdennattensankernedromegutavvarebilen–ettermangetimeri vindusløstmørkepåhumpeteveier.Jeghaddefortsattpåmeg nattkjolenjeghaddedrattoverhodetkveldenførogsåmange andrekvelder,ettyntbomullsplaggmedmerennenhåndfull hull.Noenavdeandrejentenegråt.Jeg–jegfølteingenting. Jegvarenannen.Jegvarikkejentadenettopphaddedrattut avsengen.Detvarikkejegsomstooppstiltpårekkeogventet mensmannenmeddetlange,rødearretpåkjevenundersøkte oss.JegvarikkeMeiYee.
Damesterenkomtilmegdennatten,stirrethanogundersøktemegfraallekanter.Jegkjentehvordanblikketkrøpover hudenpåmeg,sominsektersomkravlerinnhemmeligesteder. Stederhvordeikkeharnoeågjøre.
«Hunher,»sahantillederenforsankerne.
Visåpåmenspengeneskifteteier,merpengerennjegnoen ganghaddesettiløpetavmittkortelivsomdatteravenrisbonde.Overtigangersåmyesomfarenminhaddefåttfor megavlederenforsankerne.
«Dukanikkeflykte.Glemhjemstedetditt.Glemfamilien.»
Mesterensnakketmeduttrykksløs,likegyldigstemme.Like dødsomdetungeopiumsøynenehans.«Duerminnå.»
Deterdisseordenejeganstrengermegforikkeåhuskeidet Mamma-sanroper:«Jenter?»
Jegsitterpåsengen.Redselensprerseggjennomhverårei kroppen,ogjegserpådeandre.Nuositterifotendenavsengenmedetbroderimellomfingrene.WenKeisitterpåteppet,ogbakhennesitterYinYupåkneogfletterdetmørke, silkebløtehårethennes.YinYuerdenenestesomikkestivnertildahunhørerstemmentilMamma-san.Hunfortsetterå bevegefingreneogsmettehårlokkeneinnogutogrundthverandre.
WenKeisittermedåpenmunnetteråhablittavbruttmidti enavdeuendelige,fantastiskeskildringeneavhavet.Jegprøveråseformeghvordanbølgerserut,daMamma-sanstiller segidøren.
Mamma-san–vokterenvår.Hunsomgirossmatogklær. Hunsomringerlegennårviersyke.Hunsomtarsegavdriftenavbordelletogsenderkundertilsengenevåre.Noenav jentenetrorhunhavnetherpåsammemåtesomvi:ilasterommetpåenavsankernesvarebiler.Detmåisåfallhaværten gangforveldiglengesiden,dahunvarglattihudenogretti ryggen.
Hunserihvertfallikkeungutnålenger.Ansiktetersnurpetsammenpåmerkeligesteder,oghunerfjerniblikket.
«Mesterenvilatdereskalkommetilham,jenter.Nåmed éngang.Hanharstengtsalongen.»Mamma-sanpilervekk fradørenlikebråttsomhunkom,foråhentejenteneidetre andregangene.
«Dehartatthenne,»sierWenKei,denyngsteogminste blantoss,medspinkel,bevrendestemme.Hunhøresutsom enfugleunge.
YinYustrammerhårethennessåhardtathunklynker. «Ingensiernoe.HvismesterenogMamma-sanfinnerutatvi
visstehvaSingplanla…kommerdettilåblistygt.»Hunser påmegidethunsierdette,ihåpomnoenstøttendeord.
«Visieringenting.»Jegprøveråhøreslikegammelutsom jegburdeværemedminesyttenår,menjegfølermegsantå siakkuratsomdeandre;jegskjelverogerblekereennrisnudler.
Jegvetikkehvorforjegblirsåopprørt.Jegskjønteatdette komtilåskje.Detgjordeviallesammen.Detvarderforvi prøvdeåfåSingtilåbli.
Dukanikkeflykte.Dukanikkeflykte. Vihvisketmesterens ordtilhenneikor.Sammenmedettitallgrunner.Herhadde hunklær,mat,vann,venner.Ogderute?Hvaventethenne der?Sult.Sykdom.Nådeløsegatersomglefsermedulvetenner.
Menhunvarikketilåstanse.Jeghaddesettdetfleremånederiforveien,raserietsomførstkomtilsyneiøynenenårhun snakketomlivetførdette.Detspreddesegtilhelekroppen, sattehenneibrann.Nårhungikkforbirommetmitt,stirretog stirretogstirrethunalltidutavvinduetmitt–detenesteihele bordellet.Hunvaraldrinoegodtilåstengeallefølelseneinne slikviandregjør.YinYutrordeterfordifamilientilSingikke solgtehenne.Devargladihenne,gahennemat,lærtehenne ålese.Ogsådødede.Sankernekomogtokhennefrabarnehjemmet.
Davikommernedirøykesalongen,liggerSingpågulvet medhåretienvill,opprevetflokeogarmenebøydtilbakei enforferdeligvinkel.Detglinseriildrødtblodpåarmeneog bena.Hunharblodiansiktetogså,smurtvarmtutoverkinneneoginnoverpåleppene.Kjolenhennes–ennydelighimmelblåsilkekjolemedbrodertekirsebærblomster–hengeri laser.
Viandrestillerossopppårekkemensmesterenuende-
liglangsomtkretseromfosterskikkelsenpågulvet.Dahan omsiderstanser,pekertuppenepåsalongtøflenehansrettmot oss.
Hanskrikerikke,mendetgjørbareordenedestomerforferdelige.«Erdetnoenavderesomvethvordandeteråbopå gatenderute?Åværegatepike?»
Ingensiernoe,selvomviallekansvaretpårams–detsvaretMamma-saninnprenterosshverenesteganghunseratvi blirtommeiblikket.DetvianstrengteosssånnforåfåSing tilåhuske.
«Smerte.Sykdom.Død.»Hanslyngerordeneutsomknyttnever.Dahanerferdig,stikkerhanpipenimunnen.Røyken strømmerutavneseboreneogminnermegomdenrødedragenhanharpåarmen,underhuden.«Hvordantrorderedere haddeklartderederutepåegenhånd?Utenminbeskyttelse?»
Hanvilikkeegentlighanoesvar.Spørsmåletermersomet stillerop,sammeslagsspørsmålsomfarenminpleideåstille førdetførstebegeretmedrisvin.Førhanfløyiflint.
«Jeggirhverogénavderealtderetrenger.Detbestesom eråfå.Detenestejegberomtilgjengjeld,eratderefårgjestenevåretilåfølesegvelkomne.Detersålite.Såliteåbe om.»
Detatmesterensnakkertiloss,burdealeneværenoktilåfå blodettilåfryseiårene.DeteralltidMamma-sansomstrafferossmeddenskarpetungenogdenhardbarkedehåndbaken.Nårmesterenensjeldengangsiernoetiloss,passerhan alltidpååminneosspåhvormyebedrevihardetennandre gledespiker.Viharvåreegnerom,silkekjoler,brettmedteog røkelse.Vifårspisehvavivil.Vifårmalingtilåpynteansiktetmed.Viharalt,forvierutvalgt.Debesteavdebeste.
«MenSing»–hansiernavnethennespåenmåtesomkryperinnunderhudenpåmeg–«harnettoppspyttetgavmild-
hetenjegharvisthenne,iansiktet.Jeggahennetrygghetog overflod,oghunkastetdetfrasegsomomdetvaringenting. Hunharærekrenketmeg.Krenketnavnetmitt.»
Singsitterbakham.Hunblørfremdeles,skjelverfremdeles. Desvartkleddemennenepustertungt.Jeglurerpåhvorlangt hunkomførdeknephenne.
Mesterenknipser.AlledefirehåndlangernetarSingmellom segogdrarhenneopppåbena.Hunhengerogslengersom endukkeiarmenederes.«Hvisderegjørskampågjestfrihetenmin,hvisderebryterreglene,kommerderetilåblistraffet.Hvisdereersåoppsattpååblibehandletsomalminnelige horer,erdetnettoppsånnjegkommertilåbehandledere.»
Hanbretteroppermenepåslåbroken.Fung,hanmedden rødedragetatoveringeniansiktet,girmesterennoejegikke kanseordentlig.
MenSingserdet,ogdetfårhennetilåsetteietskriksom kunnehavekketgudene.Hunlivnertiligjen,oghunsparker ogkasterpåsegsåvoldsomtatmennenesomholderhenne, ikkekanståstille.
Hunklareråformeskrikenetilord.«Nei!Værsåsnill! Unnskyld!Jegskalikkerømme!»
Såhevermesterenhånden,ogjegserhvorforSingerså redd.Der,ietfastgrepunderdelubnefingrene,holderhanen sprøytefyltmedenskittenbrunvæske.
Deandrejenteneserdenogså.SelvMamma-sanblirstivder hunstårvedsidenavmeg.Deterikkegodtåsihvasomlurer idetteplastrøret.Smerte.Sykdom.Død.
Singkjemperimotogfektermedarmene,ogskriketstiger høytsåordeneforsvinner.Mentilsluttblirmenneneforsterke forhenne.
Jegorkerikkeåsepåatdenspissenålenforsvinnernedi armenhennes.Dahunslutteråskrike–dajegomsiderseropp
igjen–ersprøytenborte,ogSinghargåttigulvetogliggerog skjelver.Skyggeneisalongenflokkersegrundtdensammenkrøkedeskikkelsen,oghunserknustut.
Mesterengnirseglettihendene.Hansnursegmotoss. «Denførsteheroindoseneralltiddenbeste.Denandregangen erikkerusenlikesterk.Menmanmålikefullthaden.Man måhamerogmerogmer,helttilmanikkebryrsegomnoe annet.Helttilmanikke er noeannet.»
Heroin.Hanskalgjørenarkomanavvakre,intelligente Sing.Jegkjenneratdetveltersegimagen.
«Dereermine.»Mesterenserbortoverrekkenavsilkekjoler ialleregnbuensfarger.Hansmiler.«Allesammen.Hvisdere prøveråflykte,erdetteskjebnensomventerdere.»
Jeglukkerøynene,prøveråikkesepåjentasomliggerpå gulvetsomenødelagtdukke.Prøveråikketenkepåordene mesterensadennattenforsålengesiden.Destrekkerseggjennomtiden,bindermegsomrep: Dukanikkeflykte.
JinLing
Toårhardetgått.Toårsidensankernetokframegsøsteren min.ToårsidenjegdroetterdemtilByenbakmureneforå finnehenne.Iløpetavdetoåreneharjeglærtåbevegemeg somenskygge,brukesansenetildetytterste.Deterbareslik mankanoverleveher:vedåblinoeannetenndetmaner.Eller barebliusynlig.
Jegvarofteusynligdajegvarliten.Deterbaretreårsom skillermegogstoresøsterenmin,mendetvaralltidMeiYee folklamerketil.Hunhaddeetrundtogmyktansikt.Somen måne.Håretvarslett,blanktsomnatten.
Mendethjelperikkeåværepenpåenrisgård.Detgjørdet
ikkelettereåvasseigjørmevannitimevismensmanskjærer radenemedbuktendekorn,åbøyeryggenundersolsteken.
JegharalltidværtsterkereennMeiYee.Jegvisstegodtatjeg ikkevarpen:Jeghaddetrælerpåføttene.Hudenvarformørk, nesenforstor.Nårmorenminsamlethåretmittienknutei nakkenogsendtemegnedtiltjernetettervaskevann,vardet alltidenguttjegsåispeilbildet.
Noengangerskullejegønskedetvarsant.Detvillehavært enklerehvisjegvargutt.Jegvillehaværtsterkereogkunnet overmannefarenminnåralkoholengjordehamgal.Menfor detmesteskullejegbareønskejeghaddehattenbror.Enbror somkunneståbøydoverdeendeløseradeneavrisplanter.En brorsomkunnesettesegoppmotfarenminnårhandrakkseg rasende.
Ogdyptinneihjertetønsketjegåværepen.SånnsomMei Yee.Såjegløsnetalltidhåretfradenknuten.Lotdetfallefritt.
HåretvardetandrejegmistetdafarenminsolgteMeiYee tilsankerne.Frahistorienejeghaddehørt,visstejegatjegikke kunneoverleveidennebyensomjente.Knivenjegbrukte,var sløv.Detbleenforferdeligfrisyre,fullavmerkeligesnitt,og håretvarlengrepådenenesidenennpådenandre.Jegsåut akkuratsomjegville:somenhalvtihjelsultet,skittengategutt.
Ogsidendengangerdetdetjegharvært.
Detsvirideoppskraptealbueneminedajegkommertilbaketilleiren.Jegtokenomveipåtilbakeveienoggikkisirklergjennomsmugenesomerfulleavvannrørogmugg,forå væresikkerpåatingenfulgteettermeg.Lengenoktilatdet komskorpepåsårene,somsåblerevetoppigjen.Hvisjegikke fårlagtpåbandasjesnart,kommerdetilåhovneoppogbli rødeogikkegropåmangeuker.
Jegsmetterinngjennomåpningenipresenningenjeghar
krypinnetmittunder,ogsergjennomeiendelenemine.Deter ikkeraregreiene.Etfyrstikkheftemedénfyrstikkigjen.Et vannskadet,halvbruktarbeidsheftemedskrifttegnjegrappet fraranselentilenuoppmerksomskoleelev.Toappelsinerogen mangostanstjåletfraetforfedrealter.Etpleddsomstinkerav muggogkattetiss.Enlurvete,gråkattsommalerogmjauer oggjørsittbesteforatjegikkeskalfølemegsåensom.
«Jegvarheldigidag,Tsjma.»Jegsetterframegstøvlene. Kattenkommerluskendegjennomteltet.Gnirværhårenemot detslittelæret.Leggerdenlodnekroppennedpålissenemed etmjausomsier mine.
Jegstrekkermegetterpleddet.Detfårbareduge.Jegdrar knivenfremfratunikaenogbegynneråskjærestoffetistrimler.Prøveråikkeleggemerketilhvordandetstinker,oghvor fuktigdeter.
DetvaralltidMeiYeesomlabandasjerformeg.Før.Hun undersøktesårenefarenminhaddegittmeg,medsnilleøyne. Triste.Medfjærlettefingresurrethunpåbandasjene.Hun måttebrukestoffremseneomigjensåmangegangeratdeble rustrødeifargen.Menhunpassetalltidpåatdevarrene.Festetdemalltidgodt.Tokalltidgodtvarepåmeg.
Mennåerjegalene.Ogdetermyevanskeligereåleggebandasjepåsegselv.Tilsluttmåjegbruketennene,ogjegbrekkermegavdenramme,strammesmaken.MeiYeevillehablitt forferdethvishunsåatjegbruktedetteråtne,gamlepleddet tilåforbindesårenemed.Forferdetoveratjegidetheletatt erher.
DajegdroetterMeiYee,vardetegentligikkeetvalgjeg tok.Hunvaraltjeghadde.Utenhennehaddejegingengrunn tilåblipågårdenoglafarenminbankemeg.Sepåatmoren minvisnetitaktmedrisavlingenevåre.
Jegvetikkehvorforjegtroddedetkomtilåblilettåfinne
søsterenmin.Jegtenkteegentligikkeidetheletattdajegkastetmegpådenrustnesykkelenogtråkketetterdenstore,hvite varebilen.Jegtenkteikkedajegskaravmeghåret.Ellerdajeg førstkomtilUtenforbyenogbegynteåstillespørsmålpådet langsommebondemåletmitt.
Nåskjønnerjeghvorungogdumjegvardajegtroddejeg barekunnespankulererettinnhitogfinnehenne.
Byenbakmurenedekkerikkenoestortlandområde–dener ikkestørreenntre–firerismarker.Mendentardetigjenihøyden.Skurenestårstabletoppåhverandresomskjødesløstplassertebyggeklosser,såhøytatdestengersollysetute.Gatene somengangvarfulleavdagslysogfriskluft,ernåbaretrange kanaleroverhengtmedledninger.Iblantfølerjegmegsomen arbeidsmaurderjegløperrundtogrundtidissemørke,buktendesmugeneutenende.Haralltidøyneneåpne.Fåraldri øyepånoe.
Menjeggirikkeoppførjegfinnerhenne.Ogjeg skal finne henne.
Tsjmaavbryterkosingenmeddennyestøvelsengen.Han festerdeguleøynenepåinngangentilkrypinnet–ogsperrerdemopp.Spisserørene.Reiserbust.Jegholderpustenog forsøkeråhøregjennombyensevigesang.Motordurenidet fjerne.Enmorsomropertilbarnasinegjennomtynnevegger. Hundersomulerienbakgatelangtborte.Hvertfemteminutt lyderbrøletavetflyoverbyen.
Deterenannenlydder.Lavere,mennærmere.Skritt. Noenharfulgtettermeg.
Jegstrammergrepetrundtkniven.Listermegborttilteltflikenmedhjertetihalsen.Spennerlårmusklenemensjegventer. Lytter.Jegskjelverpåknivhånden,ogdenerbleksomris.
Detkommeretoppholdiskrittene.Enhesogtvilende stemmeroper:«Hallo?»