Vokterenavtapteting
RuthHogan
Vokterenavtapteting
OversattavTorilHanssen,MNO
RuthHogan Originalenstittel: TheKeeperofLostThings
OversattavTorilHanssen
Copyright©TilburyBeanBooksLtd2017
FirstpublishedinGreatBritainin2017byTwoRoads AnimprintofJohnMurrayPress AnHachetteUKCompany RuthHoganassertsthemoralrighttobeidentifiedastheauthorofthiswork Norskutgave:
ISBN978-82-02-52230-8
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilBill,mintrofastestøttespiller, ogprinsesseTillyBean.
Mendensomerreddforåkjennetornen
Børaldritrakteetterrosen
–AnneBrontë
Kapittel1
CharlesBramwellBrockleyreistealeneogutenbillettmed 14.42-togetfraLondonBridgetilBrighton.Huntley&Palmer-kjeksboksenhanreistei,vippetfaretruendepåkanten avsetetdatogetstoppetmedetrykkpåstasjoneniHaywardsHeath.Menakkuratførdenveltetogfaltnedpågulvetivognen,bledengrepetavtotryggehender.
Hanvargladforåværehjemme.Paduavarenviktorianskteglsteinsvilla,medslyngendekaprifologklematis oppetterdenbrattegavlenoverinngangspartiet.Enstor, sval,roseduftendehallønskethamvelkommeninnfraden blendendeettermiddagssolen.Hansattefrasegvesken,la nøklenepåplassiskuffenihallbordetoghengtepanamahattenpåstumtjeneren.Hanvarsliteninntilmargen,men detstillehusetvarenlindring.Stille,menikketyst.Jevntikkingfraetgulvurogensvakdurfraetgammeltkjøleskap hørtes,ogetstedihagensangensvarttrost.Menhusetvar heltutenteknologisktinnitus.Detvaringendatamaskin der,ikkenoenTV,ingenDVDellerCD-spiller.Bareengammelbakelitt-telefonihallenogenradiodannetforbindelse tilutenverdenen.Påkjøkkenetlothanvannetrennetildet variskaldtførhanfylteetglass.Detvarfortidligforginog lime.Laurahaddegåtthjemfordagen,menhunhaddelagt igjenenlappogsattenskinkesalatikjøleskapettilhamtil kvelds.Enengel.Hanhelteisegvannet.
Uteihallentokhanenenkelnøkkeloppavbukselommenoglåsteoppentungeikedør.Hanløftetveskenopp fragulvet,gikkinnirommetoglukketdørenmyktbak seg.Hyllerogskuffer,hyllerogskuffer,hyllerogskuffer.
Treveggervarheltdekket,oghverhyllebugnendeoghver skufffullavalskensmismodigegjenstandersamletgjennom førtiår,merketoggittetoppholdssted.Blondegardineri defranskevinduenespredteogdempetdetskarpelysetfra ettermiddagssolen.Støvfnuggglitretienstrålesomkom fraglipenmellomdem,ogskargjennomskyggene.MannentokHuntley&Palmer-boksenoppavveskenogsatte denvarsomtpåetstortmahognibord,denenestetomme flatenirommet.Hantokavlokketoggransketinnholdet, enlysegråmassemedkonsistenssomgrovkornetsand.Han haddestrøddnoelignendeformangeårsidenirosehagen bakhuset.Mendettekunnedaikkeværelevningeneavet menneske?Gjenglemtienkjeksbokspåettog?Hansatte lokketpåigjen.Hanhaddeforsøktåleverebokseninnpå stasjonen,menbillettørenvarskråsikkerpåatdetbarevar avfall,ogbahamleggedeninærmestesøppeldunk.
«Duvilikketroaltdetskrotetfolkleggerigjenpå togene,»sahanogsendteAnthonyvekkmedetskuldertrekk.
IngentingforbausetAnthonylenger,mentap,storteller lite,gjordealltidinntrykkpåham.Fraenskufftokhanopp enbrunbagasjelappogenfyllepennmedgullsplitt.Han skrevsirligmedsvartblekk,førstdatoogklokkeslett,deretterstedet–heltnøyaktig:
Huntley&Palmerkjeksboksinneholdendekremeringsaske?
Funnetivognnr.seksforfrapå14.42-togetfraLondon BridgetilBrighton.
Avdødeukjent.Værvelsignetoghvilifred.
Hanstrøkkjærligoverlokketpåboksenførhanfanten åpningpåenavhylleneogskjøvdenforsiktigpåplass.
Gulvuretihallensloogfortalteatdetvartidforginog lime.Hanhentetisbiteroglimejuiceikjøleskapetogbar beggedelerutihageværelsetpåetsølvbrettsammenmed etgrøntcocktailglassogenlitenskåloliven.Hanvarikke sulten,menhåpetatdetteskullevekkeappetitten.Hanville ikkeskuffeLauraogladenomhyggeligtilberedtesalaten
hennesståigjen.Hansattebrettetfrasegogåpnetvinduet utmothagenpåbaksidenavhuset.
Grammofonenvarennydeligsakitre,medetflott,svungetgyllenthorn.Hanløftetstiftenogsattedenforsiktigned pådenlakrisfargedeplaten.AlBowllysstemmefløtgjennomluftenogutihagenikonkurransemedsvarttrosten.
TheVeryThoughtofYou.
Dethaddeværtderessang.Hanlotdelange,skranglete benafåhvileienbehageligørelappstolavlær.Isinevelmaktsdagervarhanlikekraftigsomhanvarhøyogen imponerendeskikkelse,menalderenhaddekrevdsitt,og hanvaravmagret,sånålåhudennestenrettoverknoklene. Medglassetidenenehåndenskåltehanmedkvinnenpå detsølvinnrammedefotografiethanhaddeidenandre.
«Skål,kjærestenmin!»
Hantokenslurkavdrinkenogkyssetkjærligoglengselsfulltdetkaldeglassetpåbildetførhansattedetpåsidebordetvedstolenigjen.Hunvarikkeenklassiskskjønnhet –enungkvinnemedbølgethårogstore,mørkeøynesom skinte,selvpåetgammeltsvart-hvittfotografi.Menhun varsåslående,oghaddeentilstedeværelsesomfremdeles,etteralledisseårene,strålteutogfortrylletham.Hun haddeværtdødiførtiår,menhunvarfremdeleshansliv, ogdahundøde,fanthansinlivsoppgave.Medhennesdød bleAnthonyPeardewVokterenavtapteting.
Kapittel2
Laurahaddeværtfortapt;fortumlet,heltutenfotfeste. Holdtoppe,menbaresåvidt,påenbedrøveligblandingav lykkepiller,PinotGrigioogbenektelseavattingskjedde. SliktsomatVincehaddeenannen.AnthonyPeardewog husethansblehennesredning.
Menshunsvingteinnogparkerteutenforhuset,regnet hunuthvorlengehunhaddejobbetder–fem,nei,nesten seksår.Hunhaddesittetpåventeværelsethoslegenogblafretnervøstgjennombladenedaenannonsei Lady fanget blikket:
Husholderske/personligassistent søkesavmannligforfatter.
Skriftligsøknadbessendttil
AnthonyPeardew–Postboks27312.
Hunhaddegåttinnpåventeværelsetidenhensiktåbeom flerepillersomkunnegjøredentristetilværelsenhennes merutholdelig,oggåttutderfrafastbestemtpååsøkeen stillingsom,skulledetviseseg,forandretlivethennes.
Idethunvredomnøkkelenilåsenoggikkinnytterdøren,lafredenihusetsegomhenne,somalltid.Hungikkut påkjøkkenet,fyltekjelenogsattedenpåplaten.Anthony varnokuteoggikkformiddagstur.Hunhaddeikkesett hamidetheletattdagenfør.HanhaddeværtiLondonfor åsnakkemedadvokatensin.Menshunventetpåatkjelenskullekoke,såhungjennomdensirligestabelenpapirer hanhaddelagtigjentilhenne:etparregningersomskulle betales,noenbrevsomskullebesvarespåhansvegne,og
enbeskjedomåbestilletimehoslegenhans.Hunkjenteet stikkavuro.Hunhaddeforsøktålukkeøyneneformatthetensomhaddesegetoverhamdesistemånedene,sliket vakkertportrettfalmerogbliruklartnårdetharhengtfor lengeiskarptsollys.Dahunkomtilintervjuhoshamfor alledeårenesiden,varhanhøyogmuskuløs,medtykt, mørkthår,tanzanittfargedeøyneogenstemmesomJames Mason.Huntroddehanvarmyeyngreennsineåtteogsekstiår.Lauravarblittforelsketbådeimr.Peardewog husetomtrentrettetterathungikkinndøren.Detvarikke romantiskkjærlighethunfølteforham,meretbarnskjærlighettilenyndlingsonkel.Hansmildestyrke,roligeværemåteogutsøktkultivertevesenvaregenskaperhun,om ennlittsent,haddekommettilåsetteprispåhosenmann. Hansnærværgjordehennealltidigodthumørogfikk hennetilåverdsettelivetpåenmåtehunikkehaddegjort pålenge.Hanvarenbetryggendekonstantpålinjemed Radio4,BigBenog«LandofHopeandGlory».Menalltidenanelsefjern.Detvarendelavhamhanaldriavslørte, noehanalltidholdtforsegselv.DetvarLauragladfor. Forhennehaddeintimitet,bådefysiskogfølelsesmessig, bestandigbetyddenskuffelse.Mr.PeardewvardenperfektearbeidsgiverogbleetterhvertAnthony,enkjærvenn. Menensomaldrikomfornær.
NårdetgjaldtPadua,vardetbrettbrikkensomgjordeat Lauraforelsketsegihuset.Anthonyhaddeservertteunder intervjuet.Hantokdenmedinnihageværelset:kannemed tevarmer,melkemugge,sukkerskålogsukkerklype,kopper ogskåler,teskjeerisølv,tesilmedholder.Altsammenpået brettmedbrettbrikke.Iskinnendehvitlinmedblondekant. Brettbrikkenvarutslagsgivende.Paduavartydeligvisethus deraltdette,brettbrikkeninkludert,tilhørtedagliglivet;og mr.Peardewvarenmannmedetdagliglivsomvarnøyaktig detLauralengtetetter.DahunogVincevargift,haddehan ertethennefordihunprøvdeåinnføresliketingihjemmet deres.Hvishanblenødttilålageteensinselv,lahanfraseg denbrukteteposenpåoppvaskbrettet,uansetthvormange
gangerLaurabahamleggedenisøppelbøtten.Handrakk melkogfruktjuicerettfrakartongen,sattmedalbuenepå bordetnårhanspiste,holdtknivensomenpennogsnakketmedmatimunnen.Hverforsegvardetsmåting,ilikhetmeddemangfoldigeandresmåtingenehansaoggjorde, ogsomLauraprøvdeåignorere,mensomirritertehenne inderlig.Iårenesløpøktedebådeiantalloghyppighetinntildegjordehennehardogknustehennesspedeambisjoner ombarebeskjednebiteravdetlivethunisintidhaddefått skimtehjemmehosskolevenner.DaVincesertingomsider surnetogbletilhån,bleenbrettbrikkeihansøynebarelatterlig.OgdetsammebleLaura.
Intervjuetfantsteddendagenhunfyltefemogtredve,og varforbausendekort.Mr.Peardewspurtehvordanhun villehateen,ogskjenketden.Deretterkomdetnesteningen flerespørsmålfranoenavparteneførhantilbødhennejobben,oghuntakketja.Detvardenperfektebursdagsgave ogvekketnytthåphosLaura.
Plystringenfrakjelenavbrøtminnene.Lauratokteen,en støvklutoglittmøbelpolishmedinnihageværelset.Hun kunneikkefordrarengjøringhjemme,særligikkenårhun boddesammenmedVince.Menhervardetenkjærlighetshandling.DahunkomtilPadua,varhusetoginventaretlettforsømt.Ikkeskittentellershabby,barelittustelt. Flereavrommenevarubrukte.Anthonytilbraktemestepartenavtidenihageværelsetellerpåkontoretoghadde aldriovernattingsgjesterigjesterommene.Medmykhånd haddeLaurakjælthusettilliveigjen,romforrom.Bortsett frakontoret.Hunhaddealdriværtpåkontoret.Anthony haddesagtfrastartenavatingenandreennhamfikkgåinn dit,ognårhanikkevarder,låstehandøren.Dethaddehun aldristiltspørsmålved.Menalledeandrerommeneholdt hunskinnendereneogluftigeogklaretilåtaimothvem somhelst,selvomdetaldrikomnoen.
IhageværelsettokLauraoppdetsølvinnrammedefotografietoggnedglassetogsølvettildetskinte.Anthony haddefortalthenneatkvinnensnavnvarTherese,ogLaura
vissteathanmåttehaelskethennedypt,forfotografietav hennevardeteneavbaretresomstofremmeihelehuset. DeandrevartoeksemplareravetbildeavAnthonyogTheresesammen,etthaddehanpåetlitebordvedsengensin, detandrepåtoalettbordetidetstoresoverommetmotbaksidenavhuset.Ialledeårenehunhaddekjentham,hadde hunaldrisetthamsesålykkeligutilevendelivesomhan gjordepådetfotografiet.
DetsisteLauragjordedahunforlotVince,varåhivedet store,innrammedebryllupsbildetisøppelbøtten.Menikke førhunhaddetrampetpådetogmostglasskåreneinnidet glisendefjesethansmedhælen.Selinafra«Service»kunne baretaham.Velbekomme.Hanvarensannoggjennomførtdrittsekk.Detvarførsteganghunvirkeliginnrømmet det,ogsåforsegselv.Detfikkhenneikketilåføleseg bedre.Hunføltesegbaretristfordihunhaddekastetbort såmangeårmedham.Menmedenufullførtutdannelse, ingenordentligarbeidserfaringogingenandremåteråforsørgesegpå,haddehunikkehattsåmangevalgmuligheter.
DaLaurahaddegjortsegferdigihageværelset,gikkhun utihallenogbegynteågåopptrappenmenshunstrøkover detgylne,blankesvungnegelenderetavtremedstøvkluten.Hunhaddeofteværtnysgjerrignårdetgjaldtkontoret; naturligvishaddehundet.MenhunrespekterteAnthonys privatliv,slikhanrespektertehennes.Ovenpåvarsoverommene,ogdetstørstevarogsådetpeneste,medetstortkarnappvindumedutsiktoverbakhagen.Detvardetrommet AnthonyenganghaddedeltmedTherese,mennåsovhan idetmindrerommetvedsidenav.Lauraåpnetvinduet forålufte.Roseneihagennedenforstoifulltflor:bølgendeklyngeravhøyrøde,rosaogkremfargedekronblad, omkransetavbedmedbrusende,fjærlettepeoner,iblandet høy,rank,safirblåridderspore.Roseduftenstegoppmed denvarmeluften,ogLauraåndetdyptinnognøtdenberusendeangen.Menidetterommetduftetdetalltidavroser. Selvmidtpåvinteren,nårhagenvarfrossetogsovogvinduenedekketavfrost.Laurarettetsegoppogstrøkover
detalleredeglattesengeteppetogristetputenepåottomanen.Toalettbordsettetigrøntglassglitretisolen,menfikk likeveletkjærligstrøkmedstøvkluten.Menikkealtirommetvarperfekt.Denlilleblåemaljeklokkenhaddestoppetigjen.11.55ogingentikking.Hverdagstoppetdenpå sammeklokkeslett.Laurasåpåuretsittogstiltevisernepå klokken.Huntrakkdetforsiktigoppmeddenlillenøkkelentildetigjentikketlavt,førhunsattedetpåplasspåtoalettbordet.
EtsmekkidetytterdørengikkigjenfortalteatAnthony vartilbakefraturensin.Såhørtehundørentilkontoretbli låstopp,åpnetoglukket.Detvarenrekkefølgeavlyder Laurakjentegodt.Påkjøkkenetlagethunenkannekaffe, somhunsattepåetbrettsammenmedkoppogskål,en fløtekanneisølvogetfatmedhavrekjeks.Huntokbrettet medutihallen,banketlavtpådørentilkontoretograkte brettettilAnthonydadenbleåpnet.Hansåtrøttut:mer slitenennoppkvikketavturen.
«Takk,kjære.»
Bedrøvetlahunmerketilathanskalvlittpåhendeneda hantokimotbrettet.
«Erdetnoespesieltduharlystpåtillunsj?»spurtehun lokkende.
«Nei,nei.Jegersikkerpåatdetduvelger,blirdeilig.»
Dørenblelukket.TilbakepåkjøkkenetvasketLauraopp detskitnekrusetsomhaddehavnetivasken,ogutvilsomt varlagtigjenderavFreddy,gartneren.Hanhaddebegyntå jobbevedPaduaetparårtidligere,mendemøttessjelden, egentligtilLaurasskuffelse,forhunhaddeenfølelseavat detkunneværehyggeligåblibedrekjentmedham.Han varhøyogmørk,menikkepennoktilåværeenklisjé.Han haddeetsvakt,loddrettarrmellomnesenogoverleppenog trakkmunnenlitttildenenesiden,mendetvarpåeneller annenmåteetpluss,ikkeetminus,oggahametsæregent, sjarmerende,skjevtsmil.Hanvarabsolutthyggelignårde støttepåhverandre,menikkemerennhøflighetenkrevde, ogoppmuntretikkeLauratilåprøveåblivennermedham.
Lauratokfattpåstabelenmedpapirer.Brevenevillehun tamedhjemogskriveinnpålaptopen.Dahunbegynteå jobbeforAnthony,korrekturlestehunmanuskriptenehans førhunsåskrevdempåengammelelektriskskrivemaskin, menhanhaddesluttetåskriveforflereårsiden,oghun savnetdet.Dahunvaryngre,haddehunsettforsegen karrieremedskriving–romanerellerkanskjejournalistikk. Hunhaddeallemuligeslagsplaner.Hunvarskoleflinkog haddestipendtilenlokalpikeskoleogderetterplassved etuniversitet.Hunkunneha–ogburdeha–skaptseget godtliv.MenistedetmøttehunVince.Ienalderavsytten varhunfremdelessårbarogpåvirkelig,usikkerpåsitteget verd.Huntrivdespåskolen,menstipendetbetyddeathun aldriføltesegheltpårettplass.Faren,somvarfabrikkarbeider,ogmoren,somjobbetibutikk,varumåteligstolte avsinflinkedatter.Deskraptesammenpengersådekunne kjøpealtsomhørtetildendyreskoleuniformenhennes; urimeligeunødvendighetersominne-ogutesko.Altmåtte værenytt.Ikkenoearvetellerbruktforderesjente,oghun varvirkeligtakknemlig.Hunvisstebarealtforgodthvaforeldrenehaddeofret.Mendetvarikkenok.Detvaraldri nokåværeintelligentogulasteligantrukketforåglisømløstinnblantdenormgivendeiskolesamfunnet.Jentersom tokutenlandsferier,teaterbesøk,middagsselskaperoghelgermedseilingforgitt.Hunfikknaturligvisvenner,jenter somvarsnilleogsjenerøse,oghuntokimotinnbydelsene tilåovernattepågodshosderessnilleogsjenerøseforeldre. Godsdertebleservertikanner,toastistativ,smøriskåler,melkimuggerogsyltetøymedsølvskje.Hussomhadde navnogikkenummer,somhaddeterrasser,tennisbaner ogplanteskulpturer.Ogbrettbrikker.Hunfikkseetannet slagslivogblefortryllet.Forhåpningenesteg.Hjemmevar melkenpåflaske,margarineniesken,sukkeretiposenog teenikrusettyngendesteinerilommeneogtrakkhenne ned.Ienalderavsyttenfalthunneditomrommetmellom detoverdeneneoghørteikkelengerordentlighjemmenoe sted.SåmøttehunVince.
Hanvareldre,penåsepå,selvbevisstogambisiøs.Hun blesmigretavoppmerksomhetenhansogimponertavsikkerheten.Vincevarsikkerpåalt.Hanhaddetilogmedgitt segselvetkallenavn:VinniedenUovervinnelige.Hanvar bilforhandlerogkjørteenrødJaguarE-Type;enklisjépå hjul.Laurasforeldreblestillefortvilet.Dehaddehåpetat utdannelsenhennesskulleblinøkkelentiletbedrelivfor henne,etlivbedreennderes.Etlivsomkunnelevesogikke barekrevdekamp.Deforstosegkanskjeikkepåbrettbrikker,mendevissteatdetlivetdeønsketforLaura,handlet ommerennbarepenger.ForLaurahaddedetaldrihandlet ompenger.ForVinniedenUovervinneligehandletdetalltidbareompengerogstatus.Vincebrukteikkedetførste døpenavnetsitt,Ackroyd,mendetgjordeLaurasfar,som snarthaddesittegetprivatekallenavnforham:AkkogV.
FlereulykkeligeårsenerelurteLauraoftepåhvadetvar Vincehaddesettihenne.Hunvarpen,menikkevakker,i hvertfallikkeikategorienperlerad,pupperogrompesom hanellersliktesågodt.DejenteneVincevanligvisgikkut med,varavdensortensomvarlikeløsitrusenesomdevar løseikjeften.Kanskjehanhaddesetthennesomenutfordring.Ellernoenytt.Uansetthvadetvar,vardetnokforham åtroathunkomtilåbliengodkoneforham.Hunfikk etterhvertenmistankeomatfrieriethansberoddelikemye påstatusbegjærsompåfysiskbegjær.Vincehaddepenger nok,mendetalenevarikketilstrekkeligtilåfåinnpassifrimurerlogenellerblivalgttilformannigolfklubben.Laura skullemedsinepenemanererogprivatskoleutdannelsegi pengenehansenduftavdenfineverden.Hanskulleblisørgeligskuffet.MenikkesåmyesomLaura.
DahunførstoppdagetatVincehaddeenaffære,vardet lettågihamskyldenforalt;sehamsomenAusten-aktig levemannogsegselvsomdendydigeheltinnensomsatt hjemmeogstrikketdorulltrekkellersyddebåndpåkysen. MeninnerstinnevissteLauraatdetegentligvarfiksjon. Ifortvilettrangtilåslippevekkfraentrøstesløsvirkelighethaddehunbedtlegenomåfåantidepressiva,menhan
forlangteathunmåttesnakkemedenterapeutførhanga hennepillene.Forhennevardetbareetmiddelforånå målet.Hunvarsikkerpåathunskulleseileinnhosen litenmusavenmiddelaldrendepolyester-Pamelaogmed størsteselvfølgefåforeskrevetresepten.Istedetkomhun tilenutfordrende,elegantkleddblondinevednavnRudi, somtvanghennetilåsenoenubehageligekjensgjerningeriøynene.HunbaLauralyttetilstemmenihodetsitt, stemmensomtrakkfrembrysommesannheterogreiste besværligespørsmål.Rudikaltedet’åfåkontaktmedsitt indrespråk’ogsaatdetvillebli’ensværtgivendeerfaringforLaura’.LaurakaltedetåomgåsSannhetsfeenog fantdetlikegivendesomåhørepåenyndlingsplatemed hakk.Sannhetsfeenhaddeensværtmistenksomnatur.Hun beskyldteLauraforåhakneltundervektenavforeldrenes forventninger,oggiftetsegmedVincedelvisforåslippeå gåpåuniversitetet.EtterhennesmeningvarLaurareddfor åbegynneåstudereitilfellehunskullestryke;reddforå ståpåsineegnetobenitilfellehunskulletryne.Hunkom ogsåinnpådettristeminnetomLaurasspontanabortog påfølgende,nærmesttvangsmessigeogisisteinstansmislykkedeforsøkpååfåbarn.Sannhetsfeengjordesantåsi Lauraurolig.Mendahunfikklykkepillen,sluttethunå høreetter.
Gulvuretihallensloett,ogLaurabegynteåfinnefrem ingrediensenetillunsj.Hunpisketsammenegg,revetostog friskeurterfrahagen,helteblandingenienstekepannepå komfyrenogstoogsåpåatdenskummetogbobletførden stivnettilenluftig,gyllenomelett.Brettetdekkethunmed enstivet,hvitlinserviett,knivoggaffelisølvogetglasshyllebærsaft.IdøreninntilkontoretbyttethundetmotbrettetAnthonyraktehennemedresteneavformiddagskaffen hans.Kjeksenvarurørt.
Kapittel3
Eunice
Førtiårtidligere…Mai1974
Hunhaddebestemtsegfordenkoboltblåfilthatten.Bestemorenhaddeengangsagttilhenneathvismanvarstygg, kunnemanskyldepågenene,ogvarmanuvitende,på utdannelsen,mendetfantesabsoluttingenunnskyldning foråværekjedelig.Skolenhaddeværtkjedelig.Eunicevar flink,menrastløs,hunkjedetsegformyeitimenetilågjøre detbra.Hunvillehaspenning,etmindrelivløstliv.Kontorethvorhunjobbet,varkjedelig,fulltavkjedeligemennesker,ogarbeidetvarkjedelig:endeløsmaskinskrivingog arkivering.Foreldrenekaltedetrespektabelt,mendetvar bareetannetordforkjedelig.Bareifilmerogbøkerfant hunfrihetogfikkluftundervingene.Hunlestesomgjaldt detlivet.
Eunicehaddesettenannonsei Lady: Etablertforleggersøkerassistent.
Elendiglønn,menaldrietkjedeligøyeblikk!
Jobbenvaråpenbartmentforhenne,oghunsøktesamme dag.
Hunskulletilintervjuklokken12.15oghaddesørgetfor åharikeligtidtilåkommesegdit,sånåkunnehunspasere roligrestenavveienogsugeinnsynetoglydeneavbyentil fremtidigeminner.Detvartrengseligatene,ogEunicetråkletseggjennomdenjevnestrømmenavmennesker,nåogda slåttavenskikkelsesomavenellerannengrunnstakkseg utidenensformigemengden.Hunnikkettildenplystrende kelnerensomfeidefortauetutenforSwishFish-restauran-
ten,ogsmatttilsideforåunngåenubehageligkollisjon medenfetogsvettturistsomvarsåopptattavåstudere kartbokenathunikkesåhvorhungikk.Hunmerketsegog smiltetilenhøymannsomstoogventetpåhjørnettilGreat RussellStreet,fordihansåhyggelig,menbekymretut.Idet hunpasserteham,registrertehunaltvedham.Hanvarvelbygdogpen,medblåøyneogauraentilengodmann.Han sånervøstpåklokkenogspeidetoppognedovergaten.
Hanventethelttydeligpånoensomkomforsent.Eunice varfremdelestidligute.Klokkenvarbare11.55.Hunrusletvidere.Tankenevandrettildetforeståendeintervjuetog intervjueren.Hunhåpetathanlignetdenventendemannenhunhaddegåttforbipåhjørnet.Menkanskjedetvar enkvinne:enkvass,spiss,utbrettetbindersavenkvinne medsvart,bobbethårogrødleppestift.Dahunkomtil denblanke,grønnedørenpåadressenhunhaddefåttoppgittiBloomsburyStreet,merkethunnestenikkesammenstimlingenpåfortauetpådenandresidenogulingenfraen sireneidetfjerne.Hunringtepåogventet;ryggenrak,føttenesamletoghodetløftet.Hunhørtelydenavføtteribyks nedtrappen,ogdørenbleslåttopp.
Eunicebleforelsketimannenidetsammehunsåham. Enkeltvisvardetikkenoespesieltveddefysiskekomponentene:middelshøyde,middelsbygning,lysebrunthår, vennligansikt,toøyneogtoører,énneseogénmunn.Men isammensetningbledesomvedtrolldomtiletmesterverk. Hangrephåndenhennessomomhanvillereddehennefra ådrukneogdrohenneettersegopptrappen.Andpustenav anstrengelseogbegeistringhilstehanpåhennepåveienopp medordene:«DumåværeEunice.Kjempehyggeligåmøte deg.KallmegBomber.Detgjøralle.»
Kontoretdebrasteinnipåtoppenavtrappen,varstort oglystogsværtvelorganisert.Veggenevarkleddmedhyllerogskuffer,ogundervinduetstotrearkivskap.Eunice såtilsinforundringatdevarmerket«Tom»,«Dick»og «Harry».
«Ettertunnelene,»forklarteBomber,somfulgteblikket
hennesogregistrertedetspørrendeansiktet.Ansiktetvar likespørrende.
«Denstoreflukten?SteveMcQueen,DickieAttenborough,jordsekker,piggtrådogenmotorsykkel?» Eunicesmilte.
«Du har settden,altså?Fantastiskfilm!»Hanbegynteå plystrekjenningsmelodien.
Eunicehaddebestemtseg.Detvardefinitivtjobbenfor henne.Hunvillelenkesegtiletavarkivskapeneforåsikre segdenomnødvendig.Detslapphunheldigvis.Detvar åpenbartnokathunhaddesett Denstoreflukten ogvaren fan.Bomberlagetenkannetetildempådetlillekjøkkenet itilknytningtilkontoretforåfeireansettelsenhennes.En rarrullendeskramlingfulgteetterdahankominnirommet igjen.Lydenstammetfraenlitengyllenbrunoghvitterrier meddeteneørethengendenedogenbrunlappoverdet venstreøyet.Hansattpåentretrallemedtohjulogtrakk segfremovervedågåpåforlabbene.
«HilspåDouglas.Minhøyrehånd.Øh,hund.»
«Godettermiddag,Douglas.»Eunicehilstehøytideligpå ham.«Bader,formoderjeg.»
Bomberhamrethenryktneveneibordet.«Jegvisstemed engangatduvardenrette.Hvordanvilduhateen?»
Mensdedrakkteogspistekjeks(Douglasdrakkfraen skål)fikkEuniceviteatBomberhaddefunnetDouglasforlattsomvalpetterathanvarblittpåkjørtavenbil.Dyrlegenhaddeanbefaltavlivning,menBombertokhammed hjemistedet.
«Jegharlagetkjerraselv.DenermeravenMorris1000 TravellerennenMercedes,mendengjørnytten.»
DeavtalteatEuniceskullebegynneukenetter,meden lønnsomvarheltakseptabelsnarereenn’elendig’,ogat oppgavenehennesomfattetomtrentaltsomtrengteågjøres.Eunicevareuforisk.Menakkuratdahunsamletsammentingenesineforågå,gikkdørenoppmedetbrak ogdenutbrettedebinders-kvinnenskredinnirommet. Hunvarenuelegantsikksakkavnese,albuerogknærder
ingenpolstring,ikkenoekjøttmyknetkonturene,ogmed etansiktsomiårenesløphaddefåttetpermanenthånlig uttrykk.
«Jegseratdenvanskaptelillerottaleverfremdeles,» bemerkethunogviftetmotDouglasmedsigarettenmens hunslengteveskenfrasegienstol.Etskjevtsmilflakket overansiktetdahunfikkøyepåEunice.
«Himmeloghav,bror!Ikkesiatduharfunnetdegenelskerinne.»Hunspyttetordetutsomomdetvarendruestein.
Bombersvartehennemedmatttålmodighet.«Detteer Eunice,dennyeassistentenmin.Eunice,detteerminsøster, Portia.»
HunmålteEuniceoppognedmedkaldegråøyne,men rakteikkefremhånden.«Jegburdevelsihyggeligåmøte deg,mendetvillenokværeenløgn.»
«Ilikemåte,»kvitterteEunice.Hunsadetnestenuhørlig,ogPortiahaddealleredevendtoppmerksomhetenmot broren,menEunicekunnehasvergetpåathunsåDouglas logremedhaletippen.HunoverlotBombertilhansavskyeligesøsteroggikknedtrappenogutidenklareettermiddagssolen.Detsistehunhørtedahunlukketdørenetter seg,varPortia,sommedenheltannen,menfortsattvemmelig,smiskendetonesa:
«Fåhøre,vennen,nårhardutenktåutgibokenmin?»
PåhjørnettilGreatRussellStreetstoppethunetøyeblikk oghusketmannenhunhaddesmilttil.Hunhåpetatden hanskullemøte,ikkehaddelatthamståogventealtfor lenge.Idetsamme,halvtskjultavjordogstøvvedføttene sine,fikkhunsedetglimteigullogglass.Hunbøydeseg nedogreddetdenlille,rundegjenstandenfrarennesteinen ogladentrygtilommen.