Camilla Groth
Rundt jorda En sonettkrans
Materie_RundtJorda.indd 1
18.09.2020 12:48
Materie_RundtJorda.indd 2
18.09.2020 12:48
1. Jeg er et vesen mindre enn en pore og andre småkryp, biller, møll og mygg i biene som flyr mot biefôret og bærer hele jorda på sin rygg i hofteringer, følehorn og kjever i tynne snabler, bein og hudskjelett og silkelarven tygger vilt og vever et stoff som er et kjærtegn, vingelett. Om møkkabiller, humlesurr og knott og børstehaler, veps og øyenstikker om mudderfluer, lus i en støvdott forsvinner helt fra jordas åndedrag blir møllen som er borte helt møllsikker: Jeg velter verden over i et slag.
Materie_RundtJorda.indd 3
18.09.2020 12:48
Materie_RundtJorda.indd 4
18.09.2020 12:48
2. Jeg velter verden over i et slag for husflua den ligger her på ryggen på bordet spreller beinvilt midt i skyggen av mine fingertuppers hjertelag. Om husflua kan komme fra sitt egg og gjennomgå en full metamorfose som samler flueliv, sin puppepose før vinger løsner som en råtten vegg så finnes langt, langt inn i fluedypet det stoffet også jeg er laget av det sitrer stille i min fingerklype og summer vilt i vingene, bønnordet det høres ut som fluas sprellekav som stillhetens atomer i trebordet.
Materie_RundtJorda.indd 5
18.09.2020 12:48
Materie_RundtJorda.indd 6
18.09.2020 12:48
3. Som stillhetens atomer i trebordet i papegøyens fargefulle fjær i elefantens blikk, det gamle, store i rosen, bølgen i en flokk med stær så sikkert anlagt som et fjell, er formen på menneskeføtter, lårfasong og tarm som svinger seg i kroppen til stålormen og legger seg som huden rundt min arm. Å telle gledens desimaler taust dypt inni rosebladet gjør meg svimmel jeg er en jord som løftes fargeraust igjennom rommet, tiden, lag på lag jeg er så mange, slik en menneskevrimmel kan bre seg ut i byer på en dag.
Materie_RundtJorda.indd 7
18.09.2020 12:48
Materie_RundtJorda.indd 8
18.09.2020 12:48
4. Kan bre seg ut i byer på en dag slik blodet strømmer gjennom mine årer og frakter stoffer, ligner ferdelsårer med lastebiler, tut og bilers jag som hastig lemper varer av og på med trøkk og rop i blodet, mens osmosen kan finne sted så stille som den rosen slik rød kan trenge inn i det vannblå og blå i gul og gul i kroppens mørke der ingen farger fins, men jeg kan se en verden full av grønt i regn og tørke en blodrød sol, den digre fargekoden og rund slik ballen, kråkebollen ble jeg er så rund som øyet, selve kloden.
Materie_RundtJorda.indd 9
18.09.2020 12:48