ANGER
RoyJacobsen ANGER
©J.W.CappelensForlagAS,2003
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2014
ISBN978-82-02-40930-2
1.utgave,1.opplag2014
Omslagsdesign:EgilHaraldsen&EllenLindeberg|EXILDESIGN
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen,2014
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtale medKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Heisensanknedihansførstedag.Klokkavarniommorgenen,ogsolastomidtigitteret.Degahamengråposemed klærsomhanikkevilleviteavfortiårsidenogsomhanikke villeviteavnåheller.
–Kastdem,sahanogmystemotarkenedeskjøvover disken.
–Gjørdetsjøl,sade.
Hanslapppakkauåpnetisøppelkassa.
–Dufårtøyleraserietdittnåda,Larsen.
–Deterdødt,saLarsen.
–Detertidlig,erdetikke?
–Toår.
Håndenhansutførtedetskrivearbeidetfrihetenforlangte, manskullenestentrohanhaddeenframtid;hanrettetryggenogstirretinnispeiletpåveggenbakuniformene:feil dress,somsattsomdenskulle,resteneavdetflottehåret overbakrehalvdelavhodetforåskjulearret.Hanhadde ståttfireukerpåenskammelmedansiktetispjeldetforikke åligneetnyoppståttlik.Hørselenvarikkesomdenskulle, såhanregnetikkemedåfåproblemermedlydene.Synsinntrykkenevillehanikkekunnegjørenoemed,fargene, bevegelsene,tempoet,hanskullebrynesegpådenyeselvfølgelighetene,frihetenvillegihammuligheter,hankomtil ådeltaogarbeide,gjøreinnkjøp,leseenavisogtenkesitt.
Detvarplanen.Fylleenseriemeddagersomskulleutgjøre resteneavetskamslåttliv.Detvarhansforsettågjøredet ubemerket,åbæreburetmedseg.
Larsentokavskjedmedmannenispeilet,lotpapirene gåsammeveisomklærne–ogdetvarbareåsetteden enefotenforandenandreoglistesegutunderenhimmelsomfaltoverhamsometkaldtbad.Hangrøsset. Detvardetsammehvergang.Hangikkrundtethjørne oglangsengate,nakensometbarn.Beinavarustø,det myldretogbrusteogmunnenhanslo,trafikkenhamret ogenbusstrakkpustensomenhval,barnelatter,raslende stemmerogknasendeskritt.Hanvar72årpådennespissrotgangeninninoketliv.Altformangeavdisseårene haddehanikkeselvhattherredømmeover:Hanhaddesonet forran,forumotivertvold,forsmugling,forsvindel,det varomtrentikkedenforbrytelseLarsenikkehaddesonet for.
Menhantokdet,deteralltidnoeåskammesegover, deteralltidnoeåangrepå,Larsenhaddeikkegjortannet. Fornoentusenårsidenkunnehankanskjehaværtenfetert krigerellerensamfunnsstøtte.Nåhaddehanmerennnok medåværeennaturkatastrofe–påfluktinnietbillig hotell.
Hanstirretandpustenpåresepsjonistenmenshåndenhans skrev«Hamburg»irubrikkenforsistenattog«sjømann» irubrikkenforyrke,detforklarteidetminsteskipssekkensomhangsomenpukkeloverryggenhans,muligens ogsådeutflytendetatoveringenepåvenstrehåndledd.Det sannsynligeburdebegynneåkleHansLarsen,ogdet fort.
–Adresse«ingen»,sahanogloformålsløst. Kvinnenbakskrankenvarisluttenavtjueårene,smilte
medskarpe,hvitetennerbakbredelepperogduftetav deskitnestefantasier,håretvartungtogbølgende,oghun befantsegienuniformsomisintidkunnehabraktHans Larsenutavfatning.Nåsåhanpåhennemedlikegyldig lettelse.
–412.
Ogsåværelsetvarsomdetskulle.Dødt,anonymt,fargeløst,detvendtemothavna.Hanlåsteetterseg,slappsekken igolvetogsankoverendepåsenga.Detstorehodethans hvilte.
Dethangetspeilovervaskenidetlilleavlukket.HansLarsenkunnesesegselviskråttperspektiv,medbeinaikorsi enfremmedseng.Hanstooppogtrakkforgardinene.Han lasegigjen.Hansatt.Pånattbordetlåennøkkelsompassetibarskapetundervinduet.Hanåpnetdetogfantfram enFarris,trakkgardinenefraogstoivinduetogsårastløseskyerdriveoverhimmelen.Detregnetpådenandre siden,overflatenlignetknustglass,etengelskpassasjerskip medhorderavparaplyerpåøvredekk,enrussiskrustholk ogetskråstiltseilbakHavnelageret,derLarsenisintid haddehattsinførstejobb,sombud.Degamleprammene, tungeoglangsomme,oghodethanstenktepådatteren,den ganghunbarerakkhamtiloppunderarmene.Førstfestet mansegvedøynene,grønneogunnvikende,såhåret,langt ogsvartogfloketmedallslagsblinkendespennerogbøyler.Delange,tynnefingrene,somhunlikteåtræringerinn på,eijåleogeidokke.Larsenhaddeværtstoltavskjønnhetenhennes.Hanhaddelærthenneåleseførhunbegynte påskolen.Hanhaddelærthenneårioghaddehennemed seglangskaiene,iskogenogigatene,hanhaddehenne ihodet,pektepåverdenoggjordedennoenhakkbedre enndenvar,desmåløgnenesomgjørenfartilenfar
ogendattertilendatter.Nåvardetover.Detmåttedet være.
Hanvåknettiletfrysendeubehagoghusketatlegenhadde gitthammedisinermotøyeblikksomdette.Hanplukket demutavsekken,lestepåetiketten,tenktesegomogskylte demnedivasken,åpnetennyFarrisogstirretgjennomdet skitneglasset.Byenoghavnaogregnetogleilighetenmed barnetegningenepåkjøkkenveggen,oppvaskenogdegrønne flisenepåbadet–.Gjørdettevondt?Hvorgårbåtene?Kommerjegtilåklaredet?Hansåetregnværslutteogetnytt begynne.
Detvaretskapder.
Hanåpnetskipssekkenoghengtesinepersonligeeiendelerpåplass:engammelognyrensetdress,enfrakkognoen skjorter,toparskoogenhatt.Hanhaddeværtitvilom dennehatten,haddehattdenpåogprøvddenitankenefør hanbestilteden,mendadenkom,vardet han somikkepassetunderenhatt.Deterikkesågodtåvitehvasompasser mellomfirevegger,hvemmaner,høydeogbreddepåenpersonlighet.Hanladenpåhyllaforskoogstabletsokkerog undertøyirettordenpåsammehylle.Hankjentemennesker somvarvilligtilågisinhøyrearmforensmuleorden,han kjentevoksnemennsomikkekunneleveutenåvitehvade skullegjøreklokkafire,forikkeåsifem.HansLarsenvar ensånnmann.
Handusjet.
Hankleddeseglangsomtogvalgteetslipsfraholdereni skapet.SistdethangetslipspåHansLarsenfyltehansytti, iselskapmedsegselvogenbedremiddag,trekokosboller ogJackLondons MartinEden ,detsammeslipset.Hangikk
rundtirommetoghaddedetpå.Hantokpåsegenjakke,ga ermenenoenstrøkmedbørsteniskapetogslopåradioen. Hanstomidtpågolvetmedblikketuteblantsirklende måkerogendaenregnbyge.
KunneHansLarsenslåsegtilromedaltdette?
Hantoksegtilhodetogkjentepådet.
Mensåkanhangåutavdetterommetoglåseetterseg.
Hankanståuteikorridorenoghøreathanharglemtåslå avradioen–fordetermuligågåutavetromogglemmeå slåavradioen.
Jegerfri,tenkerhan.Iheisenserjegmegoverskulderen idetfingerenberørerdenlysendeknappenmedtallet1.Det eringensomsermeg,deteringentilågimegetsamtykkende nikk.Døreneerikkeblokkert.Påveiennedkanjeggåuti hvilkenetasjejegvil,vandreiukjentekorridorerogbankepå fremmededørerogunnskyldemegmedatjegganskeenkelt erkommetfeil,beklager,ogdeviltromeg,hvorforskulle deikketromeg,ogdetståringenogventeridetjegkommer nedogdøreneåpnerseg–automatisk.
–Harnoenspurtettermeg?spørhanskjønnhetenbak skranken,detereteksperiment.
–Nei,sierhun.–Venterdunoen?
Larsenharikkevågetåhåpepådet. Hunsmilerogstyrerblikketnedigjen.
–Haenhyggeligkveld.
Kanskjeserjegnormalut,tenkerLarsenvidløftig,forén gangmåjotankenslårot,hvisdetteskalbære,tankenpåat hankanklaredet.
Hanfølgergateneoglivettildetovermannerhamoghanmå kareseginnpåenmennesketombarogfoldehendenerundt etglassøltildeterforvarmttilådrikkes.Hanfortsettermed
hendeneilommaoghodetbehageligbefriddfordengjenglemtehatten.Hanserpåansikteroglysogsmakerpålukter ogluft.Hanserforskjellpådetsomerirytmeogdetsom stårstille,detnostalgiskeogdetmelankolske.Ungdommen somstadigerutkleddsomungdom,degamlesomfortsatt lignersegselv,uroogverdighet,ungdommensomeiernetteneogdegamlesomharerobretdagen,debrutalespeilene ogberuselsen,altsomerblittstørre,oglydenavskoenehans somklaprermotusynligsandpåfortauet.
HansLarsenharsattoppfarten.
Nåløperhan.Deterendaenerfaring.Hanstanserogkjøperenavis,bærerdenunderarmensomenlivbøye.Består ogsådenprøven.Påennybarlytterhantiletpianoogen sang.Påveiutstøterhanpåenungguttsomropernoeetter ham.Skolissahansergåttopp.Ja,sannelig.Larsenlaravisenfalle,knelerogknytterenskolisse,retterryggenogser påklokka.Deterrødtlys.Dettegåroverallforventning. Entaxikommerutavmørket,hanstirrerinnimaltemasker oghvitetennertildeterpåtideåbegynneåløpeigjen,men nåharhanalleredebegyntåtenkeathankanklaredet,det erdetbankingenbetyr,hammerslageneiblodet,athankan klaredet.
Detharværtvaktskiftepåhotellet,ogdetnyemennesketvil sekvitteringførhungirhamnøkkel.Hankjennerathanhar sluttetåsmile,menathanerklartilåbegynneigjen.Påvei oppienlydløsheis.Enfrimannpå412.Låserettersegog festersikkerhetslenken–frivillig.Menhanforsikrersegom atsansenebedrarham,løftertelefonrøretogforhørerseg medanstrengtletthetomnoen nå kanskjeharlagtigjenen beskjedtilham,forjegmåsnakke,tenkerhan,oghøreen stemme.
–Javel,mumlerhanogsettersegopp.–Frahvem?
–Nei,deteringenbeskjed,harjegsagt.
HansLarsentenkersegom.
–Selgerderenoeådrikke?spørhan.
–Bareneråpen,ja,hvisdeterdetdumener?
Deteringenikorridorenogingeniheisen.Ibarensitteret ungtparmedenkortstokk,ogtomiddelaldrendemennmed etsjakkbrett.LarsenbestillerMartini,drikkerogbestilleren til.Hantenkerathanikkeharspist,menslårdetbortog forestillerseghvordandetvilværeåendeligåpnebrevetsom hanharvoktetpåitiår–mensdetausemennenesmeller brikkenemotbrettetogparetmedkortenefnisermedpannenemothverandreogengråschæferhundkommertilsynei døratilkjøkkenetogsersegomførdenluskergjennomlokaletogleggersegpåteppetvedLarsensføtter.Bartenderenvil kalledentilbake,menLarsensier–nei,nei,ladenligge.Og serigjenpåbrevet,gulnetogkrølletavallhansoppbevaring, datterensbarnsligehåndskrift,anklageneogbebreidelsene hennes,hversetningmedetekko,omsiderogsådethanhar fryktet.
–Iallverden,sierdenenesjakkspilleren.–Erdusjuk, mann?
Larsenharropt.
–Unnskyld,sierhanogviftermedbrevet.–Dårligenyheter.
Hanhenvendersegtilbartenderen.–Hardunoesterkere?
–Whisky?
–Jaja,whisky.Erdetalltidsålitefolkher?
–Detertirsdag.
Defeilfriesetningenehennes,menmeddetteflerfoldige ekkoet,selvrettferdighetenogenmangelpåanger,sommå
skyldesumodenhet,håperLarsen,forhanelskerdennedatterensomhanforalldelikkemåseigjen.Hanhører knurringunderbordetogklørhundenbakøret.
–Eraltiorden?lyderdetfrabordetvedsidenav.
–Jada,sierHansLarsenogreiserseg.–Jegskalvisedere etkorttriks.
–Deterikkesåviktig.
–Baredetteenetrikset,jegeringenboms?
Hanførerhåndenopptilhodetogleggerhåretoverarret, girsegtilåstokkeogdeleutifirebunker,kremterogklarnerstemmenietdesperatforsøkpååkjennelettelse,over åværefri–devarmeåndedragenesomberoligendesjøvann rundtanklene.
Mariannenærmetsegsomenengsteligkatt,trykketpåden bakersteknappenogrevhåndentilseg–vaskemaskineneåt hendenehennes,brakkneglene,rispetopphudenogstrødde såpeisårene;hunfikkdemtilåslågnisteroghosteogstanse, såenreparatørkunnekommeogalltidsidetsamme:
–Lærerdualdridettada,jentami?
Hunlikteikkedennejobben,denvarnyogukjent,hvor lengehunennhaddehattden–påendårligdag.Kundene haddegåttutoginnheriårevis,hvorforkunnedeikke betjenemaskineneselv,såhunfikksittepåkontoretoglage regnskapogskrivebestillinger,somvaravtalendahunfor seksårsidengikkinnidetteglassburetforførstegangog troddehunhaddefunnetetskjulested.
–Jegernyher,løyhun.Forvask,temperaturskalaen,tre skyllinger,bomull,ull,arbeidstøy,syntetiskiallevarianter, tørketrommel,enogannenrensefunksjon,detvanligefolk kunnetrengeidevanligelivenesineientrøttdrabantby.
Ogsådetsommåttedukketoppavmerobskureønsker:silke, angora,tweed,åttiprosentull,renbomull,etheltpanelav knotter,medallverdenspotensiellekatastrofer.
–Detgårjobra,saRagnhild.–Duharikkeødelagtnoe somhelst.
–Menhvabetyrdenguleder?
Hunvisstehvadengulebetydde,menhunkunnejoogså
haglemtdet,detharværtpåhengendehåretflereganger, hunvartrygghetenselvflereukeristrekk,såplutseligusikkerpåalt,ognåstodetteframfusevesenetforanhenneog villetørkeensovepose,slagtørkeendunpose–påendårlig dag.
–Jegerikkesikkerpådetprogrammet,sahunogstappet poseninnimaskinen.
–Baredenikkegårtehælveteså?
–Kanskjeviskalta’nutigjen?
Hunsåbedendepåham.
–Detstårjopå’natdenkanvaskes,sahan.
–Maskinenda?
–Denerveliorden?
–Denerveldet,saMarianne.–Mendetblirpådin risiko,jegkanikkeerstattesoveposenhvisdenskullegå… tilhælvete.
–Settigang.
Huntrykketpådenguleoglukketøynene.
–Hvorforgikkduikketiletrenseri?sahundamaskinen brummettilforlatelig.
–Deterikkenoerenseriher.
–Duharjomotorsykkel.
–Duharlagtmerketildet,ja?
Mariannesåforlegentned.
–Skaldupåtur?
–Jepp.Meddama.
Hankunneværetjue,kanskjetoogtjue,enpen,levende ungdom,medvillskapogavmåltbalanseiettogsamme blikk.
–Detserdauttilågåbra,sahanoglaenhåndpå skulderenhennes.Mariannekjenteetgrøssogmåtteinn påkontoret,iakttahamgjennomenveisglassetipåvente
avnoemerselvkontroll.Hansmiltebredtdahunkomut igjen,åpnetselvdøraimaskinenogrevsoveposenut,kjente prøvendepådenogholdtdenplutseligmotkinnethennes.
–Kjenn.Hardulysttilåblimed,kanskje?
–Jegsynesdusaduskulledramed«dama»?
–Detvaregentligenoverdrivelse.Mendetkunnehavært eidame,degforeksempel,jegharsettpådeglenge.
Huntenkteathunburdegjørenoeinteressantmedblikket,skaffeseglittgåtefulldybde.Hanhaddelangt,blondt hår,sommotorsykkelhjelmenhaddelagetenfjongfalli,han varpenpåenbrutal,menuskyldigmåte,gikkkleddiden aggressiveungdommensfilletefetisjer,MC-gjengensskinnjakke,slittejeansoghøyestøvler.Hanvarmager,skjeggløs, medensenetehalssomhunkunnetenkesegåberøre,hvis detbarekunnefallesegsånn,detfaltsegikkesånn,og øynenehansstirretgrådigpåhenne.
–Hvorgammelerdu?spurtehun.
–Fireogtjue?
–Ikkeværmorsom.
–Toogtjueda?
–«Toogtjueda.»Veitduhvorgammeljeger?Tredve.
–Dethøresheltjævlig.
Hansmiltemedhvitetenner.–Helegjengenkommer.Det blirgøy?
–Nei,harjegsagt.
–Okay.Detvarbareetspørsmål.
–Hvamentedumedatduharsettpåmeg?
–Kødder’u?
–Dumåvelhamentnoe?
–Deterdusomborifemmer’n,ikkesant,meddenlille ungen?Deterklartjegharsettdeg,jegboriåtter’n.
–Herregud.
–Nåbegynnerdetålignenoe,lohanoglahåndenmot halsenhennes,sendteenkaldilingnedgjennomlåreneog leggene.–Dublirmedlikevel,jegserdetpådeg,duhar løst?
–Herregud,sahunigjen.Ogilingenfortsatteheltuti fingrene.Hunprøvdeåstålsetteseg,menfantikkepånoe åsi,ellergjøre.Ognåsomhanhaddefåttsoveposenog kjentatdenvarrenogtørr,nåsomhanhadderulletden sammenogikkehaddemerderågjøre,hvorforgikkhan ikke?
–Hvorforgårduikke?sahun.
Hansnuddesegogåpnetdøra.
–Sykt,sahan.–Skikkeligsykt.
Hvordanskullesåfadesenholdesfastidensvarteboka, notisbokamedklokkeslettogdatofordeegentligesannheterogikkealtdetsurrethunklarteålireavsegiløpetav endårligdag.Hunkunnejoprøvemed–jegdreitmegut?
Eller–jegskullehasagt…Detkunneblietalternativtliv utavdet,enmerharmonisktilværelse,kanskjetilogmed sammenmeddennedeiligevillmannen,somhunnårsant skalsieshaddeholdtetøyemedi…ukevis.
Hungikkinnpåbakrommetoglotvannetsildreoverhendeneogavgjordeatdetvilleholdemedetliteminus,som igrunnenvarsværtdekkendefordenneførstesamtalen,et minustegnogklokkafemoverto,forsikrethunsegommed etblikkpåklokka.
Hunsattesegvedkaffebordetognoterte,blesittendeog serettframmenshunfastsloatdetvarlengesidenhun haddehattnoe egentlig ådrivemed,etliv,noespennende, ikkebaredesøvndyssendeetappeneihverdagensomhun klamretsegtilsomenlivbåt.
Enmann?
Pennenhangsometsvartnebboverdethvitearket.Hun kjentehåndenhansmothalsenoggjordeethalvhjertetforsøkpååtenkeathanikkevarnoeforhenne–istedetkom baredetundrendesmilethanstilbake,devakreøynenesom nøtåkjælemedhenne,detvarikketilåtafeilav,detvar tilåbligalav,hunskrev:«Minfeil.Avgjort.»
KveldenettersatthunileilighetentilvenninnaAnne-Berit, somboddetoetasjerunderhenneoghaddeendatterpå sammealdersomhennesGreta.DesåpåTVmensjentene lektepåbadet.
–Hanerikkelittung,da?saAnne-Berit.
–Jo.Ogjegharegentligikkelystpåenmannnå.
–Duerliksomikkekåt?
–Ikkeveldig.
Desattvedsidenavhverandreientrangdesignersofaog beundrethovedrolleinnehavereniensåpeopera,enmanni sluttenavtredveårenemedblendendesmil,løssnippogfull kontroll.
–Harduvirkeligikkeløstpåhander?
–HanharBotoxihaka,Anne-Berit.
–Ærlig?
– Se etterda.
Anne-Beritlentesegforover,ogMariannetenkteathun ikkehaddeenvenninneforåhanoenåbetrosegtil,men foråutsettesegforlivet.Anne-Beritvarlivet,slikdetsåut tilåblilevdavsingleeneforsørgerepånoenlundetredve, mednoenlundeøkonomiogenmisunnelsesverdigappetitt påhektiskeforhold.
–Hvaerdetdutennerpåda?
–Åreise.
–Dureiserjoaldrinoested.
–Jegharflyskrekk.
–Ogallereiseskildringeneduleser,dukanjomerom verdenennjeggjør,ogjegjobberibransjen.
Mariannelahodetbakoverogskullegjerneværtlittmer mystisk,gåtefull,ogropteatsmåjenteneskullebegynneå tørkeoppettersegpåbadet.
–SolnedgangenoverMarrakech.Ellerluktaavhøy. Hester.Ogjegelskeråkjørebil.
–Luktaavhøy?
–Ok,hesterda.
–Oghvaerdetsomersåstortmedåkjørebil?
–Atjegtørdet.
Hverdagen–påsittverste–kunneværeensammenstimlingavurimeligeoppgaver,minustegn.Selvdetåsittehos frisørenogforvandlestildetbedre,forikkeåsnakkeom åkjørebil,enoppgavehunhaddeskjøvetforansegunder påskuddavathunikkehadderåd.Så vant hunpengerog komisnakkmedennabokvinne–etmenneskehunhadde tillattsegåbetraktesomsærdelesmislykket–sommedtindrendeøynefortalteathuntokkjøretimer,hvilkenfryddet varåsittebaketrattogtrykkepåknotterogpedaler.Og Mariannevarjoalenemedenunge,somskullebringesog hentes,oghvamedinnkjøp,turer…?
Dagenetterringtehunenkjøreskole,tilbraktetreuker pårandenavsammenbruddogfullførtesinførstetime.Det gikkikke.Menselvomhunbestemtesegforåsluttehver dag,kjørtehunoppetterenogsekstitimerogsto.Medglans.
TodagersenerebruktehunrestenavpengenepåenvelbruktVolvo,sattesegbakrattet,vredomtenningsnøkkelen ogkjørtealtforsaktehjemmedlyseneav,parkertepåanvist ogtilnåubruktplassutenforblokknummerfemogble
sittendeoggråte,somenslagspremietilsegselv,førhun ryggetutigjen,snuddeogryggetpåplassogblesittende ogsepåvindusviskernesomsleptesegframogtilbakeover dentørrefrontruta.
Etklartpluss.
Idelysevårkveldenekjørtehunoppidalenderhunhadde boddennoenlundelykkeligtidibarndommen,gjennomfrodigelandskapsompesteforventningsfulltiennyårstid,med musikkpåfullguffeogendaenfølelseavalthunklarte, barehunville.
Hunkjørtedefåmeternetilbutikken,tilbarnehagen,hun kjørtenedeibyen,beherskettrafikkmaskiner,parkeringshusogrundkjøringer,enreddoghabilsjåfør,uteneteneste uhell.
ImotsetningtilAnne-Berit,somsyntesdetåkjørevar omtrentlikespektakulærtsomåruslegatelangs,somstadigrotetsegoppiuhellogfylteutskademeldingermens hunflørtetuhemmetmedførerenavdenandrebilen–hun kunnelakkerenegleritretimer,hørepådensammeplata omogomigjen,ogjobbetireisebyråfordihunelsketå snakkemedfremmedemenneskeritelefonen;hunpåstoat hunliktelange,dovneknull,ogdovenhetenlottilåværedet vesentligste,enmodig,modernekvinnesommerkelignok ogsåklarteåbetaleregningenesine.
–Detvarforrestenenfyrherogspurteetterdeg,sahun noendagersenere.
–Her, hosdeg?
–Ja,detervelhanunggutteniMC-gjengen.
–Okay,oghvasahan?
Desåpåhverandre,ogMariannemåtteinnrømmeathun ikkehaddetenktpåannetdesistedagene:Detblåblikket hansrettinnibalansenervenhennes.
–Tadetmedro,saAnne-Berit.–Hankommerikke tilbake.Jegsaatduerforgammel.
–Detsaduikke?
–Ogsåføydejegtilatduikkelikermenn.
–Morsomt.
Haddehunværtfemten,kunnehunhakaltdetavstandsforelskelse,nålignetdetpånoehunburdekureresfor.
–Deterikkenoe,sahuntappert.–Ogdetkommeraldri tilåblinoe.
Detvarmørktileiligheten,etprivatmørkeileavhyllene medbøkerialfabetiskorden.Notisbøkerismåskufferi skatollethunhaddearvetettermoren,ogoverdetheleet avlangtkartoverBajkalsjøen,somhunhaddefåttavfaren ogsomhaddehengtoversengahennessidenhunvarbarn. Gretasovendepåbarneværelsetvedsidenav,medgrøntfiltteppe,gulevegger,blåtttak–somensommerdagiUkraina, dermolefunkenelevdeogslomedljåievigekornåkrersom kunnebrødføheleEuropa.
Hunholdtpennenihåndenigjen,ennøkternlisteover morgendagensgjøremål,somomdetikkeskulleværemulig ågåibankenellerhandlesalatogjuiceutenåhaskrevet detnedførst.Ogetparnyesvarteskinnstøvlermedglidelås. Detvarogsåpåtideåfastslåatnoevirkeligvarpågang, ellerinnrømmedet,dristesegtilåtenkeatdettilogmed kunnebligodt.
Likevelklortehunnedetminus–klokavskade,sitteher ogbryggepånoesomkunnebligodt,liksom?
Mariannelasegoglesteombureatene,detåttendeasiatiskenaturfolkhunikkehaddehattdenminstepeilingpåfør hunåpnetdenneboka–etfolktilhest,somlevdeavåfange seliBajkalsjøen,somhaddegjennomlevdokkupasjonerog
overfallavtre–firetrosretningeroglikemangepolitiskeregimerogsomlikevelikkehaddelagtsegpåknefornoesom helst,ikkeendretverkenspråk,troellerlivsstil.Bureatene varetfolkåregnemed.Tilhest.Herreriegetland,utenat myndighetenelamerketildet.Mensennydagbyggetseg oppbakpersiennene.Marianneelsketsøvn.Ogsærligde småtimeneførhunfaltnediden.Enpersonligtid,nårhun ikketrengteåværeenannen,nårhunikketrengteåvære noensomhelst.Ognåvardetbedreennnoengang.