Safranhuset
RosannaLey Safranhuset
OversattavSolveigMoenRusten
RosannaLey
Originalenstittel: TheSaffronTrail OversattavSolveigMoenRusten
Copyright©2015RosannaLey
PublishedbyagreementwithLicht&BurrLiteraryAgency,Denmark
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-49412-4
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilLukeogAgata
Detfantesengangenjentesomelsketsafran,dettegåtefulle ogmystiskekrydderetfrakrokusensomblomstrerinovembernårdeflesteplantereriferdmedåvisne.Hunelsketde mykebølgeneavlillaoggrøntutepåmarkene,kronblader skjøresomsommerfuglvinger.Hunelskethøstingenshastverk.Destøvete,gylne,rødetrådenesombledrattforsiktigutidunklerom.Stemmenesommumletognynnetlavt menshaugenavtråderblehøyereoghøyere.Hunlikteduftennårsafranentørket–overraskendebitter.Elsketatden braktemedsegnoeekstratilmaten.Solskinntilhjertet.Og ethintavmagi,somvardethunlikteallerbest.
PROLOG
Hunvendteryggentildendisigebyenogbegynteågåoppoveråsen.Detvarenavdisselangedagenesentpåvåren, dagersompleideåværesåfulleavhåp,dagerdasommeren varnoeågledesegtilogikkenoeåfrykte.Mennåvarsolen iferdmedågånedoghunvilleblinødttilågådetsiste stykketimørket.Ikkeatdetspiltenoenrolle.Hunkjente dennestienutoginn;denvarhennelikekjærsomengammelelsker.Hunkunneføleden,ogvisstenøyaktighvorhun skullegå.
«Værforsiktig.»Tanialøftethåndenforåvinke.«Erdu sikkerpåatjegikkeskalringeetterdrosje?»
Hunristetpåhodet.«Jegvilhelstgå.»Gåingbetydde tenkingogidetsistehaddehuntenktmye.Ikveldhadde hundrukketetparglassvinogså,detvarikkenoehun pleideågjørelenger.Kanskjehaddehunsagtformye.Hun varblittvanttilåholdetankenesineforsegselv,ogdetvar ulikthenneåsnakkeiveipådenmåten.Hunskarengrimase.Hunhaddesagtformye,menikkealt.
Detvarbratt.Hunstoppetforåfåigjenpusten.Under henneskintesolenssistestrålermotenstimavmakrellsom glatteogglinsendeskargjennombølgene.Såvardeborte. Hunsåsolensynke,såhvordandenvaketihorisonten ogkastetoransjeskyggersommørklavannskorpen.Hun skulletaseggodtidpåturenhjemover.
Hunklatretoppstigensomførteopptilenga.Ifjor haddehunsettnoenbarneskolebarnpåturheroppe,barn somplukketbjørnebærtilfingreneblerødeogblåmens lærerensmilteogfortalteominsekterogfugler.Hunhadde blittsågladdahunsådetogfåttlysttilåroselærerenforat
hunhaddetattmedsegbarnautinaturen;forathunoppmuntretdemtilåelskelivetpålandetienvirkelighetder folkbruktemestepartenavtidensininneforanskjermene.
Fornoevås.Hunvariferdmedåbliensurgammelkjerring.Kanskjevarhunenallerede.Mentingvariferdmed åforandreseg.Ognådenne…Hunskalv,selvomdetikke varkaldt.
Hungikkforbidentettehekkenavbjørnebærogtornekratt,ogtenktetilbake.Hunvissteatdetikkehaddenoen hensikt.Detsomvargjort,vargjort.Selvomhunengang itidenhaddesettforsegnoeannet.Mensånnvardetkanskjeforalle.Allekunnesesegtilbake. Omjegbareikke haddegjortdet,ellerdet …Davillealthablittannerledes. Bortsettfraatdetikkevarmulig,fordetgikkikkeanåleke denleken.
Hunhaddeværtklaroverdetendeligevedikkeåplante safranknollenepånytt.Nellhaddeogsåvisstdet.Hun haddesettdetidatterensøyne.Hunvarikkeengangsikker påhvorforhunhaddegjortdetsååpenlyst–hunkunnejo halattåkerenværesomdenvar.Mendetvarenfiksidé. Ogdessutenvardetdetfjerdeåret.Etterpåhaddehungjort dethunalltidgjorde:LattNelltolkedetslikhunville.Hun haddegittdatterensinettegn,ognoemerskullehunikke gjøre,ikkenå.Nellmåttelæreåtolketegneneselv.
Hunkomtilendenavengaogklatretoppdenandre stigen.Dagennærmetsegslutten;teppefall.Solenvargått ned,detrødepåhimmelensmeltetsammenmedgrått,og konturenehunkjentesågodt,klippeneoghekkene,treporteneogsteinveggene,blevisketutavskumringensslør.Fuglenefløyikke,kvitretikkelenger.Landskapetrundthenne, Roselandslandskap,Cornwallslandskap,somhunvarså gladi,slosegtilrofornatten,ogdeenestelydenehun hørte,varraslingenavetdyrikrattetogsusingenogbrusingenfrahavetunderseg.
Datterenvaruskyldigidette.Oghvis hun selvikke trengteåvitesannheten,såtrengteikkeNelldetheller.For hvilkenrollespiltedetegentlighvemsomtilhørtehvemog
hvemsomhaddegjorthva?Allebarnkommertilverden utenskyld.
Stienhervarsmalognærmestupet.Ibuktenunderhenne skyltevannetinnivikaogslomotsteineneførdetstrømmetutigjenidetmørkehavet,underdendempedegløden avenmåneine.Hunholdtnestenpusten.Fantesdetnoe finereenndette?
Daduoppdagetatduvargravid,tenktehunplutselig, detskulleværedenfinestefølelseniverden.Hunlahåndenpåmagen.Detvartrettiårsiden.Likevelprøvdehunå gjenkallefølelsen. Denfinestefølelsen …Ienideellverden, kanskje.Hunsåutoverhavet.Livethenneshaddeikkevært slikdetburdevære,selvikkeda.
Hunsukketoggikkvidere.Ognå?Rundthennehvilte mørketpågressetogtrærneogkrattet;påhavetogklippeneogsteineneibukten.Sannhetenhaddealltidværten byrde–selvomhunikkekjentehele.Menmanhaddeikke retttilålettesitthjerteavdengrunn,ogdetskullehunikke heller.Hunvarikkesånn.Nellfortjentebedre.Hunhadde ikkealltidgjortdetrettenårdetgjaldtNell.Hunhadde værtoverbeskyttende–detvarlettåse.Mentilsluttmådu slippebarnetdittfri,uansetthvorreddduer.Ogdetvaralt hunnåkunnegjøreforNell.
Hungikkvidere,føltesegfrem,kjentestienutoginnog visstenøyaktighvorhunvar.Nåbledenbredereoghun kunnefornemmeveienidetfjerneselvomhunikkekunne seden,ogetsvaktlysfraetavdesmåhusenevistehenne hvorhunskullegå.Énavmangeveier.Livetvarfulltav valg.Detvarikkelangtigjennå.Oglikevel…
Hunbevegetsegnærmerestupet,drattmotdetbrusende vannet,motmåneskinnet,motlydenavbølgenesomslo motsteineneunderhenne.Hunkunnesedetogføledet. Detvarikkelangtigjennå.
Kapittel1
Femmånedersenere
Hunhaddedrømtomhenneigjen.Ogikkenokmeddet: Påslutten,likeførhunvåknet–isekundenenårduikke vethvorduer,ognoengangerhellerikkehvemduer,når drømmenopplevessomheltvirkelig–haddeNellsettsafranåkeren.Krokusknollenehaddenettoppslåttutiblomst, ogøyeblikketvarkommet.Dendyrebare,kortestundenfør innhøstingnårdetsåutsomometlillasengeteppehadde blitttrukketoverjordaunderdenisblåoktoberhimmelen. Bølgeneavlillafyltesynsfeltethennes,fyltehelehenneslik detalltidhaddegjort. Safran.
Menførhungreideågripedet,førhunfikktrykketdet tilbrystet,dronoengardinenetilsideslikataltforsvant. Detvarmorgen.Detvarsentioktober.Meningensafran. Istedetsåhunmannensin,Callum,somstovedsengamed etbrettihendeneogetlittpåtvungetsmilommunnen,kanskjefordihanikkehaddesmiltpåsålenge.
Nellmerkethvordanhunspenteseg,menomdetteskyldtesdrømmen,Callumellersorgensomfortsatthangover hennesomenmørksky,varhunikkesikkerpå.Moren hennesvardød.Detvarfemmånedersidennå.Hunhadde fulgtstienlangsstupetutepåklippeneengangrundtmidnatt,ognåvarhunborte.Safranenvarogsåborte.OgNell haddegåttsegvill.
«Nåmåduvåkne,dinsyvsover.»
Nellprøvdeåsemervåkenut,prøvdeåsmilemotham. Detgårbra,heltsant.Hunhaddegjortdetoftedensiste
tiden.Mensannhetenvaratdetikkegikkbramedhennei detheletatt.OgikkemedhenneogCallumheller.
«Ta-da!Frokostpåsengatilbursdagsbarnet!»Detmørkehårethansvarfortsattbusteteetternatten,oghunså skyggenavskjeggstubberpåkjevenhans.Hanprøvdealt hankunneålatesom.
«Takk.»Hunhaddenestenglemtathunhaddebursdag. Hunbletrettifireårogdettevarhennesførstebursdagsom giftkvinne.Hennesførstebursdagsidenmorendøde.Hun haddeforgudetmorensin,ogtankenpåathunvarborte, varikketilåholdeut.
Nellaktesegoppisittendestillingoglaenputebakryggen.«Såkoselig.Såsnillduer.»Detvarsomomordene bleliggendeiluftenmellomdem.NelllurtepåomCallum opplevdedemsomlikeliteoverbevisendesomhenne.Men detvirketsomomhanvillespilledettespillet,oghunhadde ikkehjertetilikkeåspillemed.Hanprøvdesåhardt.På brettet:Etkrusmedte,encroissantpåenasjettmeden klattaprikossyltetøyvedsidenav,ensmørkniv,enjapansk anemoneienslankvase.Ogentykkkremfargetkonvolutt. Synetgjordehenneurolig.
«Gratulerermeddagen.»Callumsattebrettetforsiktigtil rettepåfangethennes(nestensomomjegerhandikappet, tenktehunplutselig)ogbøydesegfremforåkyssehenne lettpåkinnet.
Nårsluttetviåkyssehverandrepåmunnen?undret hun.Vardetførmorenhennesdødeelleretter?Ogspilte detegentlignoenrolle?Hanluktettannkremoghøstløv. «Sovetgodt?»Hanstrøkhåretbortfraansiktethennesog Nelllukketøyneneetøyeblikk,tenktepåenannenhånd, enmykerehånd.
«Jegtrordet.»Hunbestemtesegforikkeåfortelleham omdrømmen.
Dehaddebeggehattdettøftettermorensdød. Hvorfor? tenktehun,slikhunhaddetenktsåmangeganger. Hvorfor skjeddedetpådenmåten? Oghvahaddeegentligskjedd? Hunhaddeingenanelse.Morenhaddeværtalene,gått
langsstienutepåklippenemidtpånatten.Også…?Nell vissteikkehvordanmorenhaddedødd,noesomføydeseg innidenlangerekkenavandretinghunikkevisste,ting morenhennesmentedetvarbeståholdeskjultforhenne.
Nellmerketathunsattmedknyttedeneveroghevede skuldre,ogtvangsegselvtilåslappeav.Detvarillenok ikkeåvitenoedamorenlevde,mendengangenhaddehun idetminstehattethåpomatmorenendagskullefortelle hennealt.Mennåsomhunvarborte…DetbetyddeatNell aldrikomtilåfåvitesannheten.Ogsinnethunfølteover dette,blandetsegmeddenbunnløsesorgen.
Callumhaddegjortsittbesteforåstøttehenne.Han haddeholdtrundthennenårhungråt–hunkunneikke fatteatdetfantessåmangetårerinnihenne.Hanhadde lyttetnårhunsnakketomdegodestundene,strøkethenne overhåret,holdthenneihånden,kyssethennepåpannen, massertskuldrenehennes;gjortalthanoverhodetkunne. Etdødsfallbliretterfulgtavenrekkefæleoppgaver,oghan haddeordnetogfiksetalthankunne.MensNellhaddemer ennnokmedåprøveåforstådetsomhaddeskjedd.
Hunhaddegiftetsegmedhamimars,damorenfortsatt levde.Førmaivaromme,varmorendød,ogimidtenav oktobervarhunikkelengersikkerpåomhunogCallum komtilåværegifttiljul.Hvavardetsomskjedde?Hanvar mannenhennes,oglikevelvardetvisstmorensomhadde værtnavetsomfikkNellsverdentilåspinne.Utenhenne faltaltsammen,ogsåekteskapethennesmedCallum.
«Dufårdrikketeendin,»saCallumlittmorskt.«Førden blirkald.»
«Beklager.»Nelltrakkpustendypt.Hunmåtteanstrenge segmer,såenkeltvardet.Hunkunneikkegiopputenå kjempe.
ForCallumhaddealltidværtverdtåkjempefor,ikke sant?ICallumsvelorganiserteverden–somvarlysårfra denkaotiskeplanetenNellhaddevokstopppå–fantesdet rettemåterågjøretingpå.Manmøtteenjenteoggikk utforåtaendrink.Dennedelenavdethaddeværtlettå
forholdesegtil;Nellhaddelikthamumiddelbart,såfort hunfikkøyepåhamikafeenderhunsmurtesandwicher ogbagettervedlunsjtiderogomkveldenløputslittog underbetalthitogdit,pisketomkringavstemmentilsjefen,Johnson.Somogsåvardenenestekokken.Hunhadde hattveldiglysttilåblibedrekjentmeddenhøye,sporty fyrenmeddevarme,nøttebruneøynene.ICallumsverden gikkman,dersomdetgikkbra,videretilmiddag(dethadde gåttbraogdespistemiddag),kino(enromantiskkomedie; hanhaddeleddendamerennhenne),konsertpådetlokale kunstsenteret(etlokaltbandsomgreideåfåalleutpådansegulvet),enspaserturpåklippenefraSt.MawestilSt.Just, oglunsjpåenpub.Førellersenerekomdettetilåføretil sex,menNellhaddekjentCalluminestenenmånedfør temaetblebraktpåbane(avhenne,påen«erdetnoegalt medmeg?»-måte).
Callumhaddesmilttilhenne,etstortoglittsløvtsmil somvartilåsmelteav,tenktehunda,ogsagt:«Jegville bareatviskulletadentidenvitrengte.»Noesomvar nydeligog,foråsidetrettut,ganskeuvanlig,Nellstidligereerfaringertattibetraktning,derdeflestemennforventetfullpakkeetteretparmøter.Mendahanlentesegmot henneforåkyssehenne–desattienfolksombariTruro –oghunkjentedenheleogfullekraftenavham,somom hanplutselighaddeskruddstyrkenoppflerehakk,tenkte hun… Jegtrengerikkemertid. Ogavmåtenhanelsket medhennepådenkvelden,itoromsenlikevedelva,forsiktig,menmedenstadigsterkerelidenskapsomvarhelt uimotståelig,såvirketdetikkesomomhantrengtemertid, hanheller.
NoelengerenndethaddeNellnestenaldrigåttmeden mann.Noengangervardethunsomavsluttetdet,andre gangerhan.Noengangerhaddedetganskeenkeltrentuti sandenellerikkekommetnoenvei.MenmedCallumvar detikkesånn.Detilbraktemerogmertidsammen.Begge likteågåturerogsykleutepålandsbygdaogværeutei regnogsol.NelllikteålagematogCallumlikteåsmake
påresultatet.Lidenskapenvoksteogdeforelsketsegihverandre.NestestegforCallumvarforrestenavlivet:Bosammen,gifteseg.
«Jegvetikkehelt,»sahundahanforesloatdeskulle flyttesammen.Desattogspistepastaogdrakkrødvinpå denitalienskefavorittkafeensin,ogsomvanlighaddeCallumgreidåreserverebordetvedvinduet.Dehaddevært sammenitoårda.
«Hvaerdetduikkevethelt?»Hangranskethenne.«Om duerklar,menerdu?Elleromduelskermeg?»
«Jegelskerdeg.»Hunlahåndensinpåhans.Detvarhun ihvertfallsikkerpå.
«Erdetfordiduikkevilflytteframorendin?»spurte han.
Hunvilleikkesagtdetheltsånn.Hunvillehasagtat hunkanskjeikkevilleatmorenskulleværealene,atmoren trengteåvennesegtiltanken,athunikkevarheltsikker påhvordanmorenkomtilåreagere.Elleralledetingene. «Ikkeakkurat,»sahununnvikende.
«Alleflytterfraforeldrenesineførellersenere,»påpekte Callumfornuftig.«Deterdetmangjør.»
Nellvisstedet.Ordene«destruktivt»og«unaturlig»låi luften,selvomingensademhøyt.Menselvdetusagteblir meddeginnifremtiden,oghunvilleathanskulleskjønne det.Dethandletikkebareomathunspartepengerforå kjøpesegsittegetsted,selvomdetvarendelavdet.Det handletikkebareomathunogmorenkomsågodtoverens –stortsett.Konvensjonersomgjaldtiandresliv,gjaldtikke ihennesfamilie.Ogmorenvaralene;slikhaddedetalltid vært.DerforfølteNelletansvar.Oglikevel…«Ja,duhar jorettidet,»sahun.
«Menduvetikkehvordanhunskalgreiesegutendeg?» fortsattehan.
«Noesånt.»Sannhetenvaratmorenkomtilåklareseg heltutmerket.Mendehaddealltidværtpålag.Detomot restenavverden–detvarihvertfalldetmorenalltidhadde tulletmed.Mendetvarnoesantidetogså.Ihvertfalltilet
visstpunkt.Fordetvaréntingmorenaldrivillesnakkeom. Omfortiden.OmhvorNellkomfra.Omhvemhunegentligvar.Menneskerpålagkniperikkemunnensammenpå denmåtennårenavmedspillerneharetsåsterktbehovfor åvitenoe.
«Erduredd,erdetdet?»Blikkethansendretseg,ble mykt.«Jegskaltavarepådeg,Nell,dettrengerduikkeå bekymredegfor.»
Menhunvarjoikkeetbarn …Ietøyeblikksåhunforbi ham,motgatenutenforvinduetderfortauenevarsleipeog glatteavregnogenguttegjengstooghangmensderøkte ogloogdrakkølfraboks.«Kanskjejegburdeboalenelitt først?»Hunskjønteikkeathunhaddesagtdethøytførhun sådetsåredeuttrykketiansiktethans.
«Duerikkesikker,»sahan.«Påoss?»Oghandyttetpastaenbortselvomhanikkevarferdigmedåspise,noesom forhamvarheltuhørt.
«Detvarikkedetjegsa.»Nåhaddehundårligsamvittighetogså.«Jegsynesbareviburdeventelitt,»sahun.«Vi erfortsattunge.»
«Greit.»Hangnedhåndenmothakenpådenmåtenhan pleide,ogrynketpannen.«Menenellerannengangerdu nødttilåforlatehenne,duvetdet?» Nellvisstedet.
«Skalduikkeåpneden?»Callumsattesegpåsinsideav senga,selvomhanalleredevarpåkledd–iolabukserog rød-oggrårutetskjorte–oglasegnedvedsidenavhenne. Hangreptekoppensomstopånattbordet.Hennesvar grønnmedsjasmin.HansvarClipperGold–sterkogvelbrygget.
Nellmerketathanvarspentogkjentehvordanuroen voksteinnihenne.
«Harduplanerfordagen?»sahunavledendeogtok enslurkavteenførhundeltedenfortsattvarmeogdryssendecroissantenmedfingreneogtokpålittaprikossyltetøy.
«Selvfølgeligikke,»sahan.«Deterjobursdagendin.Og detersøndag.Valgeterditt.»
MenNellkunneveddepåathanalleredehaddebestemt hvahunskullevelge.Hunløftetvasenmeddenhviteanemonenogtrakkinndendeilige,vinterligelukten.Hun haddeikkegreidåholdefastvedduftenavsafrandenne morgenen,selvomhunkjentedensågodt.Skjørekronbladersombeskyttetildrødestøvbærere.Luktenvarlokkende ognestenumuligågripe;enblandingavild,honningog nyslåtthøy.Kunnemankjenneenluktiendrøm?Nellvar ikkesikker.Hunkunneåpneenkrukkeiskapetnedepå kjøkkenetogluktepåderødesafrantrådenenårhunville. Snuseinndeneksotiskeduften,etstreifavmarokkanske krydderveierogpersiskeslott.Menikkeblomstene–safranblomstensduftvarmerflyktig.
Huntenktepåsafranenhunhaddevokstoppmed.De høstethverplantenårdenvarklar,samletblomsteneikurverogtokdemmedinn.MorenogNell,ogoftenoenvenninneravmoren,sattrundtdetgamlebordetfulltavhakk ogmerkerderdealltidsattnårsafranenskulletrekkesut. Debrettetkronbladenepådelukkedeblomstenetilside, somomblomstenvarenøsterssomskjulteenperle,ogdro derøde,verdifullestøvbærerneforsiktigutavblomstens sentrumhelttilfingrenederesvarblågråpåhåndensom åpnetblomstenogokergulepådensomtrakkuttrådene. Ogmensdendyrebarehaugenavtrådersaktevokste,falt kronbladenenedpåbordetogsvøpetdetinn.
Detvaringenenkeljobb.Trådenevarskjøre;demåtte trekkesuténetterénutenatmeravstøvbærerenfulgte medogforringetpartiet.Lillakronbladerklebetsegtilfingertuppene,støvbærerebrakkogøyneblesåre.Oghaugenvokstealltidveldiglangsomt.Mendetvarnoemeddet dunklelyset,denlettetonenkvinneneimellom,denskarpe duftenavsafransomførstliknethonningogsåbledypere, kraftigere,ensterkluktsom,oppdagetNell,varenbelønningisegselv,selvomhundabarevarenjentunge.
TrådenebletørketiporsjonerpåAGA-ovnen.Moren
haddelagetetegetbretttildetteformålet.Ogdemåttetørkesfort,førdebleødelagteavfukt.Likenfuglemorsom vokterredet,voktetmorentrådene,spredtedemforsiktig medfingrenetilhunvarsikkerpåatdevarhelttørreog klareforlagring.Denbitreluktensivetfrakjøkkenetogut irestenavhusetogsattesegiklærnederes.Gule,støvete flekkerdukketopppåstoler,håndklærogputer.Ognårdet varover,samletmorensammenstrimleneavlillablomster idenflettedekurvensinoglademieneskeitørkeskapet slikatdekunnebrukessomdethunkalte«minnepotpurri» gjennomvintermånedene.
NellhaddevokstoppigårdshusetpåRoseland-halvøyaiCornwallmedutsiktmotsafranåkerenfrasoveromsvinduet.Hvertfjerdeårsørgetmorenivekselbruketsånd foratknollenebleflyttettiletannetstedslikatjorda igjenkunneblifruktbar,ogdatterknollenesomhaddesamletsegioverflaten,kunneblideltogplantespånytt.Det varsliksafranåkrevokste.Menuansetthvorknolleneble plantet,varsafranenalltidiNellssynsfelt;hungjettetat morenhaddevilletdetslik.Oghunfulgtemedpååkeren, fradeførstepapiraktige,hvitekremmerhusenesomskulle beskyttebladspisseneogblomsterknoppenebrøtgjennom jordoverflaten.Bladenevokstegradvis.Hvisværetvar godt,kunneknoppenslåutifullblomstiløpetavnatten. Også:dethimmelskeøyeblikketnårtemperaturenvarperfektogblomsteneendeligfoldetsegutslikatdelange,dinglendetrådenekomtilsyne,klareforåblihøstetinn.
Familiendereshaddedyrketsafranigenerasjoner;moren haddeoftefortalthennedet.«Vimåjobbeforattradisjonenvårskaloverleve.»Hunblelittvilliblikketnårhun sadisseordene.Øynene–somvarsåmørkeatdenesten varindigoblå–brantavlidenskap,ogfrahendene–som varmeleteavsafranbrøddeigenhunholdtpååelte–dryssetdetmelnedidetmørkehåretfordihunheletidenmåtte strykedetbortfraansiktetmenshunjobbet.Ifølgetradisjonenbruktemorenhelesafranavkoketistedetforåsile det,foråfåmestmuligutavsmaken.Etterpåtilsattehun
korinter,kandisertfrukt,muskatogkanel.Ikkenoepyntog fjas,pleidehunåsi.Bareenskivegyllentsolskinnmedlitt clottedcream oppå.Develduftende,gulesmulene.Safransmakensomvarsåvanskeligåsettefingerenpå. Himmelsk. Nellkunnefåvannimunnenbareavåtenkepådet.
«Duogså,Nell.Deterdinarv,»kunnemorensi,idet hunvirvletrundtsåhåretfaltnedoverdensmaleryggen,og feideovergulvetsådetfargerikeskjørtetdansetrundtbeina hennes,påveitilspiskammeretforåhenteflereingredienser.«Dumåjofortsetteettermeg.»
Denarveneretfrykteligansvar,tenkteNellnå,menshun nippettilteen.Morenskulleikkehadødd,ikkesåbrått,og ihvertfallikkepådenmåten.Nellhaddeværtsåskrekkeliguforberedt.Hunløftetdentykke,kremfargedekonvolutten.«Erdettegavenmin–elleretkort?»Hunprøvdeå sidetmedertendestemme.
Callumhevetetøyenbryn.«Dufåråpneogse.»
Detvarbeggedeler,hunvisstedet.Hunskjøntedet.Nell haddebruktlitttidpååforståmannensin–athanorganisertelivetsittpåsammemåtesomhanorganisertefolks uteområder.Hanvargartneroglandskapsarkitekt,oghan gjordedetpådengamlemåten.Detbestehanvisste,varå tegnehagerpåpapirvedskrivebordet,medlinjalogblyant ogdendyperynkenipannensomhunalltidhaddelysttil åstrykebort.Ogsågjenskaptehandethanhaddetegnet medplen,stein,heller,plattingogplanter.OgselvomNell noengangerlengtetetterathanskulleombestemmeseg heltplutselig,etteratplanenehansskulleløsesoppikaos, etteratnoeskullebliannerledesennhanhaddetenkt…Så varhunklaroveratdetantakeligvarhanssansfororden ogsystemsomhaddetiltrukketogforførthenneiutgangspunktet.Callum–denrakemotsetningentilmorenhennes.
Nellveidekonvoluttenihånden.Callumhaddegjortså godthankunneforåstøttehennegjennomsorgogsinne, ognåhaddehangjortdetklartatdetvarpåtideåkomme segvidereilivet.Menhvordankandugåviderenårdet følessomomnoeinnideghardødd?
«Vimåleggehusetutforsalg,»haddehansagttilhenne fortomånedersiden,dadeensolrikettermiddagsattpå benkenpådentrangegårdsplassensin.«Detteerbarelatterlig.»
«Latterlig?»Nellhaddeikkeliktdetordet.Hunhadde vokstoppidethuset,boddmestepartenavlivetsittder. Hunvissteikkeomhunkomtilåorkeåselgedet.
«Dethargåtttremåneder.»Hanreistesegfrabenkenog begynteågåfremogtilbakepågårdsplassen,somomhan føltesegfanget.«Husetstårjobarederogforfaller.Duer nødttilåinnsedet,Nell.Morendinkommerikketilbake.»
Nellkjentetårenestige.Selvettertremånederlådealltid pålur.«Nei,»sahunstille.«Hungjørikkedet.»
«Ogvikunnehattbrukforpengene.»
Nellhåpetathunhaddehørtfeil.Menselvfølgelighadde hunikkedet.
Hankomtilbaketilbenkenogsattesegvedsidenav henne.«Vikankjøpeossetstørrested.Jegkaninvestere noeavdetiselskapet.Kanskjedukanåpnedinegenrestaurant.Deterdetduvil,ikkesant?Deterdetvivil,beggeto?»
Nellsaingenting.Enfølelsehunikkekjenteigjen,satt somenklumpihalsenhennes.Derogdakunnehunikkesi dethunvillesi.
«Deterpåtide,Nell.»Hanlaarmenrundthenne. Hunhaddelysttilåleggehodetmotskulderenhans.Det varsåutroligfristende;lukkeøyneneogbarelahamta over.«Jegvetikkehelt.»Detvarsomengjentakelseavsamtalendehaddehattomåflyttesammen.Mendennegangen haddehunvisstikkestyrketilåkjempefordethunegentligville.Selvomhusetogsafranenvararvenhennes.
«Duerikkemorendin,»sahan.«Vieringensmåbrukere.Ihvertfallikkejeg.Duvilvelikkeatdetskalvære livetditt?»
Mendet var livethennes.«Nei.»Nellristettristpåhodet. Morenhaddejobbetutrettelig–menleideinnhjelpnår hunhadderådtildet.Forskjelligemenn,ofteensombodde hosdemifleremåneder,somjobbetsammenmedhenne
motmatoghusrom.Mennsomalltidreistevidere.Når høstenkomogeplene,pæreneogplommenevarhøstetog allebæreneplukketogmorenlagetsyltetøyoghermetiserte fruktogforberedtevinteren–dareistede.Noengangerfør; noengangerettersafranen.SombarnvissteNellaldrihvorfordedro.Endagvardeder,ogdennestevardeborte.Og detspilteingenrolle,formorensmilteognynnetogsåvar detbaredetoigjen,slikdetalltidhaddevært.
Menikkenålenger.Callumhadderett.Detvarbaretjue dekarogethus;hunmåttesedetpådenmåten.Detvar geita–alleredegittborttilenfamilieilandsbyensomtenkte detvilleværemorsomtåhaengeitsomkjæledyr;devarfra London,hvavisstevelde?Ogkyllingene–solgttilkonapå enavnabogårdene.Ogsåvardetsafranen.
«Denplassen,dethuset,deneiendommen…Detvar mammasverden,»prøvdehunåforklare.Ogminverden, tenktehun.Imangeår,sombarn,vardetalthunvisste om.Derboddehun,atskiltfratingpåutsidensommoren mentekunneskadehenne.Fanget,tenktehunogfikkdårligsamvittighet.Ellerbeskyttet.Detvarenfinbalansegang. Oghunfikkaldrivitehvorformorenhaddehattetsåsterkt ønskeomåbeskyttehenne,hvasomhaddeskjeddmed hennesomfikkhennetilåføleatverdenvaretfarligsted åvære.Forhunhaddealdrifortalthennedet.
«Jegvetdet,»sahan.«Jegforstårdegogjegskjønner atdetteervanskelig.»Menhanfjernetsegfrahennenår hansnakket,detmerkethungodt.«Jegskalfiksedet.»Og hunkjenteigjentonenistemmenhans.Detvardensamme tonenhanbrukteoverforkundenesine. Jegskalordnealt. Dutrengerikkeåløfteenfinger.
Nellrevkonvoluttenoppmedtommelen.Dehaddeikke solgthuset,ikkeennå,detvardetviktigste.Detlåutefor salg,mendetvarfortsatthennes.Ennsålenge.
Huntrakkutkortet.Detvisteenfyrstikkmannmedet hjerteihendenesomknelteforanenfyrstikkdame.Fyrstikkmannenhaddemørkthårognøttebruneøyne,som Callum,ogfyrstikkdamenhaddestort,lyst,krølletehårog
blåøyne,somNell.Hunlurtepåhvormangebutikkerhan haddesaumfartforåfinnedet.Oghunhaddelysttilågråte –igjen.
«Callum,jegvetattingikkeharvært…» såbramellom ossidetsiste,vardethunhaddetenktåsi.Etteratmoren hennesdøde,haddedeikkeværtheltpåbølgelengde,og plutseligtrengtehunåinnrømmenettoppdet,oghadde behovforathanskulleinnrømmedetogså.
Menhanristetpåhodet.Stoppethenne.«Ikkenå,Nell. Ikkeidag.»
Hunnølte.
Entynnmappefaltutavkortet.Gavenhennes.Nellleste ordeneinnikortet–«Gratulerermeddagentilfavorittkokkenmin.»Hunmåttevirkeligikkegråtemernå.Hun straktesegmothamogkyssetdetvarme,skjeggetekinnet. Hvisjegikkekansidetnå,tenktehun,nårkanjegsidet da?
«Og…»Callumsåpåhenne,fullavforventning.
Nellvarnestenreddforååpnemappen.Hvaomhun ikkeliktedetsomvarinni?Hvaomdethanhaddeordnettil hennevarheltfeil?Detvarillenokåfeiresinførstebursdag utenmoren–ingensomsanghøytutepåkjøkkenetogklirretmedkasserollerogstekepannerforålagebursdagspannekakerogstampetrundtigummistøvlerfordihunnettopp haddeværtuteogmatetkyllingenemenshunsnakkettilen bortkommenhønesomhaddekommetseginnihuseteller medgeitasomstotjoretfastutenfor. Gratulerermeddagen, Nelly-jentami! Morensmørkelatter. Minsolstråle.Moren haddekalthenneNellfordiNellbetyddelys,solstrålepå gammelengelsk.Hunhaddeblittoppkaltettersafran. Nellsnusteutiluften.
«Komigjen,da.»Callumklemterundtskulderenhennes. «Jada.»Hunvarnødttilåsluttemeddette.Denforbannededrømmen.Hunåpnetmappen.Enbillett.Tur-retur. Medfly.Hunrynketpannen.TilMarrakech.«Hvorforhar du…?»
«Og…»avbrøtCallum.
Nellskjønteatdetvarnoemerimappen.Enslagskvittering.Hunløftetdenopp. Matkurs, lestehun.IRiadLazuli.
IMarrakech.Femdagersfordypningidetmarokkanske kjøkkenet.
«Hvaerdette?»Menhunsåselvfølgelighvadetvar.Callumhaddegitthenneetmarokkanskmatlagingskursien riadiMarrakech.Dethunmenteåsivar–hvorfor?Og hvordaniallverdenhaddederådtildet?
«Likerdudetikke?»Callumsselvtilfredsesmilbleknet. «Jegtroddedetvarenperfektgave.Dusaatduharferietil gode.Jegharsjekketmedkafeen.»Denøttebruneøynene varfremdeleshåpefulle.«Jegtenkteatdetvareninvesteringifremtidendin.Ifremtidenvår.Duharalltidsagtatdu harlysttilålæremerom…»Stemmenhansdødebort.
«Detmarokkanskekjøkkenet.Ja.Detstemmer,det.Jeg vildet.»Nelltrakkpusten.«Deterenfantastiskgave.»Når hansadetpådenmåten,bledetnestendenenestegaven hankunnehagitthenne.
Hanlysteopp.«Menerdudet?»Hantokhåndenhennes. «Duvildradit?Dubleglad?»
«Selvfølgeligviljegdet.»Callumkunnejoikkeviteat Nell,ettermorensdød,haddeføltsegmersårbarennhun troddevarmulig.Hankunneikkeviteatdetvarvanskeligforhenneåkommesegoppommorgenen,vanskeligå kommesegpåjobb,tilogmedvanskeligåkommehjem igjen,utenlydenavmorensstemme.Folkmistetmødrene sineheletiden.Desørget.Dekomoverdet.Sånnvarlivet –ogdøden.Desurretikkeomkringogtenktepåkyllingerogkvinnerigummistøvlerogdenflyktigeduftenav safran.Delevdevidere;hvisdetfantesetgapendehull,gikk debarerundtdet,defaltikkenedi.Detokikkevarepå morensgamletarotkortpakketinnidetlillasilketørkleet somhaddeværtmorensfavoritt,ogrådspurtedemdaglig foråfåhintomhvadeskullegjøreoghvordandeskulle greieålevevidere.Desmilte,deskjøvminnenebort,de konsentrertesegomfremtiden.Callumkunnejoikkevite, forhunhaddeikkefortalthamhvorilledetvar.Oghan
haddesagtklartifraomhvahanfølte–hanmentedetvar påtideathunihvertfallprøvdeåkommeoverdet.
Nellvissteikkehvasomskremtehennemest–kokkekursetelleråboienriadiMarrakech.«Vardetikkeveldig dyrt?»spurtehun.
Hansmilte.«Flybillettenvaretkupp.Nårdetgjelder matkurset…såhaddedeénplassledigoghadderedusert prisenforåfylleden.Isistesekund,liksom.Deterikkeet avdissesnobbetestedene.Meràla…eh…backpacker.»
Backpacker.Hunnikket.RiadLazulihørtesikkeakkuratsånnut.«Sådublirikkemed,erdetdetdusier?»spurte hun.
Ietøyeblikksåhanforbihenne,mothagenutenfor.Men hunvissteathansiktettilandrefolkshager.«Jegharfor myeågjøre,»sahan.Ietglimthørteshanannerledesut, fjern.Såkomhantilbaketilhenne,straktefremhånden ogrufsethenneikrøllene.Detvarenstundsidensisthan gjordedet.«Detteerengavetildeg,Nell.Baredeg.»
«Supert.»Nellsyntesselvhunhørtestristut,menCallum lavisstikkemerketildet.Hunsåpådatoenpåbilletten. Dyttetpanikkenned.Hunskulledraomtredager.«Tusen takk,Callum.»
«Sådu…»Callumsåfortsattbekymretut.
OgNellinnsåathun,sålangtiforholdetderes,hadde gitthamformyeavakkuratdet–formangebekymringer.Såhunsmiltesittbestesmil,smilethunhaddegjemt iøversteskuff.Hvordankunnehanvitehvahunføltenår hunikkekunnefortellehamdet?«Deterperfekt,»sahun.