Ondskapenskall
RobertGalbraith Ondskapenskall
OversattavHeidiGrinde
RobertGalbraith
Originalenstittel: CareerofEvil OversattavHeidiGrinde
Copyright©2015J.K.Rowling
FirstpublishedinGreatBritainin2015bySphere Themoralrightoftheauthorhasbeenasserted. Allcharactersandeventsinthispublication,otherthanthoseclearlyinthepublicdomain, arefictitiousandanyresemblancetorealpersons,livingordead,ispurelycoincidental. Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-50238-6
1.utgave,1.opplag2016
CoverDesign&Photography:NicoTaylor©LittleBrownBookGroupLimited2015
Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,og kanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Kapitteloverskrifteneersangtekster,ogergjengittbådepåoriginalspråketogpånorsk.
Seepages522–526forfullcredits. SelectedBlueÖysterCultlyrics1967–1994bykindpermission ofSony/ATVMusicPublishing(UK)Ltd. www.blueoystercult.com
‘Don’tFeartheReaper:TheBestofBlueÖysterCult’ fromSonyMusicEntertainmentIncavailablenow viaiTunesandallusualmusicalretailoutlets
TilSéanogMatthewHarris.
Gjørhvaderevilmeddennededikasjonen, menbrukdenikke–brukdenikke–påøyenbrynene.
Ichoosetostealwhatyouchoosetoshow AndyouknowIwillnotapologize–You’remineforthetaking.
I’mmakingacareerofevil…
blueöystercult,«careerofevil» tekstavpattismith
Jegvelgeråstjeledetduviserfram ogunnskyldeviljegaldri–jegkantadeg,duermin.
Ondskaperblittmittkall…
ThisAin’ttheSummerofLove
Ikkevårkjærlighetssommer
Hanhaddeikkegreidåskrubbevekkaltblodethennes.En mørkstreklåsomenparentesunderneglenpåvenstrelangfinger.Hanbegynteåskrapedenvekk,selvomhanegentlig likteåsedender–etminneomgårsdagensgleder.Etteret minuttsforgjevesforsøkpååfåblodrandenvekk,stakkhan denblodigeneglenimunnenogsugde.Denmetalliskesmakenbraktetilbakeluktenavblodkaskadenesomhaddeplasketmotdetflislagtegulvet,sprutetmotveggene,gjennombløtt jeansenhansoggjortdeferskenfargedehåndklærne–tykke, tørre,prydeligsammenbrettet–tilblodigefiller.
Fargenevirketklareredenneformiddagen,verdensomet vakrerested.Hanføltesegroligogoppløftet,somomhan haddetatthenneoppiseg,somomhenneslivvarblittsprøytet inniårenehans.Nårduhaddedreptdem,tilhørtededeg,et eierskapsomgikklangtutoverdetduopplevdemedsex.Bare detåvitehvordandesåutidødsøyeblikketvarlangtmerintimtennnoetolevendekropperkunneoppleve.
Detgikketstøtavopphisselsegjennomhamvedtankenpå atingenvisstehvahanhaddegjortellerhvahanplanlasom nesteskritt.Hanhaddefredmedsegselvogvarlykkeligder hanstolentoppmotdenvarmehusveggenidetblekeaprilsol-
skinnetogsugdepålangfingerenmedblikketvendtmothuset pådenandresidenavgaten.
Detvarikkenoelekkerthus.Heltalminnelig.Likevelet bedrestedåbo,haninnrømmetdet,enndentrangeleilighetendergårsdagensklær,stiveavstørknetblod,låisvartesøppelposerogventetpååblibrent,ogderdeskinnendeknivene, vasketogrensetmedklorin,låstukketinnbakdetu-formede røretunderutslagsvasken.
Husethaddesvartsmijernsgjerdeogenlitenforhagemed enplensomburdeværtklippet.Tohvitegatedørertettinntilhverandre,sideomside,visteatdetfireetasjeshusetvar blittominnredetogoppdeltileiligheter.Iførsteetasjebodde enpikesomhetRobinEllacott.Skjønthanhaddesørgetforå finneutdetriktigenavnethennes,kaltehanhennebareSekretæreninneisittegethode.Hanhaddenettoppsetthennegå forbikarnappvinduet,hunvarlettåkjenneigjenpådetlyse håret.
ÅbetrakteSekretærenvaretekstrapluss,entilleggsnytelse. Hanhaddenoentimertilovers,såhanhaddebestemtsegfor ådrahitogsepåhenne.Idagvarenhviledagmellomdenherligegårsdagenogmorgendagen,mellomtilfredsstillelsenover hvahanhaddegjortogspenningenveddetsomskullekomme.
Dørentilhøyreåpnetsegbrått,ogSekretærenkomutsammenmedenmann.
Hanstofortsattlentmotdenvarmeveggenogstirretoppovergatenmedprofilenvendtmotdem,slikatdetkunnese utsomomhanstoogventetpåenvenn.Ingenavdemverdigethametblikk.Degikksideomsidebortovergaten.Etterat hanhaddegittdemetminuttsforsprang,bestemtehansegfor åfølgeetter.
Hunhaddepåsegjeans,enlettjakkeogbootsmedlave hæler.Nå,dasollysetfaltpådetlysehåret,såhanatdethadde etliterødskjær.Hansynteshankunnemerkeenvissreserverthetmellomdeto;desnakketikkesammen.
Hanvarflinktilåtolkemennesker.Hanhaddetolketog sjarmertjentasomhaddedøddmellomdeblodige,ferskenfargedehåndklærnedagenfør.
Hanfulgteetterdemlangsdenlangegatenmedbolighuspå
beggesider,hanslentretavgårdemedhendeneilommensom omhanvarpåveiforåhandle,ogdetvarheltnaturligmed solbrillerdennelyseformiddagen.Denmildevårbrisenrusket lettitrærne.Vedendenavgatensvingteparettilvenstreinnpå enbred,trafikkerthovedgatemedkontorbygningerpåbegge sider.Detglimtetistorespeilglassruterhøytderoppedade gikkforbibygningensomhusetEalingsbydelsadministrasjon.
Sekretærenskjæresteellerleieboerellerhvahannåvar –renetrekk,kraftighakeiprofil–saetellerannettilhenne. Hunsvartekortutenåsmile.
Kvinnervarsåsmålige,sjofle,gemeneogegoistiske.Gretne kjerringersomforventetatmennskullegjøredemlykkelige. Førstnårdelådødeogtommeforandeg,bledereneogmystiskeogtilogmedvidunderlige.Datilhørtededeg,dekunne hverkenkrangleellerkjempeellergåsinvei,devardineog dukunnegjørehvaduvillemeddem.Denandresdødekropp haddeværtslappogtungdagenføretteratblodethadderent utavden:hansleketøy,hansdukkeimenneskestørrelse.
HanfulgteSekretærenogkjærestenvideregjennomdet travleArcadia-kjøpesenteret,smøgsegihælenepådemliken åndellergud.Kunnelørdagsshopperneidetheletattseham, ellervarhanpåetvisblittforandret,blittdobbeltilive–hadde hanfåttusynlighetensgave?
Dehaddekommetframtilenbussholdeplass.Hanhang rundtinærheten,lotsomomhankikketinngjennomdørentil enetniskkafé,studertepyramideravfruktutenforendagligvarebutikk,voktetpåspeilbildenederesiaviskioskensvindu menshanstirretpåpappmaskeravprinsWilliamogKate Middleton.
Deskulleta83-bussen.Hanhaddeikkemyepengerpåseg, mendetvarsådeiligåsepåhenneathanvillefortsetteen stundtil.Dahangikkinnibussenbakdem,hørtehanmannennevneWembleyCentral.Hankjøptebillettogfulgteetter demopptiløvreplan.
Paretsattesegvedsidenavhverandrelengstfremmeibussen.Hanfantsegenplasslikeved,vedsidenavendamesom blesurdahantvanghennetilåflyttevekkhandleposene.Av ogtilkunnehanhørestemmenetildetooverstemmesurret
fradeandrepassasjerene.NårSekretærenikkesnakket,stirret hunutavvinduetutenetsmil.Uansetthvordeskullehadde hunikkelysttilådradit,detvarhansikkerpå.Dahunskjøv enhårlokkvekkfraøynene,såhanathunhaddeforlovelsesring.Hunskullealtsågifteseg…troddehun,iallfall.Han dukketnedidenoppslåttejakkekragenforåskjuleetsvakt smil.
Denvarmeformiddagssolenflommetinngjennomdegrimetebussvinduene.Enflokkmennkompåogtokoppresten avdeledigesetene.Etparavdemhaddepåsegrødeogsvarte rugbyskjorter.
Plutseligforekomdethamatdagenikkevarfulltsåstrålendelenger.Slikeskjorter,medhalvmåneogstjernepå,ga hamassosiasjonerhanikkelikte.Minnethamomentidda hanikkeføltesegsomengud.Hanvilleikkeatdennelykkeligedagenskulleflekkesogtilsølesavgamleminner,vonde minner–mendetvarsomomopprømthetenbråttrantutav ham.Hanblesint–enungguttigruppenmøtteblikkethans, menbleskremtogsårasktbort–reistesegoggikkmottrappen.
Enfaroghanslillesønnholdtseggodtfastistangenved sidenavbussdøren.Raserieteksplodertedyptnedeimagen: Han skullehattensønn.Ellerretteresagt,hanskullehatten sønn ennå.Ifantasiensåhansønnenståvedsidenavham, seopppåhammedheltedyrkelseiblikket–mensønnenvar borteforlengesiden,ogdetskyldteseneogaleneenmannved navnCormoranStrike.
HanskulletahevnoverCormoranStrike.Rammeham hardt,knuseham.
Dahanstopåfortauet,såhanoppmotbussensfrontruteog fikketsisteglimtavSekretærensgylnehode.Ommindreenn tjuefiretimerskullehansehenneigjen.Tankenhjalp,dulmet detbråraserietsomSaracens-skjortenehaddevaktiham.Bussenrumletvidere,oghangikkmedlangeskrittimotsattretningogberoligetsegselvmenshangikk.
Hanhaddeenvidunderligplan.Ingenvisstenoe.Ingen haddemistanke.Oghjemmeikjøleskapetlånoeheltspesielt ogventetpåham.
Arockthroughawindownevercomeswithakiss. blueöystercult,«madnesstothemethod».
Ensteingjennometvindukommeraldrimedetkyss.
RobinEllacottvartjueseksårgammeloghaddeværtforlovetioveretår.Hunskullehagiftetsegfortremånedersiden, menbryllupetvarblittutsattdahennesfremtidigesvigermor dødebråttoguventet.Myehaddehendtidetremånedene sidenbryllupetskullehastått.Villeforholdetmellomhenne ogMatthewværtbedrehvisdehaddeavgittekteskapsløftet, undrethun.Villedehakrangletmindrehvishunhaddehatt englattgullringpåfingerenitilleggtilsafirringensomhadde begyntåsittelittslarketepåfingerenidetsiste?
MensRobinkjempetsegframmellomgrushaugeneiTottenhamCourtRoadmandagmorgen,gikkhunitankenegjennomkrangelenfradagenfør.Frøetblesåddselvførdedropå rugbykampen.DetvirketsomomRobinogMatthewkranglet hverenestegangdehaddeværtsammenmedSarahShadlock ogkjærestenhennes,Tom–noeRobinhaddepåpektdakrangelen,somhaddebygdsegoppsidenkampen,fortsattelangt innidesmåtimene.
«Herregud,Sarahforsøktebareåskapeufred,fatterduikke det?Detvar hun somspurteogspurteomhamogikkevillegi seg,detvarikkejegsombegynte…»
DeevinneligegravearbeideneomkringTottenhamCourt RoadT-banestasjonhaddelagthindringeriveienforRobin
heltsidenhunbegynteidetprivateetterforskningsbyråeti DenmarkStreet.Humørethennesbleikkebedredahunsnubletienstorpukkstein;hunvakletnoenskrittførhunfikkbalansenigjen.Enstormavplystringogfrekketilropstrømmet mothennefraenavgrunnsdypgrøftigaten,fullavarbeidsfolk medvernehjelmogrefleksjakker.Hunensetdemikke,menble rødoggjordeetkastmedhodetforåfådetrødgylnehåretut avøynene.TankenevendteubønnhørligtilbaketilSarahShadlockoghennesslu,vedvarendespørsmålomRobinssjef.
«Haner merkelig tiltrekkende,ikkesant?Serlittslitenut, liksom,mendetharaldrigjortmegnoe.Erhansåsexyivirkeligheten?Ensværkar,ikkesant?»
RobinhaddesetthvordanMatthewknepleppenesammen dahunforsøkteåbesvarespørsmåleneienkjølig,likeglad tone
«Erdetbarederetopåkontoret?Erdetsant?Ingenandre ansatteoverhodet?»
Kjerring,tenkteRobin.Vanligvisvarhunenvennligsjel, menvennlighetenhaddealdriomfattetSarahShadlock. Hun visstenøyaktighvahundrevmed.
«ErdetsantathanbledekorertiAfghanistan?Erdet?Wow –såhanerkrigsheltogså,da?»
RobinhaddegjorthardnakkedeforsøkpååstanseSarahs sololovsangoverCormoranStrike,menutenhell–dakampen varslutt,varMatthewblitttydeligkjøligeremotsinforlovede. Menhansmishaghaddeikkehindrethamiåfleipeoglemed SarahpåveitilbakefraVicarageRoad,ogTom–ensløvog kjedeligtype,etterRobinsmening–klukklomed,utenåoppfatteunderstrømningene.
Robinbledyttetogpuffetavforbipasserendesomogsåbautetsegframmellomdeåpnegrøftene,gikkgjennomskyggen avdetgitterlignende,monolittiskebetongmonumentetCentre PointogkjentesinnetbobleoppigjendahunhusketdetMatthewhaddesagtvedmidnatt,dakrangelenflammetoppigjen.
«Dukanfaenikkelaværeåprateomham!Jeghørtehvadu satilSarah…»
«Detvarikke jeg sombegynteåsnakkeomham,detvar henne,duhørteikkeetter…»
MenMatthewhaddeimiterthennemedgeneriskkvinnestemme,lysogskingrendeogimbesil:«Å,hanharsånydelig hår…»
«Herregud,duersåjævlaparanoid!»skrekRobinda.«Det var Sarah somdrevpåomdetjævlahårettilJacquesBurger, ikkeCormoran,ogaltjegsavar…»
«’IkkeCormoran’,» gjentokhanmeddensammeåndssvake,pipenderøsten.DaRobinrundethjørnettilDenmark Street,varhunlikerasendesomhunhaddeværtåttetimertidligere,dahunstormetutavsoverommetforåsovepåsofaen.
SarahShadlock,helvetesSarahShadlock,somvarstudiekameratavMatthewoghaddeforsøktsåintensthunkunneåta hamfraRobin,jentasomventethjemmeiYorkshire…Hvis Robinhaddekunnetværesikkerpåathunaldrikomtilåse Sarahigjen,villehunværtoverlykkelig,menSarahvarinvitert tilbryllupetijuli,Sarahvilleutentvilfortsetteåforpestelivet fordemetteratdevargift,ogkanskjevillehunogsåendag forsøkeåsnokeseginnpåRobinskontorforåtreffeStrike –hvisdainteressenhennesvarekte,ogikkebareetmiddeltil åskapeufredmellomRobinogMatthew.
JegvilaldripresenterehenneforCormoran, tenkteRobin arrigdahunnærmetsegbudetsomstoutenfordørentilkontoret.Hanhaddeenskriveplateidenene,behanskedehånden ogenavlang,firkantetpakkeidenandre.
«ErdentilEllacott?»spurteRobindahunkomsånærat hanhørtehenne.Hunventetensendingmedengangskameraer ielfenbensfargetkartongsomskulleværegavertilgjesteneved bryllupsmiddagen.Arbeidstidenhenneshaddeværtsåuregelmessigidetsisteatdetblelettereåsendetinghunhaddekjøpt pånettet,tilkontoretfremfortilhjemmeadressen.
Budetnikketograkteframskriveplatenutenåtaavseg motorsykkelhjelmen.Robinkvitterteogtokimotpakkensom varmyetyngreennhunhaddeventet;dahunstakkdenunder armen,kjentesdetsomomenstor,tunggjenstandgledrundt inneiesken.
«Takk,»sahun,menbudethaddealleredesnuddsegvekk ogsvingtbenetovermotorsykkelen.Hunhørteathankjørte vekkdahunlåsteseginn.
Hungikkoppmetalltrappensomsnoddesegrundtdenødelagtefugleburheisen,føtteneklangmotmetalletoggagjenlyd iveggene.Detglimtetiglassdørendahunlåsteoppogåpnet den,ogdetinngravertenavnet–C.B.STRIKE,PRIVATETTERFORSKER–dannetenmørkkontrast.
Hunhaddekommettidligmedvilje.Devarnedsnøddiarbeidfortiden,oghunvillefåunnanoepapirarbeidførhun begyntesindagligeovervåkningavenung,russiskpoledancer. Hunhørtetungefottrinnfraetasjenover,ogsluttetavdetat Strikefremdelesvarileilighetenovenpå.
Robinladenavlangepakkenpåskrivebordet,tokavseg kåpenoghengtedenogveskenpåenknaggbakdøren,tente lysetogfyltevannkjelenogsattedenpåførhunraktehånden utetterdenskarpebrevåpnerenpåskrivebordet.Hunhusket hvordanMatthewhaddenektetplentåtroatdetvarrugbyspillerenJacquesBurgerskrølletemankehunhaddesnakket pentom,fremforStrikeskorteogkrusetesomoppriktigtalt lignetkjønnshår,ogstakkknivensintinnipakken,revpapiret avogvrengteoppesken.
Etavskåretkvinnebenvarstappetsidelengsinniesken, tærnevarbendtbakoverforågiplasstilfoten.
Half-a-heroinahard-heartedgame. blueöystercult,«themarshallplan».
Halvveisheltiethardhjertetspill.
Robinsskrikgagjenlydivindusrutene.Hunstirretpåden makabretingenpåskrivebordetogryggetbakover.Benetvar glatt,slanktogblekt,oghunhaddestreifetbortidetmedfingerendahunreveskenopp,haddeføltdenkalde,gummiaktige huden.
Hunhaddeakkuratklartåkveleskriketvedåpressehånden motmunnendaglassdørenvedsidenavhennefóropp.Strike, enmeterognittitre,medåpenskjortesomblottlaetbrystmed entett,gorillaaktighårmatte.
«Hvai…»
Hanfulgteretningenavdetskremteblikkethennesogså benet.Hunkjentehåndenhanslukkesegfastomoverarmen dahanstyrtehenneutpåtrappeavsatsen.
«Hvordankomdethit?»
«Medbud,»sahunoglothamførehenneopptrappen.«På motorsykkel.»
«Venther.Jegringerpolitiet.»
Dahanhaddelukketdørentilleilighetensinbakhenne,ble hunståendeheltstille,medhamrendehjerte,oglyttetilskrittenehanssomgikknedpåkontoretigjen.Surgallestegopp imunnen.Etben.Noenhaddenettoppsendthenneetben. Hunhaddenettopproligbåretetbenopptrappen,etkvin-
nebenieneske.Hvisbenvardet?Hvorvarrestenavkvinnen?
Hungikkborttilnærmestestol,enbilligsakipolstretplast medmetallben,ogsatteseg,fremdelesmedfingrenepresset motdenumneleppene.Hunhusketathennesnavnhaddestått påpakken,denvaradresserttilhennepersonlig.
ImellomtidenstoStrikemedmobilenmotøretvedkontorvinduetsomvendteutmotgatenogsaumfórDenmarkStreet ettertegntilmotorsykkelbudet.Dahangikktilbaketilforværelsetforåsenærmerepådenåpnedepakkenpåskrivebordet, haddehanfåttkontaktmedpolitiet.
«Etben?»gjentokførstebetjentEricWardleidenandre enden.«Etjævla ben ?»
«Ogdeterikkeengangminstørrelse,»saStrike,enfleip hanaldrivillehakommetmedhvisRobinhaddeværttilstede. Buksebenethansvarbrettetoppsåmetallstangensomfungerte somhøyreankel,vistes.Hanhaddeværtiferdmedåklepåseg dahanhørteRobinsskrik.
Isammeøyeblikksomhansaordene,gikkdetoppforham atdetvarethøyreben,ilikhetmeddethanselvhaddemistet,ogatdetvarskåretavlikenedenforkneet,nøyaktigder hansegetvarblittamputert.Fremdelesmedmobilenmotøret gransketStrikebenetnærmere,mensneseboreneblefyltaven ubehageligluktsomminnetomnytintkyllingkjøtt.Hvithud, glatt,blekogplettfribortsettfraetgammelt,grønnaktigblåmerkepåleggen,somforøvrigvarslurvetbarbert.Dekorte, strittendehårenevarlyse,deulakkertetåneglenelittskitne. Detavskårneleggbenetlysteishvittmotkjøttet.Etrentkutt –sannsynligvisgjortmedenformforøks,tenkteStrike.
«Etkvinneben,sadu?»
«Sersånn…»
Strikehaddefåttøyepånoemer.Detvararrvevpåleggen derbenetvarkuttet,gamlearrsomikkehaddenoeågjøremed huggetsomhaddeskiltdetfrarestenavkroppen.
HvormangegangeribarndomsåreneiCornwallhaddedet forræderskehavetkommetoverraskendepåhammenshansto medryggentil?Folksomikkekjentehavetgodt,glemtehvor hardtogbrutaltdetkunnevære.Deblerystetnårdetsmalt
innidemmedenkraftsomiskaldtmetall.Strikehaddekonfrontert,jobbetmedogovervunnetfryktgjennomhelesittyrkesaktiveliv,menvedsynetavdegamlearrenesloangstenet øyeblikkpustenutavham,enangstsomkjentesdestoverre fordihanvarsåuforberedt.
«Erduder?»spurteWardleidenandreenden. «Hva?»
Strikesnese,somvarbrukkettoganger,befantsegbare etparcentimeterfrastedetderkvinnensbenvarblittkuttet av.Hanhusketarrenepåbenettiletbarnhanaldrihadde glemt…hvorlengevardetsidenhanhaddesetthenne?Hvor gammelvarhunblittnå?
«Duringtemegførst…?»fortsatteWardle.
«Ja,»saStrikeogtvangsegtilåfokusere.«Jegvillehelst atduskulletasaken,fremfornoenandre,menhvisduikke kan…»
«Jegerpåvei,»saWardle.«Kommeromenlitenstund.Bli derduer.»
Strikeavsluttetsamtalen,lamobilenfrasegogfortsatteå stirrepåbenet.Nåsåhanatdetlåenlappunderdet,enmaskinskrevetlapp.Strike,somhaddefåtttreningietterforskningsmetoderidenbritiskehæren,motstoensterkfristelsetil åtrekkedenutogleseden–hanmåtteikketuklemedtekniskebevis.Istedensankhanustøttnedpåhuksåhankunne leseadresselappensomhangoppnedpådetåpneeskelokket.
PakkenvaradresserttilRobin,noehanoverhodetikkelikte. Navnethennesvarriktigstavet,skrevetmedmaskinpåenhvit etikettoverkontoradressenderes.Etikettenvarklistretover enannenetikett.Hanknepøynenehalvtigjen,fastbestemt påikkeengangåflytteeskensåpassathankunneleseadressentydeligere,ogsåatavsenderenførsthaddeadressertpakkentil«CameronStrike»,ogderetterklistretdennyeetiketten med«RobinEllacott»overdengamle.Hvorforhaddevedkommendeombestemtseg?
«Faen,»saStrikestille.
Hanstabletsegpåbena,tokRobinshåndveskefraknaggen bakdøren,låsteglassdørenoggikkoppileilighetenigjen.
«Politieterpåvei,»sahanogsatteveskenforanhenne.«Vil duhaenkoppte?»
Hunnikket.
«Vilduhakonjakkiden?»
«Duharikkekonjakk,»sahun.Stemmenlødlitthes.
«Hardusettetter?»
«Selvfølgeligikke!»sahun,oghansmilteoverhvorforarget hunlødvedtankenpåathunskullehagjennomsøktskapene hans.«Duerbare–duerikketypensomharkonjakkstående tilmedisinskbruk.»
«Enøl,da?»
Hunristetpåhodet,greideikkeåsmile.
Dateenvarklar,satteStrikesegtversoverforhennemedsitt egetkrus.Hansåutsomnøyaktigdethanvar:ensværeksboksersomrøkteformyeogspisteformyesøppelmat.Hanhadde kraftigeøyenbryn,enflattrykt,asymmetriskneseogetfurtent,grettentuttrykkiansiktetnårhanikkesmilte.Dettykke, mørke,krølletehåretsomfremdelesvarfuktigetterdusjen, minnethenneomJacquesBurgerogSarahShadlock.Detvirketsomomdethaddegåttenevighetsidenkrangelen.Hun haddebaresåvidtsendtMatthewentankesidenhunkominn ileiligheten.Hungruddesegtilåfortellehamhvasomhadde hendt.Hankomtilåblisint.Hanlikteikkeathunjobbetfor Strike.
«Hardusettpå…pådet?»mumlethunetteråhaløftet krusetmeddendampendeteenogsattdetfrasegigjenutenå drikke.
«Ja,»saStrike.
Hunvissteikkehvamerhunskullespørreom.Detvar etavhugdben.Situasjonenvarsågrusom,sågroteskatethvertspørsmålsomfalthenneinn,virketlatterligellerkynisk. Kjentedudetigjen?Hvorfortrordudesendtedet? Og–mer påtrengendeennnoeannet– hvorfortilmeg?
«Politieternokinteressertibudet,»sahan.
«Jegvetdet,»saRobin.«Jegharforsøktåhuskesåmyesom muligomham.»
Detringtepågatedøren.
«DeternokWardle.»
«Wardle?»gjentokhunforbløffet.
«Hanerdengreiestepolitimannenvikjenner,»minnet Strikehennepå.«Blisittende,jegtarhammedopptildeg.»
StrikehaddegreidågjøresegupopulærhosScotlandYard iløpetavforegåendeår,hvilketikkeeneogalenevarhans feil.Hanstomestbemerkelsesverdigeetterforskningstriumfer haddefåttbredpressedekning,noesomnaturlignokergretde politietterforskernehanhaddeovertrumfet.MenWardle,som haddehjulpethammeddenførsteavdetosakene,haddefått sindelaværen,slikatforholdetdemimellomforblerelativt vennskapelig.RobinhaddebarelestomWardleimedienes dekningavsaken.Dehaddealdrimøttesunderrettssaken.
Hanvistesegåværeenpenmannmedtykt,kastanjebrunthårogsjokoladebruneøyne,kleddijeansogskinnjakke. Strikevissteikkeomhanskullemoresegellerergresegover hvordanWardleautomatisklotblikketglioverRobindahan kominnirommet–etkjaptsveipoverhåret,figurenogden venstrehånden,derblikkethvilteetsekundpåforlovelsesringenmedsafirenogdiamantene.
«EricWardle,»sahanmedlavstemmeogetsmilStrikebedømtesomunødvendigsjarmerende.«OgdetteerbetjentEkwensi.»
Enslank,mørkhudetkvinneligbetjentmedhåretstrøket bakoverogsamletienknuteinakken,kominnsammenmed ham.HunsendteRobinetkortsmil,ogRobinmerketathun bleuforholdsmessiggladoveratdetvarenannenkvinnetil stede.BetjentEkwensilotblikketglioverStrikeskrypinn.
«Hvorerdennepakken?»spurtehun.
«Ietasjenunder,»saStrikeogtrakkkontornøkleneopp avlommen.«Jegskalvisedere.Stårdetbratilmedkona, Wardle?»lahantilidethanvarpåveiutavrommetmedbetjentEkwensi.
«Detdriterveldui,»svarteførstebetjenten,mentilRobins lettelselahanavsegdethunhaddetolketsomterapeutvesenet dahansattesegoverforhenneogåpnetnotatblokken.
«Hanstoutenfordørendajegkombortovergaten,»sa RobinsomsvarpåWardlesspørsmålomhvordanpakkenvar blittavlevert.«Jegtroddehanvaretbud.Hanhaddepåseg
svartskinndress–heltsvart,bortsettfrablåskulderstriperpå jakken.Hjelmenvarheltsvart,ogvisiret–medspeilglass–var slåttned.Hanmåhaværtminstenåttihøy.Ti–femtencentimeterhøyereennmeg,selvutenhjelm.»
«Kroppsbygning?»spurteWardlesomskribletnotater. «Ganskekraftig,villejegsi,menskinndressenpolstretham noklitt.»
RobinsblikkgleduforvarendebortmotStrike,somkomtilbake.«Jegmener,ikke…»
«Ikkesåfeitogdigersomsjefen?»foresloStrikesomhadde hørthvahunsa,ogWardle,somgrep–ognøt–enhveranledningtilågiStrikeenstikkpille,flirte.
«Oghanhaddehansker,»saRobin,somikkehaddetrukket påsmilebåndet.«Svartemotorsykkelhanskeravskinn.»
«Selvfølgelighaddehanhansker,»saWardleognoterte. «Dulavelikkespesieltmerketilmotorsykkelen,regnerjeg med?»
«DetvarenHonda,rødogsvart,»saRobin.«Jeglamerke tillogoen,detsymboletmedvinger.750kubikk,viljegtro. Denvarstor.»
Wardlesåbådeforbløffetogimponertut.
«Robinermotorfreak,»saStrike.«KjørersomFernando Alonso.»
RobinskulleønskeStrikevilleleggeavsegdenmuntre,fleipetetonen.Nedepåkontoretlåenkvinnesben.Hvorvarrestenavkvinnen?Hunmåtteikkegråte.Hunskulleønskehun haddesovetmerinatt.Denfordømtesofaen…hunhaddetilbraktformangenetterpådenidetsiste…
«Oghanfikkdegtilåkvittereforden?»spurteWardle.
«Jegvilikkesi‘fikkmegtil’,»saRobin.«Hanholdtfram skriveplaten,ogjeggjordedetautomatisk.»
«Hvavardetpåskriveplaten?»
«Detsåutsomenfaktura,eller…»
Hunlukketøyneneietforsøkpååhuskebedre.Nårhun tenktenærmereoverdet,haddeskjemaetvirketamatørmessig, somomnoenhaddeskrevetdetutpålaptopensin,oghunsa det.
«Ventetduenpakke?»spurteWardle.
Robinfortalteomengangskameraenetilbryllupet.
«Hvagjordehanetteratduhaddetattimotpakken?»
«Sattesegpåsykkelenigjenogkjørte.BortoverCharing CrossRoad.»
Detbanketpådøren,ogbetjentEkwensidukketoppmed lappenStrikehaddesettunderbenet.Nåvardenlagtienbevisposeavplast.
«Teknikerneerkommet,»sahuntilWardle.«Dennelappen låipakken.JegskullegjerneviteomdensierMissEllacott noe.»
Wardletokplastposenmedlappenoglestemedrynkede bryn.
«Deterbaretull,»sahanoglestehøyt:«’Aharvestoflimbs, ofarmsandoflegs,ofnecks…’»
«…‘thatturnlikeswans,’» avbrøtStrikesomstolentmot komfyren,forlangtunnatilåselappen,«’asifinclinedtogasp orpray.’ »
Detreandrestirretpåham.
«Ensangtekst,»saStrike.«’Enhøstavlemmer,avarmer ogben,avhalserlikduvendesvanersombøyersegigispeller bønn.’» Robinlikteikkeuttrykketiansiktethans.Hunkunne seatordenebetyddenoeforham,noevondt.Detsåutsom omhantrengteenkraftanstrengelseforåforklarenærmere: «Frasisteversav‘MistressoftheSalmonSalt’.AvBlueÖyster Cult.»
BetjentEkwensihevettynne,nappeteøyenbryn.
«Hvem?»
«Kjentrockebandfrasyttitallet.»
«Dukjennermusikkenderesgodt,antarjeg?»spurteWardle. «Jegkjennerdensangen,»saStrike.
«Menerduatdutrorduvethvemsomsendtebenet?»
Strikenølte.Mensdeandresblikkhviltepåham,løpenforvirretstrømavbilderogminnergjennomhjernenpåham.En lavstemmesa, Shewantedtodie.Shewasthequicklimegirl –Hunvilledø,hunvarkvinnenavulesketkalk. Entolvår gammeljentestynnebenmedhvite,sølvaktigearrpåkryssog tvers.Etparsmå,mørkerøyskattøyne,smaleavhat.Entatovert,gulrose.
Ogderetter–etminnesomkomluntendeetterdeandre, selvomdetkanskjevilleværedetførsteenannenmannhadde tenktpå–huskethanensaksrapportsomnevnteenpenissom bleskåretavetlikogsendttilenpolitimann.
«Vetduhvemsomsendtedet?»spurteWardleigjen. «Kanskje,»saStrike.HankastetetrasktblikkpåRobinog betjentEkwensi.«Jegvilhelstsnakkeomdetunderfireøyne. HardufåttaltdutrengerfraRobin?»
«Vitrengerfulltnavnogadresseogsåvidere,»saWardle. «Vanessa,kanduordnemeddet?»
BetjentEkwensigikkborttilhennemednotisblokken. Lydenavdetomennenesklingendeskrittmotmetalltrappendødebort.TiltrossforatRobinikkehaddenoeønske omåsedetavkuttedebenetigjen,blehunergerligover ikkeåfåværemed.Dethaddestått hennes navnpåpakken.
Denmakabrepakkenlåfremdelespåskrivebordetnedenunder.BetjentEkwensihaddesluppetinnendatoavWardleskolleger,denenefotograferte,denandresnakketimobilen mensderesoverordnedegikkforbisammenmedprivatetterforskeren.BeggestirretnysgjerrigpåStrike,somhaddeoppnåddenvissberømmelseisammeperiodesomhanhaddeklart åbliuvennermedflereavWardleskolleger.
Strikelukketdørentilprivatkontoret,oghanogWardle sattesegpåhversinsideavskrivebordet.Wardlebladdeom tiletnyttbladpånotatblokken.
«Javel–hvemerdetdukjennersomlikeråkutteopplikog sendedemiposten?»
«TerenceMalley,»saStrikeetteretøyeblikksnøling.«For detførste.»
Wardlenoterteikke,menstirretpåhamoverpennen.
«Terence‘Digger’Malley?»
Strikenikket.
«MedlemavHarringay-ligaen?»
«HvormangeTerence‘Digger’Malleyskjennerdu?»spurte Strikeutålmodig.«Oghvormangeavdemharforvaneåsende folkkroppsdeler?»
«HvordanihelvetekomdubortiDigger?»
«Samarbeidetmedsedelighetsavsnittetiennarkosak. I2008.»
«Densakenhanbledømtfor?»
«Akkurat.»
«Å,dæven,»saWardle.«Derhardudet,forfaen.Mannen erenjævlapsyko,hanharnettoppkommetutogharletttilgangtilhalvpartenavLondonsprostituerte.Vifårsetteigang åsokneiThemsenetterrestenavdama.»
«Ja,menjegvitnetanonymt.Hanskullealdrifåttviteatdet varmeg.»
«Deharmidlerogmuligheter,»saWardle.«Harringaygutta–deersomdenjævlamafiaen.Hørteduomdahan sendteHatfordAlispikktilIanBevin?»
«Ja,jeghørteomdet,»saStrike. «Menhvorkommersangteksteninnibildet?Enhøstavhva faendetnåvar?»
«Vel,deterdetsombekymrermeg,»saStrikelangsomt. «DetvirkerlittforraffinertforfolksomDigger–ogdetfår megtilåtroatdetkanskjeerenavdeandretre.»