Rødefare
Rødefare
HeleneAliceNortvedt
Roman
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-76359-6
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:JohanneHjorthol Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Sattmed10/14,4pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilonkelFinn
HvahetbilentilRuneigjen,spurtejeg,oghunsvarte:Røde fare.JeghaddementatdetvarKirsebæretellernoeog måttespørreomhunvarsikker.Ja,sahun.
Visattpåenkafé,hunsåpåmegoverkaffekoppenmed destore,spørrendeøynene.Hunlurtepåhvorforjegplutselignevntehamnå,Rune,etteralledisseårene,menhun spurteikke.Jegsvarteikkeheller.Jegfortalteikkeatjeg egentligtenktepåhamganskeofteogbaremerogmeretter hvertsomtidengikk.
BilenvarenknallrødBMW,eldremodell,denblinketi sola,gnistret,densåmykutsomlepper,hardsomsukkertøy.Runehaddegyllenthårienbølgebakover,brunskinnjakkeogrødeskomedhvitelisser.Jegfikklånededigre rulleskøytenehans,kne-ogalbuebeskytterne,hansattesykkelhjelmenpåhodetmitt,såtrilletjegframogtilbakegjennomstua,gummihjulenegledsåbehageligoverparketten, solastopåskråinnfrahagenogvarmetoppskinnsofaen.
NårRunesnakketommammatilmeg,omtaltehan hennesom‘mordi’,somomhansnakketenannendialekt.Hansmurtebrødskivertilmegogdeltedemitoi morsommemønstre:sikksakkogstorebuergjennombrin-
7
gebærsyltetøyet.EngangkjøptehanetstortforstørrelsesglasstilmammasgamleTV,enplatehanfestetforan skjermenforatbildetskulleblistørre.Mammaloogristet påhodet.Enannengangfyrtehanavennyttårsrakettsom traffmegileggen;denhaddeveltet.Detvarsammenyttårsaftensomjegbrentemegpåfonduegaffelenogmormor haddeforstuetfoten.Denlåpåenskammelunderbordet mensvispiste,ogetterpåfikkjegsittepågulvetogløsne bandasjenforsååsurredenfast,igjenogigjen.
Noerødtfinnesidetterommet.Deterlyst,determidt pådagen.Jegblirsittendepåsengekantenmensjegvåkner.Alletingenestårheltstille,luftabevegersegikke,selv omvinduetstårpågløtt.Detersolute,jegharikkepå megklær.Jegsitterher.Noedrypperfrasvelgetmitt,nedi magen.Noerørerseginneimegogdissebevegelseneerdet enestesomskjerirommet.Ingentingannetbegynnereller tarslutt.
Jegåpnerdøra.Lysestriperleggersegoverparketten, verandadøraståråpen,leilighetenerstille.Jegeralene hjemme,Miadrartidligpåtorsdager.Jakkerhengerved døra,vedsidenavhverandre,vibrukerkleshengere,klærne holdersegpenereda.Gulvetklistrersegtildeklammefotsålenemine,jeggårutpåverandaenogsettermegpåbenken.Blokkapådenandresidenavbakgårdenharfranske balkonger,dørerrettutiluftamedetlavtogspinkeltrekkverkforan.Jegkanikkeserekkverketherfra,menjegvet atdeterder.Likeveltenkerjegpåågåutverandadøraen morgenogfallegjennomlufta,umotivert,atdetbareskjer.
Dehengerdynertilluftingoverrekkverketogtenkerikke påatdeteretsikkerhetsnettmotdenhardeasfaltenderute,
9
ellerdestikkendebuskeneibedetinntilmurveggen.Detenkerbareatdeterpraktisk.
Jegharenverandaåsittepå,denholdermegoppe.Jeg huskerikkealtjeggjordeigårkveld,ogprøveråtenkepå detfolkharpleidåsi:atdetikkeersåfarlig.Jegsynesdeter farlig,menjegkanikkegjørenoemeddet,prøverjegåsitil megselv.Ogandrejegkjenner,settersegpåfeilnattbuss,for eksempel401istedetforN4,ogenderopputenforbygrensenogmågåoveretdigertjordeoggjennomskogenforå kommeseghjem,ogpåveienoverviserdetsegatjordeter enmyrogderekkersåvidtåreddetelefonenoppfralomma førdestårmedvanntillivetogmåkravleoppigjen,finne tilbaketilbilveienogbarehåpeatdetkommerentaxi.
Solaforsøkeråtrengeinn,hit.Himmelenersåhøy,den trekkermegoppover.Avogtilnårjegeralenehjemme,som nå,ogaltfølesskjørtoglangtunna,somnå,tenkerjegatå gårundtheroppeiøversteetasjeersomåbevegesegrundt isittegethode,atleilighetenerhodetmittogatågåfraet romtiletannetersomnårentankebyttesutmeddenneste. Stemningsskifte,åblioverveldetpånytt.Heruteviskersola ogdenmildevindenvekkdetjegkjenner.Påbadet,etterpå, idenvarme,fuktigelufta,viljegigjenkommetilmegselv. Så,påkjøkkenet,kanhvasomhelstskje.Noenlukkeret vinduiblokkaoverveienogjegblirblendetavsolasom blinkeriglasset.
Jegharboddimangeulikeleiligheter,mendeharalle hattveggersomdisse.Jegserdemformeg,leilighetene: soverom,kjøkken,bad,ogjegsertingjeggjordeder,eller baremegselvsekstenårståendeienstueogvente.Også vardetsavnet.Jegharalltidventetmyeogsavnetmye,men egentlighandlerveldetoomdetsamme,omåseframover
10
ellerbakoverogsavnedetsomharskjeddellerdetsomskal skje(ellerdetsomskjer),egentlighandlervelaltomsavn. Ellerlengsel.
Densmalegrusveienopptildetgrønnerekkehuset,den svartesmijernsporten,denhvitedøra,denbrattehagenpå baksiden.Stikkendegress,hengekøyamellomepletrærne, denmykegulekjolenjeggikkiheledagen.Runesvarme skjortestoff.Mammashender,hudenpåhalsenhennes, rommetder,underhaken.
Jeggårrundtibyen,latersomatjegbliriakttatt.Forestillermegathansermeg,plutselig,gjennometkafévindu,fra enbil.Athantenker:Dererhun.Huneretmenneske,en person,jegseratdeterhenne,hunersegselv,barnet,ien voksenskikkelse,mensmileterdetsamme.Hunlignerpå morensin.Ogjegvilikkeslutteåtenkepådet,sedetfor meg,holderfastitankenogglemmeråsemegfornårjeg skaloverveien,såenbilmåbråbremse.Jegløfterhånda tiltakk.Solaliggerlavtmellomtrærne,blinkeritaktmed skrittenemine.
Mensjeggår,forsøkerjegåfoldemegut,somdenvimpelender.Detblåtøystykketstårrettutilufta,detdirrer,vindensliteridet.Menjegseringenveiågåsomledervidere. Sombarnpleidejegåseformegåblitjueår,menikkemer, etterfyltetjuevardetingenting.Etødeland.Deterherjeg er.Himmelenergrålilla.Trærneviftermedtusenvisavgreiner.
Byenerenannenenndenvar,dennebyenernestenikke tilåkjenneigjen.Jegbefinnermegplutseligpåstederjeg huskerfradajegvarliten,enbussholdeplassdermamma ogjegpleideåståogvente,detvarkaldtogmørkt,minut-
12
tenevilleikkegå,mammatrampetibakkenforåfåvarmenitærneogjegtenkte:Vikommeraldrihjem,bussen vilikkekommeoghvisdengjørdeterdetuansettforlangt åkjøre,bussenvilikkenåfram.Veienbøydesegrundten klyngemedtræroghvergangetkjøretøynærmetsegmed lyktersomblinketmellomtrestammene,håpetjegdetvar enbuss,mendetvarikkedet.
Jegstårbakkassaogserutidetblekelyset,påbilenesom glirlydløstforbi,rødmann,grønn,altblirstadigmerkornete,etteratklokkaerblittniomkveldenogjegharstengt butikken,følgerjegderoligegateneforbigamlebygårder, fineostebutikkerogdyrerestauranterhjemover,menjeg gårgjerneomveier.Ihageneserjegtungegrønnegreiner somslepermotbakken,myke,sterke.Etparkommermot meg,desnakkerlavt,deharskosomklikkermotasfalten, hanharlagthåretstramtbakover,hunharenstorpelskrage,jegpassererdemogdeensermegikke.
Enavomveienejegoftetar,gårforbidenstore,brune trevillaenvedparken.DetvardersøsterentilRunebodde, ogdeterderRunebornå,detharhangjortsidenbruddet.Detvardervipleideåfeirebursdagerog17.mai,der jeglektemednevøenhansihagen.Jegstopperbakgjerdet ogdentettebusken,nestensvartiskyggeneunderdehøye trærne.Jegsermotvinduene,deflestemørke,menetpar avdemlyserdunkelt,svaktgult,ogiettavdemskimterjeg bevegelse.Jegblirståendeihåpomåsehvemdeter,tenk hvisdeterham,tenkhvishankasteretblikkutogsermeg, ethodestikkeoppbakenbusk,ethodehankjennerigjen, ogdetgjørikkenoeomdetvirkerforstyrrende,omdeter merkeligatjegstårherogser.Jegbryrmegikke,forjeg tenkerathanvilforstå.Mensådukkerhanikkeopp,det
13
erumuligåsehvemellerhvasomskaperbevegelseneilys ogskyggederinne,ogjegbegynnerågåigjen,hjemover, sulten,vondtiryggen,leiavnåtiden,denharde,virkelige, gjennomsiktigenåtiden.
Deterlangthjem,menjeggårlikevel.Asfaltentreffer skosålenemineogforplantersegoppoveribeinaogryggen.Jegfølermegsometgammeltmenneske,etlitebarni etgammeltmenneskeskropp.Mennårjegsermegispeilet, serjegbaremegselv,ingenalder.
Detervarmt,lummert,hudenminerkjølig.Jegløfter hakenogkjennermammasfingermellomskulderbladene, denvilatjegskalrettemegopp,forbedreholdningenmin, ogdetvirker,jegkjennermegrak,sterk.Mammatenker påmeg,sannsynligvisgjørhundet,akkuratnå.Hunsitter istuaogsersegrundtirommet.
Nårjegomsiderrunderhjørnetvedkiosken,lysermånen bakkirkespiretogplassenforankirkenliggerbadetiet blåttskjær.Jegstopperogserpådenhøye,smalebygningen.Littlyshengerigjenpåhimmelen.Deteringenandre her,såvidtjegkanse,deteridetheletattikkemangesom eruteikveld.Plutseligsynesjegåskjelneetmørktvesen smygesegforbibenkeninntilkirkeveggen,enlitenkatt,en storrotte,mensåforsvinnerdetigjen,ingenfleretegntil bevegelse.Ogjegfårenfølelsejegsynesåkjenneigjen,den harågjøremedsommerferieribarndommen,enhytteved sjøen,høyfjellshotellmedlinoleumsgulv,åspisegummicolaflaskeribaksetet.Åikkeklareåstolepånoe,ingenmennesker,ingensteder,ingenlukter,slikataltsomomgirmeg, vrengesogblirtilpåminnelseromhvoruforutsigbart,utroliglangtunna,alter.JegklamretmegtilbestemteTV-eller radioprogrammerpåNRK,bestemteprogramledere,enbe-
14
stemtnabosomsattefrasegkaffekoppenogvinkettilmeg frahagen.
Detsuseridehøyetrærne,vindenløfterdelangegreinenemothimmelen,slipperdemigjen.Enrødbilkommer sakteutfraensideveipådenandresidenavplassen,tartil venstreforbibussholdeplassenogforsvinneriretningsentrum.Jegblirståendenoensekunderogseetterden,førjeg flytterblikkettilomrisseneavmenneskerinnepåbydelsrestauranten.Derørersegsåvidt,etglassføressaktemot munnentilenkvinnemenshunnikker.
Rommetmitterdetsammenårjegtråkkerinnidet,somi morgesdajegvåknet,somigår.Dynaliggerfortsattifotendenavsenga,ienklump,ogluftaerikkeskiftetut.
Barenoenfåglimtfraigår,frainatt,enellerannenbar, jegvarogsåutendørs,mykluftogrøyk,ansiktervendtmot meg,etbehovforåsinoe,menjegvetikkeomjegklarerå trengegjennom,uttildeandre.Jegvetikkeomdereagerer, deerforlangtunna.
Åikkehuskeerikkeegentligetalternativ.Jegharsagtdet tilmegselvtusenganger,hvergangjegtardetførsteglasset. Åikkehuskeersomometsåråpnerseg,somikkekommer tilågro.Ellersomomgapetutviderseglitttil,avstanden. Detersomåmåttebegynneheltpånytt,medånærmemeg tingene.
Forenstundsidenslojegoppsortehullileksikon.Der stodetomsingulariteten,punktetidetsortehulletsom ingentingkanunnslippehvisdetkommerfornærme.Alt blirsugdinnoggjorttilstøv.Detstoogsåomhendelseshorisonten,somergrenseområdetmellomderdetermuligå unnslippedenuendeligsterkegravitasjonenidettepunktet, ogderdeterumulig.
16
Jegsettermegogvetikkenårjegskalreisemegigjen.Jeg stengerutedetsomplagermeg,altjegikkevet,altjegaldri kanfåvite,visshetenomatdetfinnes.Jegsitterogignorererdetmensdetpressersegframoverfralangtderbak,jeg serutavvinduetogdeterheltmørkt.Lyseneivinduene pådenandresidenavveien,hunifjerdeetasjeserpåTV, såreiserhunsegogdrargenserenoverhodetmenshungår overgulvetogforsvinnerinnietannetrom.Ileiligheten underskruslysetav.Enmannbevegerarmenerasktveden kjøkkenbenkiandreetasje.Såslipperhandemnedoggår borttilvinduet,blirståendeinoensekunderogseut,mot veien.Plutseligløfterhanpåhodetogvenderblikketopp motmeg.Jegerikkesikker,menjegtrordet.Jegblirsittendeheltstilleogsemotdemørkeflekkenesomerøynene hans.Hanrørersegikke,hanheller.Serhanhit?Jegklarerikkeåsevekk.Jegmåblunke,engang,to,ogetterden tredjegangentrekkerhansegutavsyne.
Allemenneskenesomtilenhvertidharmulighettilå bryteinnilivetmitt,handlingenemine.Determangeting jegaldrifårgjortferdigfordinoentrengernoeellerbareer nysgjerrigepåetellerannetellervilhaoppmerksomhet,og såforstyrrerdemeg,ogsåmåjegholdeoppmeddetjegdrivermed.Jegkangålangsfortauetogfølgeentankerekke, menutavdetblåkommerenkvinnesomstoppermegog spøromveientilslottet,ogjegmåpekeogforklare,og daertankenebyttetutmedheltandre,mindreinteressante tanker,ogjegfinnerikketilbaketildeopprinnelige,tankerekkenerbruttogdetgårikkeanåfikseden,selvomjeg prøver.
Deterogsåforstyrrendeåværesulten,menjegerdet.Jeg harenkropp.Jegreisermegoggårutpåkjøkkenet.Mia
17
smilertilmegnårjegåpnertunfiskboksen,deterfordihun menerjegalltidspiserdetsamme.Såsetterhunsegpåhuk forankomfyrenogserinngjennomdetbruneglasset.Noe vokserderinne.
–Duvethvadetbesteervedåbareværemeg,sierjeg. –Atjegikketrengeråforholdemegtilenannensbehovfor varmemåltider.Foråbrukekomfyren.
–Sådeterderforduikkevilhakjæreste?spørhun. –Mest.
Hunsmilerogristerpåhodet.Jeglikeråværeisamme romsomhenne.Nårbrødeneerferdigstekt,girhunmegen varmskivemedsmør.Jegtenkeratjeggårglippavnoeved åværesomjeger.Deternoeavdetsistejegtenkerførjeg sovner.