4
Puck you.indd 4
15.09.2026 10:10:21
Nye tider
– Kim! Hallo, jeg snakker til deg! Kim stirrer rett fram. Later som han ikke hører mamma. – Kim, jeg vil bare …, rekker mamma å si, før Kim avbryter henne. – Ikke nå. Trening. Han smeller døra igjen bak seg. Skynder seg av gårde. Han er ikke egentlig sur på mamma. Men han har det travelt likevel. Han trenger å tømme hodet. Tenke på andre ting. Eller ingen ting. Han klarer ikke helt sette fingeren på hva som gjør at han er muggen for tida. Men han er utafor. Sur som et rognebær. Og det aller mest irriterende er kanskje at han ikke helt vet hvorfor.
5
Puck you.indd 5
15.09.2026 10:10:22
Kim trasker de ti minuttene opp mot ishallen. For hvert skritt blir han mer gira. Det skjer noe når han kommer inn i garderoben. For hver del han får på seg av hockeyutstyret, viskes verden utafor mer og mer ut. Og når han endelig er på isen, er hodet helt renset. Da er det kun plass til Kim, lagkamerat ene og å tenke på det han skal gjøre på banen. Ikke engang Mia får plass under hjelmen da. Fine Mia, hun som kiler Kim i hjertet når det passer som dårligst. Men selv kjæresten må vike når Kim skal konse på hockeybanen. Kim dytter bort den siste muggtanken og måker ut på isen. Frihet. Hockey. Lidenskap og blodsmak i kjeften. Treneren blåser hardt i fløyta. Hele Nidaros U15 samler seg i midtsirkelen. Ett kne i isen. Den svenske treneren står der med tavla si. Alle gitter er rettet mot ham. Henke er så svensk som en hockeytrener kan bli, selv om det er hans aller første skikkelige trenerjobb. Han snakker lavt og mumlende med kjeften full av snus. – Vi er litt av et lag, hvisker Dikken til Kim. Kim ser seg omkring. 16 gutter og 2 jenter. Dik ken har rett. Det er en samling gode spillere. De er rett og slett de beste av de beste som Trondheim har å by på i dette årskullet. Når man om litt skal 6
Puck you.indd 6
15.09.2026 10:10:22
samle et regionlag, så er det stor sjanse for at akku rat de samme spillerne kommer til å spille der. – Men synd med Bonden, Isak og dem …, fort setter Dikken. Kim nikker. Han savner flere. Men kanskje sær lig Bonden. Noen av dem som spilte på laget til Kim tidligere, fikk ikke plass på elitelaget. Eller, de ble i alle fall snakket til sånn at de valgte å ikke begynne på Nidaros. Det samme gjelder noen av dem som spilte på de to andre lagene. De ble nesten oppfordret til ikke å satse på Nidaros. Det var litt av en brudulje på foreldremøtet. Mammaen til Kim var lynforbanna. – Bonden hadde vi trengt, sier Kim. – Selv om han helt sikkert koser seg like mye på supportertribunen til Rosenborg på Lerkendal som i garderoben, sier Dikken. Kim nikker. Han har selv vært nysgjerrig på det nye livet til Bonden og har fulgt nøye med på supporteraktiviteten. Kim er fascinert av fankultur, og Bonden lever det livet nå. – Bonden hadde bra skudd! sier Dikken. Han snakker litt for høyt. Det liker ikke trener Henke. – Tyst, sier svensken. Han setter blikket i gutta. Dikken og Kim skjønner at de skal holde kjeft. 7
Puck you.indd 7
15.09.2026 10:10:22
Det er snart sesongstart i den landsomfattende A-serien, og ingen har lyst til å havne på kant med treneren. Ny trener. Nytt lag. Ny serie. Alt er nytt. Det er kun stanken av utstyret som er den samme gamle. Og det at en hard økt på is gir hodet et etter lengtet friminutt. Henke blåser i fløyta og tegner noen uleselige kruseduller og piler på kryss og tvers av tavla. Gjen gen skjønner likevel hva de skal gjøre. Keeperne bytter på å stå i mål. Spillerne fordeler seg på hver sin side av den offensive droppsirkelen. Annenhver gang skal de motta en pasning, føre puck forbi en forsvarer som står i sirkelen, forsere to kjegler i sir kelen og gå på skudd mot mål. – Goal, goal, goal! roper Kim. Han feirer med ett kne i isen og kølla som et gevær. Keeperen ris ter på hodet, men latteren sitter løst hos resten av gjengen. Kim liker å feire, selv på trening. Spesielt når det gjør målvakta småsur. – Bra! skryter Henke.
Puck you.indd 8
15.09.2026 10:10:22
Nytt lag
Treninga er ferdig. Laget er i garderoben og får siste info før de skal på Oslo-tur til helga. Arnt tar ordet. – Det blir spennende borte mot Vålerenga. De har et sjukt bra lag i år, sier pappa. Kim har ikke spilt på lag med Dikken før. Han spilte på Vestsiden. Og Arnt var kongen på Ørn. Arnt og Kim spilte så vidt sammen da Kim kom flyttende til Trondheim. Da alt ble så ille at Kim ga opp å spille hockey. Dikken har alltid vært en real fyr. Men Arnt var selve erkefienden til Kim. Både på skolen og på ishockeybanen. Kim, som kom flyttende fra Fredrikstad, fant heldigvis tilbake til hockeygleden. Han fløy fra Ørn til laget som het Odd. Et lag som på alle måter var annerledes enn Ørn. Men nå finnes ikke de tre 9
Puck you.indd 9
15.09.2026 10:10:22
lagene lenger. Når de nå skal spille landsomfattende U15-serie, ble det bestemt at alle skulle spille på ett lag. Og siden ingen klarte å overtale de andre til at spillerne skulle samles hos dem, så ble Nidaros felles laget. Det var den eneste løsningen som var mulig å få til, selv om heller ikke dette var like populært hos alle. – Det er ingen i trøndersk hockey som satser på fredsprisen i alle fall, sa pappa på et av møtene. Kim husker han rødmet. Men heldigvis lo folk. – Styrke, boys? Arnt ser seg rundt i garderoben. – Styrke? svarer Isak, som om Arnt har spurt om de skal drikke tran. – Er du sjuk? Vi har akkurat hatt en og en halv time på is. Og fys på skolen, fortsetter Isak. – Må legge ned litt innsats om det skal bli noe, vettu, hånflirer en kjent stemme i garderobedøra. Det er Perra, pappaen til Arnt. – På tide å få litt kjøtt på pipestilkene. Perra, hockeylegenden som i alle år var treneren til Ørn. Nå er han, som de andre foreldrene, hen vist til ulike oppgaver i støtteapparatet. Men akkurat nå er det bare Arnt som hører på legenden. Det er tross alt faren. De to labber av gårde mot styrkerommet. Gar deroben tømmes sakte, men sikkert. 10
Puck you.indd 10
15.09.2026 10:10:22
Kim somler i garderoben. Han vil gjerne være i hockeybobla. For han vet at når han går ut døra, så er det tilbake til virkeligheten. Men det er ingen vei utenom. Han lemper bag gen på plass på lageret, drar lua langt nedover, selv om det bare er august. Han trekker pusten og hiver seg ut i det. Opp trappa, gjennom gangen og ut av glassdøra. Kim har skrudd volumet på airpodsene skikkelig høyt. Som om han vil overdøve verden. Han enser overhodet ikke den kjente skikkelsen som står til venstre på parkeringsplassen og venter på ham. – Kim! roper hun. Det er Mia, men det får ikke Kim med seg. Han labber videre. Blikket er festet langt framme. – Kim! roper Mia igjen. Til ingen nytte. Kim går. Mia må følge etter. Etter noen hundre meter er Mia rett bak Kim. Hun hører musikken dundre ut av lua hans. Hun tenker seg om et kort øyeblikk før hun prik ker Kim på skuldra. Kim skvetter sånn at han hop per opp og brøler. Idet han snur seg, ser han rett inn i øynene til Mia. – Er du gal! roper Kim. Han rødmer, svetter, smiler og er sint samtidig. – Jeg? sier Mia. 11
Puck you.indd 11
15.09.2026 10:10:22
– Du skremte meg, sier Kim. Så blir det stille. Ingen av dem sier noe på en liten stund. Det er Mia som først tar ordet. – Hvorfor svarer du ikke på meldingene mine? – Det vet du, svarer Kim. – Nei, sier Mia. – Jeg vet virkelig ikke hvorfor du ikke svarer. – Det er så innmari travelt med skole og med hockey, sier Kim. Men det er ikke hele sannheten. Han har vært sur på Mia, for at hun drar på fest med de teater folkene hun går på skole med. Men det har han ikke lyst til å innrømme. Det er som om Mia leser tankene til Kim. – Jeg må jo få lov til å gå på klassefest, Kim! – Og du kunne blitt med. Jeg spurte deg. – Mm …, mumler Kim. – Du går ikke i klassen min engang, men blir allikevel invitert. Han vet jo at Mia har rett. Og det var virkelig ikke hun som overtalte Kim til å bytte til idretts ungdomsskole. Han kunne godt ha fortsatt på samme skole som Mia og de andre og vært på akku rat denne klassefesten. – Jeg vet, svarer Kim. Han er litt spak. 12
Puck you.indd 12
15.09.2026 10:10:22
Men likevel. Kim blir usikker når Mia går på de festene. Spesielt når folk drikker. – Drakk du mye? spør Kim. – Drakk? Hvorfor spør du om det? Jeg drakk da vel ingen ting, svarer Mia. – Jeg så jo på story at det var drikking. – Men det betyr ikke at jeg drakk, din tosk. Selv om noen andre gjorde det. Mia smiler. Kim kjenner at han tror på henne. Han velger i alle fall å gjøre det. For hun har jo rett. Han har ikke sett bilde av at Mia drakk. – Jeg må på øving, sier Mia. Men du er klar i morgen? Kim er klar. Han gleder seg. Mia gir Kim en klem før hun løper av gårde. – Snakkes! roper Mia. – Snakkes i morra, svarer Kim. Han kjenner etter. Det blir fint å henge med Mia. Finne på noe. Bare de to.
Puck you.indd 13
15.09.2026 10:10:23
Ny skolehverdag
– Hva betyr det der, da? Kim snakker høyt og irritert til seg selv. Han svetter over en vanskelig oppgave i matte. De har prøve i morgen. Kim hater matte. Nesten like mye som han hater å tape for Sparta. – Her er det brøk og algebra samtidig, ban ner Kim. Han fisker fram mobilen og begynner å skrolle på TikTok. Han må hvile hodet litt. Akkurat da stikker pappa hodet sitt inn på rom met til Kim. – Bank, da! roper Kim. Han går fra irritert til forbanna på et nanosekund. – Har ikke du prøve i morgen? Pappa ser på telefonen som ligger i hånda til Kim. – Jo. Men jeg må ha pause. 14
Puck you.indd 14
15.09.2026 10:10:23
– Altså, jeg betaler ikke mange tusen kroner i måneden for at du ikke skal gjøre lekser eller jobbe skikkelig med skolen. – Mm …, er alt Kim svarer. Men pappa har mer på lager. – Du kan lure deg unna gratis på den andre skolen. Pappa er nådeløs. Og selv om det er sjukt irrite rende, så vet Kim innerst inne at han har helt rett. Han må faktisk ta skolen litt seriøst når han har overtalt mamma og pappa til å få gå på idrettsung domsskole. En privatskole som koster mange tusen kroner hver måned. Kim legger irritert bort telefo nen og stirrer inn i den håpløse matten igjen. – Det finnes ingen proffe hockeyspillere som trenger akkurat det der, klager han. – Det har du antagelig rett i, sier pappa. – Men det er også ganske mye større sjanse for at du får bruk for noe matematikk fra niende klasse enn at du blir proff hockeyspiller. – Grmt, svarer Kim. – Øv, du, sier pappa. Han flirer heldigvis. – Hvordan går det med Arnt, da? spør mamma når de spiser kveldsmat. – Hva mener du? Hvordan da? Kim skjønner ikke hvorfor hun spør om det. De har skværa greit opp. Arnt gjorde livet til Kim til 15
Puck you.indd 15
15.09.2026 10:10:23