PatriciaFalvey PikenefraEnnismore
OversattavHuldaWestbergSparbo
førstedel
Skolegang
1900–1910
Kapittel1
SolenhaddeennåikkeståttoppdaåtteårgamleRosieKilleen lukketytterdørenbaksegogstoogskalvimorgenkulden.Vanligvisliktehunådristesegutaleneveddaggry,mendennemorgenenvarannerledes.Hunsåsegnervøstrundtettervennensin –enung,sortoghvitcolliemedetbøydøre.Førstdahankom travendemothenneogsnustepåhåndenhennes,begyntehun ågå.
Huntrakkpustendyptmenshunmarsjertebarføttoverskyggefulleengermeddenyesnørestøvlenetrygtplassertunder armen.Kuergløttetoppoverlavesteingjerderogbetraktet hennemedsaktmodignysgjerrighet.Verpesykehønerklukket derdehuketsegovereggenesine,mensenhane,somvarrasendeforathunvarkommethamiforkjøpetmedvekkerunden,fulgteetterhenneenstundoghakketetterføttenehennes. Hunsaktnetfartendahunnærmetsegdensmaleveienmed dypehjulsporsomskilteKilleen-gårdenfraEnnisgods.Tapperhetenhunhaddekjentdahunskrøttilmorenathunkunnegå alene,varforduftet.Nåkjempethunmedtrangentilåsnuog stormetilbaketildettrygge,lillehusetogsettesegpåknærne vedsidenavmorenmenshunskjøvenbålpannemednatronbrødinnoverdenulmendebrenntorvenipeisen.Hunskjøv
tankenvekkoggikkoverveien,motdenhøyesmijernsportensomvernetomgodset.Derblehunståendeogkikkeopp. Hunklemtestøvleneendahardereinntilsegogbetsegileppen.Såtokhunmottilsegogskjøvhardtmotdentungeporten.Idetdengikkknirkendeopp,snuddehunsegmothunden.
«Gåhjem,nå,Rory.Flinkbisk.»
Hundensåsørgmodigpåhenneogbegynteåklynke.
«Dukanikkeblimedditjegskal,Rory.Duhørerikke hjemmeher.»
Pådenandresidenventetenmørk,buetallésomsnoddeseg innienunderligogskremmendeverden.Spøkelserfrahistorier hunhaddeblittfortaltilysetfrapeisenhjemme,gloddeolmt påhennefradeknudretebjørketrærne–hodeløseryttere,ulendejakthunder,forpintesjelersomstegoppfragravenesine. Hunskyndtesegframutenåsesegtilverkenhøyreellervenstre menshjertetdunkethardtibrystet.
Daalleentoksluttogåkrenebegyntepåbeggesideravveien, saktnethunfarten,mentordefremdelesikkeåløftehodet. Hunhørteføttenessurklingidetfuktigegresset,deførstetonenefrafuglersomvarmetopptilmorgenkoret,ogfjerneskrik fravillfuglenesomholdttilvedinnsjøenlangtborte.Develkjentelydeneberoligethennelitt,ognåvågethunåseopp.Der, foranhenne,påtoppenavenjevntskrånendeåsogomgittav myke,grønnegressplener,lå«Slottet».Dethvitkalkedehuset varbadetirosafradetblekemorgenlyset.
Hunstanset.Selvomhunhaddehørtutalligehistorierfra familienognaboeneomSlottet,haddehunikkeværtforberedt påatdetskulleværesåvakkert.Husetruvettreetasjerover kjelleren,dethadderette,renelinjeroghøyevinduerjevntfordeltpåhversideavdenenormeytterdørenavkvit-eik.Detsåut somomdethørtehjemmeieteventyr.Rosiesfryktslapptaket, nåslapphuntilfantasieromprinsessenesomboddederinne, somsangforunderligesangerogtoksmåslurkertefraskjøre
porselenskopper.Småbølgeravnytelseklukketgjennomhenne derhunsto,fortaptidagdrømmer.
Hunskvatttildahunhørtenoenropeetstykkeunna,ognå huskethunhvorforhunvarkommet.Motvilligrevhunblikket vekkfrahuset,skjøvfantasientilsideogbøydesegnedforåta påsegstøvlene.Hunsnørtedemomhyggelig.Sårettethunseg opp,dyttetdesortekrøllenebakøreneogglattetutdenstripetebomullskjolen.Hunhåpetingenkomtilåleggemerketilat morenhaddemåttetlappeden.Huntrakkpustendypt,husket hvormorenhaddesagtathunskullegå,ogskyndteseglangs stiensomgikkunderbuegangen,motstallenoggårdsplassen. Dahunstakkhodetinngjennomkjøkkendøren,forduftetde deiligefantasienesomduggforsolen.
Varmenfrakjøkkenetslomothennesomenknyttneve,og hunstavretbakover.Ildenbrølteienenormovn,ogpåplatenstorykendekjelerogskalv.Kokkastovedettrebordmidti kjøkkenetogbrølteinstruksertilenungkjøkkenpike.Engutt skuffetkullinniovnenforåholdeliviilden.Stuepikerog lakeiersmattinnogut,hentetogsattefrasegbøtterogmopper,serviseoglintøy.Gartnereslepteinnkurvermedgrønnsaker,ogenskogvokterslengtefrasegetpardødefuglerpåkjøkkenbordet.Rosiebetraktetdemfascinert.
«Hvemer du ?»roptekokka.
Rosiestirretmedærefryktopppådendigre,svarthårete kvinnenmedrødekinn,somrynketpannenmothenne.
«RosieKilleen,frøken.»
«Å,såduerBridiessøstersomerkommetforåhjelpetil. Hvorgammelerdu?»
«Åtteforenmånedsiden,frøken.»
«Gammelnok,altså.Menikkebarestådersomenuspist middagstallerken.Deternokåhengefingraiher.Begynnmed åskrellepoteter.»
Rosiesvelgettungt.«Ja,frøken.»
Klokkentikomhovmesterennedpåkjøkkenetogklappeti
hendene.«Alletilhovedtrappen,»roptehan.«HennesMajestet DronningVictoriaankommerstraks.Kom,skyndderenå.Dere vethvordereskalstå.»
Dekvinneligetjenerneglattetutuniformenemedrødenever ogdytteturegjerligehårlokkerinnunderkysene,mensmennene børstetstøvetavklærneogstiltesegrakryggetopppålinje.En etterenmarsjertedemotbaktrappensomførteopptilhovedhuset.Rosiestiltesegbakerst,menhovmesterenlaenfasthånd påskulderenhennes.
«Dublirher,»sahan.
Rosieshjertesank.Hunsåomkringseg.Detvaringenvinduerirommet,oghellerikkeitjenerstuenvedsidenav.Hvordanskullehunfåsettdronningen?Detvartrossaltderforhun haddekommetforåhjelpetilpåSlottet.Dasøsterenhennes, Bridie,somvarhushjelpher,haddekommethjemogfortalt familienatdronningenskullekommepåbesøk,ogatdekom tilåtrengeekstrahjelp,haddeRosieklappetihendeneoghoppetoppogned.
«Kanjeghjelpe?»haddehunspurt.«Å,værsåsnill,Bridie, jegharaldrisettendronningfør!»
Bridiehaddeværtpånippettilåsinei,menmorenhaddegått imellom.
«Å,lahennefålov,»sahun.«Serduikkehvoroppspilthun er?»
Nålotdettilathunikkekomtilåfåsedronningenlikevel. Hunkjempetmedtåreneogstirretomkringseg.Detmåttevære etvinduetellerannetsted.Huntokmottilseg,listetsegutav kjøkkenetogbegaseginnienlang,mørkkorridor.Hunkikket segoverskulderenforåforsikresegomatdetikkevarnoen andreinærheten,ogsåskjøvhunoppendørsomledetinntil hovmesterensarbeidsværelse.Hunglemteallsinfrykt,stormet motdetlillekjellervinduet,pressetansiktetmotdetogkikket utgjennomdetstøveteglasset.
Frasittutkikkspunktkunnehun,hvishunbøydenakken
nok,skimtemenneskenesomhaddesamletsegpåtrappen foranhuset.Etvelkleddparstosammenpådetnederstetrinnet.DetvarsikkertlordogladyEnnis,herrenoghusfruenpå Slottet.Trengtsammenbakdemstogjestenederes,fargerike somenflokkpåfugler.Ogpåenrekkevedbunnenavtrappen, pådenenesidenavvertskapet,vartjenerneoppstilthierarkisk etterrang–hovmesterenstonærmesthusherren,ogkjøkkenpikenlengstunna.
Detklapretfravognersomnærmetseg.Rosiestopåtærne. Grusenknasteogsprattunderhjulenefradenførstevognen, sombletrukketavfireblanke,sortehesterogkjørtaven kuskmedflosshatt.Vognenstansetforanhuset,ogRosiesøyne fulgtekuskenidethankløvned,åpnetdørenogstrakteuthåndenforåhjelpedenkvinneligepassasjerenut.Så dette vardronningVictoria.Rosieryggethimmelfallentilbakefravinduet. Hunhaddeforestiltsegatdronningenkomtilåværeenvakker damemedrødkappeoggullkrone.Menistedethaddedetstegetenfeit,gammeldamemedstrengtansiktutavvognen,kledd ienstiv,sorttaftkjole,ogmedenstyggblondekysepåhodeti stedetforkrone.Hunbleledsagetavenlikestramhoffdame. Dengamledamenhaltetborttiltrappenmenshunstøttetseg påenstokk,ogderblehuntattimotavlordogladyEnnis,gjesteneogtjenerskapet.
Rosievarindignert.Såmyeoppstussovereisånngammel kone?tenktehun.Manskulletrodetvarpavensjøl.HunhusketatBridiehaddefortaltmorenathelehusetstopåhodet pågrunnavbesøket,ogataltmåtteskrubbesogpusses,og tjeneruniformenemåtteværelikeplettfriesomnonnedrakter. Hunforstoingenting.Mensåtenktehunpåfirepence-myntenBridiehaddelovethenneforarbeidetidag,ognåsmilte hunfraøretiløre.Detvilleidetminstegjøreoppforskuffelsen.
Dettevarijuni1900.DronningVictoriavarpåenavsinefå besøkiIrlandoghaddesagtjatilåleggeetoppholdvedEnnis-
more,somvarSlottetsrettenavn,innireiseruten.Hunskulle imidlertidbareblitilformiddagsmat.Rosietalteminstseks retter,dandertpåhvertsittserveringsfat,somblesendtopp tilspisestuenieninnretningsomtjenernekaltefor«matheis». Hvordankunnenoenspisesåmyepåengang?Denmengden villehamettetfamilienhennesienmåned.Førstdadronningenreistevidereklokkentre,sankkokkasammenpåenstolog begynteågnideømmeføttenesine.
«Nå,HennesMajestetkaniallfallikkeklagepåathumåtte gåsultenherfra,»sukkethun.«Lakeienefortalteat’askrapte hverenestesmulefrahverenestetallerken.»
AnthonyWalshe,sombardenimponerendetittelen«vedlikeholdsmester»,mensomibunnoggrunnvarenaltmuligmann, medspinkelbeinbygningogavuvissalder,gapskrattet.«Bra forhenne,»sahan.«Hubekymrersegikkeforfigurensin,som visseandreherihuset!»
SadieCanavan,enavstuepikene,stakknoenkobberfargede krøllerinnunderkysenogtørketsvettenavfjesetmedforklekanten.
«Dronningmegherogdronningmegder,»sahun.«Den gamlekjerringahaddeikkeno’manereråsnakkeom.Deresku’ hasettåssenhustappaisegmaten.Demsieratdentjukkesønnenhennes,Bertie,erlikeudanna.»
DaRosiehaddebåretutdensistebøttenmedpotetskrellog heltdetutigrisebingen,gikkhuntilbaketilkjøkkenetogså segrundt.Sålengehunkunnehuske,haddehunvisstathunen dagvilleblinødttilåtasegjobbpåSlottet,akkuratsomBridie haddegjortnoenfåårtidligere.Detvardeirskebondejentenes skjebneåarbeidesomhushjelpvednærmestegods,ogdesom fikkarbeid,vissteatdehaddeåværetakknemligformuligheten.Dehaddeikkemyeåvelgemellom,bortsettfraågåiklosterelleråfåetsjeldentstipendforågåpåmiddelskole.Rosies morhaddejobbetpåEnnismoreførhungiftetseg,oghennes morførdet.Kvalmenstegihenne,oghunstraktesegetteren
krakk.Ågåiklostervilleværeåforetrekkeframforåholdeut dettelivetdagutogdaginn.
«Dukangåhjemnå,»sakokka.«Ikkenoevitsiåsittepå rumpaogdradeg.»
Rosiesprattnedfrakrakkenogvariferdmedåspringeut avkjøkkenetdahunhusketfirepence-myntensomBridiehadde lovethennefordagensarbeid.HunhaddetroddatBridieville kommenedpåkjøkkenetmedpengene,menhunhaddeikke settsnurtenavhenne.Hungløttetopppådenstorekvinnen somskultenedpåhenne,ogsvelgettungt.
«Øh,unnskyldmeg,fruO’Leary,mensøsterami,Bridie,sa atjegskullefåfirepenceilønn,omjegmåbe.»
Huntoketskritttilbakeogventetpåutbruddetsomgarantertvillekomme.
AnthonyWalsheogSadieCanavansprutetutilatter,men kokkasrosafjesblehøyrødt.«Sku’duhørtsånnenfrekkhet!» brøltehun.«Hadegvekk,nå,førjegslårøraavdeg.Dufår gjøreoppmedBridie.»
Rosiestormetutavkjøkkenetivisshetomathunhaddetråkketovergrensen.Luftenutenforvarkjøligogfrisk.Huntrakk pustendyptfleregangerogbesluttetåtadenlangeveienhjem langsstienvedinnsjøen.LoughConnvardenstørsteinnsjøeni grevskapet,ogbreddengikklangsgrensentilEnnis-godset.Da hunvarliten,haddebestefarenhennestatthennemedutforå fiskeienlitenrobåtitreaventypesomkaltes currach.Han vardødnå,ogfarenhennes,somvarforpakterforlordEnnis, haddeikketidtilslikeutflukter.Hunstotankefullvedbreddenavinnsjøenogspeidetforbidenblanke,blåoverflatentil MountNephin,somstegdisigoglillatilværsfrabreddenpå denandresiden.
Enbevegelsebakhennefikkhennetilåsnuseg.Noenmeter unnastodetenjentepåhennesegenalder.Hunhaddelangt, lysthårfestetmedetlyseblåttbåndsompassettildenvakre kjolenhunvarkleddi.DaRosiesånærmerepåhenne,la
hunmerketilatjentastoderoggråt.Hunstrenetborttil henne.
«Hvaeriveien?»spurtehun.
«Båtenmin,»klynketjenta.«Jegslapptaketisnøret,ogden seilteavgårde,ognåfårjegikketakiden.»Hunpektemoten litengjenstandsomfløtlikevedbredden.
«Gåoghentden,da,»saRosie.«Jegkanjosedenherfra.»
«Jegerreddforvannet,»hvisketjenta.
Rosiestirretforbløffetpåhenne.Hunhaddealdrimøttnoen somvarreddforvann.Sammenmedbrødreneogsøstrenesine svømtehunrundtiinnsjøerogelverutenåbekymresegdet minste.
«Haringenlærtdegåsvømme?»
«Å,hvaskaljeggjøre?»jamretjenta.«Detvarenbursdagsgavefradronningen.Å,mammakommertilåblisåsint.»
«Menforhimmelensskyld,»saRosie.Detvardetmoren hennesalltidsa.
Hundrorasktavsegkjolenogstøvleneogskredutivannet, kleddibareunderkjolen.Hunsvømtenoentak,grepbåtenog svømtetilbaketilland.«Her,»sahunograktedentiljenta.
BarnetstirretstorøydpåRosie.«Hvaheterdu?»
«RosieKilleen.Hvaheterdu?»
«VictoriaBell.Jegeroppkaltetterdronningen.Hungameg denneibursdagsgave.Jegharfødselsdagidag.»
«Hvorgammelerdu?»spurteRosie.
«Syv.»
«Jegeråtte.»
Rosiebetraktetlekensomjentaholdtihånden.Denvarmalt blåoghvitogvarenperfektetterligningavenoseandamper. Detvaretsliktleketøysombarerikebarnfikk.Detbegynteå demreforRosieatdennepikenkomfraSlottet.
Jentenestofastlåstoggloddepåhverandreetøyeblikk,men såbrøtRosiefortryllelsen.
«Jegmåavgårdenå,»sahun.Hunplukketoppkjolenog
støvleneogflyktetoverdegrønneengene,neddensvingete veien,utgjennomportenogheleveienhjemtilgården,deralt vartrygtoggodt.
VictoriaBellfulgteRosiemedblikkettilhunforsvantbaken bakketopp.Hunklemteleketøysbåtenmotbrystetutenåbry segomatdenlagdeetfuktigavtrykkpåkjolenhennes.Etøyeblikklurtehunpåomdennepikenvarenalv,sliksomieventyrbøkene,menhunhåpetathunvarekte.Victoriahaddemøtt sværtfåpikerpåsinegenalder,ogRosieKilleenlignetikkepå noenavdem.HuntviltesterktpåatdetfantesmakentilRosiei heleverden.Varnoenandrejentersåureddeatdekleddeavseg utentankepåhvemsomvarinærhetenogkastetsegfryktløst utiinnsjøen?Victoriavartrollbundet.Hunbesluttetderogda atRosieskulleblivenninnenhennes.
«Værsåsnill,pappa,værsåsnill!»bønnfalthundagenetter, dahunspaserteihagenmedfarensin.«Hvorforkanikkehun blivenninnenmin?Jegharingenålekemed.Jegersåensom.»
VictoriagløttetopppålordEnnisogsperretøyneneopp,slik hunhaddegjortsåmangegangerfør,velvitendeomhvordan detvirketpåham.Hunvissteatfarenhaddeensvakhetfor hennesomikkeomfattetdetoeldrebrødrene,oghunhadde tidligforståttatdettevarnoehunkunneutnyttetilsinfordel. «Harduspurtdinmor?»
Victoriastivnet.Baretankenpååstillemorenetsliktspørsmål,gjordehenneskrekkslagen.Hunristetpåhodet. «Nei,pappa,»hviskethun.
LordEnnisnikket.«Jegtenktemegdet.»
Victoriastakkhåndensinihans,ogdegikktausetilbaketil huset.Hunforstoikkehelthvorfor,menhunvissteinstinktivt atdethunspurteom,varrisikabelt.Enslikanmodningvar langtstørreennåbeomennyleke,elleromåfåsitteforan pappaisalenpåenavpremiehestenehans,elleromåfåvære
oppesentforåsegjestenedansepådetårligejuleballetpå Ennismore.Hunelsketsinfaroveraltiverden,ognåvarhun plutseligengsteligforatdethunbaom,villesettehamienvanskeligsituasjon.
Dadenåddeframtiltrappen,klemtehunhåndenhans.«Det erikkesåfarlig,pappa,»sahun.«Deteriordenhvisdumåsi nei.»
Farensmiltenedtilhennemedethengiventblikk.
SammekveldgjemteVictoriasegibiblioteketogpressetøyet motetnøkkelhullsomgautsikttilspisestuen.Vanligvisville hunaldrivågetnoesårisikabelt,menmøtetmedRosieKilleen haddegjorthennedjerv.NårRosievarsåtapperathunstupte utiinnsjøen,kunnehun,Victoria,heltklartspionerepåfamiliensin.Hjertetbanketfortdahunsåfarengeleidemoreninni rommet.Bakdemkomtanten,ladyLouisa,somogsåvarVictoriasguvernante.Hunhåpetinderligatfarenvilletaoppdethun haddespurtom,ogathanvillevinnefram.Moren,ladyEnnis, vartrossaltistorformetterdronningVictoriasbesøk,munter oggledesstrålende,isterkkontrasttilsinellerssåstrengeoppførsel.Kanskjepappakunnedrafordelavdetsjeldentgode humørethennes.
«Entriumf,omjegfårsidetselv,»utbrøtladyAltheaEnnis idethunsattesegvedspisebordet.Hunsmiltestrålendetilektemannenogsøsterensin.«JegklartefaktiskåovertaleHennes MajestettilåreiseheltfraDublinforåbesøkeossherpåEnnismore.OghunersåsjeldenpåreiseiIrland.Jegtørsiatingenandrevertinnerkunnehagjortetsliktkupp.»
LadyLouisagloddepåsøsteren.«Dukallerdetkanskjeen triumf,Thea,menjegkanikketroatduvarvilligtilåsette familieniforlegenhetvedåføreensåskandaløsbrevkampanje. Duskrevikkebaretildronningen,menogsåtilhennesnærmesteforbundsfeller;menneskerduikkeengangkjenner.Hvordankunnedukrypefordempådenmåten?Jegersikkerpåat heleLondonleravoss.»
«Kanskjedet,»saladyEnnis,«menheledetanglo-irske aristokratietiIrlandmisunneross.»
LordEnnisgryntet.«Detvarkanskjeentriumf,Thea,men denkostetossdyrt.»
Hanshustruviftethåndenfrustrertmotham.«Mådualltid setteenprislapppåaltmulig,Edward?Detersåvulgært.»
«Vulgærtellerei,vikanikkeignorererealitetene,Thea.Du vetgodtatgodsetikkeinnhenterdenavkastningenviengang nøtgodtav,og…»
«Værsåsnill,ikkeundermiddagen,»skjøtladyEnnisinn. «Slikesamtaleemnergirmeghodepine.»
VictoriafulgtenervøstmedmensBurke,hovmesteren,ogen lakeiservertesuppe,etterfulgtavenfiskerettogenkjøttrett. Familienspisteistillhet.Haddefarødelagtmorshumørvedå nevnepenger?Hunsukketognistirretpåfaren,ihåpomathun kunnefåhamtilåsinoemedblikket.Værsåsnill,pappa,ba huninniseg.Værsåsnillåsinoesnart.
LordEnnishaddeengangværtenflottmann,hardførog skjeggete,etfriluftsmenneskemedenforkjærlighetforhester ogjakt.Hanvargodtliktavsinelikemenn,ogdehaddeflokket segtilEnnismoreforådrivejaktmedhamihelgene.Hanhadde nyligfyltfemtiår,ogkroppenhaddebegyntåforfalle.Denen gangsåsmidigemannenvarbegyntåblistiv.Dettykke,mørke håretvarblittglissent,ogmagenpressetmotskjorteknappene. Menhanvarfulltutbekvemmedsinposisjonisamfunnslivet, ogdetgahamenbetydeligtiltrekningskraft.
Hanskjøvdentommetallerkenenunna,gategntillakeien omatdenskullefjernes,oghenvendtesegtilsinkone.
«Så,hardutenktpåforslagetmitt,kjære?»
Victoriaholdtpusten.
LadyEnnislafraseggaffelenogrynketpannen.«Detkommerikkepåtale,Edward.Jegkanikketroatduidetheletatt overveiernoeslikt.»
«Tullogtøys,Thea,»salordEnnis.«Victoriaharoverbevist
megomatdeterenutmerketidé.»Hanløftetblikketogsmilte. «Hunharmastpåmegheltsidenhuntraffdennejentungen.»
Hanshustrusfyldigebarmstegogsankavforbitrelse. Granatanhengethunhaddeomhalsen,gyngeturovekkende. «Hvordankandutillateatensimpelbondepikeskalundervisessammenmedvårdatter?»
Victoriakvalteethvin.SkulleRosieblimeditimenehennes?Å,dettevarlangtmerennhunhaddehåpetpå.Hunknep øynenesammenietforsøkpåålesemorensansiktsuttrykk.
«DeterdetteVictoriavil,»salordEnnis.
«OgskalVictoriafåalthunønskerseg?Skalvigietterfor allehennesinnfall,uansetthvadetkoster,mensjegfårskjenn forhverpennyjegbruker?»
«Detteforslagetvilikkekostenoesomhelst.LadyLouisa kanenkeltundervisetopikersamtidig.»
LadyLouisastirretolmtpåsinsvoger.
«Ogdessuten,»fortsattehan,«erhunikkeenhvilkensom helstbondejente.Jegharforhørtmeglitt,ogfarenhenneseren avminemestpåliteligeforpaktere.JohnKilleenerenfinfyr.»
EtliteskrikunnslappladyEnnis.«Killeen.Harviikkeen stuepikevednavnKilleen?»
«Deersøstre,»snøftetladyLouisa.
LadyEnnisslappgaffelenhunvariferdmedåstikkeiden nybakterabarbratertensomlakeienhaddesattforanhenne. «Erduikkeriktigvelbevart,Edward?HvamedLouisa?Du kandaikkeforventeathunskalundervisesøsterentilenav vårestuepiker?»
LordEnnislaenskjepisketkrempåasjettensinogsmiltetil ladyLouisa.«JegersikkerpåatLouisagladeligsamarbeideri alleforetaksomertjenligforfamilien,ellerhva,kjæresvigerinne?»
LadyLouisastirretpåham,mensaingenting.
«MenEdward…»begynteladyEnnis.
LordEnnissukketoglafraseggaffelenpåbordet.«Nåerdet
nok,Thea,»sahan.Stemmenvardypogvarm,oghaddefått bryntseggjennommangeårstaletidiOverhuset.«Jegharbestemt meg.Barnetharbehovforåværesammenmedenpåsinegenaldernåsomgutteneskalreisetilbaketilskolen.»Hanbøydeseg nærmeresinhustru.«Jeghaddehåpetvikunnegihenneensøster, mendeterikkevideresannsynlig,ellerhva,kjære?»
LadyEnnisrødmet.«Edward,duvetsværtgodtatVictorias fødselvarnærvedåkostemeglivet,»sahunsårt.
«Forikkeåsnakkeomhvadetgjordemedfigurendin,» mumletladyLouisa.
«Ettersomhunikkeharnoensøstresomernærhennei alder,»fortsattelordEnnisubesværet,«ogsidendetikkefinnesandrejevngamleoverklassepikerpåmangemilsavstand, fårdettebarnet–vardetRosehunhet?–gjørenytten.»
Hanlentesegtilbakeistolenoggjordetegntilhovmesteren omågihamenbrandy.
«VårlilleVictoriaersomenfyrigfullblodshest,»begynte han,utenåensekvinnenesmisfornøydegrynt.«Hunharen tendenstildrømmerierogertemperamentsfull.Jegsetteralltid fullblodshestenepåstallmeddestandhaftigearbeidsgampene. Selskapetroerdemned,ogetterenstundyterdelangtbedre.»
«Victoriaerikkeenhest,»glefsetladyLouisa.
LordEnnisreisteseg,hvilketbetyddeatmiddagenvarover. «JegskalsnakkemedJohnKilleen.Jegersikkerpåathan vilanseforslagetsomenære.Dettepikebarnetskalundervises sammenmedVictorianårgutteneshøstsemesterbegynner.»
Victoriaklarteikkeådyseg,hunslohendenesammen.«Å, tusentakk,pappa,»roptehun.
Hunstormetutavbiblioteketogopptrappenetilsoverommet.Hunkunneknaptventetilsommerenvarover.
LadyEnnisstrøkindignertutavspisestuenmedsøsterenhakk ihæl.Hunvartiåryngreennsinektemannoghaddefremde-
lesenflatterendefigur.Deoverflødigekiloenevarbehendiganbraktikorsetterogsnøreliv,oglaveutringingervisteframhenneshvitebystemedbetydeligeffekt.Selvomhennesgarderobe varnoeumoderne,bardenpregavvakresnittogelegantestoffer,ogdetmørkblondehåretvarbestandiglagtienupåklagelig frisyre.
Såsnarthunvarinneidagligstuen,sattehunsegpåenrosa tosetersfløyelssofameddusker.Hunrykkettilidetbakenden kollidertemeddetubøyelige,godtstoppedesetet–hunhadde valgtdetnyemøblementetfordidetvarmoteriktigsnarereenn bekvemmelig.Hunglattetutskjørtetogringteetterhovmesteren.
Mensdeventetpåteen,såhunsegfornøydrundtidagligstuen.Påtrossavektemannensprotesterhaddehuninsistert pååhevestandardenpådetteenerommet.Restenavhuset varfremdelesloslittoggammeldags,mendetvaridagligstuen HennesMajestetskulleønskesvelkommen,ogførsteinntrykketvarytterstviktig.Någranskethunfornøyddetnyetapetet medelegantespaliermønsteriblekgrøntoghvitt,denymalte, hvitelisteneogdeblåstolenemedfletteryggogfløyelstrekk. Altdettevarervervetiløpetavdensistemåneden.Dahunla merketilpeishyllen,rynkethunpannenensmule.Hunhadde ønsketsegmarmor,mendavillekostnadeneblitturimeligstore, såhunhaddemåttetgreiesegmedtreverksomvarsåfiffig maltatdetlignetpåmarmornårmansådetpåavstand.Hun haddegjortsittbesteforådistraheremistenksommeøynevedå stilleutsinstorartedesamlingavMeissen-porselenpåpeishyllen.
ImellomtidenbevegetladyLouisasegframogtilbakegjennomrommetmedavmålteskritt.
«Å,settdegned,Louisa,»glefsetladyEnnis.Idetsamme komBurkeinnirommetmedentekanneisølv,etterfulgtav Sadie,denrødhåredestuepiken,sombarpåetbrettmedporselensservise.«Dugjørmegsvimmel.»
LadyLouisaplassertesinradmagreskikkelsestivtpåkantenavenavdenyestolene,etgodtstykkeunnasøsteren,mens hunmumletforsegselv.Hunhaddedetmørkehåretbundeti enstramknuteogvarkleddienmørkgråsilkekjolemedhøy krage.MedsinsjarmløseholdningvarladyLouisaComstock detperfekteeksempelpårollenhunsåvoldsomtavskydde –enguvernante.Hunhaddeflyttetinnhossøsterenetterat hunhaddetilbraktfleresesongeriLondonutenålykkesmed åskaffesegetenesteekteskapstilbud.Santnok,hunmanglet søsterenstiltrekningskraftoghaddeingensansforhumor,men hennesstørsteskavankvarathunvarfullstendigudugeligtil åsmigremenn.Nådahunvarhenvisttilenulønnetstillingi husholdningen,gahennesirritablelynnesegofteutslagiåpen fiendtlighet.
Datjenernevarsendtutavrommet,tokladyEnnisenslurk avteenogvendtesegmotsøsteren.
«Jegvetknapthvorjegskalbegynne,»sahun.«Jegharofret såmyeforEdwardialledisseårene,ogsågjørhandette!Det ervirkeligtungenpåvektskålen.»
«Hvavetduomoppofrelse,Thea?Duharenektemann,et hjem,høysosialstatus–ogduleverettrygtliv.Jegharingen avdelene.»
«Komikkeher,Louisa.Deterdinegenfeil.Haddedubare forsøktåværelitthyggeligeremedbeilernedine,villeduikke havnetidenneubehageligesituasjonen.»
LadyLouisasattetekoppensåhardtnedatdetklirretiskålen.«Hvisdumeddetmeneratjegnektetåfornedremegforan enbølingsiklende,forfylledetåper,erklærerjegmegskyldig.»
«Ikkeoverdriv.Etsmilher,etsmigrendeordder–detville ikkehaskadet.Beklageligvisvalgteduåikkefølgemitteksempel.»
EtforaktfulltuttrykkspredtesegoverladyLouisassmale ansikt.«Jegtrordugjordemerennåsmileoggodsnakkemed dem,kjæresøster.Slikjeghuskerdet,gjordedudegekstrabe-
sværforåsvertealleandrepikersomEdwardinteresserteseg for,slikatdufikkhamfordegselv.DufanttilogmedpåenhistoriesomfikkstakkarsCharlotteDowlingtilåskyndesegav stedtilkontinentetforåvåkeoverensøstersomvisstnokvar sværtsyk,baresådukunnefåhenneutavveien.»
LadyEnnissnøftet.«Jegfantikkepådet.Detvarenrenmisforståelse.Ogdetvarneimenikkeminskyldatdenenfoldige Charlottevarsåblåøydathuntroddepådetjegsa.»Detkom enskyggeoverdegråøynene.«Nokomdet.Baresehvorjeg endteopp.JegerisolertidenneusiviliserteavkrokeniVestIrlandmedenektemannsomtviholderpåpengepungenmed etdødsgrep.Haddejegbarevisstaltjegvetnå–jeghaddeså mangeandrefrierejegkunnehavalgt…»
«MenduvalgteEdward,igodeogondedager.»
LadyEnnisstirretdrømmendeutavvinduet.«Menhanvar såsjarmerende,Louisa.OghanfikkIrlandtilålydesåromantisk.Bareforestilldeghvorsjokkertjegbledahantokmegmed segtildetteumodernegamlehuset,omgittavmyrogsumpmark!»
«Sommanreder,»saLouisaogreisteseg.
«Ja.Ogjegharlevdmedkonsekvensenemedstoiskro.Men dettesistekravetfraEdwardermerennhvamintålmodighet kantåle.»Hunbletausetøyeblikkogpressetleppenetilen smal,uskjønnstrek.«HeltsidenVictoriablefødt,harjegvært fastbestemtpåathunskalfåetbedrelivenndetjegblegitt. Hunskalfåenstrengogomhyggeligoppdragelse,slikatmanereneogfremtredenenhenneserplettfrinårhuntrerinnisosieteten.Huneretvakkertbarn,ogaltliggertilretteforathun skalblienpraktfullungkvinne.Hunvilkunnevelgeogvrakei friere,ogjegtarikketiltakkemedmindreenndeneldstesønnenavenformuendejarl.»
Hunstirretrettpåsøsteren.«DetEdwardforeslår,vilødeleggeallemineplanerforVictoria,ogjegtillaterdetrettogslett ikke.»
«Slikjegserdet,harduikkenoevalg.»
«Jegkankanskjeikkehindredetelendigepikebarnetiåsette sinebenihuset,menmeddetsammetimeneerover,viljeg forbyVictoriaåhanoemermedhenneågjøre.Hennesfordervendeinnflytelseskalbegrensestildinundervisning,ogjeg forventeratdugjørdetsåutriveligfordennerennesteinsungen attilogmedbesøkeneiklasserommetblirenkortvarigaffære. Forstårdu?»
LadyLouisabetraktetsinsøstermedsnurpetmunn,somom hungrunnetpåetskarptsvar.Istedettokhunsegtilpannen. «Jegmåleggemegnedpå.Jegharenfryktelighodepine.Værså snillogringpåpikenogbehenneomåkommemedenvannkaraffel.»
UtenåventepåsvarforsvantladyLouisautavdagligstuen. LadyEnnisgloddeetterhenne,forferdetoverdetfaktumatsøsterennettopphaddevågetågihenneenordre.
BridiekomfarendeinngjennomdørenogstansetforanRosie medderøde,ruhendeneplantetisiden.«Dittlistige,lille utyske,»roptehun.
«Bridie!»samoren.«Hvordanvågerduåsnakkesånntildin egensøster?»
«Mendetersant,mor,»bedyretBride.Sintetårervelletoppi deblekblåøynene.«Detvarhusomsatteideenihodetpåjenta, oghugjordedetbareforåplagemeg.»
MorentokBridieihåndenoggeleidethenneborttilenstol vedkjøkkenbordet.«Settdegned,nå,ogfortellhvaaltdette dreiersegom.»
OgsårantdetutavBridie,altstuepiken,SadieCanavan, nettopphaddefortalttjenerneomlordEnnis’beslutning.
Rosielyttetskrekkslagen.«Hvorforskullejeghagjortdet?» sahun.«JegvilikketilSlottet.Jeglikerminegenskole,ogmine egnevenner.»Hungløttetopppåmorenmedtåreriøynene.
«JegmåikketilSlottet,måjegvel,mor?Jegtrengerikkehvis jegikkeharlyst?»
FruKilleensåfrasinetogråtkvaltedøtretilsinektemann, somsattpåengammelbriksvedsidenavdetstore,åpneildstedet,derflammeneslikketoverbrenntorven.
«John?»
Rosieholdtpusten.Farenhennesvillevelaldrigåmedpå noesånt?Sålengehunkunnehuske,haddehanholdtmed henne.Hanhaddebeskyttethennefrabrødrenesukvemsordog morensskjenneprekener.Medetthuskethunengangdahun varganskeliten,dahunsattpåfangethansmedtårenerennendenedoverfjeset,oghanhaddesamletdeknustebiteneav enmiddagstallerkenhunhaddemistetigulvet,ogstukketdem bakstolensin.
«Vigjemmerdem,»haddehanhvisket,«såmorikkefinner dem.Detervårhemmelighet.»
Naturligvishaddemorenfunnetbitenesammekveld,oghun haddesettspørrendepåham.
«Arrah,dengleibareutavhendamine,Mary,»haddehan sagtogblunkettilRosie.
Nåventethunpåathanskullekommehennetilunnsetning igjen.Blikketderesmøttesietøyeblikk,menshanpattetlangsomtpåpipaogbleinnhylletihvitrøyk.Såbøydehanhodet.
«HvisHansNådevildet,»hviskethan,«erjegikkesikkerpå omviharnoevalg,Roisin dubh.»
Farenhenneskaltehennealltidvedhennesfullenavn,Roisin, oglatil«dubh»,somuttaltes«Ro-sjindav».Hanhaddefortalt atdettevarirskfor«mørkeRosaleen»,ogatdetvaretannet navnforIrland.Hunhaddeliktathankaltehennedet.Hun haddesorthårogbrungrønneøyne,somiblantsåheltmørkebruneut,sånavnetpassethenne.Menikveldgadethenne ingenglede.Någråthunsåhunhulket.
«Å,forgudsskyld,hvaerdet du gråterfor?»spurteBridie. «Åssentrordudetkommertilåbliformegnårdudukkeropp
derhverbidigedagogjegmåståtiltjenestefordeg?»Hun vendtesegmotmoren.«Ogstabenkommertilåspørremegom åfåhøresladder.Jegvilikkefåørensfred.Ogtenkom’askjemmermegut?Jegkanmistejobbenpågrunnavhenne.»
MorenstiltesegvedsidenavBridieogstrøkhenneoverhodet.«Nei,duskalsedetgåriorden,skattenmin.Bareventog se.Rosiekommerikketilåladegistikken.»
RestenavsommerenforsøkteRosieåskyvetankenepådet somventet,langtvekk.Hvermorgensankethuneggfrahønsehusetogtokdemmedhjem,ogsåhjalphunmorenmedfrokosten.Nårarbeidetvarover,tilbraktehundelange,lysedagenemedåjageetterkaninermedbrødrene,ellersvømmeielva medbarnafranabogårdene.Oftevågetdesegdyptinniskogen påjaktetterhulerelleralveborger.Menomkvelden,nåralle distraksjonervarborteogfamilienvargåtttilsengs,stohun ofteogsåsegrundtidetlillehuset,somforåprentedetinni hukommelsen.Hunstirretinniglørnefratorven,somvariferd medådøut,ogvisstedyptinnisegatlivethennesvillebliforandretforgodt.
Altforsnartvarsommerenpåhell.Killeen-gårdenstopå hodetiforberedelsenetiletnyttskoleår–detvardetrenevanviddavhårklipperogkrangleroverhvorfordeneldstebrorenalltidvardensomfikknyestøvlerogskolevesker,mens deandremåttetatiltakkemednoebrukt.Rosiebetraktetde andretaustogklamretsegtilhåpetometmirakel.Menintet underskjedde.MoreninsistertepåatRosieskulleblimedtil Crossmolina,enlandsbyikkesålangtunna,foråkjøpestofftil denyekjolenehunskullegåipåSlottet.VanligvisvilleRosie værtfrasegavbegeistringvedtankenpåenhandleturmedmoren,mennåfulgtehunetterhenneutdørensomenfangesom varpåveitilsinegenhenrettelse.
HosHopkins’kleshandelkjøptemorenfleremetermykt bomullsstoff,hvilketRosievissteatdeikkehadderådtil,samt blondekanterogknappersompassettil.Denestetonettenesatt
morenoppetillangtpånattogsyddetonyekjolertilRosie,en blåogengrå,medblondekrage,bredtbeltesomvartilåfeste bak,ogstore,hviteknapperforan.
«Sånn,»samorenfornøyd,«detteburdeholdeforenstund, sålengedupasserpentpådem.Nåfårduikkeløpeellerrulle degigresset,ellerklatreovergjerder.»HunsåstrengtpåRosie, sombøydehodet.
NattenførhunskulletilSlottet,låRosieisengaoggråtstille. Hvordankunnefarhaforrådthennepådennemåten–ogtatt partimedenfremmedistedetforhenne?Oghvorforvarmor såbegeistretovertankenpåatdatterenhennesskullefåundervisningsammenmedjentafraSlottet?Hvagalthaddehungjort foråfortjeneatlivethennesskulleendevendes?Hvorforstraffetdehennepådennemåten?Detsistehuntenkteførhunsovnet,varathunskulleønskehunaldrihaddetruffetVictoria Bell.