SHOEDOG
PHILKNIGHT SHOEDOG
MemoarenetilgrunnleggerenavNike
Oversattav
IngerSverresonHolmes
PhilKnight
Originalenstittel: ShoeDog OversattavIngerSverresonHolmes UtgittetteravtalemedUlfTöregårdAgencyAB
©2016PhilKnight
Utkomforførstegangi2016påScribner,endelavSimon&Schuster,Inc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-51253-8
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:JajaMiceliogJonathanBush. Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2016 Satti11,3/14,7pkt.JansonText-Romanogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5.
SitatetfraLewisCarroll, Alice.Gjennomspeiletogdethunfantder erhentetfraoversettelseavKnutJohansen,Omnipax2006
SitatetfraWilliamBurroughs Nakenlunsj eroversattavOlavAngell,Tiden1993
Sitatetfra Zenibueskytingenskunst avEugenHerrigeleroversattavTrygveGreiff, Hilt&Hansteen1996
SitatetfraWinstonChurchilleroversattavThorPoppe oghentetfra Talersomforandretverden,Press,2008
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Utensærskilt avtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbare tillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor, interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminebarnebarn, sådekanvitehvordandetvar
Ibegynnerenssinnerdetmangemuligheter, meniekspertenserdetfå.
–ShunryuSuzuki, Zen-sinn,begynner-sinn
Jegvaroppeføralleandre,førfuglene,førsola.Jegdrakken koppkaffe,slukteenskiveristetbrød,dropåmegshortsog genserogsnørtedegrønneløpeskoenemine.Sålistetjegmegstille utbakdøra.
Jegstraktepåbeina,baksidenavlårene,korsryggenogstønnet dajeglittmotvilligløpdeførsteskritteneneddenkjøligeveienog innitåka.Hvorforerdetalltidsåvanskeligåkommeigang?
Ingenbilervaråse,ingenmennesker,ingentegntilliv.Jegvar heltalene,haddeverdenformegselv–selvomtrærnevirketmerkeligklarovermeg.MensåvarjodetteOregon.Detvarsomom trærnevisstealt.Atmanalltidhaddetrærneiryggen.
Foretvakkertstedåkommefra,tenktejeg,ogsåmegrundt. Rolig,grønt,fredfylt–jegvarstoltoveråkunnesiatjegkomfra Oregon,stoltoveråfortelleatlillePortlandermittfødested.Men jegfølteogsåetsnevavlengseletternoeannet.SelvomOregon ervakkert,oppfattermangedetsometstedderdetaldriharskjedd noeviktig,ogderdethellerikkekommertilåskjenoe.Deteneste vifraOregonerkjentfor,eratviengangforlenge,lengesiden kjempetogryddetossenveiforåkommehit,TheOregonTrail. Sidendengangenhardetmesteværttemmeligtamt.
Denbestelærerenjegnoensinneharhatt,etavdeflottestemenneskenejegharkjent,snakketofteomdenneveien.Viharfødselsretttildenneveien,buldrethan.Vårkarakter,vårskjebne–vårt
DNA.«Feigingenekomsegaldriavgårde»,fortaltehan,«ogde svakedødeunderveis–dermedbledetosssombleigjen».
Oss.Medpioneråndensomutgangspunktoppstodetenslags sjeldenstammelangsdenneveien,mentelærerenmin,vifikken slagsoverdreventropåmuligheterblandetmedensvekketevne tilpessimisme–ogdetvarvårjobbsominnbyggereavOregonå holdedennestammenilive.
Jegpleideånikke,visehambehørigrespekt.Jegelsketfyren. Meninnimellom,nårjeggikkderfra,tenktejeg:Herlighet!Deter jobareengrusvei!
Dennetåkefyltemorgenen,denneskjebnesvangremorgeneni 1962,haddejegnettoppbanetmegminegenvei–hjemigjenetter sjulangeårborte.Detvarrartåværehjemme,rartåpiskesavdet dagligeregnværetigjen.Endararerevardetåbosammenmedforeldreneogsøstrenemineigjenogsoveisammesengsomjeghadde gjortgjennomheleoppveksten.Sentpåkveldenlåjegpåryggenog stirretpålærebøkenefracollege,påhighschool-pokalerogpåblå vinnerbåndogtenkte:«Erdettemeg? Fremdeles? » Jegbevegetmegraskerenedoverveien.Pustenmindannet rundefrostskyersomsvevdeavgårdeitåka.Jegnøtdenførste fysiskeoppvåkningen,dettestrålendeøyeblikketførtankenerhelt klar,nårlemmerogleddbegynneråløsneopp,ogdukjenneratdet fysiskevedkroppeneriferdmedåsmelte.Frafasttilflytende. Raskere,sajegtilmegselv.Raskere.
Påpapiret,tenktejeg,erjegvoksen.Utdannetvedetbracollege –UniversityofOregon.MastergradfraStanford,etansettøkonomiskfakultet.Overlevdeettårimilitæret–FortLewisogFort Eustis.CV-enminbeskrevmegsomvelutdannet,dyktigsoldat,en tjuefireårgammelmannisinglansalder…såhvorfor,tenktejeg, følerjegmegfremdelessomenunge?
Ellerendaverre,somdensammesjenerte,bleke,syltynneguttungenjegalltidhaddevært.
Kanskjefordijegfremdelesikkehaddeopplevdnoeilivet.
Ihvertfallikkedeforførendeogspennendesideneavtilværelsen.
Jeghaddealdrismaktensigarett,aldriprøvdstoff,aldribrutten regel,langtmindreenlov.Sekstitallethaddesåvidtbegynt,opprøretstidsalder,ogjegvardetenestemennesketiUSAsomennåikke haddegjortopprør.Jegkunneikkehuskeénenestegangjeghadde lattaltfareoggjortnoeuventet.
Jeghaddealdriværtsammenmedenjente.
Omjeghaddeentendenstilådvelevedaltjegikkevar,vardet énenkelgrunntildet.Detvardetjegkunnebest.Jegsyntesdet varvanskeligereåbeskrivehvemjegvarellervitehvajegkunnebli. Ilikhetmedallevennenemineønsketjegålykkes.Imotsetningtil venneneminevisstejegikkehvadetinnebarålykkes.Penger?Kanskje.Kone?Barn?Hus?Joda,hvisjegvarheldig.Dettevarmålene jeghaddelærtåhigeetter,ogendelavmegønsketdeminstinktivt. Meninnerstinnesøktejegnoeannet,noemer.Jeghaddeenintens følelseavatvårtiderkort,kortereennvikanforstå,likekortsom enløpeturommorgenen,ogjegvilleatmintidskulleværebetydningsfull.Ogfyltavmening.Ogkreativ.Ogviktig.Menfremfor alt…annerledes.
Jegvillesettemittpregpåverden. Jegvillevinne.
Nei,detstemmerikke.Jegvilleikketape.
Ogsåskjeddedet.Idetmittungehjertebegynteåpumpe,idet minerosalungerutvidetsegsomvingenepåenfugl,idettrærne mistetkontureneogbletiletgrøntslør,såjegdetheleformeg, nøyaktighvajegvilleatlivetmittskullebeståi.Lek.
Ja,tenktejeg,slikerdet.Deterdetriktigeordet.Jeghaddealltid antatlykkenshemmelighet,skjønnhetensellersannhetensessens, elleraltvikantrengeåviteomdet,låetstedidetøyeblikketder ballenbefinnersegmidtiluften,derbeggebokserekjennerpåseg atdeterlikeførgong-gongenslår,dersprinternenærmersegmålstrekenogpublikumreisersegsomomdevarett.Detliggeren jublendeklarhetidettepulserendehalvesekundetførvivethvem
somvinnerellertaper.Jegvilleatdette,uansetthvadetvar,skulle blimittliv,minhverdag.
Andregangerfantasertejegomåblienstorforfatter,dyktig journalist,betydningsfullpolitiker.Menminhøyestedrømvaralltidåblienstoridrettsmann.Dessverrehaddeskjebnengjortmeg god,menikkeenestående.Dajegvartjuefireår,innsåjegatdette varenkjensgjerningjegmåtteavfinnemegmed.Jegvaraktivløper dajeggikkpåuniversitetetiOregon,ogfikkplasseringtreavfire år.Mendetvarogsådethele.Idetjegnåøktetempoetogsprang denenefriskekilometerenetterdenandremensdenstigendesola sattedelavestefurugreineneibrann,spurtejegmegselv:Hvaom detfantesenmåtejegkunneføledetsammesomidrettsutøvere på,utenselvåværeutøver?Ålekeheletidenistedetforåjobbe?
Ellergledesegsåmyeoverarbeidetatlekogarbeidnestenblirdet samme.
Verdenvarsåfullavkrigogsmerteogelendighet,hverdagsslitet varsåutmattendeogoftesåurettferdig–kanskjedetenestesvaret,tenktejeg,varåfinnesegenfantastiskdrøm,endrømsomvirketverdig,somvirketmorsom,somjegkunnepasseinni…også forfølgedenmedenidrettsutøversfokuserteinnsatsviljeogmålbevissthet.Ommanlikerdetellerikke,erlivetenkonkurranse.Den sombenekterdennesannheten,somnekteråkjempe,blirstående igjenpåsidelinjen,ogdetvarslettikkedetjegville.Mindreennalt annetvillejegbefinnemegder.
DetførtesombestandigtankentilminVilleIdé.Kanskje,tenkte jeg,barekanskje,børjegseendaengangpåminVilleIdé.Kunne minVilleIdéblivirkelig…kanskje?
Kanskje.
Nei,nei,tenktejegogløpraskere,raskere,løpsomomjegjaget noen og blejagetpåsammetid.Det skal fungere.Jegskal fådettil åfungere.Jeggirpokkerikanskje.
Plutseligsmiltejeg.Ja,nestenlo.Dyvåtavsvette,lettereogmer uanstrengtennnoengang,såjegminVilleIdéstrålefremformeg,
denlokketmegogvirketikkelengerlikevill.Densåikkeengang utsomenidé.Densåutsometsted.Sometmenneskeelleren levendeåndsomfanteslengeførmeg,atskiltframeg,menogsåen delavmeg.Dethøreskanskjelitthøytflyvendeut,litt vilt.Mendet varslikjegføltedet.
Ellerkanskjegjordejegikkedet.Kanskjejegiettertidopphøyer detteeurekaøyeblikket,ogdestillerermangeeurekaøyeblikktilett.
Ellerkanskje,omdetfantesetsliktøyeblikk,skyldtesdetbareat jegvarhøypåadrenalin.Jegvetikke.Deterumuligåsi.Såmye fradissedagene,ogmånedeneogårenesomdeetterhvertbletil, erblittbortepåsammemåtesomderundefrostskyenefrapusten min.Ansikter,tall,beslutningersomengangvirketevigeoguavvendelige,harnåforsvunnet.
Detsomblirigjen,erdennebetryggendevissheten,denneene skinnendesannhetensomaldriforsvinner.Dajegvartjuefireår, fikkjeg enVillIdé,ogpåtrossavatjegvarsvimmelaveksistensiellangstogfryktforfremtiden,slikenhverungmannogkvinneer midtitjueårene, besluttet jegmegforatverdenbeståravvilleideer. Historienerénenestelangparadeavvilleideer.Altjegsattehøyt –bøker,sport,demokrati–begyntesomvilleideer.
Fordensaksskylderfåideerlikevillesomminyndlingsbeskjeftigelse,løping.Detertøft.Detgjørvondt.Deterrisikabelt.Belønningeneerfåoglangtfraselvsagte.Nårduløperrundtenoval baneellernedoverenødevei,harduikkenoeegentligmål.Ihvert fallikkeetsomfulltutkanberettigeinnsatsen.Selvehandlingener målet.Deterikkebaredetatdetikkefinnesenmålstrek;deterdu selvsomdefinerermålstreken.Uansetthvilkengledeellergevinst duutlederfraløpingen,mådufinnedetidegselv.Altliggerihvordanduanskueliggjørdet,hvordanduselgerdettildegselv.
Allesomløper,vetdet.Duløperogløper,kilometerpåkilometer,ogduvetaldrihelthvorfor.Dufortellerdegselvatduløper motetellerannetmål,higeretterenadrenalinbølge,menegentlig løperdufordialternativet,åslutteåløpe,skremmerlivetavdeg.
Dennemorgeneni1962sajegderfortilmegselv:Laalleandre fåkalleideendinvill…duskalbarefortsette.Ikkestopp.Ikketenk pååstoppeengangførdukommerdit,ogikketenksåmyeover hvor«der»er.Uansetthvasomkommer,skalduikkestoppe.
Detteverdifulle,forutseende,inntrengenderådetklartejegågi megselv,utavløseluften,ogpåenellerannenmåteklartejegå tadetimot.Ethalvtårhundreseneremenerjegatdeterdetbeste rådet,kanskjedeteneste,noenavossnoengangbørgi.
DELÉN
Men her,forstårdu,måmanløpedetforteste du kan,forå holdesegpåsammested.Hvismanviltiletannetsted,må manløpedobbeltsåfortsomdet!
LewisCarroll, Alice.Gjennomspeiletogdethunfantder
Dajegtokoppspørsmåletmedfarenmin,dajegklarteåopparbeidetilstrekkeligmottilåsnakkemedhamommin VilleIdé,sørgetjegforågjøredettidligpåettermiddagen.Detvar alltidfarsbestetidpådagen.Hanvaravslappet,godogmett,tilfredsogtilbakelentihvilestolenitv-kroken.Jegkanfremdeleslene hodettilbake,lukkeøyneneoghørelydenfratv-apparatetavpublikumslatterogkjenningsmelodientilyndlingsprogrammenehans, WagonTrain og Rawhide.
Hansabsoluttefavorittvar RedButtons,derhverepisodebegynte medatRedsang: Hohoheehee…strangethingsarehappening.
Jegdroenspisestuestolborttilham,smilteblektogventetpå nestereklamepause.Jeghaddeøvdpådenlilletalenminmange ganger,særligåpningen. Du,pappaaaa?HuskerdudenVilleIdeenjeg haddedajeggikkpåStanford…?
Detvaretavdesistefagenejegtok,etseminarombedriftsetablering.Jegskrevenoppgaveomsko,ogarbeidethaddeutviklet segfraetmiddelsstudieprosjekttilenaltoppslukendebesettelse. Fordijegløper,visstejegetogannetomløpesko.Fordijegvar bedriftsøkonomnerd,visstejegatjapanskekameraerhaddeerobret storeandeleravkameramarkedet;detsomtyskerneengangdominerte.Dermed,påstojeg,kunnejapanskeløpeskogjøredetsamme. Ideeninteressertemeg,såinspirertedenmeg,såbergtokdenmeg. Detvirketsåinnlysende,såenkelt,såpotensieltenormt.
Jegbrukteukevispåoppgaven,flyttetinnpåbiblioteketogslukte altjegkunnefinneomimportogeksport,omåstartebedrift.Til slutt,somviallemåtte,fremlajegoppgavenforstudiekameratene mine,somreagertemedformellkjedsomhet.Ingenstilteeteneste spørsmål.Dehilsteminlidenskapogintensitetmedutstuderte sukkogtommeblikk.
Lærerenmenteoppgavenvargod:HangamegenA.Herendte ogsådethele,ellerdetvarihvertfallmentåendeher,menjeg haddealdrilagttankenordentligframeg.Gjennomheleresten avstudietidenvedStanfordtenktejegpåden,påløpeturenemine hvermorgenogfremtildetteøyeblikketitv-krokennå.Jeghadde vurdertåreisetilJapan,finneenskoprodusentåleggeminVilleIdé fremfor,medhåpomatdevillesamarbeidemedensjenert,blek, syltynnguttungefrasøvnigeOregon.
Jeghaddeogsålektmedtankenomåtaeneksotiskomveipå reisentilogfraJapan.Hvordankunnejegsettemittpregpåverden,tenktejeg,medmindrejegførst opplever den?Førmandeltarietstortløp,vilmanalltidtestebanen.Enryggsekkturverden rundtvarnokriktigvalgformeg,resonnertejeg.Ingensnakketom livslisterdengangen,listeroveraltmanmågjøreførman,såkalte bucketlists,mendetvarnoknoesåntjegtenktemeg.Førjegdøde, blegammelelleroppsluktavhverdagensbagateller,villejegoppsøkeverdensvidunderligsteogvakrestesteder.
Ogdehelligste.Selvfølgeligønsketjegåsmakeannenmat,høre andrespråk,dykkenediandrekulturer,mendetjeghigetetter allermest,varenslagstilknytningmedstorT.Jegvilleopplevedet kinesernekallertao,grekernekallerlogos,hinduenekallerjnana, buddhistenekallerdharma,detsomdekristnekallerånd.Førjeg leggerutpåminegenpersonligelivsreise,tenktejeg,viljegforståmenneskehetensstorereise.Lamegutforskedemeststorslåtte templerogkirkeroghelligdommer,dehelligsteelveneogfjelltoppene.Lamegfølenærvær…avGud?
Ja,sajegtilmegselv,ja.Imangelavetbedreord:Gud.
Menallerførsttrengtejegfarsaksept.
Endamertrengtejegpengenehans.
Alleredeåretførhaddejegnevntatjegkunnetenkemegenstor reiseutiverden,ogfarvirketåpenfortanken.Mendethaddehan sikkertglemt.OgdetvarkanskjelittdrøytåplussepåenryggsekkturmedikkebareenlitenavstikkertilJapan,menogsåden VilleIdeenomåstarteenbedrift?Ogkastebortbådetidogpenger?
Ettøylesløstforslag,villehannokmene.
Ogetbunnløstpengesluk.Jeghaddenoenoppspartepengerfra detmilitæreogdiversesommerjobber.Jegplanlaogsååselgebilen min,endyprød1960MGmedracing-dekkogdoblekamaksler.(Av sammetypesomdenElviskjørtei BlueHawaii.)Dethelebeløpseg tilfemtenhundredollar,tusendollarforlite,sajegnåtilminfar. Hannikketmmm,hmmogflyttetkortblikketbortfratv-apparatet,overpåmegogtilbakeigjenmensjegforsøkteåleggefrem saken.
«Huskerduatviharsnakketomdettefør,far?Atjegharlysttil åoppleveverden?
Himalaya?Pyramidene?
Dødehavet,far? Dødehavet ?
Jo,hehe,duskjønner,far,jegtenkerogsåpååtaenstoppiJapan. HuskerduminVilleIdé?Japanskeløpesko?Ikkesant?Detkanbli envinner,far.Envinner!»
Jegsmurtetyktpå,bruktedetjeghaddeavtøffesalgsteknikker, ekstratøffefordijegaldrihaddeliktåselge,ogfordidetteeneinnsalgethaddenullsjanse.FarenminhaddepungetutmedhundrevisavdollartiluniversitetetiOregonogytterligeretusenvistil Stanford.Hanvarsjefredaktøriavisen OregonJournal,ensolidjobb sombetalteforaltvitrengte,ogsådetstorehvitehusetvårtiClaybourneStreetiPortlandsroligsteforstad,Eastmoreland.Menhan varlangtfrasøkkrik.
Såvarjoogsådette1962.Verdenvarstørreda.Selvommen-
neskenehaddebegyntåkretseplanetenrundtismåkapsler,hadde fremdelesnittiprosentavamerikanerealdrisittetietfly.Mannen ogkvinnenigatenreistesjeldenmerennfemtenmilfrasinegen dørstokk,såbaredetådiskuterereiserjordenrundtmedflyville skremmevettetavenhverfar,ogsærligmin,somhaddeopplevdsin forgjengeriavisendøienflyulykke.
Hvisvisåbortfrapengene,såbortfrabekymringeromhvor trygtdetvar,varjoogsådethelesværtupraktisk.Jegvissteattjueseksavtjuesjunyebedrifterikkeklarteseg.Detvisstefarenmin også.Ogtankenomåtaensåstorrisikogikkimotalthanstofor.På mangemåtervarfarenminentradisjonellprotestant.Hantrodde påJesusKristus.Menhantilbadogsåenannenhemmeligguddom –detrespektable.Hanhaddeethusikolonistil,envakkerkone, lydigebarn.Altdettegledetminfarsegoverathanhadde,mendet hanvirkeligsatteprispå,varatvennerognaboer visste athanhadde det.Hanlikteåblibeundret.Hanlikteåkastesegutihverdagens brusendeelvogcrawlefrisktovertildenandresiden.Åreisejorden rundtbarefordidetvargøy,villederforvirkemeningsløstpåham. Sliktgjordemanrettogslettikke.Ihvertfallikkerespektablesønneravrespektablemenn.Dettevarnoeandrefolksbarndrevmed. Noehippierogbeatniksvaropptattav.
Denstørstegrunnentilatfarenminvarsåopptattavåfremstå somrespektabel,varnokenfryktforsittegetindrekaos.Detvisste jegfordidettekaosetmedjevnemellomromsprengtesegfrem. Utenforhåndsvarsel,sentpåkvelden,villetelefonenientreen ringe.Nårjegsvarte,hørtejegbestandigdensammegravalvorlige stemmenirøret:«Dufårkommeoghentefarendin.»
Jegtokpåmegregnfrakken–slikjeghuskerdet,vardetalltidregnogtåkedissekveldene–ogkjørtenedtilsentrumogfars klubb,somholdttiliethundreårgammelthusmedbokhyllerieik fragulvtiltakogstoreørelappstoler–somidagligstuenietengelsk herskapshus.Medandreordsærdelesrespektabelt.
Farsattalltidveddetsammebordet,idensammestolen.Jeg
hjalphamalltidforsiktigopp.«Gårdetbrameddeg,far?»«Selvfølgeliggårdetbra.»Såstøttetjeghamalltiduttilbilen,oghele veienhjemlotvisomomingentinghaddeskjedd.Hansattrett iryggen,nærmestmajestetisk,mensvidiskutertesport,fordetå snakkeomsportvarminmåteådistrahereogtrøstemegselvpånår jegbleutsattforenellerannenformforbelastning.
Farenminlikteogsåsport.Sportvaralltidrespektabelt.
Derfor,ogavettitallsandregrunner,forventetjegatfarville hilsemittfremstøtmottv-krokenmedrynkedebrynogenrask avvisning.«Haha.VillIdé.Drømomdetdu,Buck.»(Døpenavnet mitterPhilip,menfarkaltemegbestandigBuck.Hankaltemeg faktiskBuckfraførjegblefødt.Morfortalteathanpleideåklappe hennepåmagenogspørre:«HvordanstårdettilmedlilleBucki dag?»)Mendajegbleferdigmedåsnakke,dajegsluttetåselgeinn ideenmin,sattefarsegoppihvilestolenogsendtemegetuvant blikk.Hansaathanalltidhaddeangretpåathanikkereistemerda hanvarung,ogatenreisekanskjevarengodavrundingpåetlangt utdanningsløp.Hansamyeannetogså,menaltdreidesegmerom reisenennomminVilleIdé.Likevelhaddejegingenplaneromå korrigereham.Jegskulleikkeklage,foribunnoggrunngahan megsinvelsignelse.Ogsinepenger.
«Ok»,sahan.«Ok,Buck,ok.»
Jegtakkethamogstakkavførhanfikksjansentilåombestemme seg.Ikkeførsenereforstojegmedetstikkavskyldfølelseathans manglendeutenlandserfaringervarenavgrunnenetilatjegville reise,kanskjehovedgrunnen.Enreisejordenrundtvarenmåteå forsikresegomatjegvilleblienannenennhampå.Ensomvar mindrerespektabel.
Ellerkanskjeikkemindrerespektabel.Kanskjebaremindre besattavåværerespektabel.
Restenavfamilienstøttetmegikkelikemye.Damormorfiknyss omreiserutenmin,vardetspesieltetavreisemålenesomforferdethenne.«Japan!»roptehun.«Hvorfor,Buck?Deterikkelenge
sidenjapseneprøvdeåtalivetavossalle! Husker duikke?Pearl Harbor!Japsenevillebeseireheleverden!Noenavdemvetennå ikkeatdetapte!Deliggeriskjul!Kanskjetardedegtilfange,Buck. Stikkerutøynenepådeg.Deerkjentfordet– øynene !»
Jegelsketmormor,somvikalteMomHatfield.Ogjegforsto fryktenhennes.Detvarnestenikkemuligåkommelengerbortenn JapanfraRoseburg,Oregon,denlillelandsensbyenderhunvar fødtoghaddelevdhelesittliv.Mangesomrehaddejegtilbraktder, sammenmedhenneogPopHatfield.Nestenhverkveldsattviute påverandaenoglyttettilfroskekvekketikonkurransemotradiokabinettet,somtidligi1940-årenealltidvarstiltinnpånyhetssendingeneomkrigen.
Somalltidbraktedårlignytt.
Japanerne,fikkvistadighøre,haddeikketaptenkrigpåtotusen sekshundreår,ogdetsåikkeuttilatdevilletapedennegangenheller.Islagetterslagledvinederlagetternederlag.Tilslutt,i1942, åpnetGabrielHeatterfraMutualBroadcastingkveldssendingen sinmedetskingrendehyl.«Godkveld,allesammen–ikveldhar vi godenyheter !»Amerikanernehaddevunnetetavgjørendeslagtil slutt.MediekritikernefordømteHeatterfordetteskamløseheiaropet,forikkeengangålatesomomhaninnehaddejournalistisk objektivitet,menpublikumshattilJapanvarsåintenstatdefleste hilsteHeattersomenfolkehelt.Etterdetteåpnethanallesendingenepåsammemåte:«Godenyheter ikveld!»
Detteeretavminetidligsteminner.MomogPopHatfieldved sidenavmegpåverandaenmensPopskrelteetGravenstein-eple medlommekniven,raktemegenskive,spisteenselv,raktemegen skiveogsåvidere,tileplekuttingengikksaktereognestenstoppet opp:Heatterkommerpålufta. Hysssj!Stille! Jegserossfremdeles formegdervityggeteplerogstirretpånattehimmelen,såJapanbesattatvihalvveisventetåsejapanskeZero-flyisikksakkforbi Sirius.Ikkerartatjegspurtefarenminomjapsenevillekommetil åskyteossnedførstegangjegfløy,ifemårsalderen.
SelvomMomHatfieldfikkhårenetilåreiseseghosmeg,sajeg athunikkeskullebekymreseg.Detskullenokgåbra.Jegskulletil ogmedtamedenkimonohjemtilhenne.
Søstrenemine,tvillingeneJeanneogJoanne,somvarfireår yngreennmeg,syntesikkedetvarsåviktighvajegholdtpåmed ellerhvorjegreiste.
Ogmorenmin,huskerjeg,saingenting.Detgjordehunsjelden.
Mendetvarnoeannetvedstillhetenhennesdennegangen.Den betyddesamtykke.Kanskjeogsåstolthet.
Iflereukerlestejegmegopp,planlaoggjordealtklarttilturen. Jegdropålangeløpetureroggrunnetoverhverminstedetaljmens jegkappløpmedvillgjessenesomfløyovermeg.Såpådenstramme V-formasjonen–jeghaddelestetstedatdissegjessenebakersti formasjonen,somcruiserpådragsugetfradeandre,baretrengerå jobbeåttiprosentavdetledernemå.Allesomløper,forstårdette. Desomløperforrest,jobberbestandighardest,ogrisikerermest.
Lengeførjegdrøftetreisenmedfarenmin,haddejegfunnetut atdetvilleværebraåhamedenreisekamerat,ogatdennereisekameratenburdeværeCarterfrakulletmittpåStanford.Selvomhan haddeværtstjernerytterpåWilliamJewelCollege,varhaningen typiskjockey.Hanbruktetykkebrilleroglestebøker.Godebøker. Hanvarlettåsnakkemed,oglettikkeåsnakkemed–beggelike viktigeegenskaperhosenvenn.Absoluttnødvendigeegenskaper hosenreisekamerat.
MenCartersatteiåledajeglafremlistenoverstederjegvillese: Hawaii,Tokyo,HongKong,Yangon,Calcutta,Mumbai,Saigon, Katmandu,Kairo,Istanbul,Athen,Jordan,Jerusalem,Nairobi, Roma,Paris,Wien,Vest-Berlin,Øst-Berlin,München,London –hankastetsegbakoverogskoggerlo.Såretstirretjegibakkenog begynteåstotrefremenslagsforsvarstale.Fremdelesboblendeav lattersvarteCarter:«Forenfantastiskidé,Buck!» Jegsåopp.Hanloikkeavmeg.Hanloavglede,iløssluppenfryd.
Hanvarimponert.Manmåttesatselittforåfåtilenslikreiserute, sahan.Hanvilleværemed.
Etteretpardagerhaddehanogsåfåttgodkjenningfrasineforeldre,plussetlånfrafarensin.Cartersomletaldrimednoe.Ser duensjanse,sågripden–slikvarCarter.Jegsatilmegselvatjeg kunnelæremyeavenfyrsomhammensvioppdagetverden.
Vipakketenkoffertogenryggsekkhver.Baredetallernødvendigste,lovetvihverandre.To–trebukser,noenfåT-skjorter, løpesko,turstøvler,solbrillerogetparkakibukser.
Jegtokogsåmedmegenordentligdress.Enenkeltspentgrønn BrooksBrothers-dressmedtoknapper.BareitilfelleminVilleIdé skullevisesegåbærefrukter.
7.september1962.Carterogjegstabletossinnihansgamlevrakav enChevyogkjørteivillfartnedoverI-5,gjennomWillametteValleyogdetetteskogområdenevedOregonsgrenser.Detvarnesten somåforflyttesegmellomrøttenepåetdigerttre.VirastegjennometfuruduftendeNord-California,oppogoverhøye,grønne fjelloverganger,såned,ned,tilvilengeettermidnattfeideinniet tåkefulltSanFrancisco.IfleredagersovvipågulvethosnoenvennerførvisvingteinnomStanfordoghentetnoentingCarterhadde lagretder.Tilsluttstoppetvivedenvin-ogbrennevinsbutikkog kjøptetorabattertebilletterpåStandardAirlinestilHonolulu.En vei,åttedollar.
Etternoesombarevirketsomfåminuttersenere,kunneCarter ogjegsettefotenpådensandbestrøddeasfaltenpåOahuflyplass. Visnuddeosssakte,stirretpåhimmelenogtenkteatslikvarikke himmelenhjemme.
Enrekkemedvakrejenterkommotoss.Delignethellerikkepå jentenehjemme.Varmeøyne,olivenfargethud,barbeintogmed mykehofteleddvippetogviftetdemedgresskjørtenesinemotoss. Carterogjegsåpåhverandremensetsmilbredtesegoveransiktenevåre.
VitokendrosjetilWaikikiBeachogsjekketinnpåetmotell. Bareenveiskiltedetfrahavet.Innepårommetkastetvibarebagasjenfraossogdropåbadebuksene.Førstemannuti! Føtteneminetraffsanden.Lykkeligsparketjegavmegjoggeskoeneogsprangrettutibølgene.Jegstansetikkeførjegstotil halseniskum.Jegdykketnedmotbunnen,helttilbunns,ogføk oppigjen,gispende,leende,rulletmegrundt.Tilsluttsnubletjeg opppåstrandenogslengtemegisandenmensjegsmiltetilhavet, fugleneogskyene.Jegmåhasettutsomomjeghadderømtfraen anstalt.Carter,somhaddesattsegsammenmedmeg,sålikesprø ut.
«Viburdebarebliher»,sajeg.«Dethastervelikkeåkomme videre?»
«HvamedPlanen?»saCarter.«Reisejordarundt?» «Planerkanendres.»
Cartergliste.«Strålendeidé,Buck.»
Dermedfikkviossjobbmedåselgeleksikonfradørtildør.Ikke akkuratglamorøst,menhvagjordeveldet?Vibegynteikkepåjobb førsjuomkvelden,dermedfikkvimassevisavtidtilåsurfe.Plutseligvardetingentingsomvarviktigereennålæresegåsurfe.Etter barenoenfåforsøkklartejegåholdemegoppreistpåbrettet,og etterfåukervarjeggod.Skikkeliggod.
Nåsomvivarilønnetarbeid,sjekketviutavmotelletogundertegnetleiekontraktpåenleilighet,enmøblertettromsleilighetmed tosenger,énordentligsengogénjukseseng–etslagsstrykebrett somkunnefellesnedfraveggen.Cartervardenlengsteogtyngste, derformåttehanfådenordentligesenga,mensjegfikkstrykebrettet.Detgjordemegingenting.Etternoenfådagermedsurfing ogleksikonsalgetterfulgtavbesøkpådelokalebarenekunnejeg hasovnetmidtoppeienavbålgropenepåstranden.Leienvarpå hundredollarimåneden,ogdendelteviito.
Livetvarherlig.Livetvarhimmelsk.Bortsettfraénlitenting. Jegvarelendigtilåselgeleksikon.
Uansetthvajeggjorde,klartejegikkeåselgeleksikon.Detvirket somomjegblemerogmersjenertjoeldrejegble,ognyemenneskerbleofteilleberørtnårdesåhvorillejegopplevdemøtetmed dem.Åselgehvasomhelstvillehaværtvanskelig,menåselge leksikon –somvaromtrentlikepopulærtpåHawaiisommyggogfolk frafastlandet–varenprøvelse.Uansetthvorordrettelleroverbevisendejegklarteåfremsinøkkelutsagnenevibledrilletiunder denkorteopplæringsøkten(«Gutter,fortelldematdereikkeselger leksikon–dereselgerenOmfattendesamlingmenneskeligkunnskap…Svarpålivetsspørsmål!»),fikkjegalltiddetsammesvaret.
Ikkeinteressert.
Oginnimegbegyntejegåhateselgerjobben.Jegvarikkeskapt foråtaklestoredoseravavvisning.Dethaddejegvisstommegselv sidenførsteårpåhighschool,dajegbledumpetfrabaseball-laget. Etlitenederlagidenstoresammenhengen,menjegtokdethardt. Detvarførstegangjeginnsåatikkeallekommertilålikeossheri verden,ellerakseptereoss,atviofteblirskjøvettilsideakkuratnår viharstørstbehovforåbliinkludert.
Jegkommeraldritilåglemmedendagen.Jegdroballtreetlangs bakkenderjegvaklethjemover.Hjemmelåstejegmeginnepå rommetogsørgetogsturetiomtrenttouker,tilmorenminendag kominnogsattesegpåsengaogsaatnåfikkdetværenok.
Hunoppfordretmegtilåprøvenoeannet.«Somhvada?»mumletjeginniputa.«Hvamedløping?»sahun.«Løping?»sajeg. «Duløperfort,Buck.»«Gjørjeg?»sajeg,ogsattemegopp.
Dermedprøvdejegmegpådet.Ogfantutatjeg kunne løpe.Og atingenkunnetadetframeg.
Nåforstojegatjegmåtteleggeleksikonsalgetpåhyllaogkomme megbortfradendagligeavvisningensomfulgtemedjobben. Jegsaumforavisenesstillingsutlysninger.Snartfantjegenliten annonsesattientykk,svartramme. Stillingledig:Fondshandler.Jeg vartemmeligsikkerpåatjegvilletaklesalgavverdipapirerlangt bedre.Jeghaddetrossaltenmasteriøkonomiogledelse.Ogfør
jegdrohjemmefra,haddejegværtpåetganskevellykketintervju hosaksjemeglerfirmaetDeanWitter.
Jegundersøktelittmerrundtsakenogfantutatstillingenhadde tolovendesider.FordetførstevararbeidsgiverInvestorsOverseas ServicesunderledelseavBernardCornfeld,enav1960-talletsmest berømteforretningsmenn.Fordetandrelålokaleneiøversteetasjeavetlekkert,høytkontorbyggvedstranden.Seksmeterhøye vinduermedutsiktoverdetåpne,turkisehavet.Beggedelertiltaltemegogfikkmegtilåpressehardtunderintervjuet.Etterflere månederutenåklareåovertalenoensomhelsttilåkjøpeleksikon, greidejegpåenellerannenmåteåovertaleTeamCornfeldtilå satsepåmeg.
Cornfeldsstoresuksess,plussdenspektakulærehavutsikten,gjorde detfordetmestemuligåglemmeatfirmaetskruppelløstsolgte tvilsommeinvesteringerogiprinsippetfungertesometsåkalt «boilerroom».Cornfeldvarkjentforåspørresineansatteomde oppriktig ønsketåblirike,oghverdagdemonstrerteetdusinglupskeungemennatdetgjordede, oppriktig.Medhemningsløsiver kastetdesegovertelefonen,ringteuoppfordrettilmuligekunder ogfiksetogpressetpåforåfåtilpersonligemøter.
Mintungevarikkelikeglatt.Densattvelhellerikkelikeløst. Menjegkunnedetmedtall,ogjegkjenteproduktet:Dreyfus Funds.Viktigerevardetatjegvisstehvordanjegskulleformidle sannheten.Folksåuttilåsetteprispådet,ogsnarthaddejegfått avtaltnoenmøteroginngåttnoensalg.Iløpetavenukehaddejeg tjenttilstrekkeligiprovisjontilåkunnebetaleminhalvdelavhusleienidenesteseksmånedeneogendahanoktiloverstilåkjøpe vokstilsurfebrettet.
Detmesteavoverskuddetmittforsvantutigjenpåvannhullene langsstranden.Turisteneholdtsegfordetmestetilluksusanleggene,gjerneoppkaltetterhawaiiskerituellesanger,somMoanaog
Halekulani,menCarterogjegforetrakkbulene.Herlikteviåsitte sammenmedandre beachniks og surfbums,lykkejegereogvagabonder,selvtilfredseoverdetenesomtaltetilvårallesfordel:geografien.Tenkpåstakkarenesomerigjenhjemme,savi.Disseelendige dårenesombevegetsegisøvnegjennommonotoneliv,medalle knappertettkneppetmotkuldenogregnet.Hvorforkunnedeikke væremersomoss?Hvorforkunnedeikkegripedagen?
Carpediem-følelsenbleforsterketavdetfaktumatverdennærmetsegendetiden.AtomforhandlingenemedSovjetunionenvar blittmerogmerfastlåstgjennomdesisteukene.Sovjetunionen haddeutplassertovertrettimissilerpåCuba,USAvillehadem ut,ogbeggesiderhaddefremsattsineendeligeforslag.Forhandlingenevarnåover,ogtredjeverdenskrigkunnebryteutnårsom helst.Ifølgeavisenevilledetregnemissilerfrahimmelensenere sammedag,ellerihvertfallimorgen.VerdenvarPompeii,ogvulkanenspyttetalleredeutaske.Javel,nikketalleistrandbulenei enighet.Skulledetførstskje,vardetteetminstlikebrastedsom noeannetåværenårmanskullebeskuedestigendesoppformede atomskyene.Aloha,sivilisasjon.
Mentilvåroverraskelsebleverdenspart.Krisengikkover.Det varsomomhimmelensukketavlettelse,ogluftenplutseligblefriskereogklarere.Enperfekthawaiiskhøstfulgte.Dagerfyltavdyp tilfredshet,ja,nestenlykke.
Mensåoppstoenbrennendeuro.Enkveldsattejegframeg ølglassetibarenogsnuddemegmotCarter.«Jegtrorkanskjetiden erinnetilåforlateShangri-la»,sajeg.
Jegforsøkteikkeåselgeinnargumentenemine.Dettroddejeg ikkevarnødvendig.SåklartdetvarpåtideåvendetilbaketilPlanen.MenCarterrynketbryneneogstrøksegoverhaken.«Jegvet ikkehelt,jeg,Buck.»
Hanhaddemøtteenjente.Envakkerhawaiisktenåringmed lange,brunebeinogkullsvarteøyne.Likevakkersomjentenesom møtteosspåflyplassen,likevakkersomhunjegdrømteom,men
aldrikomtilåfå.Hanvilleikkeforlatehenne,hvordankunnejeg hainnvendingermotdet?
Jegsaatjegforsto,mendetgjordemegulykkelig,ogjegforlot barenoggikkmegenlangturlangsstranden.Detvardeteventyret,sajegtilmegselv.
Detsistejegville,varåpakkesammenogreisetilbaketilOregon.Menjegkunnehellerikkeseformegatjegskullereiseverdenrundtalene.Drahjem,saentynnstemmeinnimeg.Fådegen vanligjobb.Prøvåværeenvanligperson.
Menendaensvakstemmelødimeg,likebestemt.Nei,ikkedra hjem.Fortsett.Baregjørdet.
Oppsigelsestidenminvartouker,ogalleredenestedagsajeg oppjobben.«Detvarleit,Buck»,saenavsjefene.«Duharvirkeligenpotensiellfremtidsomselger.»«Gudforby»,mumletjegtil svar.
Sammeettermiddaggikkjeginnpåetreisebyråogkjøpteenflybillettmedvarighetettårsomgjaldtalleflyselskaperogallestrekninger.Enslagsinterrailbillettforfly.OgpåThanksgivingi1962 slengtejegryggsekkenpåryggenigjenogtokCarterihånden. «Buck»,sahan,«holdhodetkaldtoghjertetvarmt».
Kapteinensstemmelødpåjapanskoverhøyttaleranleggetsomen mitraljøse,ogjegbegynteåsvette.Jegsåutavvinduetpådenglødenderødesirkelenpåvingen.MomHatfieldhadderett,tenkte jeg.Vihadde nettopp værtikrigmeddettefolket,Corregidor-øya, dødsmarsjenfraBataan,Nanjing-massakren–ognåvillejeginngå forretninger meddem?
VillIdé?Kanskjevardetforvilt,kanskjevarjegrettogslett gal ?
Isåfallvardetforsentåfåprofesjonellhjelpnå.Flyettordnet nedoverrullebanenogsvevdesnartoverHawaiismelishvitestrender.Jegsånedpådedigrevulkanenesomblemindreogmindre. Nåvardetingenveitilbake.
SidendetvarThanksgiving,fikkviservertkalkun,stuffingog
tranebærsauspåflyet.SidenmåletvarJapan,fikkviogsåråtunfisk,misosuppeogvarmsake.Jegspistedethelemensjegleste pocketbøkenejeghaddestappetnedikabinbagen, Redderenirugen og Nakenlunsj.JegidentifisertemegmedHoldenCaulfield,den introvertetenåringensomforsøkteåfinnesinplassheriverden, menBurroughslålangtoverhodetpåmeg.«Junk-forhandleren behøverikkeselgevarentilforbrukeren,hanselgerforbrukerentil varen.»
Detbleforhøytsvevendeformeg.Jegsluknet,ogvåknetikkefør flyetvarinneienbrattnedstigningpåveimotlanding.Undermeg låTokyoogglitret.SærligbydelenGinzalysteogblinketsomet juletre.
Menidrosjenmothotelletsåjegbareetsvartintet.Storedeler avbyenlåibelgmørke.«Krig»,sadrosjesjåføren.«Mangehus bombet.»
AmerikanskeB-29-fly.Superfortress.Flerenettergjennomsommeren1944haddehorderavdemsluppettrehundreogførtitonn bomber,deflestefyltmedbensinognapalm.Tokyovarenavverdenseldstebyer,ogbestoihovedsakavtrebygninger,såbombene startetstorbranner.Rundttrehundretusenmenneskerblebrent levendepåéngang,firegangerflereennantalletdødeiHiroshima. Overenmillionfikkgrusommeskader.Ognestenåttiprosentav bygningenegikkoppirøyk.Drosjesjåførenogjegsaingenting, menkjørtealvorstungegjennomdeødelagteområdene.Detvar ikkenoeåsi.
Tilsluttstoppetsjåførenvedadressenjeghaddeskrevetoppi notisbokami.Etsnusketeherberge.Faktiskhinsidessnuskete.Jeg haddebestiltviaAmericanExpress,usett.Enstorfeilforstojegnå. Jegskrittetoverdethulletefortauetoggikkinnibygningen,som såuttilåkunnefallesammennårsomhelst.
Eneldrejapanskkvinnebakresepsjonsdiskenbukketmotmeg. Mensåoppdagetjegathunikkebukket,alderenhaddebøyd henne,sometværbitttreettermangestormer.Saktevistehunmeg
tilrommetmitt,enslagsboks.Entatami-matte,etfalleferdigbord, ingentingannet.Detvargreitformeg.Jeglaknaptmerketilat tatami-mattenvartynnsompapir.Jegbukkettildenkrumbøyde gamlekvinnen,ønskethennegodnatt, oyasuminasai,krølletmeg sammenpåmattenogsovnetumiddelbart.
Mangetimersenerevåknetjegietromsombadetilys.Jegkreketmegborttilvinduetogkikketut.Jegbefantmegtydeligvisiet industriområdeiutkantenavbyen,fulltavlastekaierogfabrikker, sommåttehaværtethovedmålforB-29-flyene.Bareødeleggelseråskueoveralt.Sammenrasteogfalleferdigebygninger.Kvartal etterkvartalsomvarjevnetmedjorden.Borte.
HeldigviskjentefarenminfolkiTokyo,blantannetengjeng amerikaneresomjobbetforUnitedPressInternational.Dittokjeg endrosjeogbletattimotsomomjegskullehaværtfamilie.Debød megpåkaffeogfrokost,ogdajegfortaltehvorjeghaddetilbrakt natten,lodebare.Førstfikkdemegflyttetovertiletrent,skikkelighotell.Såskrevdenednavnetpåflerebrastederjegkunne spise.
«HvaiHerrensnavngjørduiTokyo?»spurtede.Jegforklarte atjegvarpåenreisejordenrundt,ogfortalteomminVilleIdé. «Mhm»,sadeoghimletlettmedøynene.Sånevntedetotidligere militæresomnåutgaetmånedsmagasinvednavn Importer.«Snakk medfyrenehos Importer »,sade,«førdugjørnoeuoverveid».
Detlovetjegatjegskulle.Menførstvillejegsebyen.
MedreiseguideogetlitebokskamerafraMinoltaihåndenlette jegmegfremtildefålandemerkenesomhaddeoverlevdkrigen,de eldstetempleneoghelligdommene.Jegsattitimevispåenbenki enhageomgittavhøyemureroglesteomJapansstørstereligioner: buddhismeogshintoisme.Jegundretmegoverbegrepet kensho, eller satori –innsiktsomoppstårsometbråttglimt,etblindende lyn.NestensomfrablitsenpåminMinolta.Detliktejeg.Detville jegoppleve.