ArthurPeppers makeløsereise
OversattavBørgeLund,MNO
PhaedraPatrick
Originalenstittel: TheCuriouscharmsofArthurPepper
OversattavBørgeLund
©2016PhaedraPatrick
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
UtgittavKorallForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-51938-4
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/12Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.korallforlag.no
Overraskelsenigarderobeskapet
HverdagstoArthuropppresisklokkahalvåtte,akkuratslikhanhaddegjortdakonaMiriamfortsattvarilive. Handusjetogkleddepåsegdengrålangbuksa,denblekblåskjortaogdensennepsgulegenservestenhanhaddelagt framkveldenfør.Hanbarberteseg,ogsågikkhannedi førsteetasje.
Klokkaåttelagdehanfrokost,vanligvisenskiveristet brødmedmargarin,ogsattesegveddetstorefurubordet derdetvarplasstilseks,menderdetnåsattbareén.Halv nivaskethanoppogtørketavkjøkkenbenken,førstmed håndflatenogderettermedtoengangsklutermedsitronduft.Såkunnedagenbegynne.
Enannenlysmorgenimaikunnehanhaværtgladforat solaalleredevarståttopp.Hankunneværtihagenogluket ugressogsnuddjord.Solakunnevarmethaminakkenog kyssetskalpenhanstildenblerosaogbegynteåkrible.Det villeminnethamomathanvarher,ilive–athanfortsatt luntetvidere.
Menidag,denfemtendeimåneden,varenannerledes dag.Detvarmerkedagenhanhaddegruetsegtiliukevis. Datoenpå PraktfulleScarborough-kalenderenfangetblikkethanshverganghangikkforbiden.Dablehanstående ogstirrepådenetøyeblikk,ogsåprøvdehanåfinnepået litegjøremålforåavledeoppmerksomheten.Hanvannet bregnensin,Frederica,elleråpnetkjøkkenvinduetogropte: «Pellderevekk!»foråfånabokattenetilåslutteåbruke steinbedethanssomtoalett.
Detvarpådagenetårsidenkonahansdøde.
Gikkbort varbegrepetallevalgteåbruke.Detvarsom
omåbrukeordet døde varåbanne.Arthuravskydde ordene gikkbort.Dehørtessåmildeut,likenkanalbåtsom tøffetikrusendevann,ellerenboblesomsvevdemoten skyfrihimmel.Menslikhaddeikkedødenhennesvært.
Ettermerennførtiårsekteskapvardetbarehamihuset, somhaddetresoverom,hvoravderesegethaddeettilstøtendedusjromsomdenvoksnedatterenLucyogsønnen Danhadderådetdemtilåbrukeavpensjonspengenesine foråfåbygd.Detnyinnrededekjøkkenetvariektebøkog haddeenkomfyrmedetbetjeningspanelsomminnetom NASAsromfartssenter,ogsomArthuraldrirørteifryktfor athusetskullegåtilværssomenrakett.
Hansavnetfæltlydenavlatterihuset.Hanlengtetetter åhøredunkingenavføtteritrappaigjen,jatilogmedslamringidørene.Hanskullesågjernefunnetskittentøyslengt påtrappeavsatsenogsnubletoverskitnegummistøvleri gangen.Stillhetennårdetbarevarham,varmerøredøvendeennnoeavstøyenfradeandrefamiliemedlemmene somhanhaddepleidåklageover.
Arthurvarakkuratferdigmedåtørkeavbenkenogpå veimotstuadaenhøylydgjennomboretskallenhans.Han pressetinstinktivtryggenmotveggen.Fingrenespredte segovermagnoliafargetstrukturtapet.Svettenpipletpå underarmene.Gjennomdetprestekragemønstredeglasseti ytterdørasåhanendiger,lillaskikkelse.Hanvarfangeisin egengang.
Dørklokkalødigjen.Detvarutrolighvorhøythun kunnefådentilåringe.Somenbrannalarm.Skuldrene hanssprattoppforåbeskytteørene,oghjertetgalopperte. Barenoenfåsekundertil,såblehunsikkertleioggikk. Mensååpnetbrevsprekkenseg.
«ArthurPepper.Åpnedøra.Jegvetatduerderinne.»
DetvartredjegangdenneukaatnaboenBernadette haddekommetinnom.Desistemånedenehaddehunprøvd åfôrehamoppmedsinehjemmelagdesvine-elleroksekjøttpaier.Noengangergahanetterogåpnetdøra,som oftestikke.
Iforrigeukehaddehanfunneteninnbaktpølseigangen,tittendeutavenpapirposesometforskremtdyr.Han haddebruktevigheterpååfjerneallebutterdeigflakenefra dørmatta.
Hanmåttestaggenervene.Hvishanleetpåsegnå,ville hunskjønneathanstooggjemteseg.Damåttehanfinne påenunnskyldning–athanvarpåveiutmedsøplaeller foråvannegeranieneihagen.Menhanføltesegforutmattettilådikteoppenhistorie,spesieltidagavalledager.
«Jegvetatduerderinne,Arthur.Dutrengerikkeå gjøredettealene.Duharvennersombryrsegomdeg.»Det skramletibrevsprekken.Enliten,lillabrosjyremedtittelen «Sammenisorgen»daltenedpågolvet.Denhaddeendårligtegnetliljepåforsiden.
Selvomhanikkehaddesnakketmednoenpåoveren uke,selvominnholdetikjøleskapethansbegrensetsegtil enlitenbitmedcheddarogenflaskemelksomvargåttut pådato,haddehanstolthetenintakt.Hanhaddeikketenkt åblietavBernadettePattersonshåpløsetilfeller.
«Arthur.»
Hanknepøyneneigjenoglotsomomhanvarenstatuei enhageutenforenherregård.HanogMiriamhaddeliktå dratilhistoriskeprakteiendommer,menbarepåukedager, nårdetvarlitefolkder.Hanskulleønskedetokunnevært dernå,beggeto,ogkjentgrusenfraturstieneknaseunder føttenemensdesåkålsommerfuglerflagremellomrosene oggledetsegtiletstortstykkebløtkakeitesalen.
Detsnørtesegihalsenhansmenshantenktepåkona, menhanholdtstillingen.Hanskulleønskehanvirkelig kunneværtavstein,sådetkunneslutteågjørevondt.
Omsiderklappetbrevsprekkenigjen.Denlillaskikkelsen bevegdesegbort.Arthurslappetavifingreneførst,ogderetteralbuene.Hanvrikketpåskuldreneforålettepåspenningene.
HanvarikkeheltoverbevistomatBernadetteikkesto oglusketvedhageporten,såhanåpnetytterdøraetpar centimeter,pressetøyetmotsprekkenogtittetut.Ihagen
pådenandresidenavgatavarTerry,somhaddedreadlocksoggikkmedetrødttørklerundthodetogsloplenen ieningen,iferdmedåtagressklipperenutavredskapsboden.Detorødhåredenabobarnaløpbarbeinteoppog nedgata.DuenehaddesprayetnedfrontrutapådenforsømteMicraenhans.Arthurbegynteåkjennesegroligere. Altvartilbaketildetnormale.Rutinevarbra.
HanlestebrosjyrenogladenderetterforsiktigsammenmeddeandreBernadettehaddelagtibrevsprekken –«Sannevenner»,«Thornapplebeboerforening»,«Huleboerne»og«DiesellokomotivetsdagvedNorthYorkshire Moorsjernbane»–ogsåtvanghansegtilågåoglageseg enkoppte.
Bernadettehaddespolertmorgenenhans,vippethamav pinnen.Hanvarsåfortumletathanikkelotteposentrekke lengenokikannen.Hansnustepåmelkenikjøleskapet, grenpånesenogheltedenutivasken.Hanblenødttilå drikketeensvart.Densmaktejernspon.Hansukkettungt.
Idagskullehanikkemoppekjøkkengolvetellerstøvsuge teppetitrappasåhardtatdetynnslitteflekkenebleenda barere.Hanskulleikkepolerekranenepåbadetogbrette håndklærneisirligekvadrater.
Hanstrakteuthåndenmotdetfeitesvarteteleskopetav søppelsekkerhanhaddelagtpåkjøkkenbordet,ogplukket demmotvilligopp.Devarkraftige.Velegnettilformålet.
Forågjøredetlettereforseglestehangjennombrosjyren tilkatteforeningenengangtil:«Kattenesredningsforbund. Alledonertegjenstanderblirsolgttilinntektforarbeidet medmishandledekatterogkattunger.»
Hanvaringenkatteelskerselv,spesieltsidendehadde ramponertsteinbedethans,menMiriamliktedemselvom defikkhennetilånyse.Hunhaddelagtbrosjyrenunder telefonen,noeArthurtoksomettegnpåatdettevarden veldedigeorganisasjonenhanburdegieiendelenehennes til.
Hangikksakteopptrappaogtokenpausepådenførste avsatsen,utsattebevisstoppgavensomlåforanham.Vedå
tømmegarderobeskapethennesføltesdetsomomhantok farvelmedhennepånytt.Somomhanryddethenneutav livetsitt.
Medentåreiøyekrokenkikkethanutavvinduet,uti bakhagen.Hvishanstopåtå,kunnehanakkuratsetoppen avYorkMinster,katedraleniYork,medsteinfingresom stakkoppogliksomholdthimmelenoppe.
Thornapple,bydelenderhanbodde,låheltiutkanten avbyen.Kirsebærblomstenehaddealleredebegyntåfalle fratrærneogkomdalendesomrosakonfetti.Hagenvar omringetpåtresideravethøyttregjerdesomsørgetforprivatliv;detvarforhøyttilatnaboenekunnestikkehodet overforåslåavenprat.HanogMiriamlikteåværefor segselv.Degjordealtsammen,fordetvarslikdevilleha det.
Ihagenvardetfireopphøydebedsomhanhaddebygd avjernbanesviller,medraderavrødbeter,gulrøtter,løkog poteter.Iårskullehankanskjetilogmedprøvesegpå gresskar.AvavlingenpleideMiriamålageenstorslåttkylling-oggrønnsakgryteoghjemmelagdesupper.Menhan varingenkokk.Deflotterødløkenehanplukketifjorsommer,haddeblittliggendepåkjøkkenbenkentildevarlike rynketesomhamselv.Dakastethandemimatavfallsdunken.
Hangikkomsideropprestenavtrappaogblestående ogpusteogpeseutenforbadet.Hanhaddepleidåkunne spurteoppetterLucyogDanutenproblemer,mennågikk altstadiglangsommere.Detknirketiknærne,oghanvar sikkerpåathanskrumpetinn.Detengangsvartehåretvar nåduehvitt(menfortsattsåtyktatdetvarvanskeligåfåtil åliggeflatt)ogdenrundenesetippenhansbletilsynelatende rødereforhverdagsomgikk.Detvarvanskeligåhuskenår hansluttetåværeungogbleengammelmann.
HankunnehuskedatterenLucysorddadesistsnakket sammen,fornoenukersiden.«Duhaddehattgodtavå ryddeutavskapene,pappa.Dukommertilåføledegbedre såsnartmammasgreiererborte.Dakandukommedeg
videreilivet.»DanringteengangimellomfraAustralia, derhannåboddesammenmedkonaogtobarn.Hanvar mindretaktfull.«Barehivutaltsammen.Ikkegjørhusettil etmuseum.»
Kommesegvidereilivet?Hvorhenda,forpokker?Han varsekstiniårgammel,ikkenoentenåringsomkunnedra påuniversitetetellertasegetfriår. Kommesegvidere.Han sukketidethansubbetinnpåsoverommet.
Brunt,svartoggrått.Hanblemøttavenradmedklæri jordfarger.MerkelignokkunnehanikkehuskeatMiriam kleddesegsåkjedelig.Hansåhenneplutseligforseg.Hun varungogsvingteDanrundtetterenarmogenfot–som etfly.Hunhaddepåsegenblåprikketesommerkjoleog ethvittskjerf.Hunhaddebikkethodetbakoverogledd, munnenhennesinvitertehamtilådelta.Menbildetforsvantlikefortsomdetkom.Desisteminnenehanhadde avhenne,varisammefargersomklærneiskapet.Grått. Detaluminiumsfargedehåretvarformetsomenbadehette. Hunhaddeskrumpetinnakkuratsomløkene.
Hunhaddeværtsykinoenfåuker.Førstvardetden årligeomgangenmedbronkitt,somhaddegjorthenne sengeliggendeifjortendagermenshungikkpåantibiotikakur.Dennegangenutvikletdetsegimidlertidtillungebetennelse.Legenforeskrevmerhvile,ogMiriam,somaldri haddeværtkranglevorenavseg,haddegjortsomhansa.
Arthurhaddefunnethennelivløsisengamedstirrende øyne.Førsttroddehanathunsåpåfugleneitrærne,men dahanristetiarmenhennes,villehunikkevåkne.
Halvpartenavskapethennesvarfyltavstrikkejakker. Formløsehangdedermedermenedinglendeslaptnedsom omdevarblittbruktavgorillaerogderetterhengtopp igjen.SåvardetMiriamsskjørt:marineblå,grå,beige,med lengdetilmidtpåleggen.Hankunnelukteparfymenhennes,etellerannetmedroserogliljekonvall,oghanlengtet etteråborenesennedinakkenhennes, bareéngangtil, Gud,værsåsnill. Hanhigetofteetteratdettebareskulle væreetmareritt,athunegentligsattnedeogløstekryss-
ordetiWoman’sWeeklyMagazineellerskrevetbrevtilen avvennenedehaddetruffetpåferienesine.
Hantillotsegåsittepåsengaogveltesegiselvmedlidenhetinoenminutter,ogsåtrakkhanrasktuttosekkerog ristetdemslikatdeåpnetseg.Han måtte gjøredette.Den enesekkenvartildetsomskulledoneres,denandretildet somskullekasseres.Hantokutfavnermedklærogstuet demnedidoneringssekken.Miriamsslittetøflermedhull itåengikkisøpla.Hanarbeidetrasktogstille,unngikkå stoppeoglafølelsenekommeiveien.Dahanvaromtrent halvferdig,gikketparHushPuppiessnøreskoiveldedighetssekken,fulgtavetparnestenidentiskeClarks.Handro framenstorskoeskeogtokutetparfornuftigepelsfôrede brunesemskedeskinnstøvletter.
HankomtilåtenkepåenavBernadettesfortellingerom etparstøvletterhunhaddekjøptpåetloppemarkedogfunnetetlodd(utenpremie)inni,oglotautomatiskhånden gliinnidenenestøvletten(tom)ogderetterdenandre.Til hansoverraskelsetrafffingertuppenenoehardt.Merkelig. Hansmøgfingrenerundtgjenstandenogtrakkdenut.
Ihåndenhanslådetethjerteformetskrin.Detvartrukketirødtrugletelæroglåstmedenbittelitengullfarget hengelås.Detvarnoemedfargensomgjordehamurolig. Detsådyrtut,jafrivolt.EngavefraLucy,kanskje?Nei, detvillehangaranterthahusket.Oghanvillealdrihakjøpt noesåntsomdettetilkona.Hunlikteenkleognyttige ting,somdiskrérundesølvøredobberellerfinegrytevotter. Dehaddehattdettrangtøkonomiskhelesittlivsammen, spinketogspartitilfelledårligetider.Dadeomsiderhadde skeietutmedkjøkkenetogbadet,haddehunbarefåttnyte detenkortstund.Nei,hunvilleikkekjøptdetteskrinet.
Haninspisertenøkkelhulletiminiatyrhengelåsen.Så rotethanrundtibunnenavskapet,dyttetrundtpårestenavMiriamssko,gjordeatdetbleumakepar.Menhan klarteikkeåfinnenøkkelen.Hantokenneglesaksogvred denrundtinøkkelhullet,menlåsennektetårikkeseg.Nysgjerrighetenkribletiham.Hannektetågodtaetnederlag
oggikknedtrappaigjen.Etternestenfemtiårsomlåsesmed måttehanforpokkerklareåfååpnetethjerteformetskrin.
Idennederstekjøkkenskuffentokhanutentolitersisboks derhanoppbevartetryllesakenesine.
Veloppeigjensattehansegpåsengaogtokutetknippe meddirker.Hanstakkdenminsteavdeminninøkkelhullet oglirketforsiktigmedden.Dennegangenkomdetetklikk, ogskrinetåpnetsegnoeneggendemillimeter,somenmunn iferdmedåhviskeenhemmelighet.Hanhektetavhengelåsenogløftetpålokket.
Skrinetvarfôretmedsvartnervøsfløyel.Denlysteav dekadanseogrikdom.Mendetvarcharm-armbåndetinni somfikkhamtilåtrekkepusten.Detvargullfargetogoverdådigmedtykkerundeleddogenhjerteformetlås.Endaet hjerte.
Detsomvarendamerkeligere,varallecharmenesom låspredtutfraarmbåndetsomsolstrålerienbarnebokillustrasjon.Detvaråtteavdemtilsammen:enelefant,en blomst,enbok,enpalett,entiger,etfingerbøl,ethjerteog enring.
Hantokarmbåndetutavskrinet.Detvartungtogklirret dahanflyttetdetrundtihånden.Detsåantiktut,ellerdet haddeihvertfallnoegammeltoverseg,ogvarfinthåndverk.Detaljenepåhvercharmvarskarptavtegnet.Men uansetthvorhardthanprøvde,kunnehanikkehuskeat Miriamhaddegåttmedarmbåndetellervistnoenavcharmenetilham.Kanskjehunhaddekjøptdetsomenpresang tilnoenandre.Menhvem?Detsådyrtut.NårLucygikk medsmykker,vardetnymotensgreiermedkrusedullerav sølvtrådogbiteravglassogskjell.
Hanvurderteetliteøyeblikkåringebarnaforåspørre omdevisstenoeometcharm-armbåndgjemtimorens garderobeskap.Detvirketsomengyldiggrunntilåtakontakt.Mensåkomhanframtilatdetvarbedreålavære,for devarsikkertfortraveltopptatttilåbrysegmedham.Det varenstundsidenhanhadderingtLucyogbruktsomunnskyldningathanmåttespørreomhvordankomfyrenvir-
ket.DetvartomånedersidenhanhaddesnakketmedDan. DetvarikketilåtroatDannåvarførtiogLucytrettiseks. Hvorhaddealleåreneblittav?
Dehaddesittegetlivnå.EnganghaddeMiriamoghan værtsolaogmånenfordem,mennåvarDanogLucyfjerne stjernerisineegnegalakser.
ArmbåndetvaruansettikkefraDan.Garantertikke. Arthurhaddepleidåringesønnenhvertårforåminne hamomMiriamsfødselsdag.Danhevdetathanikkehadde glemtdet,athanalleredehaddetenktågåpåpostenden dagenogsendeenlitenting.Ogvanligvisvardeten liten ting:enkjøleskapsmagnetformetsomoperaeniSydney,et fotografiavbarnebarnaKyleogMarinaipappramme,en litenkoalabjørnmedklypehendersomMiriamhaddefestet igardinetpåDansgamlesoverom.
HvisMiriamvarskuffetovergavenefrasønnen,viste hundetaldri.«Sånydelig»,utbrøthun,somomdetvarden finestepresangenhunnoensinnehaddefått.Arthurskulle ønskeathunkunneværeærlig,bareforengangsskyld, ogsiatsønnenburdeanstrengeseglittmer.Hanvaraldri sålykkeligsomnårhanplukketfrahverandrebilerogvar innsmurtiolje.ArthurvarstoltoveratsønneneidetrebilverkstederiSydney,menskulleønskehankunnegifolkden sammeoppmerksomhetensomhangaforgassernesine.
Lucyvarmeromtenksom.Hunsendtetakkekortog glemtealdrinoensinneenfødselsdag.Hunhaddeværtetså stillebarnatArthurogMiriambegynteålurepåomhun haddetalevansker.Mennei,forklartelegen,hunvarbare sensitiv.Hunhaddeetdyperefølelseslivennandre.Hun likteåtenkemasseogutforskefølelsenesine.Arthurhadde overbevistsegselvomatdetvarderforhunikkehadde kommetimorensbegravelse.Dansbegrunnelsevarathan varhundrevisavmilunna.MenselvomArthurkunne finneunnskyldningerforbeggeto,smertetdethammerenn barnakunneforestillesegatdeikkehaddeværtderogtatt farvelmedMiriampåenordentligmåte.Ogdetvarderfor detføltessomomdetlåendemningmellomdemnårhan
sporadisksnakketmeddemitelefonen.Ikkebarehadde hanmistetkona,hanvariferdmedåmistebarnaogså.
Hanklemtesammenfingreneientrekant,menarmbåndetvilleikkegåoverknokene.Hanlikteelefantenbest. Denhaddeoppadvendtsnabelogsmåører–enindiskelefant.Hansmiltebittertoverhvoreksotiskdensåut.Han ogMiriamhaddesnakketomådrautenlandspåferie,men endtealltidoppmedådratilBridlington,tildetsamme pensjonatetnedelangsstrandpromenaden.Nårdeensjeldengangkjøpteensuvenir,vardetenpakkemedpostkort elleretnyttkjøkkenhåndkle,ikkeengullcharm.
Påryggenhaddeelefantenetsetemedkalesje,oginnilå detenmørkegrønnfasettsliptstein.Denrørtepåsegnår hanfingretmedden.Ensmaragd?Nei,naturligvisikke, bareglassellerenjukseedelstein.Hanlotfingerenglilangs snabelenogvidereoverelefantensrundebakpartiførhan stoppetopppådenbittelillehalen.Noenstedervarmetalletglatt,andrestederkjentesdetutsomomdetvarnoen fordypninger.Menjonærmereøynenehanholdtcharmen, destomeruskarpbleden.Hantrengtebrillerforålese,men klartealltidårotedembort.Detlåsikkertfemparstukket unnapålurestederrundtomkringihuset.Hanløftetopp isboksenogtokutlupen–denkomtilnytteomtrenten gangiåret.Etteråhaklemtdenpåplassiøyehulen,rettet hanblikketmotelefantenogbevegdehodetframogtilbake tilhanfikkdenifokus.Dasåhanatfordypningeneivirkelighetenvarbittesmåbokstaverogtallsomvargravert innimetallet.Hanlestedem,ogsålestehandemengang til.
Ayah.0091832221897
Hjertetbegynteåslåfortere.Ayah.Hvakunnedetbety?Og tallene.Vardetenkartreferanse,enkode?Hantokframen litenblyantogennotisblokkfraboksenogskrevdemned. Lupenfaltnedpåsenga.Såsentsomigårkveldhaddehan settetspørreprogrampåTV.Programlederenmeddetvilt-
voksendehårethaddespurtomlandskodennårmanskulle ringefraStorbritanniatilIndia–0091varsvaret.
Arthursattelokketpåiskremboksenigjenogtokmedseg armbåndetnediførsteetasje.Dertokhanframordboka ogslooppordet;definisjonenavordet«ayah»gaingen meningforham– enbarnepikeellertjenestepikeiØst-Asia ellerIndia.
Hanhaddeikkeforvaneåringefolkpåimpuls;hanforetrakkåunngååbruketelefonensålangtdetlotseggjøre. TelefonsamtalenemedDanogLucyblealltidenskuffelse. Allikevelløftethanrøret.
Hansattesegpådenenestolenvedkjøkkenbordetsom hanalltidbrukte,ogslonummeretomhyggelig,bareforå se.Dettevarhelttullete,mendetvarnoeveddenunderlige lilleelefantensomvekketnysgjerrighetenhans.
Dettoklangtidførringetonensloinn,ogendalengerfør noentoktelefonen.
«Mehra-residensen.Hvakanjeghjelpedegmed?»
Denhøfligekvinnenhaddeindiskaksent.Hunhørtesveldigungut.Arthurskalvistemmendahansvarte.Varikke detteheltvanvittig?«Jegringerangåendekonami»,sahan. «MiriamPepperhethun,ellerMiriamKempsterførvible gift.Jegharfunnetenelefantcharmmeddettenummeret på.Denlåiskapethennes.Jegvariferdmedåryddeutav det…»Hanstoppetoppoglurtepåhvaiallverdendetvar hanholdtpåmed,hvahanvariferdmedåsi.
Kvinnenblestilleenlitenstund.Hanvarsikkerpåathun skulletilåleggepåellerskjellehamutforathanhadde tulleringttilhenne.Mensåsahun:«Ja.JegharhørthistorieromMissMiriamKempster.Etøyeblikk,såskaljeggå oghenteMr.Mehratildeg,sir.Hankannestenheltsikkert hjelpedeg.»
Arthurblesittendemedåpenmunn.
Elefanten
Arthurklemtehardtrundttelefonrøret.Enstemmeihodet hanssaathanskulleleggepåogglemmealtdette.Fordet førstevardetutenlandstaksten.HanhadderingttilIndia. Detkunneikkeværebillig.Miriamvaralltidsåpåpasseligmedåholdetelefonutgiftenenede,spesieltpågrunnav kostnadenevedåringeDaniAustralia.
Fordetandrehaddehanengnagendefølelseavathan trengteseginnpåkonasprivateområde.Tillithaddealltidværtviktigiekteskapetderes.Pådentidadahanreiste rundtilandetogsolgtelåserogpengeskap,haddeMiriam værtbekymretforathankunnekommetilågietterfor framstøtenetilenyndigpensjonatvertinne.Hanhaddeforsikrethenneomathanaldrivillegjørenoesomkunnesette ekteskapetellerfamilielivetifare.Dessutenvarhanikke enmannavdentypensomkvinnerpleideåsvermefor.En ekskjærestehaddesammenlignethammedenmoldvarp. Hunsahanvarforsagtogfiklete.Overraskendenokhadde hanallikevelblittforsøktforførtnoenfåganger,skjøntdet sannsynligvismestvarensomhetellerimpulsivitethoskvinnene(ogéngangenmann)somlåbak,snarereennhans egentiltrekningskraft.
Iblanthaddearbeidsdageneværtlange.Hanreistemye omkringilandet.Spesieltliktehanåviseframnyelåskassertilkundeneogforklaredemombolter,sperrehakerog låsarmer.Detvarnoemedlåsersomfengetham.Devar solideogpålitelige.Debeskyttetoggatrygghet.Hannøt luktenavoljeibilenogskravlingenmedkundeneibutikkenederes.MensåkomInternettognettbasertebestillingssystemer.Låsesmedenehaddeikkebehovforbesøkav
selgerelenger.Butikkenesomfortsattfantes,bestiltevarene sinepådatamaskinen,ogArthurblehenvisttilenkontorjobb.Hansnakketmedkundeneitelefonenistedenfor ansikttilansikt.Hanhaddealdrilikttelefonen.Manvisste ikkeomfolksmilteogkunneikkeseøynenederesnårde stiltespørsmål.
Detvarvanskeligåværebortefraungeneogså,ognoen gangerkomhanikkehjemførdealleredevariseng.Lucy varforståelsesfullogblealltidgladforåsehamnestemorgen,sloarmeneomhalsenpåhamogsaathunsavnetham. Danvardetvanskeligeremed.NårArthurensjeldengang bletidligferdigpåjobb,vardetsomomDanmisliktedet. «Jeglikerbedreåværesammenmedmamma»,sahanen gang.MiriamsatilArthurathanikkeskulletasegnærav det.Enkeltebarnhaddeetnærereforholdtildeneneforelderenenndenandre.DethindretikkeArthuriåhadårligsamvittighetoverathanjobbetsåhardtforåforsørge familien.
Miriamhaddesvergetpåathunalltidvilleværetrofast, uansetthvorlangedagerhanjobbet,oghanstoltepåathun haddeværtdet.Hungahamaldrigrunntilåtronoeannet.
Hanhaddealdrisetthenneflørtemedandremennogaldri setttegntilnoensidesprangfrahennesside.Ikkeathanvar påutkikketterdet.Meniblantnårhankomhjemetteråha værtbortreistmedjobben,lurtehanpåomhunhaddehatt besøk.Detmåttehaværtvanskeligåværealenemeddeto barna.Menhunklagdealdri.Hunvarvirkeliglojal.
Hansvelgetenklumpsomhaddeformetsegihalsen menshantenktepåfamilien,ogflyttetrøretnedmottelefonen.Håndenskalv.Beståbareladetteligge.Leggepå.Men såhørtehanenmetalliskstemmehenvendesegtilham. «Hei.DetteerMr.Mehra.Jegforstårdetslikatduringer angåendeMiriamKempster?»
Arthursvelget.Hanvarblitttørrimunnen.«Ja,det stemmer.JegheterArthurPepper.Miriamerkonami.»Det føltesfeilåsi var,forselvomhunikkevarherlenger,var develfortsattgift?
Hanforklartehvordanhanhaddefunnetcharm-armbåndetogelefantcharmenmeddetgravertenummeret.Han haddeikkeventetatnoenskulletatelefonen.Såfortalte hanMr.Mehraatkonanåvardød.
Mr.Mehrablestille.Detgikkmerennetminuttførhan sanoeigjen.«Å,kjæredeg.Jegfølervirkeligmeddeg,sir. Huntoksågodtvarepåmegdajegvarliten.Mendeter mangeårsidennå.Jegborfortsattidetsammehuset!Vi flytterikkesåmyepåossiminfamilie.Vihardetsamme telefonnummeret.Jegerlege,ogdetvarogsåfarenmin ogbestefarenminførmeg.Jegharaldriglemthvorsnill Miriamvar.Jeghåpetåmøtehenneigjenendag.Jegburde haprøvdhardere.»
«Hunpassetdeg?»
«Ja.Hunvarayahenmin.Hunpassetmegogsmåsøstrenemine.»
«Barnepikendin?HeriEngland?»
«Nei,sir.IIndia.JegborpåGoa.»
Arthurvaruteavstandtilåsinoe.Hjernenbleheltnummen.Hanvissteingentingomdette.Miriamhaddealdri sagtnoeomathunhaddeboddiIndia.Hvordankunnedet haseg?Hanstirretpådetpotpurrifyltetøybladetsomhang ogsnurretiensnoruteigangen.
«Vilduatjegskalfortelledeglittomhenne,sir?»
«Ja.Værsåsnillågjøredet»,mumlethan.Hvasomhelst somkunnetettenoenhull,viseatdetvarenannenMiriam Kempsterdesnakketom.
Mr.Mehrasstemmevarberoligendeogfast.Arthur tenkteikkepåtelefonregningen.Merennnoeannetønskethanåhørefraenannensomhaddekjentogværtglad iMiriam,selvomdennemannenvarfremmedforham. NoengangervardetsomomdetatMiriamikkeblesnakketom,fikkminnetomhennetilåsvinnehen.
«VihaddemangeayaherførMiriamkomtiloss.Jeg varrampetesombarn.Jegspiltedempuss.Jeglavannsalamandreiskoenederesogchiliflakisuppenderes.De bleikkelenge.MenMiriamvarannerledes.Hunspisteden
sterkematenutenetord.Huntokvannsalamandreneutav skoeneogsattedemtilbakeihagen.Jegstuderteansiktet hennes,menhunvarengodskuespiller.Hunfortrakkaldri enmine,ogjegvissteikkeomhunvarsintpåmegeller moretseg.Sakte,mensikkertgajegoppåertehenne.Det varingenvits.Hunkjentealleknepenemine!Jeghuskerat hunhaddeenposemedvidunderligeklinkekuler.Deskinte sommånen,ogenavdemvarsometordentligtigerøye. Hunnølteikkemedåsettesegpåkneistøvet.»Hanlohest. «Jegvarlittforelsketihenne.»
«Hvorlengeboddehunhosfamiliendin?»
«Inoenmåneder,iIndia.Hjertetmittbrastdahundro. Detvarbareminfeil.Deternoejegaldriharfortaltnoen før.Mendufortjeneråvitedet,Mr.Pepper.Deterenskam jegharbåretmedmegialledisseårene.»
Arthurflyttetnervøstpåsegistolen.
«Kanjegfortelledegomdet?Jegvillesattstorprispåå fålovtildet.Detersomomhemmelighetenbrennerethull imagenmin.»Mr.Mehraventetikkepåetsvarførhan fortsattemedhistoriensin.«Jegvarbareelleveårgammel, menjegelsketMiriam.Detvarførstegangjeghaddelagt merketilenjente.Hunvarsåpenoggikkalltidsåelegant kledd.Latterenhennesvarsomsmåkimendeklokker.Hun vardetførstejegtenktepånårjegvåknetommorgenen, ognårjeglamegomkvelden,gledetjegmegtilnestedag.
Jegvetnåatdetteikkevarektekjærlighetsliksomdajeg møtteminkonePriya,mensomdenungeguttenjegvar, føltesdetveldigekte.Hunvarheltannerledesennjentene jeggikkpåskolensammenmed.Hunvareksotisk,med denalabasthvitehudenogdetvalnøttfargedehåret.Øynene varsomakvamariner.Jegklengetmegnoklittformyepå henne,menhunfikkmegaldritilåfølemegdum.Moren mindødedajegvarmyeyngre,ogjegpleideåbeMiriam omåsittesammenmedmegpårommethennes.Vipleide åsegjennommammassmykkeskrinsammen.Hunvarså gladielefantcharmen.Nårvisågjennomsmaragden,såvi verdenigrønt.
Sådeteraltsåenektesmaragd,tenkteArthur. «MensåbegynteMiriamådrautalenetogangeriuka. Vivarlittmindresammen.Jegvargammelnoktilatjeg ikketrengtenoenayah,mendetgjordedetosøstrenemine. Hunvarderfordem,menikkelikemyeformeg.Jegfulgte etterhenneendag,ogdamøttehunenmann.Hanvar lærervedskolenmin.Enengelskmann.Hankomtilhuset, oghanogMiriaminntokettermiddagstesammen.Jegsåat hanliktehenne.Hanplukketenhibiskusblomstihagenog gadentilhenne.
Dumåforståatjegvarenunggutt,Mr.Pepper.Jeg vokste,oghormonenerasterundtikroppenmin.Jegble veldigsint.JegsatilfarenminatjeghaddesettMiriamog mannenkysse.Farenminvarenmannmedsværtgammeldagseholdninger,oghanhaddealleredemistetenayahpå grunnavlignendeomstendigheter.Dermedgikkhanmeddet sammeforåfinneMiriamogbahenneomåforlateoss.Hun varoverrasket,mentokdetmedfatningogpakketkofferten.
Jegvarsønderknust.Dethaddeikkeværtmeningenat detteskulleskje.Jegtokelefantenfrasmykkeskrinetogløp nedtillandsbyenforåfådengravert.Jegstakkdeniytterlommapåkoffertenhennesmensdenstoveddøra.Jegvar forfeigtilåsifarvel,menhunfantmegderjeggjemtemeg, oggamegetkyss.Hunsa:’Farvel,kjæreRajesh.’Ogjegså hennealdriigjen.
Fradendagenharjegforsøktåaldrilyve,Mr.Pepper,det svergerjegpå.Jegsierbaresannheten.Deterdetenesteriktige.Jegbaomathunskulletilgimeg.Harhunsagtdettil deg?»
Arthurvissteingentingomdennedelenavkonasliv.Men hanvissteatdetvardensammekvinnendebeggehadde elsket.Miriamslatterhørtesvirkeligutsomsmåkimende klokker.Hunhaddehattenposemedklinkekuler,somhun gatilDan.Hanvarfortsattomtåketavforbløffelse,men hankunnehørelengseleniMr.Mehrasstemme.Hankremtet.«Ja,huntilgadegforlengesiden.Hunhaddebaregodt åsiomdeg.»
Mr.Mehralohøyt.Etkort«Haha!»,«Mr.Pepper!Du anerikkehvorlykkeligordenedinegjørmeg.Iårevishar dettetyngetmegvoldsomt.Takkforatduhartattdegbryet medåringemeg.JegerleimegforåhøreatMiriamikke erhosdeglenger.»
Arthurkjenteatdetglødetimagen.Detvarenfølelsehan ikkehaddehattpålenge:athanvartilnytte.
«Duvarenheldigmannsomfikkværegiftsålenge,ikke sant?MedenkonesomMiriam.Haddehunetlykkeligliv, sir?»
«Ja.Ja,dettrorjeghunhadde.Detvaretroligliv.Vihar toflottebarn.»
«Damåduprøveåværelykkelig.Villehunønsketatdu skulleværetrist?»
«Nei.Mendetervanskeligålavære.»
«Detvetjeg.Mendetermyevedhenneågledesegover.» «Ja.» Beggemennenebletause.
Arthurvredarmbåndetrundtihånden.Nåvisstehan hvorelefantenkomfra.Menhvameddeandrecharmene? NårhanikkehaddevisstomMiriamsliviIndia,hvaslags forhistorierkunnedeandrecharmeneha?HanspurteMr. Mehraomhanvisstenoeomarmbåndet.
«Jeggahennebareelefanten.Hunskrevtilmegéngang, noenmånederetterathundro,foråsitakk.Somden sentimentaletoskenjeger,harjegtattvarepåbrevet.Jeg haralltidsagttilmegselvatjegskulletakontaktendag, menjegharskammetmegformyeoverløgnenmin.Vil duatjegskalsehvilkenavsenderadressedetstårpåbrevet?»
Arthursvelget.«Detvilleværtveldigsniltavdeg.»
HanventetifemminutterførMr.Mehrakomtilbaketil telefonen.Hanstrakteuthåndenforåfåpotpurribladettil åslutteåsnurre.HanbladdegjennombrosjyreneBernadettehaddestukketinnbrevsprekken.
«Aha,hererden–GraystockManoriBathiEngland, 1963.Jeghåperdettehjelperdegvidereiletingen.Ibrevet
skriverhunathunerpåbesøkhosnoenvennerder.Detstår noeomtigrepåeiendommen.»
«Deterentigercharmpåarmbåndet»,saArthur. «Nettopp.Dakandetteværedittnestebestemmelsessted.Duhartenktåfinneforhistorienetilcharmeneenetter en,ikkesant?»
«Å,jegharikkesattigangnoenleting»,begynteArthur åsi.«Jegvarbarenysgjerrig…»
«Ja,omdunoensinnekommertilIndia,Mr.Pepper,så mådubesøkemeg.JegskalvisedegallestedeneMiriamvar sågladi.Ogdetgamlerommethennes.Detharikkeforandretsegmyeiårenesløp.Kunnedutenkedegåsedet?»
«Deterveldighyggeligavdeg.Menjegerreddjegaldri harværtutenforStorbritanniafør.Jegserikkeformegat jegkommertilåreisetilIndiainærmesteframtid.»
«Deterenførstegangforalt,Mr.Pepper.Husktilbudet mitt,sir.»
Arthursafarvelogtakketforinvitasjonen.Dahanla pårøret,kvernetMr.Mehrasordrundtogrundtihodet hans… nestebestemmelsessted…finneforhistorientil charmene,enetteren…
Oghanbegynteålure.