Dentikkendekvinnen
PeterSwanson
Dentikkendekvinnen
OversattavKariEngen, medlemMNO
PeterSwanson
Originalenstittel: TheGirlwithaclockforaheart OversattavKariEngen
Copyright©2014byPeterSwanson.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-48836-9
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:GabePalmer/AlamyStockPhoto Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017 Satti10/14pktSabonogtryktpå80gEnsoluxcream1,6.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilCharlene
Ogtilkjærligminneomminmorfar,ArthurGladstone Ellis(1916–2012),verdenssnillestemenneskeogen utmerketskribent.
Prolog
Detvarblitttussmørkt,mendahansvingteinndenhulleteoppkjørselen,kunnehanskjelnedetgulesperrebåndetsomfortsattstraktesegrundteiendommen.
GeorgeparkerteSaaben,menlotmotorengå.Han prøvdelaværeåtenkepådenforrigegangenhanhadde værtveddettenestenbortgjemtehusetienblindveii NewEssex.
Sperrebåndetvarstrukketrundtdetienvidsirkel,fra furutretilfurutre,ogytterdørenvardekketmedrødog hvitteipiformavenX.Hanskruddeavmotoren.Klimaanleggetholdtoppåblåse,ogGeorgekjentestraks hvorkvelendevarmtdetvar.Solenstolavtpåhimmelen, ogdetettefurukronenegjordeatdetvirketendamørkere.
Hangikkutavbilen.Denfuktigeluftenluktethav, oghanhørtemåkeskrikidetfjerne.Husetsmørkebrune fargegikknesteniettmedskogenrundt.Dehøyevinduenevarlikemørkesomdenbeisedekledningen.
Handukketinnunderdetgulebåndet,somvarmerketmedPOLITI,ADGANGFORBUDT,ogfortsatte rundttilbaksidenavhuset.Hanhåpetåtaseginngjennomglassdørenepådenforfalneterrassen.Hvisdeviste segåværelåst,fikkhankasteensteingjennomruten. Strakshanvarinne,skullehanraskestmuligletegjennomhusetetterbevissompolitietkunnehaoversett.
Ogsåskyvedørenevarklistretovermedpolititeip, mendevarikkelåst.Hangikkinnidetkjøligehuset, sikkerpåatfryktenskulleovermanneham,menkjente
istedetennestensurrealistiskro,somomhandrømtei våkentilstand.
Jegvethvajegleteretter,nårjegfinnerdet.
Detvartydeligatpolitiethaddelettgrundiggjennom huset.Påflereavoverflatenevardetutviskedesporetter fingeravtrykkspulver.Brukerutstyretsomhaddeligget påsofabordet,varborte.Hanbevegetsegmotdetstore soverommetpåøstsidenavhuset.Hanhaddeikkevært derinnefør,oghanåpnetdørenforberedtpååblimøtt avkaos.Istedetfikkhanseetganskeryddig,lavloftet rommedendobbeltsengreddoppmedblomstretesengetøy.Rettoverforsengenstodettosmåkommoder,begge medenglassplatepåtoppen.Underdetstøveteglassetvardetfestetfalmedepolaroidbilder.Bursdagsfester. Eksamensfeiringer.
Hanåpnetskuffene,menfantingenting.Deteneste somlåder,varnoengamleklesplagg,hårbørsteroguåpnedeparfymeesker,ogvedaltklebetenstøveteblomsteraktigluktavmøllkuler.
Enteppebelagttrappførtenedtilunderetasjen.Da hanpasserteavsatsenvedytterdøren,anstrengtehanseg foråholdebildenepåavstand.Menhanstirretlikevel ekstralengepåstedetderkroppenhaddesunketsammen,ogderhudenhaddeantattenfargesomlevende hudikkehar.
Ibunnenavtrappensvingtehantilvenstreinniet stortinnredetkjellerromsomluktetinnestengtogvar utenvinduer.Hanprøvdelysbryternepåveggen,men strømmenvarskruddav.Hantokdenlillelommelykten oppavbaklommenoglysterundtsegmeddentynne, svakestrålen.Imidtenavrommetstodetetnydeliggammeltbiljardbordkleddmedrødfiltistedetforgrønnog kulenespredttilfeldigutoverduken.Idetbortestehjørnetvardetenbarmedflerebarkrakkerogetstortspeil medlogoentilGEORGEDICKELTENNESSEEWHISKEYinngravert.Underspeiletvardetentomhylleder
hanforestiltesegatdetenganghaddeståttetutvalg avbrennevinsflasker,flaskersomforlengstvartømtog kastet.
Jegvethvajegleteretter,nårjegfinnerdet.
Hangikkopptrappenigjenogkikketgjennomdeto mindresoverommene,prøvdeåfinnesporetterdesiste beboerne,menutenhell.Politiethaddeutentvilgjortdet sammeogtattbeslagialtdementekunnehabetydning someventueltbevis,menhanhaddeværtnødttilådra ditogseetterselv.Hanvissteathankomtilåfinnenoe. Hanvarsikkerpåathunhaddeetterlattsegnoe.
Hanfantdetibokhyllenistuen,iøyehøyde,midt påenveggkleddmedbøker.Detvarenhvitinnbundet bokmedetgjennomsiktigplastomslag,somomdenen ganghaddetilhørtetbibliotek.Denskiltesegutblant deandrebøkenesomfordetmestebestoavfaglitteratur.Båtmanualer.Reiseguider.Etgammeltbarneleksikon.Detlillesomfantesderavskjønnlitteratur,varstort settlettlestepocketbøker.High-tech-thrillere.Michael Crichton.TomClancy.
Hanrørtevedbokryggen.Tittelenogforfatterens navnvarskrevetmedelegantrødskrift. Rebecca.Av DaphneduMaurier.
Detvaryndlingsbokenhennes,favorittenframfor noen.Hunhaddegitthameteksemplardetåretdetraff hverandre.Detførsteåretpåuniversitetet.Idekalde desemberkveldenehaddehunlestdeleravdenhøytfor hampåstudenthybelensin.Noenavsnittkunnehan fortsattutenat.
Hantokutbokenogstrøkenfingeroverarkenes ujevnekant.Denåpnetsegpåsideseks.Tosetningervar rammetinnmedsirligtegnedestreker.Hanhusketatdet vardenmåtenhunmarkertetekstpå.Ingenmerketusj. Ingenunderstrekinger.Barepresisekonturerrundtord, setningerogavsnitt.
Georgelesteikkedeavmerkedeordenemedengang;
bokenhaddeikkeåpnetsegtilfeldig,menfordidetvar stukketetpostkortmellomsidene.Baksidenavkortet varlittgulnet.Detstoingentingskrevetpådet.Han snuddekortetogbetraktetfargebildetavenMaya-ruin sommedhavetibakgrunnentronetstandhaftigpåen krattbevokstklippe.Postkortetvargammelt,medethav somvarforblått,oggresssomvarforgrønt.Han snuddekortetigjenoglestestedsbeskrivelsen:«MayaruineneiTulum.QuintanaRoo.Mexico.»
EnfredagettermiddagklokkafemoverfemgikkGeorge rettfrajobbogtilJackCrow’sTavern.Hetebølgenlå klamogdirrendeoverBoston.Hanhaddebruktdesiste tretimenepåførstålesegrundiggjennomenkontraktsfornyelsemedenillustratørogderetterstirresløvtut gjennomvinduetpådenblekblåehimmelen.Hanmisliktesensommerpåsammemåtesomandreavbyens innbyggeremisliktedelangeNewEngland-vintrene.De traurigetrærne,degulnedeparkeneogdelangefuktige nettenefikkhamtilålengteetterkjølighøstvær,etter friskluftsomikkefikkhudentilåklistresegtilklærne ogkroppentilåfølesegsliten.
HangikkdesekskvartalenetilJackCrow’ssålangsomthankunne,ihåpomåholdeskjortenrelativtfrifor svette.BilenestampetsegframgjennomBackBayssmale gaterpåveibortfrabyensskitt.Deflestesomboddei akkuratdetteområdet,tokkveldensførstedrinkpåen bariWellfleet,EdgartownellerKennebunkport,elleret avdeandrekyststedenesomlåioverkommeligkjøreavstandfrabyen.GeorgevarfornøydmedJackCrow’s, derdrinkenevargjennomsnittlige,menderairconditionanlegget,somblebetjentavenutvandretfranskkanadier,alltidholdtkjølelagertemperatur.
Hanvardessutenfornøydmedathanskullemøte Irene.Detvarovertoukersidensistdehaddesetthverandre,ietcocktailselskaphosenfellesvenn.Dehadde nestenikkesnakketsammen,ogdaGeorgegikkfør henne,haddehunsendthametpåtattsintblikk.Det
haddefåtthamtilålurepåomav-og-på-forholdetderes haddenåddetavsinestadigtilbakevendendekriser.Han haddekjentIreneifemtenår,oghaddetruffethennei tidsskriftetderhanfortsattvaransatt.Hunhaddevært redaktør,hanhaddejobbetmedkundefordringer.Åta segavregnskapetietkjentlitteraturtidsskriftlottilå væredenperfektejobbenforenmannmedsansforlitteratur,menutenlitterærttalent.IdagvarGeorgedagliglederpådetsomvaretsynkendeskip,mensIrene haddejobbetsegoppi BostonGlobes stadigekspanderendenettredaksjon.
Itoårhaddedeværtetperfektpar.Mendetoårene varblittetterfulgtavtrettenårmedminskendeutbytte, medgjensidigebeskyldninger,etogannetsidesprang,og etforventningsnivåsomheletidenblelavere.Ogselv omdeforlengsthaddeoppgittforestillingenomatde varetalminneligparmedenalminneligskjebne,møttesdefortsattpåstambarensin,fortaltehverandrefortsattalt,låfortsattsammenengangiblant,ogvarmot alloddsblitthverandresbestevenner.Ikkedestomindre vardetavogtilbehovforåavklarestatus,foråhaen samtale.Georgefølteikkefordetakkuratikveld.Det haddeingentingmedIreneågjøre;følelsenehansfor hennehaddepåmangemåterværtkonstantedesisteti årene.Dethaddemerågjøremedlivetisinalminnelighet.Nåsomhannærmetsegførti,virketdetsomomverdenlangsomtvarblitttappetforfarge.Hanvaroverden alderendahanmedrimelighetkunneforventesegåbli hodekullsforelsketogstiftefamilie,taverdenmedstorm elleropplevenoeoverraskendesomvaristandtilåløfte hamutavdendagligetralten.Hanvillealdrigittuttrykk fordissetankenetilnoen–hanhaddetrossaltensikker jobb,boddeienhyggeligbyoghaddealthåretibehold –mendagenehansvarfordetmestehylletinnientåke avlikegyldighet.Ogselvomhanikkehaddebegyntå stoppeoppforanbegravelsesbyråer,føltesdetsomom
detvarmangeårsidenhanhaddehattnoeåseframtil. Hanvarikkeinteressertinyevennerellernyeforhold. Påjobbenhaddelønnenhansøkt,menentusiasmenfor arbeidsoppgavenehaddekjølnet.Tidligerehaddehvert nyttnummerfylthammedstolthetogtilfredsstillelse. Nåvardetsjeldenhanlesteenenesteartikkel.
Dahannærmetsegkafeen,spurtehansegselvhva slagshumørIrenekomtilåværei.Hanvillegarantertfåhøreomdenfraskilteredaktørkollegaenhennes somhaddebedthenneutfleregangerdensommeren. Tenkomhuntakketja,tenkomdefanthverandreog Georgeomsiderbleskjøvetheltutikulden?Hangjorde sittbesteforåfølenoe,mentoksegistedetiålurepå hvahanskullegjøremedalldenekstratiden.Hvordan skullehanfylleden?Oghvemskullehanfylledensammenmed?
HandyttetoppdemattslipteglassdørenetilJack Crow’sogfortsatteborttildetfastebordetderes.Førsti ettertidskjøntehanathanmåttehagåttrettforbiLiana Decterderhunsattvedendenavbardisken.Haddedet værtenannen,littkjøligerekveld,ellerenkveldhanvar littmindrenedtryktoversinloddilivet,villehankanskjegransketdefågjestenesombefantsegpåstamstedet hansenfredagkveld.Engangitidenkunnedettilog medtenkesathanvillehastoppetoppvedsynetaven veldreidkvinnemedblekhudsomsattaleneienbar,i dentroatdetvarLiana.Itjueårhaddehanbådedrømt omogfryktettankenpååtreffehenneigjen.Hanhadde settvariasjoneravhenneoverheleverden:hårethennespåenflyvertinne,denfrodigekroppenpåenCapestrand,stemmenhennesietnattligjazzprogram.Iet halvtårhaddehanværtoverbevistomathunvarblitten pornostjernevednavnJeanHarlot.Hanvartilogmed gåttsålangtsomtilåundersøkeskuespillerensvirkelig identitet;hunvistesegåværeenprestedatterfraNorth DakotaoghetCarliSwenson.
Georgesattesegvedbordet,bestilteenwhiskycocktail avTrudyogtokdagensutgaveav BostonGlobe oppav denvelbrukteskulderbagen.Hanhaddespartkryssordetnettopptildetteøyeblikket.Irenekom,menikkefør klokkaseks.Hannippettildrinkenogløstekryssordet, førhanmotvilligfortsattemedsudokuenogtilogmed bokstavgåteninnenhanhørtedevelkjenteskrittenehennesbakseg.
«Erdetgreitatvibytterplass?»saIreneistedetforå hilse.JackCrow’shaddebareéntv,uvanligtilBostonbaråvære,ogIrene,somvarenendastørreogmerlojal RedSox-fanennGeorgevar,villesedenbestmulig.
Georgeskjøvsegutfrabenken,kyssetIreneimunnviken(hunluktetCliniqueogpeppermyntepastiller)og sattesegpådenandresidenavbordet,derhanhadde utsikttilbardiskenogdehøyevinduene.Detvarfortsatt lystute,ogenrosastripeavsolkunnesåvidtskimtes overderødbrunemurhusenepåmotsattsideavgaten. Solensomskintemotruten,gjordeatGeorgeplutseligfikkøyepåkvinnensomsattalenevedbaren.Hun drakketglassrødvinoglesteenpocketbok,ogenkriblendefølelseimellomgulvetfortaltehamathunlignetpå Liana.Lignetslående.Mendennekriblingenhaddehan kjentmangegangerfør.
HansnuddesegmotIrene,somstudertetavlenmed dagensmenyogutvalgetavølbakbardisken.Detkorte lysehåretvarstrøketbortfrapannenogkrølletsegbak ørene,oghunvarsomvanligupåvirketavvarmen.Brillenehenneshadderosainnfatning.Haddedealltidhatt det?
EtterathunhaddebestiltenAllagashWhite,fikkhan høresistenyttiføljetongenomdenfraskilteredaktøren. Georgemerketseglettetattonefallethennesvarskravleteogforsonlig.Historieneomredaktørenminnetom humoristiskeanekdoter,selvomhanogsåoppfatteten undertoneavkritikkrettetmothamselv.Denneredak-
tørenvarkanskjeenlittovervektigmikrobryggeramatør medhåretihestehale,menhankunneidetminstetilby enframtidsombestoavnoemerenndrinkeroglatter ogdenhøystsporadiskesexensomvardetenesteGeorge bidromed.
Hanlyttetogdrakk,menblikkethansvarfestetpå kvinnenvedbaren.Hanventetpåenbevegelseelleren detaljsomskulleslåhullpåillusjonenomatdetfaktisk varLianaDecterhansattogsåpå,ikkeenspøkelsesversjonavhenneellerendobbeltgjenger.HvisdetvarLiana, haddehunforandretseg.Ikkepåeniøynefallendemåte, somåleggepåsegfemtikiloellerklippeavsegalthåret, menhunsålikevelannerledesut,påenpositivmåte,som omdensjeldneskjønnhetenhunalltidhaddehattiseg, omsidervarkommettilsyne.Hunhaddekvittetsegmed valpefettetfrauniversitetet,kinnbeinavarmerframtredendeoghåretmørkereblondtennGeorgehusket.Jo merhanstirret,destomeroverbevistblehanomatdet varhenne.
«Duvetatjegikkeerdensjalutypen,»saIrene.«Men hvemerdetdustirrersånnpå?»Hunstraktehalsmot barområdet,somrasktvariferdmedåfylleseg.
«Enjentejegstudertepåuniversitetetmed,trorjeg. Jegerikkeheltsikker.»
«Gåbortogspør,da.Detgjørikkemegnoe.»
«Nei,detgårbra.Jegkjentehennebaresåvidt,»løy George,ognoevedløgnensendteetlettgysavuronedoverryggenhans.
Debestiltemerådrikke.«Hanhøresutsomendust,» saGeorge.
«Hva?»
«Denfraskiltebeilerendin.»
«Å,sådubryrdeglikevel.»Hunreistesegforågåpå toalettet,ogGeorgefikkenmulighettilåseordentlig påLiana.Hunsattdelvisskjultbaktoungeforretningsmennsomvaropptattmedåtaavsegjakkenogløsne
påslipset,menhanstudertehenneinnimellombevegelsenederes.Hunhaddepåsegenhvitbluse,oghåret,som varlittkortereenndethaddeværtpåuniversitetet,hang nedpådenenesidenavansiktetogvarstrøketbakøret pådenandre.Hunbaringensmykker,ogdetvarogså noehanhusketomhenne.Hudenpåhalsenvaruanstendigkremhvit,ogområdetvedbrystbeinetvarrødmarmorert.Hunhaddelagtfrasegboken,ogetterblikkene hunkastetgjennomlokaletådømme,virketdetsomom hunsåetternoen.Georgeventetpåathunskullereise seg;førhansåhennebevegeseg,kunnehanikkevære sikker.
Somomtankenehanshaddefåttdettilåskje,gled hunnedfrabarkrakken,noesometliteøyeblikkfikk skjørtethennestilågliopptilmidtpålåret.Såforthun satteføtteneigulvetogbegynteågåihansretning,var detikkelengernoentvil.DetmåtteværeLiana,somhan ikkehaddesettsidendetførsteåretderespåMatherCollegeforsnarttjueårsiden.Måtenhungikkpåvarikke tilåtafeilav,meddelangsomtvuggendehofteneog hodetsomkneistepådenrankenakkensomomhunforsøkteåseoppoveromgivelsene.Georgegjemteansiktet bakenmenyogstirretpådemeningsløseordene.Hjertet hamretibrystet.Tiltrossforairconditionanleggetkjente hanhåndflateneblifuktige.
LianagikkforbihamakkuratidetIrenesattesegigjen. «Derervenninnendin.Duvilleikkesihei?»
«Jegerfortsattikkesikkerpåatdeterhenne,»sa George,menshanlurtepåomIrenekunnehøreden tørrepanikkenistemmenhans.
«Hardutidtiletglasstil?»spurtehun.Hunhadde lagtpåmerleppestiftmenshunvarpåtoalettet.
«Javisst,»saGeorge.«Menlaossgåetannetsted.Vi kanjospaserelittmensdetfortsatterlyst.»
Irenevinketpåservitøren,ogGeorgetoketterlommeboken.«Determintur,»sahunoggravdeframetkre-
dittkortfradenbunnløsevesken.MensIrenevaropptatt medåbetale,komLianaforbiigjen.Dennegangen kunnehansepåhennebakfra,iakttadenvelkjentegangen.Kroppenhennesvarogsåblittmerharmonisk.Da dekjentehverandrepåuniversitetet,haddehunværtidealkvinnenhans,menhunsåommuligendabedreutnå: Langevelformedebeinogoverdrevneformer,ensånn kroppsombarederiktigegenene,ogikketrening,kan gideg.Baksidenavarmenehennesvarmelkehvite.
Georgehaddeforestiltsegdetteøyeblikketmange ganger,menavenellerannengrunnaldrisettforseghva detskulleendemed.Lianavarikkebareenekskjæreste somforlengesidenhaddeknusthjertethans,hunvar også,såvidthanvisste,fortsattettersøktavpolitietfor ugjerningersomhaddemertilfellesmeddemigreske tragedierennungdommeligefeiltrinn.Hunhaddeuten tviltattlivetavettmenneskeoghøystsannsynligetttil. Georgekjenteatdetmoralskeansvaretveideliketungt påhamsomubesluttsomheten.
«Kommerdu?»Irenereisteseg,ogGeorgegjordedet samme,fulgteetterderaske,effektiveskrittenehennes overdetmaltetregulvet.NinaSimones«Sinnerman» dundretfrahøyttalerne.Defortsatteutgjennomdøren, derdenfuktigekveldenhilstedemmedenveggavlummer,klamluft.
«Hvorgårvi?»spurteIrene. Georgeblestående.«Jegvetikkehelt.»
«Ok,»saIrene,ogdaGeorgeikkegjordeminetilå røreseg,tilføydehun:«Nei,vikanjobareblistående heruteiregnskogen.»
«Jegbeklager,menjegfølermegplutseligikkeiform. Kanskjejegbaregårhjemtilmegselv.»
«Erdetdenkvinnenibaren?»Irenestraktehalsfor åseinngjennomdetmatteglassetiytterdøren.«Det varikkehunhva-hun-nå-heter,vel?Dengærnejentafra Mather?»
«Herregud,nei,»løyGeorge.«Jegtrorrettogslettjeg skaltakvelden.»
Georgegikkhjemover.Dethaddeblåstopp,ogvinden lagetenplystrendelydiBeaconHillssmalegater.Avkjølendevardenikke,menhanslolikevelutmedarmene ogkjentehvordansvettenfordampetpåhuden.
DaGeorgevarframmevedleiligheten,sattehanseg utepåtrappen.Detvarbareetparkvartalerågåtilbake tilbaren.HankunnetaendrinkmedLiana,finneuthva somhaddeførthennetilBoston.Hanhaddeventetså lengepååsehenneigjen,forestiltsegøyeblikketsåofte, atnåsomhunfaktiskvarher,føltehansegsomenskuespillerienskrekkfilmsomstårmedhåndenpålåvedøren ogeriferdmedåfåenøksihodet.Hanvarredd,ogfor førstegangpåmangeårkjentehansugetetterenrøyk. VarhunkommettilJackCrow’sforåseetterham?Og isåfall,hvorfor?
Haddedetværtennestenhvilkensomhelstannen kveld,villeGeorgehalåstseginnileiligheten,gittNora matoggåtttilsengs.Mennoeveddettrykkendeiakkuratdenaugustdagen,kombinertmedsynetavLianapå stamstedethans,fikkhamtilåføleatnoevariferdmed åskje,ogdetvaralthantrengte.Godtellerdårlig,noe komtilåskje.
Hanventetlengenoktilathanbegynteåtroathun måttehagått.Hvorlengekunnehunegentligblisittende deralenemedrødvinsglassetsitt?Såbestemtehanseg forågåtilbake.Hvishunvarborte,vardetikkemeningenathanskulletreffehenneigjen.Hvishunfortsattvar der,skullehansihei.
Påveitilbakevirketdetsomomvindensompresset motryggenhans,varbådevarmereogsterkere.UtenfordørentilJackCrow’snøltehanikke–hanskjøvden opp,ogisammeøyeblikksomhankominn,snudde Lianasegpåplassensinvedbarenogsåpåham.Hanså avmåtenøynenehenneslystelittopppå,athunkjente
hamigjen.Hunhaddealdriværtgladioverdrevnefakter.
«Det er altsådeg,»sahan.
«Detstemmer.Hei,George.»Hunsadetmedsamme jevneintonasjonsomhanhusket,oglikehenslengtsom omdehaddesnakketmedhverandretidligerepådagen.
«Jegsådegderfra.»Georgenikketinnoverilokalet. «Førstvarjegikkesikkerpåatdetvardeg.Duharforandretdeglitt,menså,dajeggikkforbideg,blejeg ganskesikker.Jegkometstykkebortigaten,såsnudde jegigjen.»
«Deterjeggladfor,»sahun.Ordenehennes,somble uttaltmedentydeligpauseimellom,bleavsluttetmeden litenklikkelyd.«Jegkomfaktiskhit…tildettestedet… foråseetterdeg.Jegvetatduborinærheten.»
«Å.»
«Jegergladdufikkøyepåmegførst.Jegvetikkeom jegvillehattmottilågåborttildeg.Jegvethvadumå meneommeg.»
«Davetdumerennmeg.Jegerikkeheltsikkerpåhva jegfølernårdetgjelderdeg.»
«Jegmeneromdetsomskjedde.»Hunhaddeikke forandretstillingsidenhankominnilokalet,menden enepekefingerenhennestrommetmotdiskenitaktmed musikken.
«Det,ja,»saGeorgesomomhanmåtteleteihukommelsenforåforståhvahunsiktettil.
«Det,ja,»gjentokhun,ogdelobeggeto.Liana snuddesegforåsemerdirektepåham.«Børjegvære bekymret?»
«Bekymret?»
«Forborgerarrest?Elleratdukasterendrinkiansiktetmitt?»Hunhaddefåttfinesmilerynkerveddeblekblåøynene.Noenytt.
«Politieteralleredepåvei.Jegdriverbareogoppholderdegsålenge.»Georgefortsatteåsmile,mendetføl-
tesunaturlig.«Enspøk,»tilføydehandaLianaikkesa noemedengang.
«Jegskjøntedet.Vildusettedeg?Hardutidtilåta endrink?»
«Egentlig…harjegenavtale,omkorttid.»Løgnen gleduanstrengtutavham.Åværesånærhenne,kjenne luktenavhudenhennes,gjordehamplutseligomtåkete, oghanfølteennestendyrisktrangtilåflykte.
«Å,»saLianafort.«Ok.Mendeternoejegmåspørre degom.Jegmåbedegomentjeneste.»
«Javel.»
«Kanvimøtesetsted?Imorgen,kanskje?»
«Borduher?»
«Nei,jegerbareibyenforå…jegeregentligpå besøkhosenvenninne…deterkomplisert.Jegvilgjerne snakkemeddeg.Hvisduikkevil,skjønnerjegselvsagt det.Jegtokbareensjanse,ogjegforstår–»
«Ok,»svarteGeorgeogsatilsegselvathankunne ombestemmesegsenere.
«Ok,ja,duvilsnakkemedmeg?»
«Ja,vikangodtmøtesmensdueribyen.Jegloverat jegikkeskalringetilpolitiet.Jegvilbarevitehvordan determeddeg.»
«Tusentakk.Detsetterjegprispå.»Huntrakkpusten dyptinngjennomnesen,ogbrystkassenutvidetseg.Selv overmusikkenfrajukeboksenkunneGeorgehøreknitringenavdetglattehviteblusestoffetmothudenhennes.
«Hvordanvissteduatjegboddeher?»
«Jegsporetdegopp.Pånettet.Detvarikkesåvanskelig.»
«JegregnerikkemedatdufortsattheterLiana?»
«Noenkallermegdet.Ikkemange.Nåkjennerde flestemegsomJane.»
«Harduenmobiltelefon?Skaljegringedeg?»
«Nei,detharjegikke.Haraldrihattmobiltelefon. Kanvimøtesigjenher?Imorgen?Klokkatolv?»George
lamerketiløynenesstjålnebevegelser,hvordandegransketansiktethans,prøvdeåleseham.Entendet,ellerså lettehunetterhvasomvarkjent,oghvasomhaddeforandretseg.Georgeshårvarblittgråttitinningene,pannenhaddefåttrynker,oglinjenerundtmunnenvarblitt dypere.Menhanvarfortsattirelativtgodform,fortsatt kjekkpåenlittsliten,bedrøvetmåte.
«Detgårbra,»sahan.«Vikanmøtesher.Deserverer lunsj.»
«Duhøresikkesikkerut.»
«Jegerikkesikker,menjegerhellerikkeusikker.»
«Jegvilleikkehaspurthvisdetikkevarviktig.»
«Ok,»saGeorge,ogigjentenktehanathankunne ombestemmeseg,atdetåsijabarevaråutsetteen beslutning.SenereskullehantenkeathanpåandretidspunkterilivetganskeenkeltvillehasagttilLianaatde nokikkeburdetreffes.Hanvarikkeuteetterrettferdighet,oghaddehellerikkenoestortbehovforenavslutning,ogavdengrunntviltehanpåathanvillehavarslet politiet.Vanskelighetenehunhadderotetseginni,lå mangeårtilbakeitid.Detvarillenokathunsannsynligvishaddeværtpårømmenheltsidendengangen,og athunmåttefortsetteårømmerestenavlivet.Selvsagt haddehuningenmobiltelefon.Ogselvsagtvillehunat deskullemøtesetoffentligsted,påenbarietgatekryssi entraveldelavBoston,etstedhunrasktkunneforsvinne fra.
«Ok,jegkommer,»saGeorge. Hunsmilte.«Jegskalværeder.Klokkatolv.»
«Daerjegogsåder.»
Kapittel2
Dehaddetruffethverandredenførstekveldenpåuniversitetet.Georgesfadder,somhetCharlieSinghogvaren hengslete,nervøsandreårsstudent,haddetattmedflere avdenyestudentenesinepåetølpartyiMcAvoy.George haddefulgtetterCharlieoppentrappderfolkstosom silditønne,tiletkvelendevarmtloftslokalemedvindusbenkerogslittetregulv.HanbestilteensurølogtørrpratetmedMarkSchumacher,somogsåvarferskstudent ogboddepåsammestudenthussomham.DaMarkforsvant,bleGeorgesittendeigjenalenesammenmedbare sisteårsstudentersomallesålikegodtut,ogsomvirketsomomdebarevaropptattavåfåhverandretilå lehøyestmulig.Hanbleenigmedsegselvomathan skulletaénøltil,ogsåkunnehangå.Hansåsegut enrutetildenselvbetjenteøltønnapådenandresiden avrommetogbanetsegveigjennomflanellogkaki.En jentekomhamiforkjøpetakkuratidethanstraktehåndenmotspaken.Huntrykketdenned,mendetkom bareskumogluftnediplastbegeretmedleppestiftmerkerpå.
«Detertomt,»sahun.Hunhaddeglattmørkeblondt hårsomstoppetrettnedenforkjevelinjen,ogveldigblå øynesomsattlangtfrahverandreiethjerteformetansiktet.Øynenesplasseringgjordeathunsålittsløvut,men Georgesynteshunvardenpenestejentahanhaddesett påskolensålangt.
«Erduheltsikker?»
«Jegvetikke,»sahunmedenaksentsomfortalteham
athunikkevarfraNewEngland.«Jegharegentligaldri tappetølfør.Hardu?»
Dethaddehanikke,menhantoketskrittframog tokfrahennebegeret.«Jegtrordumåpumpeden.Jeg erikkeheltsikkerselv,menjegharsetthvordandetgjøres.»
«Erduogsåførsteårsstudent?»
«Ja,»sahanidetenstråleavølforsvantdelvisnedi begeretogdelvisoverhåndleddethansognediermet.
Devarsammenrestenavkvelden;røktesigarettene hennesvedetåpentvinduogutforsketcampussenere. Dekyssethverandreunderbuegangensomførtefra kapelletovertiladministrasjonsbygningen.Georgefortaltehenneatfarenhans–somvarsønnavenbonde –haddefunnetoppetmekanisertsystemforslaktav fjærkreoghaddetjentmerpengerpåettsalgennbesteforeldrenehanshaddegjortiløpetavetheltlivpågården.Hunfortalteatfarenhennesjobbetsomadvokati ensmåbyogspesialisertesegpåpersonskadeerstatninger,ogdaGeorgestakkhåndeninnunderblusenhennes,lahuntilathunhaddevokstoppsørforMasonDixon-linjen,ogathunikkehaddetilhensiktåhatilfeldigsexbarefordihunhaddebegyntpåetuniversitet iNewEngland.Måtenhunsadetpåvarnøktern,ikke fordømmende,ogdennesten-naiveåpenheten,plussden kortvarigekontaktenmeddetfyldigebrystetunderen tynnsilkebehå,varaltsomskulletilforatGeorgeble hodestupsforelsket.
Hanfulgtehennetilstudenthusethennesoghalvveis løpgjennomcampusforåleggesegidenfortsattukjente sengenmedorienteringshåndbokenfornyestudenter. Hanfantnavnetogadressenhennes,menbildetmanglet.Hanstirretpånavnetogdethvitefeltetderbildet skullehavært.Hanfølteathanaldrihaddemøttnoen somhennefør.ImotsetningtilGeorgesfamilie,derfolk entenvartilknappetellerpåståelige,haddehunvirket
heltåpen,somomordenehunuttaltevarakkuratdet huntenkte.Dadetraffhverandrevedølfatet,haddehun settpåGeorgepåenmåtesomvarutfordrendeoglikevelheltuskyldig.Hunsåpåhamsomomhunnettopp varfødtinniverden.Detvarnoenestenuhyggeligved det.Såhuskethandengrådigemåtenhunhaddekysset hampå,hvordanhunpressetmunnenmothans,måten tungenemøttespå,oghåndenhunholdtmotnakken hans.Georgesromkamerat,somhansåvidthaddetruffet,snorkethøytfradenandresidenavrommet.George tokpåsegselvutenpåboksershortsenogkomnesten umiddelbart.
Dahanvåknetnestedag,tenktehanikkepådennye frihetensinellerpåuniversitetetellerpåforelesningene somsnartskullebegynne.Detenestehanklarteåtenke påvarLiana.Bakfull,menoppspiltfanthansegetbord iuniversitetetsspisesal,ogdersatthanaleneogventet itretimer.Hundukketikkeoppførklokkavarelleve, sammenmedenannenjente,oggikkrettborttilbuffeen medfrokostblandinger.Hårethennesvarfortsattfuktig fradusjen,oghunhaddepåsegetparettersittendekakibuksermedenhvitbomullsgensertil.Georgebletørri munnendahansåhenne.Hanhentetsegkaffe,identro atdetvillesemersofistikertutenngrapefruktjuicenhan haddedrukket,oglotsomomhantilfeldigvisfikkøye påhenneidethunfylteskålensinmedFrootLoops.
«Hei,igjen,»sahanoggjordesittbesteforåfåstemmentilåhøressøvnigoguinteressertut.
HunpresentertehamforromvenninnenEmily,som haddegåttpåprivatskoleiPhiladelphiaogvarkleddi enfalmetIzod-trøyeogtennisskjørt,ogspurteomhan villesettesegsammenmeddem.Emilyspistebarehalvpartenavfrokostensinførhunreistesegforågå,enten avfinfølelseellerhovmod.LianaogGeorgesåpåhverandre.Hunvar,oppdagethan,endamerskremmende penpådagtidennhunhaddeværtkveldenfør.Idet
avslørendedagslysetinneidenstorespisesalensåhuden hennesnyskrubbetogporeløsut,ogøynenevargjennomskinneligblåmedgrågrønnespetter.«Jegharventet itretimer,»innrømteGeorge,«barepååfåsedeg.»
Hantroddehunskullele,mendetenestehunsavar: «Deterjeggladfor.»
«Jegharspistmyefrokostblanding.»
«Jegvillehaværthertidligere,menEmilybamegom åventepåhenne,oghunbrukteentimepååklepåseg. Jegtrorikkejegkommertilålikehennesågodt.»
Devarsammenidetremånedenesomfulgte,ogselv ombeggegjordeoppriktigeforsøkpåinngåandrevennskap,tilbringeidetminstelitttidfrahverandre,fantde stortsettsammenigjenmotsluttenavkvelden,selvom detbarevarforåståogkyssehverandreidekaldesvarte skyggenefrauniversitetskapellet,somlåmidtmellom studenthusenederes.Hunholdtfastveddethunhadde sagtomsex–detvarikkesnakkomågåforfortfram pådetområdet–menhunlothamstadigfåkommelitt lenger.Disseinnrømmelseneførtetilatdeensennovemberkveld,daKevinvarbortefornatten,befantsegnakne ognervøseiGeorgesenkeltseng.
«Greit,»sahun,oghanfomletmedetkondomhan haddehattsidenhangikkiførsteklassepåvideregående.Medénhåndmothoftenhennesogdenandre underdetenelårettrengtehanlangsomtinnihenne. Hunløftetunderlivetmothans,lahodetbakoverog betsegidenfyldigeunderleppen.Detvarsynetavdet, merennfølelsenavhoftenesombevegetsegunderham, somgjordeatGeorgekomnestenumiddelbart.Hanba skamfullomunnskyldning,oghunlo,førhunkysset hamlenge.Hunsaatdetvarførstegangforhenne,men detkomheldigvisikkenoeblod.Seneredenmåneden, daEmily,somvartidligferdigmedeksamen,haddereist hjemtilPennsylvania,fikkGeorgeogLianaenukesammenpårommethennes.Heleøstkystenvarrammetav
ensnøstormsomvarsåkraftigathalvpartenavskolens eksamenermåtteutsettes.GeorgeogLianaleste,kjederøkteCamelLight,forlotrommetbareforåspise,og haddesex.Deprøvdeutaltavstillinger,ogfantmåter somfikkGeorgetilåholdeutlengerpåogLianatilå komme.Hverdagvarsomenoppdagelseavetheltnytt ogukjentland.DetvarsåintenstatGeorgekjenteetnestenuutholdeligvemod.Hanhaddelestnokbøkertilå viteatungkjærligheternoemanoppleverbareéngang, oghanønsketatdetaldriskulletasluttellerforsvinne. Oghanfikkrett:DenukendetilbrakteiLianassmale, ubekvemmeenkeltseng,haddebrentsegfastihukommelsenhans.
Hanhaddelettetterden,ellernoetilsvarende,hele tidensiden.
Detoksineeksamener,ogisenfrauværetsommidlertidighaddelukketverdeninneiskalletsitt,smeltettil slapsogsøle.Todagerførjulsadehadettilhverandre førbeggereistehjemtilsinerespektivedelstater,Liana medbilogGeorgemedtog.
LianahaddegittGeorgetelefonnummerettilforeldrenesineiFlorida,menhunbønnfalthamomålavære åringe.«Sjansenforatjegfaktiskerder,erminimal tilnull,»haddehunsagt.«Jegmenerdet,ikkegjørdet.
Hvisdefårsnuseniatenguttfrauniversitetetringertil meg,kommerjegtilåmåttesvarepåtusenspørsmål.Og såsenderdemegtilbakehitmedkyskhetsbelte.»
«Menerdudet?»
«Ja,»svartehunmeddenutpregedesørstatsaksenten sin,enaksentsomaldrihaddepassettilbildethansaven Florida-jente.Hansåforsegsurfereogkabrioleter,men hunsaatungdommeneihjembyenhennesSweetgum –altsådehvite,ikkemeksikanerneogdesvarte–hørte påcountryogkjørtepickup.
«Dukanringemeg,»haddeGeorgesagtogskrevet nednummerettilforeldrenesine.
«Detskaljeg.»
Menhungjordeikkedet.
OgdahanreistetilbaketilMatherCollegeijanuar, fikkhanhørehvasomvarskjedd. HunkomikketilbaketilConnecticut. MenshunvarhjemmeiFlorida,haddehuntattsitt egetliv.