Desomfortjenerdet
PeterSwanson
Desomfortjenerdet
OversattavKariEngen
PeterSwanson
Originalenstittel: TheKindWorthKilling OversattavKariEngen
Copyright©2015byPeterSwanson.Allrightsreserved.
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-48623-5
1.utgave,1.opplag2016
Sats:Type-itAS,Trondheim
Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016
Satti10,15/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilminmor,ElizabethEllisSwanson
Reglerforflyplassbarer
«Heisann,»sahun.
Jegkikketpådenbleke,fregnetehåndensomhviltepå rygglenettildenledigebarkrakkenvedsidenavmegibusinessclassloungenpåHeathrow,ogderetteroppiansiktet tildenfremmedekvinnen.
«Kjennerjegdeg?»spurtejeg.Detvaregentligikkenoe kjentvedhenne,menbådedenamerikanskeaksenten,den nystrøknehviteskjortenogdeettersittendejeansenesom forsvantnediknehøyestøvler,gjordeathunlignetpåen avdeuspiseligevenninnenetilminkone.
«Nei,beklager.Jegbaremisuntedegdrinkendin.Erdet greit?»Hunsvingtedenhøye,slankekroppenopppåden skinntruknekrakkenogsatteveskenpåbardisken.«Erdet gin?»spurtehunommartinienjeghaddeforanmeg.
«Hendrick’s,»sajeg.
Hunvinketpåbartenderen,entenåringmedpiggsveis ogblankhake,ogbaomenHendrick’smartinimedto oliven.Dadenkom,hevethunglassetiminretning.Jeg haddeénslurkigjenogsa:«Forvaksineringmotinternasjonaleflyreiser.»
«Deterjegmedpå.»
Jegtømteglassetogbestilteennymartini.Hunpresentertesegmedetnavnjegglemteumiddelbart.Jegsa mittnavn–bareTed,ikkeTedSeverson,ihvertfallikke akkuratda.Visattderidenoverpolstrede,overbelyste
Heathrow-loungen,drakkdrinkenevåre,veksletnoenord ogbekreftetatviventetpåågåombordidetsammedirekteflyettilLoganAirportiBoston.Huntokutentynn pocketbokfraveskensinogbegynteålese.Detgameg enmulighettilåseordentligpåhenne.Hunvarvakker –langtrødthår,øyneiengrønnblåfargesomklarttropiskvannoghudsåblekatdennestenvarblåhvit.Hvisen slikkvinnesettersegvedsidenavdegpåstambarendinog girdegkomplimenterfordrinkvalget,trorduatlivetditt eriferdmedåforandreseg.Menregleneerannerledespå flyplassbarer,derdemmandrikkersammenmed,eriferd medåforsvinnetilulikehold.Ogselvomdennekvinnen varpåveitilBoston,varjegmestopptattavdetkvalmende raserietjegfølteoversituasjonenmedminkonehjemme. Detvardetenestejeghaddeklartåtenkepådenuken jegvariEngland.Jeghaddeknaptnokspist,knaptnok sovet.
Detkomenmeldingoverhøyttaleranleggetderde enestetoforståeligeordenevar Boston og forsinket.Jeg kikketpåtavlenoverdelyssattehyllenemedbrennevinsflaskerogsåatavgangstidenvårbleendretmedentime.
«Tidforentil,»sajeg.«Jegspanderer.»
«Hvorforikke,»sahunoglukketboken,somhunla medomslagetoppvedsidenavveskensinpådisken. The TwoFacesofJanuary.AvPatriciaHighsmith.
«Hvordanerboken?»
«Ikkeenavhennesbeste.»
«Finnesikkenoeverreennendårligbokoglangeflyforsinkelser.»
«Hvaleserdu?»spurtehun.
«Avisen.Jeglikeregentligikkebøker.»
«Hvagjørdunårduflyr,da?»
«Drikkergin.Planleggermord.»
«Interessant.»Hunsmiltetilmegforførstegang.Det varetbredtsmilsomlagetenfoldmellomoverleppenog nesen,ogsomvisteframperfektetennerogenrosastripe tannkjøtt.Jeglurtepåhvorgammelhunvar.Dahunførst
sattesegned,haddejegtenktathunvarimidtenavtrettiårene,nærmeremegselvialder,mensmilet,ogdryssetav blekefregneroverneseryggen,fikkhennetilåseyngreut. Tjueåtte,kanskje.Påaldermedminkone.
«Ogsåjobberjeg,selvsagt,nårjegflyr,»tilføydejeg. «Hvadriverdumed?»
Jeggahennekortversjonen,atjegfinansierteogjobbetsområdgiverfornyetablertenettselskaper.Jegfortalte ikkehvordanjeghaddetjentmestepartenavpengenemine –pååselgedesammebedriftenesåfortdebegynteåselovendeut.Ogjegfortalteikkeatjegikkeegentligtrengteå jobbeidetheletatt,atjegvarenavdefå dotcommerne fra sluttenav1990-talletsomklarteåtrekkemegut(ogselge aksjenemine)rettførboblasprakk.Jegunderslodisseforholdeneutelukkendefordijegikkefølteforåsnakkeom dem,ikkefordijegtroddebarvenninnenminvilletaanstøtavdemellermisteinteressenforåsnakkemedmeg. Jegharaldrifølttrangtilåunnskyldemegforpengenejeg hartjent.
«Hvameddeg?Hvadriverdumed?»spurtejeg. «JegjobberpåWinslowCollege.Jegerarkivar.»
Winslowvaretkvinnecollegesomlåiengrønnforstad drøyttremilutenforBoston.Jegspurtehennehvaenarkivargjorde,oghungamegdetjegregnetmedvarenkortversjonavjobbensin,athunsamletogsikretcollegedokumentasjon.«OgduboriWinslow?»spurtejeg.
«Detstemmer.»
«Gift?»
«Ikkegift.Du?»
Selvdahunsadet,merketjegmegdetdiskréøyekastet idethunsåetterenringpåvenstrehåndenmin.«Ja,dessverre,»svartejeg.Såholdtjegoppvenstrehåndsåhun skullesedenringløsefingeren.«Ognei,jegtarikkeav meggifteringenpåflyplassbareritilfelleenkvinnesomdeg skullesettesegnedvedsidenavmeg.Jegharaldribrukt ring.Jegklarerdetikke.»
«Hvorfordessverre?»spurtehun.
«Deterenlanghistorie.»
«Flyeterforsinket.»
«Ønskerduvirkeligåhøreomdettristelivetmitt?»
«Hvordankanjegsineitildet?»
«Hvisjegskalfortelledegdet,kommerjegtilåtrenge endaenavdisse.»Jegløftetdettommeglasset.«Hvamed deg?»
«Neitakk.Jegsettergrensenvedto.»Huntrakkenolivenavtannpirkerenmedtenneneogtokenbit.Jegfikket glimtavenrosatungespiss.
«Jegpleieråsiattomartiniererformange,ogattreikke ernok.»
«Morsomt.SaikkeJamesThurberdetsamme?»
«Hamharjegaldrihørtom,»sajegogsmilteskjevt,selv omjegføltemeglittdumsomprøvdeåutgietberømtsitat formitteget.Bartenderenstoplutseligforanmeg,ogjeg bestilteendrinktil.Hudenrundtmunnenhaddefåttden behagelignumnefølelsenmanfåravgin,ogjegvissteat jegstoifareforåbliforfull,siformye,mendetvartross altflyplassreglenesomgjaldt,ogselvomreisefellenmin boddebaretremilframeg,haddejegalleredeglemtnavnethennesogvissteatdetvarsmåsjanserforatjegnoen gangkomtilåtreffehenneigjen.Detføltesgodtåsnakke ogdrikkemedenfremmed.Bareåsiordhøytvarnoktil ådemperaserietmitt.
Såjegfortaltehennehistorien.Jegfortaltehenneatmin koneogjeghaddeværtgiftitreår,ogatviboddeiBoston.JegfortaltehenneomukeniseptemberpåKennewick InnpåsørkystenavMaine,atvihaddeforelsketossiområdetogkjøptenvanvittigoverprisetstrandtomt.Jegfortaltehenneatminkone,somhaddeenmastergradinoe somkalleskunstogsosiologi,mentehunvarkvalifiserttil åtegnehusetsammenmedetarkitektfirma,ogidetsiste haddetilbraktmestepartenavtideniKennewick,derhun samarbeidetmedenbyggeledersomhetBradDaggett.
«OghunogBrad…?»spurtehunetteråhastukketden andreolivenenimunnen.
«Mm.»
«Erdusikker?»
Altsågajeghennefleredetaljer.JegfortalteatMiranda haddebegyntåkjedesegiBoston.Detførsteåretvivar gift,haddehungåttheltoppiåinnredemurhusetvårti SouthEnd.EtterdethaddehunfåttendeltidsjobbigalleriettilenvenniSoWa-distriktet,menallerededavisstejeg attingbegynteågåpåtomgang.Vivariferdmedåslippe oppforsamtaleemnerhalvveisutimiddagen,haddebegyntåleggeosstilforskjelligetider.Endaviktigerevardet atvihaddemistetdenidentitetensomopprinnelighadde definertossiforholdet.Ibegynnelsenvarjegdenrikeforretningsmannensomintrodusertehennefordyrevinerog veldedighetsgallaer,oghunvarbohemkunstnerensombestiltereisertilthailandskestrenderoglikteågåpåenkle lokalebarer.Jegvissteatvivarenformforoppkonstruert klisjé,menforossfungertedet.Vifanthverandrepåalle plan.Jegliktetilogmeddetfaktumatselvomjeganså megselvforåværeenpenmann,påenlittalminnelig måte,villeingennoengangsepåmegsålengevivarsammen.Mirandahaddelangebenogstorebryster,hjerteformetansiktogfyldigelepper.Hunfargetdetmørkebrune håretsvart,ogfikkdetklippetslikatdetsåbusteteut, somomhunkomrettfrasengen.Hudenvarlytefri,oghun trengteikkesminke,selvomhunaldrigikkutavdøren utenåleggepåsvarteyeliner.Jeghaddesettmennstirrepå henne,ibarerogpårestauranter.Kanskjejegprojiserte, menblikkenedesendtehennevarsultneogprimitive.De gjordeatjegvargladjegikkelevdeientidellerpåetsted dermennbarvåpentilvanlig.
ReisenvårtilKennewickiMainehaddeværtspontan, enreaksjonpåenklagefraMirandaoveratviikkehadde hattalenetidpåoveretår.Vidrodentredjeukeniseptember.Deførstedagenevarskyfrieogvarme,menpåonsdagendrevetregnskyllinnfraCanadaogtvangosstilåbli pårommet.ViforlotdetbareforådrikkeAllagashWhite ogspisehummerihotelletskjellerrestaurant.Dauværet
varover,bledagenekjøligeogtørre,lysetgråereogskumringenlengre.Vikjøptegensereogutforsketdenhalvannenkilometerlangestiensombegynterettnordforhotelletogslyngetsegframlangsdenklipperikekystenogdet skummendeAtlanterhavet.Luften,sominntilnylighadde værttungavfuktighetogluktenavsolkrem,varblittfrisk ogsalt.ViforelsketossbeggeiKennewick,idengradat davikomoverentomtsomvartilsalgs,overvokstavnyperoserogplassertpåenklippeiendenavstien,ringtejeg nummeretfratilsalgs-skiltetoglainnetbud.
Ettårsenerevarnyperosebuskenefjernet,grunnmuren påplass,oghusetmedåttesoveromvarnestenferdigbygd. VihaddeengasjertBradDaggett,engrovskåren,skilt mannmedtyktsvarthår,bukkeskjeggogkrumnesesom byggeleder.MensjegtilbrakteukenemineiBoston–som rådgiverforengjengsomakkuratvarferdigpåMIT,og somhaddeutvikletennyalgoritmetilenbloggbasertsøkemotor–tilbrakteMirandamerogmertidiKennewick, boddepåhotellet,holdtoveroppsynmedarbeidetpåhuset ogengasjertesegihverflisoghverkran.
Ibegynnelsenavseptemberbestemtejegmegforåoverraskehennevedåtaturenoppover.Jeglaigjenenbeskjed påmobilenhennesdajegkjørteutpåmotorveiI-95nord forBoston.JegvarframmeiKennewicklittførtolvpå dagenogsåetterhennepåhotellet.Derfikkjegbeskjed omathunhaddeværtutesidenmorgenen.
Jegkjørtetilbyggetomtenogparkerteidengruslagte oppkjørselenbakBradsFordpickup.MirandasblåMini stoogsåder.Jeghaddeikkeværtpåbyggetpånoenuker, ogvargladforåsehvormyesomvarskjeddsidensist. Allevinduenesåuttilåværepåplass,oggranitthellene jeghaddevalgtuttildennedsenkedehagen,varlevert.Jeg gikkrundttilbaksidenavhuset,derallesoverommenei annenetasjehaddeegenbalkong,ogdereninnebygdverandaiførsteetasjeførteuttilenenormsteinlagtterrasse. Foranterrassenvardetgravduttiletrektangulærtbasseng.Dajeggikkopptrinnenetilterrassen,fikkjegøyepå
BradogMirandagjennomdestorekjøkkenvinduenesom vendteutmothavet.Jegskulletilåbankepårutenforå fortelledematjegvarder,danoeholdtmegigjen.Begge tostolentmotdenyinstallertebenkeplateneogsåutgjennomvinduetmedutsiktmotKennewickCove.Bradrøkte ensigarett,ogjegsåhamkakkeavaskenienkaffekopp hanholdtidenandrehånden.
MendetvarMirandasomhaddefåttmegtilåstanse opp.Detvaretellerannetvedholdningenhennes,måten hunlentesegmotkjøkkenbenkenpå,vendtmotBrads bredeskuldre.Hunvirketsåavslappet.Jegsåhvordanhun roligløftethåndendaBradstakkdententesigarettenmellomfingrenehennes.Huntoketdyptdrag,såraktehunsigarettentilbaketilham.Desåikkepåhverandremensdet skjedde,ogjegvisstemedmegselvatikkebarelådemed hverandre,devarantageligogsåforelsket.
Istedetforåblisintellerforferdetblejegfyltavpanikk overatdeskullefåøyepåmegpåterrassen,atdeskulle tamegiåspionerepådetfortroligeøyeblikketderes.Jeg fulgtemineegneskritttilbakerundthusettilhovedinngangen,åpnetytterdørenogropte:«Hallo!»innihuset.
«Herinne!»ropteMirandatilbake,ogjegfortsatteinn tilkjøkkenet.
Dehaddeflyttetseglittfrahverandre,menikkemye. Bradstumpetsigarettensinikaffekoppen.
«Teddy,»saMiranda.«Forenoverraskelse.»Hunvar denenestesomkaltemegdet,etkjælenavnsomhaddebegyntsomenspøk,ettersomdetoverhodetikkepassettil meg.
«Hei,Ted,»saBrad.«Hvasynesdusålangt?»
Mirandakomrundtkjøkkenbenkenoggamegetkyss somlandetimunnvikenmin.Hunluktetdyrsjampoog Marlboro.
«Detserbraut.Hellenemineharkommet.»
Mirandalo.«Vilothamfåvelgeénting,ogdeteralt haneropptattav.»
Bradkomogsårundtbenkenogtokmegihånden.Hån-
denhansvarstorogknoklete,håndflatenvarmogtørr. «Vilduhafullomvisning?»
MensBradogMirandavistemegrundtihusetogBrad snakketommaterialvalgeneogMirandaomhvilkemøbler somskullehvor,begyntejegåsettespørsmålstegnveddet jeghaddesett.Ingenavdemvirketspesieltnervøse.Kanskjedebarevarblittgodevenner,dentypensomstårskuldervedskulderogdelerensigarett.Mirandahaddeenfrimodigmåteåopptrepå,gikkarmiarmmedvenninnerog kyssetdemannligevennenevårepåmunnennårdekom oggikk.Detslomegatjegmuligensoppførtemegparanoid.
EtteromvisningenkjørteMirandaogjegtilbaketilKennewickInnogspistelunsjpåTheLiveryPub.Vibestilte beggesandwichmedkolje,ogjegdrakktowhiskyogsoda.
«HarBradfåttdegtilåbegynneårøykeigjen?»spurte jeg.Jegvilletahenneienløgn,sehvordanhunkomtilå reagere.
«Hva?»sahunmedennyveipannen.
«Detluktetrøykavdeg.Davivarihuset.»
«Jegtokkanskjeetdragellerto.Jegharikkebegynt igjen,Teddy.»
«Detspilleringenrolleformeg.Jegbarelurte.»
«Erdetikkeutroligathusetsnarterferdig?»sahunog dyppetenpommesfritesiketchupenmin.
Visnakketomhusetenstund,ogjegbegynteåtvileenda merpådetjeghaddesett.Hunoppførtesegikkeskyldbevisst.
«Blirduherihelgen?»spurtehun.
«Nei,jegvillebaretaenturoghilsepå.JegharenmiddagikveldmedMarkLaFrance.»
«Avlysdenogbliher.Detskalvisstnokblinydeligvær imorgen.»
«Markkommermedflybarepågrunnavdettemøtet. Ogjegernødttilåforberedenoentall.»
JeghaddeopprinneligtenktåbliiMaineutoverettermiddagen,ihåpomatMirandavillegåmedpåatvi
tokenhvilpåhotellrommethennes.Menetteråhasett Bradoghennehyggesegidetsværtdyrekjøkkenetjeg betaltefor,haddejegombestemtmeg.Jeghaddeenny plan.EtterlunsjkjørtejegMirandatilbaketilhusetsåhun kunnehentebilensin.Så,istedetforåkjørerettutpå I-95,tokjegRoute1ogkjørtesørovertilKitteryogstedetshalvkilometerlangestrekningmedoutlet-butikker.Jeg stoppetforanKitteryTradingPost,somsolgtefriluftsutstyr,ogsomjeghaddekjørtforbiflereganger,menaldri værtinnom.Iløpetavfemtenminutterhaddejeglagtigjen nestenfemhundredollarpåetparkamuflasjemønstrede, vannavstøtendebukser,engråregnfrakkmedhette,etpar storesolbrillerogenkikkertavgodkvalitet.Jegtokmed utstyretinnpåetoffentligtoalettogskiftettildetnyeantrekketmitt.Medhettenoppogbrillenepåføltejegmeg ugjenkjennelig.Ihvertfallpåavstand.Jegkjørtenordover igjenogparkertepådenoffentligeparkeringsplassenved KennewickCove,derjegklemtequattroenmininnmellomtopickuper.Jegvissteatdetikkevarnoengrunntilat MirandaellerBradskulleoppsøkeakkuratdenneparkeringsplassen,mendetvarhelleringengrunntilatjegskulle gjørebilenminenkelåoppdage.
Vindenhaddeløyet,menhimmelenhaddeendyp,monokromgråfarge,ogdetfaltetvarmtduskregn.Jeggikk overdenfuktigesandenpåstranden,førjegklatretoverde løsesteineneogskiferensomførtetilbegynnelsenavkyststien.Jegbevegetmegforsiktigogholdtblikketfestetpå stien–sleipavregnoginnimellomujevnavrøtter–istedetformotdendramatiskeAtlanterenpåminhøyreside. Flerestedervarsteindekketslittheltbort,ogetfalmetskilt advarteturgåereomfaren.Pågrunnavdettevarstienlite brukt,ogjegtraffbareettenestemenneskedenettermiddagen–entenåringsjenteienBruinssupportertrøye,som luktetsomomhunakkurathadderøktenjoint.Vipasserte hverandreutenåhilseellersepåhverandre.
Sluttenavstienfulgteenoppsmuldretbetongmursom markertedenbakretomtegrensentiletlitesteinhus,det
sistehusetførfirehundremetermedubebygdlandsom endteieiendommenvår.Derfrafaltstiennedpånivåmed havet,kryssetenliten,steinetestrandfullavoppspiste bøyerogtang,førdenskråddebrattoppmellomnoenforkrøpledefurutrær.Regnethaddeøktpå,ogjegtokavmeg devåtesolbrillene.SjansenforatentenMirandaellerBrad skullebefinnesegutendørs,varliten,ogplanenminvarå stopperettførdetåpneområdetmedryddetland,ogfinne megenklyngemedkrattskoglangsdennedredelenav pynten.Hvisnoenkikketutogoppdagetmegogkikkerten,villedeantaatdetdreidesegomenfuglekikker.Hvis noennærmetseg,kunnejegrasktkommemegtilbaketil stien.
Dajegsåhusetreisesegsomettårnoverdenarretetomten,slodetmeg,ikkeforførstegang,hvordanbaksiden avhuset–densomvendtemothavet–stilmessigvardet motsatteavsidensomvendtemotveien.Fasadenhadde kledningavstein,etdryssavsmåvinduerogenmektig,buetdobbeltdørimørkttreverkmedoverdrevnebueganger.Baksidenavhusetvarmaltienlysbrungråfarge, ogalledeidentiskevinduenemedsineidentiskebalkongerfikkdettilåseutsometlitehotell.«Jegharmange venner,»haddeMirandasagtdajegspurtehennehvorfor husetmåttehasjugjesterom.Såsendtehunmegetblikk somomjeghaddespurthvorforhunmentedetvarnødvendigmedinnlagtvann.
Jegfantetegnetstedunderenlitenfurusomvarbøyd ogvriddsometbonsaitre.Derlajegmegpåmagenpåden fuktigebakkenogfikletmedkikkertentiljegfikkhuset ifokus.Jegbefantmegrundtfemtimeterunnaogkunne utenproblemerseinngjennomvinduene.Jeggjennomsøkteførsteetasjeutenåsenoerøreseg,førjegfortsatte videretilannenetasje.Ingenting.Jegtokenpauseogbetraktethusetmeddetblotteøyet,ogønsketatjegkunne seoppkjørselenpåforsiden.Foraltjegvisstevardetingen deridetheletatt,selvomDaggettspickupfortsatthadde ståttpåplassendajegsatteavMiranda.
Noenårtidligerehaddejegværtpåfisketurmedenkollega,dotcom-spekulant,hanogså,ogdenbestedypvannsfiskerenjeghaddeværtborti.Hankunnestirreutpåhavoverflatenogvitenøyaktighvorfiskenbefantseg.Han fortaltemegattriksetvaråfåblikketutavfokus,åtainn altinnenforsynsfeltetsamtidig,ogvedågjøredetvarhani standtilåoppfatteørsmåbevegelser,forstyrrelserivannet. Jegprøvdedetselv,medenmurrendehodepinesomeneste resultat.Menetteråhagranskethusetgjennomkikkerten endaengang,utenåsenoe,bestemtejegmegforåbruke sammemetodepåmittegethus.Jeglotaltforanøynene flytesammenogventetpåatenbevegelseskulletiltrekke segoppmerksomhetenmin.Etteratjeghaddestirretpå husetimindreennetminutt,såjegnoerøreseginnenfor dethøyevinduettildetsomskulleblistueninordenden avhuset.Jegløftetkikkertenogkonsentrertemegomvinduet;BradogMirandavarakkuratkommetinn.Jegkunne sedemgansketydelig;denlaveettermiddagssolentraff vinduetiengunstigvinkeloglysteopprommetinnvendig utenåblende.JegsåBradgåborttiletprovisoriskbord somsnekkernehaddesattopp.Hantoketstykketreverk somsåuttilåværeendelavlistverkettiltaketogviste dettilminkone.Hanlotenfingerglilangsenavrillene, oghungjordedetsamme.Munnenhansbevegetseg,og Mirandanikkettilhvadetnåvarhansa.
Ietkortøyeblikkføltejegmegtåpelig,denparanoideektemannenikamuflasjeantrekksomspionererpåsin koneoghåndverkeren,menetteratBradhaddelagtfraseg listen,såjegMirandagliinniarmenehans,leggehodet bakoverogkyssehampåmunnen.Meddenenestorehåndenpressethanhoftenehennesmotseg,ogmeddenandre grephanenhåndfullavdetbustetehårethennes.Jegsatil megselvatjegskullelaværeåse,menjegklartedetikke. Jegbetraktetdemiminsttiminutter,såatBradskjøvmin koneframoverbordet,løftetoppdetmørkelillaskjørtet, tokavhenneetparørsmåhvitetruserogtrengteinni hennebakfra.JegsåMirandastillesegstrategiskoppved
bordetmeddenenehåndenpressetmotbordkantenog denandremellombenaforåhjelpehaminn.Dettehadde detydeligvisgjortfør.
Jegkrøpbakoverogsattemegopp.Dajegfanttilbake tilstien,tokjegavmeghettenogkastetopplunsjenmini enmørkvanndammedenoverflatesomkrusetsegivinden.
«Hvorlengesidenerdette?»spurtereisefellenminda jeghaddefortalthennehistorien.
«Littoverenuke.»
Hunblunketogbetsegiunderleppen.Øyelokkenehennesvarblekesomtørkepapir.
«Oghvahardutenktågjøremeddet?»spurtehun.
Detsammehaddejegspurtmegselvomheleuken.«Det jegharmestlysttil,»sajeg,«eråtalivetavhenne.»Jeg smiltemeddenginnumnemunnenminogforsøktemegpå etliteblunk,gahenneenmulighettilikkeåtromeg,men ansiktethennesvarlikealvorlig.Hunhevetderødligebrynene.
«Detsynesjegduskal,»sahun.Jegventetpåettegn påathunspøkte,mendetkomingenting.Blikkethennes varfast.Jegstirrettilbake,ogdetgikkoppformegathun varveldigmyepenereennjegførsthaddetrodd.Detvar eneteriskskjønnhet,tidløs,somomhunvarmotivetiet renessansemaleri.Såforskjelligframinkone,somsåut somomhunhørtehjemmepåforsidenavenkioskroman fra1950-tallet.Jegskulletilåsinoedahunlahodetpå skakkeforåfåmedsegdenutydeligemeldingenfrahøyttaleranlegget.Dehaddeakkuratkunngjortatdetvartid forboarding.