BrorentilHugo
PerKnutsen
BrorentilHugo
roman
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-51130-2
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:JesperEgemar Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 Satti10,2/14pkt.SabonogtryktpåMunkenPrintCream80g.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
FarenholdtmedHitlerunderkrigen.Hanogkameraten hansbrentenedhusettilenavfyrenesomvillegiNorge borttilengelskmenneneogkommunistene.Mannenvar ikkehjemme,mendetvarkonaogungenehans.Dehoppet utfraetvinduiannenetasje.Motstandsmennene,somde varfrekkenoktilåkalleseg,tokfarenogkameratenhans tilfangeogkastetdemnedienkjeller.Deblebundetsammenmedettauogkunneikkebevegesegmerennenhalv meterfrahverandre.Motstandsmenneneslodemmedbelterogjernstenger,mendevarnoenordentligesveklingerog greideikkeåskadedem.Hvergangfarenellerkameraten hanssovnet,stakkenkommunisthodethansnedieibøtte medisvann.Farenmåtteskite,dagikkdeut,desomhadde pintogplagetdem,mertilmannfolkvardeikke.«Dra buksanedogbliferdigmeddet»,sakameraten.«Jeghar settalt,ingentingkanskremmemeg».Farendrobuksaned ogskeitrettforanansiktetpåham.Detknyttetdemsammenforlivet,menkameratensittlivblekort.Farengråter nårhanfortellerdet.Mannfolksomkameratenhansfins ikkelenger.
2
Morensettersegforåhvile.Erkkivilopppåfanget,men hunertrøttogorkerikke.Hangårnedpåkneogholder rundthenne,leggerøretinnmotmagenhennesoghørerpå innvollenesomarbeiderderinne.Hjerteslagene,tungeog seige,gårinnihjernenhansogutgjennomdetandreøret. «Ei»,sierhun.«Ei,ei».Hunvrirsegogviltvingehamvekk, menrekkerdetikkeførfarenkommerinn.«Duødelegger gutten»,sierhan.«Detblirikkemannfolkavsånt».Han leggerhåndaundermorenshake,løfterhodethennesopp motsegogsier:«Smil.Smil,forfaen».
3
Engangfjordenfrøstil,førkrigen,gikkfarenogkameratenhansåttekilometerpåisenforåkommesegpådans.De dansethelenattaogglemteåsove,ogdadegikkhjemneste formiddag,brastisen.Erkkipresserhendeneovermunnen nårfarenfortellerdet.KameratenhanssattefyrpåvinterfrakkensomhanhaddefåttavenkapteiniFrelsesarmeen, likevelgikkdetfiretimerførdebleplukketoppaveifrakteskute.Erkkitarhendenevekkframunnenogspør:«Vardu redd?»Nei,farenvarikkeredd,ikkekameratenhansheller. Nårfarenogmorenkrangler,sierfaren:«Detkanikkedu vite,dukjenteikkekameratenmin.»Morensier:«Nei,det slappjeg,gudskjelov»,ogsåbegynnerfarenågråte.Etter krigenvantkameratenhansiPengelotteriet,menfarenfikk
ikkeeikrone,selvomdehaddelevdsombrødre.Dedro aldrimerpådanssammen,menstrakskameratenvardød, bledebestevennerigjen.
Luktenavfarensinskitvarsåforferdeligatdesomville giNorgeborttilengelskmenneneogkommunistene,stakk av,oghanogkameratenkomsegut.Dekunneikkeblii bygda,derdekjentealle.Folksåstygtpådem,såderømte tilFinland.FinneneholdtmedHitler,deogså.«Ingenmed vettetibeholdrømte til Finlandunderkrigen»,siermoren nårfarenerute.Hunerfinskogvethvahunsnakkerom, finneneerbrafolk,ingenharliddsåmyesomdem.Faren ogkameratenhanssøktelyiengammevedEnaresjø, hosnoenfattigebøndersomdelteavdetlilledehadde. Erkkivilvitehvadetlillevar,ogmorensvarersaltfisk,en brødskalkinyogneoggrøt.Erkkisier:«Mengrøterjo godt»,daristermorenpåhodetogmumler:«IkkeiFinland.»Farensang«Detvarenlitenflicka,somendagi senamaj»tildefinskejentene.Deforstoikkeetord,men bleømmeomhjertene.Morenbleømmest,farenmøtte hennepådans.Hansåikketogangerpåhenne,detsyns Erkkierrart,selvserhanpåmorenheletidaogkanikke lavære.Dagenetterdansenredhunpåenokse,etterto timerhaddehuntemmetden.Selvomhunluktetsvette, tenktefarenatdenjentamåjegha.Hanjagetkameratenutavgammenogdromorenmedseginn.Dadekom utigjen,haddehunfåttenungeimagen,detvarHugo. HankomtilverdendagenetteratkrigensluttetiFinland, ogtrorhanerbedreennErkkifordihanerfødtiutlandet.
«Erkkifjerter»,sierHugotilmoren,ognoengangerer
detsant,fjertingerdetverstehunvet.Hugofrydersegnår hunsetterøyneneiErkkiogsier:«Holdopp,jegvilikke væremortilengris.»
EtterkrigenbledetikkeværandesiFinland.Allevarfattige,detkryddeavkommunister,ogmyggenvarikketil åholdeut.FarenflyttettilbaketilNordlandmedmoren ogonkelTapio,brorenhennes.Sidenfarenhaddeværtpå partimedHitler,fikkhanikkeplasspåbåthosnoenav fiskerneellerhvalfangerne.OnkelTapiohaddeslossmot russerneogfikkhellerikkearbeid.DetkryddeavkommunisteriNordlandogså.FarenogonkelTapiolåntepenger tilengammelsjark.Sidenharderoddfiskemedden,og morenlagerfiskekakeravfangstenetterenhemmeligoppskrift.Fiskekakenehennesersågodeatfolkhellerkjøper demennålagesineegne.OnkelTapioogfarenskjærerfilet avstorseienoghysene,ogmorenmalerfiskenpåeikvern somhengerpåenkrokigangenomsøndagene.Hugoer stornoktilådrakverna,oggjørdetmedetskittviktig uttrykkifjeset.HangeipertilErkkibakmorensryggog stønnerhvergangsveivaerpåveioppover.Såhenderdetat morenfårtulltakogforlangeråfåarbeideifred,ogroper: «Hutdereut!Jegtålerikkeåsedere.»Fiskekakeneerferdigstektigodtidførmiddag,folkkommerogkjøperdem ikjøkkenet.Deborieigammelrønne,meneistorgammelrønne.Dehartrettenmåljordogsaueroghønsogei kusomheterKrona,defikkhennebillig.Huneralltidsint,
Erkkierreddhenne.Hanerikkereddforandrekyreller forhestenesomløperrundtimarka,menKronahaterham ogharbestemtsegforåstangehamihjel.Hunharsett sinebestedager,ogdetbekymrermoren.Hemmeligheteni fiskekakeneerfløte.Kronamåsnartpåslakteriet,dablir detsluttpåfløten.Utenfløte,ingenfiskekaker.Utenfiskekaker,ingenpenger.
5
Engangvardeett.Erkkilåinnimoren,deterdetnærmeste hanharkommetetannetmenneske.Mellomdemvardetei hinne,tynnereennhud.Detvardeilig,myebedreennåvære nærhenneherute.Hanvarettmedhenne,menhunlikte detikke.Hunspyddeogvarsintheletida.Detbleengrusomfødsel,Erkkikomutpåtvers.«Aldrimer»,samorenog jagetfarenutavdobbeltsenga.Hansoverpåetrombortersti gangen,Erkkisoverimorensseng.Hanerreddforrabiesog poliomyelitt,foratSalten-båtenskalgåpåetisfjellsomTitanic,ogforåblikidnappetsombabyentilCharlesLindbergh. Morenkysserhamaldrioggirhamhellerikkeenklemnår hanleggerseg.«Deterikkenødvendig»,sierhun.Hansnur seghverganghunsnurseg,ogleggerarmenerundthenne bakfra,rettnedenforribbena.Hvishunervåken,skjenner hunpåhamogriverhendenehansvekk.Hvishunsover, mumlerhun:«Ei.Ei.»Hugosfødselvarlett,selvomhanble fødtienlåve,alterlettforHugo.
Morenleggerkveitapåplankenogløfterøksa.Hunhoggertilogtrefferderhunskal,underhodet,menkveitaer slimeteogglatt.Øksaglipperogfykernedigresset.Blodetrennerutavmoren.Erkkiskriker,kveitaleverennåog slårmedsporden.Morenholderrundtarmensinmedden andrehånda.Hunbøyersegfremogstønner.Blodetdryppernedpåforkleethennes.Hunroper:«Løpinn.Onkel Tapiomåsykletildoktoren.»Erkkispringermothusetog hylersåhanblirhes.Hvismorendør,vilhankastesegi gravaogbegravessammenmedhenne.Denstørstehunden, Miriam,bykserutavvedskjuletogborttilmoren,lukter oppetterarmenhennesogslikkerblodetiseg.Morensparkeretterbikkja,somfykerborttilkveitaogvilslåssmed den.Erkkiløperinnoghyler:«OnkelTapio,onkelTapio. Mammadør,mammadør.Hentdoktoren.» 7
Entimeseinerehardenklokekonalappetsåretpåmorens armoglagtenbandasjerundt.Skadenvarikkealvorlignok tilatdoktorenvillekomme.OnkelTapioeruteogsløyer kveita,deskalhadentilmiddag.Denklokekonasitteri stuasammenmedErkkiogmorenogfaren,Hugoeruteog spillerfotball.Erkkierennåvåtiansiktet.Farenhviskertil ham:«Gånedtilfruaoglåntreflaskerøl.Jegsåatdebar enkasseinntilhenne.Siatjegkommermedfiskekakeri morgen.»Erkkisøkermorensblikk,menhunharikkehørt
hvafarensa.Hunstreverheletidaforathanikkeskalfå takiølogbrennevin,menErkkitørikkesineitilham.
Hanløpernedtilfrua.Hunerenkeetterhandelsmannen somdødeunderkrigen,ikkekrigensomsluttettoårfør Erkkiblefødt,menførsteverdenskrig.Fruadrikker,faren sierathunikkeharfåttsegnoesidenfredeniVersailles,og dablirmanlittgrinete.Erkkispørhva noe er,ogfarensvarer:«Harduikkesetthvaoksengjørmedkua?»
FruaspørErkkiomhanharhørtsistenytt.Nei,dethar hanikke,oghunfortelleratkonatildoktorenharsneket seginnpåkontoretundermiddagslurenhans,ogforsynt segavmorfinet,hundattavkirkebenkenforrigesøndag.
Frualeggertreflaskerikurven,hunslafsernårhunsnakker:«Menerfarendinatjegskalspisefiskekakerhverdag?» «Jegveitikke,frua»,svarerErkkiogtarimotkakestykket hunskjæreropp.Detgårikkenedinoenavlommenehans, hanprøveråskjuledetbakryggen.Determuggpåfrua sinekakestykker,ognoenharsetthennetørkeavkakespadenmedlommetørkleetsitt.«Vilduikkehadengodefyrstekaka?»spørhun.Erkkilukkerøyneneogbiteravetstykke.
Deinntørkedenesebuseneskraperihalsennårhansvelger. Idethanerpåveiut,roperfruaetterham:«Moradierfor gjerrigmedfløten.»Detkanhanikkefortellenårhankommerhjem,morentroratfløtenerhemmelig.Kvalmetterå haspistnesebuser,snurhansegogroper,«mammaholdtpå ådøidag»,ogkasterrestenavkakestykketigrøfta.Frua gneldrermeddenstyggekjeftensinathanerlikefæltilå skrytesomforeldrene,oghanskrikertilbake:«Duveitikke hvaoksengjørmedkua.»
Hansmuglerøletinnbakdøra.Farenstårigangenogventer, hanerkortpustetogriverflaskenetilseg.Erkkiblirstående eistund.Hangruersegtilågåinn,morenharnektethamå henteølogbrennevintilfaren.«Hanfårikkelovtilådrikke, verkenavmegelleravdoktoren,detmådufortelleham»,sier hun.«Jegtørikke»,svarerErkki,oghunspør:«Hvaerdu reddfor?Hankanikkeslådegihjel,heller.»
Jo,detkanhan,ogErkkiblirnødttilågåinn.Farensier: «Nåskaldetsmakemedenforfriskning.»Hanhellerøliet glasstildenklokekona,ogdrikkerselvavflaska.Moren drikkerkaffeogskjenkerienkopptilErkki,hunerikke sintpåham.Kjelenstårpåeisteinplatevedovnen,Erkki varmerhendenepåden.Hanhardrukketkaffesidenhan vartreogmåhadetjevntutoverdagen,ellersfårhanvondt ihodet.Påbesøkhosandreholderhanøyemedkaffekjelen.Blirhanaleinepåkjøkkenet,løfterhandenavovnen ogdrikkeravtuten.Detfårikkehjelpeathanbrennerseg, han må hadet.Farenforbyrmorenåoppbevareteihuset. Teerforjomfruerogengelskmenn.
Morengårpåkjøkkenetogkommertilbakemedenpengeseddel,denmedFridtjofNansenpå.Deterhardtfor henne,hunbeundrerFridtjofNansenogergladipenger, selvomhunaldriharnoen.Seddelenharværtgjemtunder voksdukenpåbenkenogermuggenikanten.Denkloke konasier:«Ikketaleom,jeggjørdetikkeforpenger.» Farensnapperfemkroningenframorenogberdenkloke konaforhelvetetapengene.Nesteganghunkommer,kan kassenværetom.Hanstikkerpengeseddelenibrystlom-
menpåblusen,rettoverdedigregeitenehennes.Denkloke konasnapperfemkroningenut,reisersegoggirmorenpengenetilbake.Morenknytternevenrundtseddelen.Faren åpnerdentredjeølflaskaogdrikkerhalvpartenavdeni ettdrag.Morenserpåhammedsmaleøyne,mensErkki fårnupperoppoverarmene.Hugokommerinn,andpusten ogsvett,denklokekonablirendablidereogsiertilham: «Komhit,lamegfåsepådeg.»Hugolikerdetikke,men morenjagerhamborttilhenne,denklokekonaergodå ha,oggratis.NåleggerhunarmenrundtHugoogserut somhunhartenktåkysseham,såsierhun,ogdeterlettå høreathunerpussa:«Duerdyp,detlyseravdeg.»Moren blirstramiansiktet,ogHugoriversegløs,denklokekona harskryttavhamførogsagtendarareretingenndette. Hunberfarentaentrudeluttmeddenfyldigetenorensin. Farenblirgladogmågråte,hansynger«Hørminsang, duklareaftenstjerne,somfunklerhøytpåhimlenblå»,og stirrerpådenklokekona.Øyelokkenehennesskjelver,klokereerhunikke,ogmorenlatersomomhunikkeserdet. Erkkilenersegtilbakeistolenogbetrakterdetløsetapetet øverstpåveggene.Farenerlittfull,menpådengodemåten. Erkkiblirroligogoppspiltpåsammetid,kaffenbrerseg utiarmeneogbeina.Farensyngerlikefintsomdegjør iradioenomlørdagskveldene,detsieralle,stemmenhans burdespillesinnpågrammofon.Ettersangenogapplausen fradenklokekonaerhanioverdådighumør,mensmoren erblittsur.Detmerkerikkefaren,hanfortellerhvordan liketavgammeldoktorensåutdadefanthamunderfjellet.Erkkiseratmorenblirkvalm,særligdetommagesekkengårinnpåhenne.Andretingsomgjørhennekvalm,
ernavlestrengeniegg,kvinnfolksomgirungenebryst,og altsåfjerting.Erkkilikereggogfjerterengoddel,noeHugo stadigsladrerom,menkvinnfolksomgirungenebryst,er ekkelt,detsynsdealle.
Morenvaskerhostannlegenogkonahans.Deharikkebarn.
TannlegefruagirmorensmåsjokoladersomhunfårfraslektningenesineiBelgia.Morenlovertannlegefruaathunikke skalfortelledettiltannlegen,ogtarsjokoladenemedseg hjem.ErkkiogHugovilhademmeddetsamme,menmoren gjemmerdemtilpakkenepåjuletrefesten.Hunlikeratde andreungeneblirmisunneligepåguttenehennes.DenutenlandskesjokoladensmakerbedreennnoeannetErkkihar spist.Tannlegefrualagersyltetøyavappelsineroggirmoren etglass,deterennåvarmtnårhunkommerhjem.Morensetterglassetpåbenkenslikatallesomkommerinnom,skal troathunogtannlegefruaervenninner.Syltetøyetetnydeligåsepå,småfiskavappelsinskallinniethavavgele,men detsmakersurt.Tannlegefruavilikkegåoppivektoghari forlitesukker.Hunleggerpåseglikevel,ogerblittsåtykk athunikkekommerseginnmellomkirkebenkene.Detsies atdahunbleinnlagtpåsykehuset,varallevektenederfor små,demåttepåslakterietforåfåveidhenne.Derhadde demisforståttleveransenogstoklaretilåplaffehennened. Erkkismorblirtynnereogtynnereogfårnoenavkjoleneog skjørteneogblusenesomtannlegefruavokserutav.Hunsyr deminn,menbrukerdemaldri,hunerreddfolkskalgjøre
narravhenne.Plaggenehengerhuninnidetrussiskeskapet sittfra1800-tallet,detenesteverdifullemøbelethunhareid. Hunharikkenøkkeltilskapet,mensidendøragåroppmed eiøredøvendeknirking,kanalleihusethøreatdetbliråpnet.
Erkkiermestgladidenhvitesilkeblusenmedbroderier, somserutsomenkjolenårhanhardenpå.Nårbarehan ogmorenerinne,henderdetathanåpnerskapetogprøver kjoleneogskjørteneogblusene.Morensierikkenoeom det,menhvishunfårøyepåfaren,roperhunut.Dariver Erkkidameklærneavsegoghengerdeminnigjen.Faren måikkefåviteathanlikerågåiskjørt.Hanikkebare likerdet,nårErkkiklerpåsegblusenogsersegispeilet, blirhanmykogkileninnvendig,noengangerbegynnerhan åskjelve.Hvisfarenoppdageratmorenhargjortkvinnfolkavsønnen,dreperhanhenne.Pådårligedagerkommerhunløpendeoppstrakshunhørerskapdøraknirke,og roper:«Ikkerørklærnemine.Kanduikkeoppføredegsom andregutter?»Hunskrikerathanskjemmerutfamilien, helebygdaleravdem,kanhanikkeslutteåvrikkepåræva nårhaneruteblantfolk?Hunorkerikkemer,envakker dagflytterhuntilbaketilFinland.Etterpåfårhankjeftav Hugoogså.«Duerikkesnillmotmamma,hunerfryktelig skuffetoverdeg.»«Deterhunikke»,sierErkki,påkanten tilågråte,hanvilsågjernegjøremorenstolt.Menhvordankanhunværestoltavhamnårhanskiteribuksapåvei hjemfraskolen.Hankniperigjenavallekrefterogløper medstiveskritt.Dethjelperikke,skittvannetrennernedoverlårene,ogdeandreungenesyngeretterham,«diaré, diara,diara-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha-ha».Morenblirrasende ogvrengerbukseneavham,stikkerskittflekkeneoppunder
nesenhansogsier:«Nåmåjegvaskeigjen.Erduklarover hvortungtdeter?»Hannikker,ja,hanvetdet,altertungt forhenne.
FarenkommerhjemfraSvolvær,hanharkjøptenpose dropstilhveravguttene.Hugofortellerlillebrorenatdet erdumtååpnebeggeposenepåengang.Dekanførstspise oppposensomErkkieier,såtardeHugospose.«Blirikke detkoselig?»sierhan.Overveldetavatbrorenspørhamtil råds,svarerErkki:«Jo.Jo.»DetHugosier,ersåriktigog klokt.Despiserdrops,ogergrådige.Sidendeharsåmye, tyggerdedemistedetforåsuge,ogrettetteratdeharlagt seg,erErkkisposetom.Berusetavvennlighetenstorebrorenharvistham,berhanHugoåpnesinegenposeoggi hametdrops,menHugoler.«Dufårikkemer,detteermine drops.»Hankrøllersegunderdynaogsierdetrettut:«Jeg harlurtdeg.»Medetflirfortærerhandetenedropsetetter detandre.Hanspiserdemmedåpenmunn,foratknaskingaskalhøresgodt.Erkkigråter,dettålerikkeHugo: «Holdkjeftenpådeg,dinlilleskit.»«Mendulovet»,tuter Erkki.EttereistundslutterHugoåtyggeogseralvorlig påham.«Duskalfådejegharigjen»,sierhan,«menda mådugjørenoe.»Erkkipressermunnenigjenogsetterseg oppisenga.«Hvada?»«Drikkeenslurkavpotta»,sier Hugoogpekerutmotgangen.Dethøresikkesåilleut. Erkkivetatskipbrudnedrikkersittegetpissforåoverleve, ogharprøvddetselv.Detsmakteikkegodt,menhanhar
ogsådrukketsjøvannogspistetlommelyktbatteri,ogdet varverre.Deståroppoggårutpågangen.Pottaernesten full,morenharikkehatttidtilåtømmeden.Oppåflyterei grønnaktighinne,detlukterråttent.«Holdfornesen,da», sierHugoogstikkeruttungasomdetliggeretfristende, rosadropspå.Deterlikeførsukkerglasurenbristerogfyllermunnenhansmeddeiligmelkesjokolade.Erkkigråter igjen,menløfterpotta,lukkerøynene,leggerleppeneinn motkantenogdrikkerenmunnfullramsalt,lunkentpiss. Kvalmengjørhamveikikroppen,hansjanglerinnpårommetigjenogfårkastetsegnedpåsenga.Noesåavskyelig harhanaldriførsmakt.Detstikkerimagen,kanskjeHugo harhattrottegiftipotta,hanharjosagtathanskaldrepe ham.Erkkisvelgerogsvelgerforåslippeåkasteopp.Han samlerdethanharigjenavkrefter,rekkerhåndafremmot Hugoogsier:«Fåposen.»Hugolerigjen,hanharledd heletida,menikkehøyt.Nåkommerhanbortogpirker iErkkimedfoten.«Dutroddevelikkeatjegmentedet?» spørhan.«Jo»,hviskerErkki.«Sådumduer»,flirerHugo. «Atdetgåranåværesådum.»Erkkigulperoggråter, smakenavgjærlimersegfastinnimunnen.«Jegskalsidet tilmamma»,hulkerhan.«Ikkegjørdet»,sierHugooggir hametsistesparkmedfoten.«Daskjønnerhunhvordum duer,ogsenderdegpåbarnehjem.»