KALDFRONT
KALDFRONT
KonfliktområdetSvalbardgjennom100år
©CAPPELENDAMMAS2016
ISBN978-82-02-49871-9
1.utgave,1.opplag2016
Foto:Sebilderettigheterbakerst Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes,CappelenDammAS Omslagsfoto:SysselmannenpåSvalbard(helikopter)ogForsvaret(kystvaktfartøy). Omslagsbildeterenfotomontasje.
Forfatterportrett:Anna-JuliaGranberg,Blunderbuss Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Repro:NarayanaPress,Danmark2016 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2016 Satti10,2/14,3pkt.StempelGaramondogtryktpå100gMunkenPremiumCream1,3
Iåpningstekstentilhvertkapittelerdetbruktfiksjonsomvirkemiddel.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Utnyttelseistrid medlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
ForfatterenharmottattstøttefraStiftelsenFrittOrdogDetfaglitterærefond.
«Historydoesn’trepeatitself,butitdoesrhyme.»
–MarkTwain
Innhold
Forord .......................................
1.Franskåpning ...............................
2.Enuniktraktat–etuniktsted ..................
3.Enkvinnegåravtoget ........................
4.Russernekommer ............................
5.NattiMoskva ...............................
6.SpionredetSvalbard ..........................
7.Politisknødlanding ...........................
8.Eyeinthesky...............................
9.Denførsteolje ...............................
10.Dobbeltsengdiplomatiet ......................
11.HemmelighetenepåKappHeer ...............
12.Hardtmothardt ............................
13.Detkaldetiåret .............................
14.Kjempenvakler .............................
15.Isentiner ..................................
16.Sammenbrudd ..............................
17.«…aldrimånyttesikrigsøiemed» .............
18.Høysjøinord ..............................
19.Oljeiopprørthav ...........................
20.Tilbaketilkaldfronten .......................
21.Envarsletkamp .............................
22.Denrussiskeisbjørnen .......................
23.Frausikkertilselvsikkerpolitikk ..............
24.Solfestellermørketid? .......................
Personoversikt .................................
........................................
........................................
Forord
Fornesten100årsidengjordeNorgesittkanskjestørstediplomatiske kuppnoengang.Ifebruar1920,etterenblodigverdenskrig,lotdet internasjonalesamfunnetNorgefåsuverenitetenoverSvalbardgjennomSpitsbergentraktaten,senerekaltSvalbardtraktaten.NorgessuverenitetoverSvalbardbleformeltetablertfemårsenere.
TraktatenutløsteumiddelbartprotesterfraSovjet-Russland.Og gjennomnærmereetårhundreharsvalbardkonfliktenemellomNorge ogSovjetunionen/Russlandetterfulgthverandre.Gjensidigmistenksomhet,dramatiskeepisoder,bølleteopptredenogenhaltendenorsk svalbardpolitikkharværtnoenavingredienseneisamboerskapetpå78° nord.
Svalbarderenfolkerettsligraritet,ogøygruppensstrategiskebeliggenhetgjordeatøstogvestunderdenkaldekrigenvoktetnøyepåhverandredernord.EtteretpartiårmedroiArktiserklimaetmellomRusslandogVestenigjenpåfrysepunktet.Detskjersamtidigsomverdens oppmerksomhetknyttettilnordområdeneerstørreennnoengang. DermedbefinnerSvalbardsegmidtietgeopolitiskinteresseområde.
Skiftendenorskeregjeringerharberoligetossmedatdennorske suverenitetenpåSvalbardogsvalbardpolitikkenhvilerpåtryggfolkerettsliggrunn,ogatdeterlitengrunntilåventestorekonflikter.Deter ogsåmangegangerblitthevdetatNorgeerenkorrektoglojalforvalter avSvalbardtraktaten.Dennebokenviseratbeggedissepåstandenebør tasmedenklypesalt.
NårennykaldfrontleggersegoverSvalbard,erdetnyttigåsetilbake påhistorien.Gjennomnesten100årmednorskeierskaptilSvalbardgår detnoenutviklingslinjer.Demangekonfliktene,hvordandeharopp-
ståttoghvordandeerblitthåndtert,harnoenfellestrekk.Avdetteerdet muligåtrekkelærdomforåkunnemøtekommendekonfliktersågodt sommulig.
Oslo,august2016
PerArneTotland
Franskåpning
Deter9.februar1920,ogklokkenerkvartoverfireom ettermiddagen.Skydekketliggerlavt,deterkaldtiParis. EnletttåkedriverlangsSeinen,menavogtilbrytersolen igjennomogsendernoenblekestråleroverdenfranske hovedstaden.VinterværetiParisertilforvekslinglikten sommerdagpåSvalbard.
Utenfordennorskelegasjoneni38bisrueFaberteren litengruppemenneskeriferdmedågåinnitobiler.Den norskeministereniParis,FritzWedelJarlsberg,oghans koneMarysettersegidenførstebilen.Idenandretarlegasjonsrådenogtoandrenordmennplass.Såbevegerbilene seglangsomtdefåhundremeterneoverEsplanadedes InvalidestildetfranskeutenriksdepartementetpåQuai d’OrsayvedSeinensvenstrebredd.
Vedinngangentildenstoredepartementsbygningen stanserbilene,ogdetnorskefølgetblirmøttavUtenriksdepartementets IntroducteurdesAmbassadeursetDirecteur duProtocole,MonsieurFouquières.HanlederdemhøytideligiprosesjoninntilSalondeI’Horloge–klokkesalen. Detertimeterundertaketidenstoresalen,somerdekorertirødtoggull.Ideneneendenstårenstormarmorpeismedklokkensomhargittsalennavn.Femstore vinduervenderutmotSeinen,ogpådenandresidenav elvenkanmansePlacedelaConcordeogettermiddagstrafikkenpåAvenuedesChamps-Élysées.Detteersalen hvorstatsledernefraseiersmakteneiverdenskrigensatte
segsammenforførstegangettårtidligereforåfordelefreden.
Midtidenstoresalenerbordsattsammenihesteskoform.DersitterallerederepresentanterforAmerikasforentestater,Frankrike,Nederland,DanmarkogSverige. WedelJarlsberginntarsinplassvedbordet.Engruppe nordmenneriferdmedåsettesegpåtostolraderlittlengerbakisalen.Deertilskuereogharingenrolleiselve seremonien.DersitterMaryAliceWedelJarlsberg,den norskelegasjonenspersonale,norskejournalisterognoen prominentenordmenniParissomerinviterttilhøytidelighetenavWedelJarlsberg.Inneihesteskoenståretrikt dekorertbordmedénstolbak.Påbordetliggertodokumentomslagiskinn–deterdetoeksemplareneavSpitsbergentraktaten,somnåskalsigneres.Påbordetkanman ogsåseetblekkhusisølvogengullpenn.Dettesetteteren gavefradennorskekolonieniParistilWedelJarlsberg,og detskalbrukestilåsigneretraktatensomersåviktigfor Norge.
Presiskvartpåfemstigerenmannmedlettbustetehår, tykkerundebrillerogenkraftigmustasjeinnisalen.Det erFrankrikesnyestatsminister,AlexandreMillerand.Han håndhilserpådiplomatenerundtbordetførhansetterseg ogerklærermøtetforåpnet.
Millerandholderenkorttale,derhanuttrykkerglede overatNorgenåfårinnfriddsittgamleogbrennende ønskeomSpitsbergen.FritzWedelJarlsbergtakker,tydeligrørt,påvegneavdetnorskefolkogdennorskeregjering.
Såbegynnerseremonien.Énetterénreiserrepresentantenefordelandenesomertilstedeseg,gårfremog settersegnedvedbordetimidten,ogsignereromhyggeligdetoeksemplareneavtraktaten.Detheleovervåkes avMonsieurFouquièresogtoassistenter.Landenesigne-
rerialfabetiskrekkefølge,førstAmerikasforentestater, fulgtavDanmarkogFrankrike.HelttilslutterdetFritz WedelJarlsbergsomreiserseg.Hantarseggodtid;deter åpenbartathannyterøyeblikket.IdethansettersittnavnetrekkunderSpitsbergentraktaten,blinkerdetienmagnesiumpære,ogdethistoriskeøyeblikketblirfotografert.
Såerseremonienover,ogSvalbarderblittendelav KongeriketNorge.
NordmennsinteressefordenstoretomheteniArktisstrekkersegmer ennetttusenårtilbakeitid.Denførstenordmannvikjennertilsom seilteiArktis,varsjøfarerenoghandelsmannenOttarfraHålogaland, ogsåkaltOttaravLenvik.Handropåsluttenav800-talletnordover ogøstovertildethankalteBjarmeland,områdenerundtKvitsjøen,helt nordiRussland.
NorgessendemanniParis,baronFritzWedelJarlsberg,signerer SvalbardtraktateniSalondel’Horlogeidetfranskeutenriksdepartementet 9.februar1920.
«Egburnørdstavallenordmennene,pånordsiaavlandet motVesterhavet(Nord-Atlanteren).Menlandetstrekkjerseg endalengermotnord.Deteraltsamanøydeland.Berrefåstadererdetbetre,derfinnanestykkemellomheldtil,jagarom vinterenogfiskaromsommaren.
Egfekkhugtilåvetekorlangtlandetstrekkjersegmot nord,ogomderburfolknordomøydemarka.Egsegladå nordetterlangslandetitredagar,oglengerferaldrikvalfangarane.Heiletidahaddeegøydemarkapåstyrbordogopne havetpåbakbord.Såseglaeglengernordetteritredagartil. Dåbøygdelandetaustover,ellereihavbuktgjekkinn,egveit ikkjevisstkvadetvar.Dermåtteegventepåmeirvestlegeller nordvestlegvind.Såseglaegaustetterlangsmedlandetså langtegkunnesegleifiredagar.Dålautegventepårettnordavind.Forlandetbøygdesøroverellereihavbuktgjekkinn, egveitikkjevisstkvadetvar(Kvitsjøen).Såseglaegrettsøroverlangslandet,sålangtegkunnekomeifemdagar.Dålåg dereistoråoppilandet(elvaVarzuga).Vidrogoppiåa.Men landetpåhisiaåa(somOttarsenerekalteBjarmeland)var sterktbygd,ogdittordeviikkjekomedåviottastforufred.»
Ottarsegenberetningomreisen, gjengitti«Hålogalandshistorie».
Ottarvartroligdenførstenordmannsomuttrykteurooverenmulig konfliktmednaboeneinord.Sidenhansreiseformerenn1100årsiden harherredømmeoverhavoglandinord,ogkontrolloverressursene påtoppenavjordkloden,blittenviktigdelavnorskutenrikspolitikk. OggjennomårhundreneharforholdettilRussland,medskiftenderegimer,ståttsentralt.FestningenVardøhusbleforeksempelanlagttidlig på1300-tallet,daNorgevarikonfliktmeddenrussiskerepublikken Novgorod.Såatdetoppstårspentesituasjoneriforholdettilvårstore naboiøst,eretgammeltfenomen.Samtidigmådetunderstrekesatdet gjennomhistorienaldriharværtkrigshandlingermellomdetolandene, selvomtonentiltiderharværtsværtkrass.
MuligensseiltedetfolkhelttilSvalbardalleredeinorrøntid.Iet islandskdokumentfra1194blirdethenvisttilat Svalbarðifunnðin, utenatdetidokumentetopplysesnoemeromhvordetteSvalbardligger,ellerhvemsomharværtder. Svalbarði betyrdenkaldekysten,eller denkaldekanten.DetkanlikegjernehaværtiskantenellerNovaja Zemljasombleoppdageti1194.EllerdetkanhaværtdeøyenevifortsattkallerSvalbard.
Svalbarði serderetteruttilåhagåttiglemmeboken,ikkeuliktLeiv EirikssonsoppdagelseavVinland,helttildennederlandskeoppdagerenWillemBarentszi1596lautpåenekspedisjonnordoveriishavetforåfinneennordligrutetilKina.Denfanthanikke,menhan oppdagetistedetBjørnøyaogenøygruppelengernord.Fjellformasjonenesommøtteham,fikkBarentsztilåkalledenstørsteøyaSpitsbergen.
Rykteneomoppdagelsenogomderikeforekomsteneavhvalogsel oppunderNordpolenspredtesegrasktiEuropa.Mensdetvarnederlendereogengelskmennsomdominertefangstendeførstehundreårene etterBarentsz’oppdagelse,vardetderussiskepomorenesompreget Svalbardfrabegynnelsenav1700-tallettilutpå1800-tallet.BådeEnglandogDanmark-Norgeerklærtesuverenitetoverøyeneiløpetav 1600-tallet,tilprotesterfraandreland.
NorskfangstpåSvalbardkomikkeigangforalvorførpå1800-tallet,paralleltmedatdennorskeogsvenskeinteressenforåutforskede polareområdenevokstefrem.Vedinngangentildet20.århundrevar Norgeblittenstormaktinnenishavsfangst.
Gjennomsistedelav1800-talletmentemangeatSvalbardburdebli norsk.Norgehaddebetydeliginternasjonalstøtteforatlandetburde erklæresuverenitetoverøygruppen.Dettevarimidlertidsamtidigsom NorgegradvisholdtpååløsrivesegfraunionenmedSverige,ogsvenskenevarsterktimotatSvalbardskulleblinorsk.Sverigepåpekte,med rette,atsvenskeforskerevardeledendeidetvitenskapeligearbeidetpå Svalbard.Derforvalgtedennorskeregjeringenlengeåliggelavtisvalbardspørsmålet,foråunngåkonfliktermedbådeSverigeogandreeuropeiskeland.
AtSvalbardikkebarekunnebypåfangstmuligheter,menogsåhadde storekullforekomster,bleklartomkringårhundreskiftet.Påbegynnelsenav1900-talletoppstodetrenestekullrushpåSvalbard,ogeventyrerefraenrekkelandstartetkulldrift,medvarierendesuksess.Defleste avdisseselskapenehaddekortlevetid,ogkunettavdemdrevidetman kankalleindustriellskala.DetvaramerikanerenJohnMunroeLongyearsArcticCoalCompany,somi1916bleovertattavnorskeinteresser ogbletilStoreNorskeSpitsbergenKulkompani.LongyearforlotSvalbard,mennavnethansliggerigjen.
Situasjonenpåbegynnelsenav1900-talletvaraltsåatmangenasjonergjennomlangtidhaddedrevetuliketypervirksomhetpåSvalbard; fangst,vitenskapeligarbeidogpolarekspedisjoner,itilleggtilkulldrift. USA,England,Russland,Frankrike,Nederland,Tyskland,Sverigeog Norge–allehaddedeværtaktivepåSvalbardiulikeperioder.Flere nasjonerønsketåhaensterkposisjonpåøygruppen.Pånorskinitiativ bledetiårene1910–1914avholdttreinternasjonalekonferanserforå forsøkeåfinneenløsningpåSpitsbergen-saken,somdenblekalt.Blant annetbledetdrøftetålaflerelandhafellesherredømmeoverSvalbard.MennoenløsningpåeierskapettilSvalbardvistedetsegumulig åkommefremtil,ogdermedbeholdtSvalbardsinstatussometingenmannsland– terranullius.Detvarogsåoffisiellnorskpolitikketgodt stykkeinnpå1900-talletatdetskulleforblislik.
UnderførsteverdenskrigbledettydeligatTysklandønsketåspille enviktigrollepåSvalbardsåsnartdetvarblittfred.Dettevaret ønskededeltemedRussland.Detkomtiluttrykkbl.a.iBrest-Litovskavtalen,fredspaktensombleinngåttmellomTysklandogRusslandi mars1918.Åttemånederførdenendeligetyskekapitulasjonenblede tolandeneblantannetenigeomåarbeideforeninternasjonalavklaringavSvalbardspørsmålet,ogatdetolandeneskullehalikerettigheter.ImidlertidtapteTysklandkrigen,ogrevolusjonsregjeringeni RusslandsatteganskerasktBrest-Litovsk-avtalentilside.Dermedble dentysk-russiskeenighetenomSvalbardreduserttilenlitenparentes, somlikevelvarenillustrasjonpåhvorviktigSvalbardhaddeblittfor storeeuropeiskeland.Deantattstorekullreservenevarattraktivebåde
FritzWedelJarlsberg,Norgesmestbetydningsfulle diplomatpåbegynnelsenav1900-tallet.
førkrigenogetterpå,dakullvarmangelvare.Menskrigenrasteutei Europa,festetdetnøytraleNorgegrepetomkullproduksjonenpåSvalbard.
FørsteverdenskrigogdenbolsjevikiskerevolusjoneniRusslandveltetbrettetfullstendigispilletomSvalbard.KrigstaperenTysklandvar ikkelengerendelavdetgodeselskapiEuropa.IRusslandhaddemakthavernehendenefullemedrevolusjon,etableringavetnyttregimeog borgerkrig.DenkommunistiskemaktovertakelseniRusslandskapte uroirestenavEuropa,oglandetsutenrikspolitiskeinnflytelsevari denneperiodennærmestikke-eksisterende.Englandhaddeetterkrigen
mistetmyeavsininteresseforSvalbard.UnderkrigenhaddeNorge værtnøytralt,menlandetshandelsflåtehaddespiltenavgjørenderolle forententemaktene.Mangenorskehandelsskipvariløpetavkrigen blitttorpedertavtyskeubåter,ogetstortantallnorskesjøfolkhadde mistetlivet.SympatienforNorgevarderforstorhoskrigensvinnere.
Enmannsomklarereennnoenandresådenmulighetensomåpnetseg, varNorgesministeriParis,FritzWedelJarlsberg.
Alleredemensverdenskrigenpågikk,øynetWedelJarlsbergmulighetenforåfåbraktSvalbard-sakeninnfordenfredskonferansensomhan varsikkerpåmåttekommenårkrigenengangtokslutt.Dennorske regjeringenvarlengenølendetilåværemedpåetsliktinitiativ,men WedelJarlsbergvarustoppelig,oghangikkbetydeliglengerisittpersonligediplomatiforåberedegrunnenforetnorskkravenndethan haddemandattilfraKristiania.
Regjeringenvalgtetilsluttåleggedetnorskeønsketomsuverenitet overSpitsbergenfremforfredskonferanseniParis,somogsåbehandletenrekkeandreterritoriellekravietterdønningeneavkrigen.Norges kravbasertesegikkebarepådengodviljensomlandetmøtteavkrigens seierherrer,menvarogsåhistorisk,juridiskogøkonomiskbegrunnet. Enviktigforutsetningfranorsksidevardessutenatlandenepåkonferansenskulleenesomenløsning.NorgeønsketikkeåovertaSvalbard dersomdetvarstormotstandfrasentralelandpåkonferansen,ellerå havneiensituasjonhvorNorgebleenbrikkeietstørreinternasjonalt spill.Konsensus-tankenvaraltsåsentralinorskutenrikspolitikkalleredeforhundreårsiden.
Paris-konferansennedsatteenegenSpitsbergen-kommisjon,som innhentetuttalelserfraberørtelandogutredetulikemodellerforhvordanetstyresettforSvalbardkunneutformes.
Spitsbergentraktaten(senerekaltSvalbardtraktaten)fikktilslutt oppslutningfraallerelevantelandiParis,ogdenbleundertegnetidet franskeutenriksdepartementetpåQuaid’Orsay9.februar1920.InngåelsenavtraktatenersannsynligvisNorgesstørsteutenrikspolitiske bragdnoensinne,ogheltsikkerthøydepunktetiFritzWedelJarlsbergs langekarrieresomnorskdiplomat.Norgefikkvedtraktateni1920økt
sittlandarealmednesten20prosent.Itilleggtilnasjonalprestisjevar øyenesressurserenviktigdrivkraftbakønsketomåfåinnlemmetSvalbardiKongeriketNorge.
BetydningenavSvalbardharendretsegpådenesten100årenesom ergåttsidenSvalbardtraktatenbleinngått.Svalbardsstrategiskebetydningliggeridagmeri hvor øyeneliggerenn hva dettelandområdetselv haråbypå.
DetvarenstornasjonalbegivenhetatSvalbardblenorsk.
Enuniktraktat–etuniktsted
Nyhetenomtraktatinngåelsen9.februar1920reisermed telegrafiskhastighet–ikkebaretilKristiania,derdenblir møttmedjubel,menogsåde3300kilometernefraParistil Svalbard.Dennorskeregjeringensattei1911oppverdens førstearktisketelegrafstasjoniGreenHarbouriGrønfjorden,likeinnenforBarentsburg.Densterkeveksteni dennorskekulldriftenpåSvalbardgjordeatregjeringen villeleggetilretteforatkullselskapeneskullekunnekommuniseremedfastlandet,selvomSvalbardfortsattvar etingenmannsland.DermedkanmorsesignaleneumiddelbartformidledetgladebudskapetfraParisogsåtiløyene langtdernord.
SannsynligvisblirikkemeldingenomatNorgeharfått suverenitetenoverSvalbardmøttmedstortmerennen skuldertrekningavgruvearbeidernepåSvalbard.Ideres barskehverdagharnoensignaturerpåetstykkepapirien saliParisingenpraktiskbetydning.Deerherforåsikre levebrødetforsegogsinefamilier,ogdeleverunderekstremeforhold.
PådettidspunktetSvalbardblirnorskterritorium, arbeiderdet715mannigruvenepåSpitsbergenogBjørnøya.Detervinter,ogbemanningeneromtrenthalvparten såstorsomisommersesongen.Kullrusheterifullgang, ogifebruar1920ersyvkullselskaperaktivepå10–12kullfelter.Fireavselskapeneernorske,etsvenskselskapdriveriSvea,etnederlandskselskapholdertiliBarentsburg,
ogetbritiskselskapdriverutkulllikeøstforColesbukta.1
Halvannetåretteratdenstorekrigentokslutt,erdetoptimismeiNorgesnye,arktisketerritorium.
SvalbardtraktatenerdenenesteavavtalenesombleinngåttunderParisforhandlingeneetterførsteverdenskrig,somfortsattergjeldende.Traktatenerunikienfolkerettsligsammenheng,vedatdenerenfredelig inngåttavtalesomgirettlandsuverenitetenoveretlandområde,samtidigsomdengirfriadgangoglikerettigheterforinnbyggereogselskaperhjemmehørendeiallelandsomharsluttetsegtiltraktaten.Ellers gjennomhistorienerlandområdervunnetvedanneksjon,okkupasjon ellertildelingiavtaleretterenkrig,menalltidmednasjonaleksklusivitettilområdet.Iandresammenhengerhardetinternasjonalesamfunn kommetfremtilatflerelandskalhalikerettigheterietområde,somfor eksempelpååpenthavogiAntarktis,deringenlandkanhevdesuverenitet.Svalbarderdetenestestedetiverdenhvorénnasjonersuve-
Norgeslandarealøktemed20prosentgjennomSvalbardtraktaten.Selvom Svalbardernorsk,erhandlefrihetenbegrenset.
ren,mensamtidigerpålagtåhadørenvidåpenforetstortantallandre land.
Svalbardtraktatenerenfolkerettsligbindendeavtalemellomsignatarmaktene.Idagerdet43landsomhartiltrådttraktaten,ogdener fortsattåpenforatnyelandkansluttesegtil.Detforeløpigsistelandet somsignertetraktaten,varNord-Koreaijanuar2016.
Svalbardtraktateninneholderfemhovedprinsipper:
SvalbarderendelavNorge
Svalbardtraktatenfastslår «Norgesfulleoguinnskrenkedehøihetsrett overSpitsbergenøgruppen». DermederdetnorsklovgivningogmyndighetsutøvelsesomgjelderpåheleSvalbard,meddebegrensninger somfølgeravtraktaten.
GjennomhistorienharlikevelNorgessuverenitetblittutfordretpå fleremåter.SelvetteratSovjetunionenaksepterteSvalbardtraktaten,ble norskmyndighetsutøvelseimangetiårignorertavrusserne,somviskal sesenereiboken.
Likebehandling
TraktatenbestemmeratdetpåSvalbardikkeskalforekommediskrimineringavinnbyggereellerselskaperhjemmehørendeilandsomhar sluttetsegtiltraktaten.Detbetyratnorskemyndigheterikkekan,verkengjennomlovgivningellerpraksis,tilgodesenorskeselskapereller enkeltpersonerpåbekostningavutenlandske.Detteutelukkerikkeat NorgekaninnskrenkehandlefrihetenpåSvalbard,slikdetforeksempel ergjortgjennomSvalbardmiljøloven,mendetinnebærerateventuelle innskrenkningermågjeldealleaktører.Traktatenslårfastatlikebehandlingsprinsippetgjeldernæringsvirksomhet: «Deskalhasammelike adgangtilådriveogutnytteallemaritime,industri-,bergverks-oghandelsforetagenderbådetillandsogideterritorialefarvann,utenatnoget monopolinogenhenseendeellertilfordelfornogetforetagendeskal kunneinnføres.»
GjennomåreneharSovjetunionen/Russlandvedflereanledninger gittuttrykkforatrussiskeinteresserblirdiskriminert.Blantannethar detblitthevdetatSvalbardmiljølovenegentligbleinnførtforåbegrense russiskgruvevirksomhetpåSvalbard.
HavetsfolkerettvarikkesærligutvikletdaSvalbardtraktatenbleinngåtti1920.Mansådenganghellerikkeforseghavgåendefiskeflåteri arktiskefarvannelleroljeutvinningpåhavbunnen.DermedharspørsmåletomhvorlangtdeterriktigåtrekkeSvalbardtraktateniforhold tilhavområdeneomkringøygruppendukketoppinyeretid.Norge ståraleneisittsynpåattraktatenmåtolkesstrengtettersinordlyd, ogdermedikkegjelderSvalbardshavområderogkontinentalsokkelen omkring.NårdennekonfliktenmellomNorgeogandrelandavogtil kommeropptiloverflaten,oguenighetenbunneriomSvalbardtraktatenogsågjelderpåsjøen,erdetlikebehandlingsprinsippetitraktatendet handlerom.
Ikke-militærtområde
IfølgeSvalbardtraktatenkanNorgeikkehamilitæreinstallasjonerpå Svalbard,ogkanhellerikketillateandrelandåhaslikvirksomhetder. Norgeforplikter «sigtilikkeåopretteellertillateoprettetnogenflåtebasisideegnersomernevntiartikkel1elleranleggenogenbefestning idenevnteegnersomaldrimånyttesikrigsøiemed».
Svalbardsmilitærstrategiskebeliggenhetogbetydningbleikkeforståtti1920,verkenavtraktatensfedreelleravNorgeogSovjetunionen.DenmilitærstrategiskebetydningenidetnordligeArktisoppsto førstetterdenandreverdenskrig.Nårtraktatensopphavsmennlavekt påforbudetmotmilitærebaserogbrukavSvalbardikrig,mådetses påbakgrunnavattraktatenbletiliforhandlingeneetterdenførsteverdenskrig.Etterenkrigsomhaddekostet16millionermenneskerlivet, stofredsønsketsterkthoseuropeiskepolitikere.
Itrådmeddennebestemmelsenitraktatenharnorskmilitærtnærvær påSvalbardgjennomåreneværtholdtpåetsværtlavtnivå.Likevelhar Sovjetunionen/RusslandvedflereanledningergittuttrykkforatNorge
utfordrerogsådennebestemmelsenitraktaten.BlantanneterKystvaktenshyppigetilstedeværelseblittkritisert.Norgehevderpåsinsideat Kystvaktenikkeharmilitæreoppgaver,ogatmellomlandingavmilitæreflypåtransportoppdragneppekankalleskrigsøyemedellermilitæreanlegg.
Deterogsåendefinisjonssakhvasomkankarakteriseressommilitærvirksomhet.Sovjetunionenstiltesegiflereåriveienforetableringen avflyplasseniLongyearbyen,underhenvisningtilatenflyplassogså kunnehamilitæreanvendelser.KongsbergGruppenssatellittstasjonpå Svalbard,SvalSat,harogsåmøttkritikk.IfølgeKongsbergerstasjonen ensivilvirksomhetinnrettetmotsivilekunder,samtidigsomdetikke leggesskjulpåatogsåmilitærekunderkjøperkapasitetfraSvalsat.
SelvomSvalbardifølgetraktatenikkeskalbenyttesikrigsøyemed,er bådeNorgeogNatotydeligepåatetangreppåSvalbarderetangreppå Norge.SvalbarderdermeddekketavNato-paktensartikkel5,somslår fastatetangreppåetmedlemslanderetangreppåhelealliansen.Også detteharværtetkonfliktpunktmellomNorgeogSovjetunionen/Russland,sommenerenslikpolitikkstridermotSvalbardtraktaten.
Norgeharetansvarformiljøet
Svalbardtraktatensfedrehaddeøyefordensårbarearktiskenaturen påSvalbard.Derforinneholdertraktatenenbestemmelsesompålegger Norgeetsærligansvarforåverneommiljøet,mendetpresiseresatslikt vernikkemåinnebæreendiskrimineringavborgerefrasignatarland: «DettilkommerNorgeåhåndheve,treffeellerfastsettepassendeforholdsreglertilåsikrebevarelsenog–omnødvendig–gjenoprettelsenav dyre-ogplantelivetinnendenevnteområderogderesterritorialefarvann,dogså,atdisseforholdsregleralltidskalanvendesliktoverforalle dehøiekontraherendepartersundersåtterutennogensomhelstundtagelser,forrettigheterogbegunstigelser,direkteellerindirekte,tilfordel fornogenavdem.»
Miljøansvareterfulgtoppvedfredningavnaturområder,Svalbardmiljølovenogregleromferdselisvalbardnaturen–reglersomhåndhe-
vesbl.a.vedatSysselmannenharenegenmiljøvernavdeling.Innføringenavnaturreservaterfra1973ogSvalbardmiljøloveni2002førtetil konfliktermedSovjetunionen/Russland,somfleregangerharhevdetat naturvernbestemmelseneegentligerinnførtforåhindrerussiskvirksomhetpåSvalbard.
BeskatningpåSvalbardblirpåSvalbard
NorgeharikkemulighettilåoverføreskattemidlerfraSvalbardtilfastlandet.SkattsominnkrevespåSvalbard,skalifølgetraktatenforblipå Svalbard,ogdetskalhellerikkekrevesinnmerskattenndetsomer nødvendigforåforvalteogløsenødvendigeoppgaverpåøygruppen.
IpraksisbetyrdetteatinntektsskattenerlaverepåSvalbardennpå fastlandet,ogatdetpåSvalbardikkeermerverdiavgiftellerandreavgiftersomhartilformålåskaffestateninntekter.
Kontrastenerenormmellomdennoksåusiviliserteutpostensom Norgeovertokformerenn90årsiden,ogdagensSvalbard.ILongyearbyenbordetnåvel2000mennesker.På78°nord,nestenetttusenkilometerfradetnorskefastlandetog1200kilometerfraNordpolen,nyter degodtavdesammevelferds-ogtjenestetilbudsomandrenordmenn: Sykehus,skole,barnehager,butikker,kulturhus,hoteller,restauranter, bredbåndogflyplass.LongyearbyeneridagetavNorgesmestinternasjonalelokalsamfunn.
SvalbardtraktatenerpåmangemåtergrunnlovenforSvalbard,og itillegggjelderendelsærloverforøygruppen,somSvalbardloven ogSvalbardmiljøloven.Allenorskeloversomregulererforholdmellomprivateparter,gjelderogsåpåSvalbard.Detgjørogsådennorske straffelovenoglovenesomregulererrettsprosesser.AndreoffentligrettsligelovergjelderpåSvalbardkunnårdeteruttrykkeligbestemti denenkeltelov.NorsklovgjelderforallesomoppholdersegpåSvalbard,uansettnasjonalitet.
SysselmannenerdennorskestatensrepresentantpåSvalbard.Huner enslagsblandingavfylkesmannogpolitimester.Påengelskertittelen
GovernorofSvalbard –Norgesenesteguvernør.Gjennomdesenere åreneharnorskemyndigheterstilsynmeduliketypervirksomhetpå Svalbard,somarbeidsforholdogmiljøpåvirkning,blittstadigtydeligere.Deteringentvilomatnorskemyndighetersgrepomallesider vedsvalbardsamfunnetgjennomdesistetiåreneerblittvesentligstrammere.
LokaltpåSvalbardhardetteihovedsakskjeddutenkonfliktermedde russiskebosettingene.Bevisstforbrødringogkultursamarbeidmellom nasjonaliteterharværtenviktigdelavsvalbardkulturen,selvomforbrødringeniperiodernokharfremståttnoksåpåtattogvelorganisert.
EtterSovjetunionenskollapsi1991ersamkvemmetblittmerutvungentennitidligeretider.Idagerdetbådeformelloguformellkontakt mellomLongyearbyenogdenrussiskebosettingenBarentsburg,derdet boriunderkantav500mennesker.Dekonfliktenesomharværtmellom Sovjetunionen/RusslandogNorgeoverSvalbard,harstortsettværtpå nasjonaltnivå,ogharsjeldenskaptrivningerblantfolkpåSvalbard.