RaphaelIgnatiusPhoenix’ sistevitnesbyrd
PaulSussman
RaphaelIgnatiusPhoenix’ sistevitnesbyrd
OversattavTorilHanssen
PaulSussman
Originalenstittel: TheFinalTestimonyofRaphaelIgnatiusPhoenix OversattavTorilHanssen
Copyright©TheEstateofPaulSussman2014
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-49409-4
Limerickenpåside30eroversattavFarteinDøvleJonassen.
1.utgave,1.opplag2017
Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Satti10.2/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilEzra,JudeogLayla
Forord
DaPaulsagentforesloatviskullehentefremigjenettidligmanuskripthanhaddeskrevetførsineutgitteromaner, varminførstereaksjonskyldfølelse.JegvarPaulskone –ogjegburdevitemeromdenneboken.
Paulskrevpå RaphaelIgnatiusPhoenix’sistevitnesbyrd davimøttehverandre.Detvarmidtpånittitallet, hanhaddenettoppfylttredveogvaretterenforfeiletkarrieresomskuespilleriferdmedåskapesegetnavnsom journalistogspaltist.Tekstenehansblepublisertitidsskrifter,aviserogpåradiooghøstetrosforbådeintelligens,viddogmanglendeærbødighet.
Somsåmangeandrelovendeskribenterhaddeogså Paulambisjoneromåutgiromaner.Hantilbraktekvelderoghelgermedåskrive,stengtinnepåetlitekotthan haddeinnredettilkontorileilighetensiniBalham.Han varfåmæltnårdetgjaldtinnholdetiboken,ogjegspurte sjeldenomdet.Jeghaddemerennnokmedåværeforelsket.Dessutenhaddejegsåstortropådennemorsomme, begavedemannenatjegbaretokdetforgittatjegskulle fålesedenferdigebokennårdenvarutgitt.
Mendetbleikkenoeavdenetterlengtedeutgivelsen –Paulvartiltrossforambisjoner,talentoglivslystplagetavmanglendeselvtillit.Privatvarhanreddforathan ikkeskrevgodtnok,ogetinnledningsvistavslagfraen potensiellagentfikkhamtilåskrivefølgendeidagboken:«Altjeghardrømtomoghåpetpå,harslåttfeil. Jegerenfiasko.Detfølesfrykteligåsidet.Mendeter sant.»
SelvomPaulfantenannenagentsomvirkelighadde
tropåboken,tviltehanfortsattpåsineegneevner.Bare éngangfikkjegdetfullførtemanuskriptetforålesedet –hundrevisavløseA4-arkiendigerstabel–menetteren ukebesluttetPaulatjeglesteforsakteogtokdetframeg førjegfikklestferdig.
Tankenpååsendebokentiletforlagblenestenuutholdeligforham:«Detsveverihodetmittheletiden–dette fortvilte,forfengeligehåpetomatnoenvilantaden.Eller ikkeengangantaden,barelikeden.Detvarletteredajeg haddegjemtdenikottetogglemtden–dajeghaddeoppgittden.»
Tilsluttvardetdethangjorde.Hanhentetmanuskriptettilbakefraagentenoggjemtedet.Menhansluttetikke åskrive–hanhaddeenannenidé–enarkeologiskthrillerlagttilørkeneniEgypt,medenmuslimsketterforsker–politiførstebetjentKhalifavedLuxor-politiet–som hovedperson. RaphaelIgnatiusPhoenix’sistevitnesbyrd blebokenhansnakketomågjenopptanårhanvarferdig medKhalifa.HanbleselvfølgeligaldriferdigmedKhalifa –hanopplevdetvertimotfabelaktigsuksessmedenhel seriethrillere,sombleoversatttilmerenntredvespråkog solgteover3millionereksemplarerinternasjonalt.
Førstfemtenårsenerelestejegomsiderdetupubliserte manuskriptetisinhelhet.Mendennegangenhaddejeg ingenPaulådeletankeneminemed.Ethalvtårtidligere fikkhanheltuventethjerneblødningogdøde.Minverden haddefaltigrus,ogopprørtavsjokketdetvaråmiste ham,varfølelseneminekaotiskeognakne.Førstfikkjeg dårligsamvittighetforatjegikkehaddelestmanuskriptet før,såkomdenbittersøtesmertenvedigjenåblioppslukt avhansverden–menutenåkunnenåhamogsnakkemed hamomden.
I RaphaelIgnatiusPhoenix’sistevitnesbyrd fantjeg imidlertidenganskeannenverdenennjegmøtteidespenningsladede,forrykendethrillerne.Ettersomlivshistorien tilbokenseksentriskefortellerutvikletseg,åpenbartedet segenienhverforstandmermunter,magisk,iblantmørk
oglettsurrealistiskverden.OgidenvarPaulsstemme umiskjennelig:høyogklarsangdentilmeg–denskjeve humoren,hansblikkfordenmestbisarredetaljoghans herliglevendebeskrivelser.Hanersålettåkjenneigjen, kanskjeidennebokenmerenninoenavdeandrebøkene hanharskrevet.
DaPaulsforlag,Transworld,sajatilågidenut,varjeg overlykkelig–akkuratsomPaulerdennebokenunikog morsom,menogsåvakkerogrørende.Nåskulleandrefå ensjansetilåsedennesidenavham,oggledesegoveren heltannerledesPaulSussman-roman.
Utfordringenvedåskullebearbeidemanuskriptetredaksjonelt–sammenmedSimonTaylor,redaktørenhanshos Transworld,ogagenten,LauraSusijn–bestoiåværetro motPaulsstemme.Prosessengahodetmittenhvilfrasorgen.Jegfikkanledningtilåfortapemegiordenehans–forståhvordanhanflettetsammentrådeneidetkomplekse plottettilenhistoriesomfløtuanstrengt,ogtilåverdsette dybdeniromanpersonene.Allekvalitetenesomhøstetslik beundringidesenereromanenehans,erihøygradtilstede her.
Tilsyvendeogsistvardetsværtliteviendretpå.En løstrådmåttenøstesopp,ognoebleskåretnedderPauls febrilskefantasihaddeløptløpsk.SålangtsommulighentetjeginformasjonfradagbøkenePaulskrevgjennomhele sittvoksneliv.Degirfascinerendegløttinnidenkreative prosessen,ognaturligvis–detteerjoPaul–kjennskaptil denmanglendeselvtillitensomplagethamfrastartenav: «Jegerlivreddforatjegskalblienførstekapittel-mann –enforfattersomaldrikommerlengerenntilverketsinnledendetankerogavsnitt.»Menilikhetmedromanenhan skrev–ogsåtypiskforPaul–byrdagbøkeneogsåpålivsbejaendeøyeblikk,ja,innslagsomvekkerboblendelatter: «Ititidenimorgesblejegendeligferdigmedførsteutkastet…jegerganskefornøydmeddetsistekapitlet–det slutteridenmuntretonenjegbestandighartenktmegfor boken.Jegbleikkeeuforiskavdetjeghaddefåtttil…men
jegvartilfredsogopprømtoggikkinnpåsoverommetog tokendansforanspeilet.»
Jegkommeralltidtilåsørgeoveratminmorsomme, begavede,snillemannerborte,menjeghåperatutgivelsenavdennebokenskalgiandreanledningtilåhylleog gledesegovernokenlitendelavham.SålengePaullevde, haddehanenegenevnetilåløftestemningenietromslik atallerundthamopplevdedetsomenvitamininnsprøytning.Jeghåperdennebokenvilgjøredetsamme.
AlickySussman,London,oktober2013
Kapittel1
Dettekommertilåblihistorienslengsteselvmordsbrev. Engigantiskgravskrift.Entitanisknekrolog.Envill,voldsom,veritabelblåhvalblåstavenbekjennelse.Ogsiden denkommertilåendemedPillen,kanjeglikegjerne begynnemeddenogså.
Liten,hvitogrund,somenpulvertåre,utenåpenbare kjennetegnbortsettfraetlitehakkidenellersheltrunde formen,varPillenfremstiltavEmilysfar,enfarmasøyt iårhundreskiftetsLondon.Umiddelbartvirkerdenhverkenutpregetspennendeelleregnettilåfengslefantasien. Noenegnetinnledningtilensåeksentriskhistoriesomjeg nåskalfortelle,skullemanihvertfallikketroatdenvar. Mensomsåmangtimittlange,vidløftigeliverPillenmer ennmanservedførsteøyekast.Sittuskyldige,beskjedne utseendetiltrosserdenabsoluttdødelig,skjønnerdere, daingrediensene–97milligramstryknin,97milligram arsenikk,32milligramblåsyresaltog32milligramknust brekkrot–garantererenhurtig,smertefriogendeligbortgangfordensommåttekommetilåsvelgedem.Ogdeter akkuratdetjegskalgjøreomtidagerstid,skyltnedmed etglassutsøkt,blodrødvin(kanskjeenLatour66?Eller muligensen70).
JeghartildagsdatoingensikkerkjennskaptilnøyaktignårPillenblefremstilt,ellereksaktforhvilketformål. Detjegkansi,eratdenfantesalleredeførstegangjeg varhjemmehosEmily,denlåoglysteienlitenglasskål igiftskapetifarensapotek.Ogderlådenfremdelesfire årsenere,den1.januar1910,omettermiddagenpåmin tiårsdag,dajegmedEmilysmedvirkningogoppmuntring
stjalden.(Ikkesåfarlig,detkommerlangtverreforbrytelsersenere!)
DendagenvirappetPillen,var,omjeghuskerrett,en søndag.Enfin,vindfullsøndagmedluktenavrøykog ristedekastanjeriluften,oglydenavhestedrosjersom skramletoverLondonsbrostein.Sidenjeghaddefødselsdag,varjegbedthjemtilEmilypåettermiddagsbesøk, ogvihaddefeiretmedenoverflodavbløtkakeogvarme tebrødførvi–påmittinitiativ–begynteålekegjemsel ivilljaktrundtihuset.Emilyhaddehattenstyggfeberi julenogvarfremdeleslittslapp,såhunblefortslitenavå flyoppognedtrappenemensjeglistetmegmellomgjemmestedene.
«Vigårhellernedifarsbutikk,»sahunoglentesegmot gelenderetforåfåigjenpusten.«Derfinnerviheltsikkert noemorsomt.»
Farensapoteklåiførsteetasjeihusetderesogvaralleredestengt,sidendetvarførstenyttårsdag.Normaltvar detstrengtforbudtågåinndit,mennårinnehaveren haddegåttutforettermiddagen,ogEmilysguvernante, missWasply,haddetrukketsegtilbaketilrommetsittfor åskrivebrevtilsineåttesøstre,vardetingensomkunne hindreossiåtaentittder.
«Hvisnoenoppdageross,sierviatvihørteenlyd oggikkforåundersøke,»erklærteEmily.«Barelameg snakke.»
Vihaddenaturligvisværtibutikkenfør,menalltidsammenmedenvoksen.Davivarderalene,fortontedenseg atskilligmerspennende:somenAladdinshulefullavfargestrålendeglassogflaskerpåhyllerfragulvtiltak,samtligemerketpåforsidenmednavnetpåinnholdetistore gullbokstaver(pilrot,krystallfiolett,kaliumklorat,bulmeurtekstraktosv.).Iglasskapstotidensmerkevaremedikamenterutstilt:Enosfruktsalt,PageWoodcockspillermot oppblåstmage,JacobTownsendsamerikansksarsaparille –menshøyeglassballongermedsvanehalsskinteogblinketbesnærendepåhversinsideavdenlangemahogni-
disken.Mellomspeilpåtomotståendeveggerblerommet reflektertidetuendelige.
«Ikkeknusnoe,»saEmilystrengt.«Ogikkeputtnoei munnen,ihvertfallikkefraflaskenemedrifletglass.De erfarlige.»
Vitoknedetparglassfradenærmestehylleneogluktetpåinnholdet,ogåpnetenboksmedparfymertpomade avrussiskbjørnefett,somjegsmurteenklattavihåret. Deretterlistetviossinnilaboratorietbakerstiapoteket ogtittetrundtblantmortereogvekterogtinkturpresser ogrotkuttere.Emilystoenstundogfikletmedenpipette. JegfantenstorBüchner-traktjegblåsteisomomdenvar etsignalhorn.
«Hysj!»hvisketvenninnenmin.«MissWasplykommer tilåhøreoss,ogdaerviilleute.Leggdenfradegogbli medinnibutikkenigjen.»
Virotetgjennomdemerkederosentreskuffenelangs veggenbakdiskenoglekteenstundmedkassaapparatet mensvistopåtåogtrykketinntastenesomvardetangenterpåetstortmusikkinstrument.Derettersnustevipå enflaskemedluktesaltsåtårenerantogviblerammetav hosteanfall,beggeto.
«Hvafikkdutilbursdagen?»spurteEmilydavihadde kommettilhekteneigjen.
«LittsjokoladeavMrs.Eggs,»svartejeg,«ogenspesiell bibelavfar.»
«Hvaerdetsomerspesieltmedden?»
«Jo,mankantrekkeutDetnyetestamentetogbruke detsomsolhatt.Hanharoppfunnetdenselv.Trorhan kommertilåtjenemangepengerpåden.Mendettrorhan bestandigomoppfinnelsenesine.»
(Meromminfarsenere.)
Viåpnetetskapbakdiskenogdrofremenunderligutseendetingestsomlignetenpumpeogvarmerket «Dr.Eugisersklystersprøytenr.2medslangeogbeholder».
«Hvatrordudenneskalbrukestil?»spurtejeg.
«Brannslukking,trorjeg,»saEmily.«Deterbestduleggerdenpåplassigjen,ellerskanduødeleggeden.»
Jeggjordesomhunsaogtuslettildenbortesteendenav diskenforåsenærmerepåetsettgradertemåleglass.
«Hvavilleduhatt,»spurtehunplutselig,«hvisdu kunnefåhvasomhelstiheleverdenibursdagsgave?»
Detvarselvfølgeligmyeheriverdenjeghaddelystpå akkuratda,foreksempelenpistolellerenseilbåtelleren maskinsomkunnegjøreallelekseneformeg.EnRudge-Whitworthsykkelavdentypendetblereklamertfor ialleavisenepådentiden,haddeværtfint,ogenradio ogsåelleretsetttinnsoldaterfrabeleiringenavMafeking. Menéntingstohimmelhøytoveraltannetpåønskelisten –ja,haddeståtthimmelhøytoveraltannetheltsidenden dagenjegsådenforførstegangfireårtidligere–ognåsa jeghvadetvar.
«Pillen,»svartejegoggikkborttilgiftskapetogtrykket nesenmotdentykkeglassfronten.«Denerdetjegharlyst på.Deterdefinitivtdenjegharlystpå.Jegskulleønske jeg kunne fåden.»
Emilysåforbausetpåmeg,vendtesegmotrosentreskuffenebakseg,åpnetenmerket«Rabarbrapulver»,romstertelittnedidenogtrakkhåndenoppmedenliten messingnøkkelmellomfingrene.Dennelirkethuninni låsenpågiftskapetogvreddenheltomtogangerførhun varsomtåpnetdørenogtokutdenlilleglasskålenPillen låi.«Hardulysttilåtapåden?»spurtehunsmilendeog rakteskålenmotmeg.
«Kanjeg?»
«Hvisduvil.Menværforsiktig.Veldigforsiktig.»
Jegholdtfremarmen,oghunvippetPillennedihåndflatenmin,derdenbleliggendesometmatt,hvittstigmata.Jeglukkethåndenomdenslikatfingrenedannetet bur,påsammemåtesomnårmanharfangetenøyestikker ellerenmøll.
«Jeghaddealdritroddjegskullefårøreden,»sajeg overveldet.«Jegtroddedenbarevartilåsepå.»
«Bareikkehadeninærhetenavmunnen,»saEmily alvorlig.«Denerveldiggiftig.»
«Åh,jegskulleønskejegkunnefåden,»sukketjeg.«Jeg troraldrijegharhattmerlystpånoeihelemittliv.Den erså…»
«Fin?»
«Ikkedetegentlig,mer…»
«Magisk?»
«Ja,dersadudet.Magisk.Denerakkuratsomen magiskgjenstand.Begynnelsenpåstoreeventyr.Åh,jeg skulleønskejegkunnefåden.»
Emilysåintenstpåmeg,medhodetpåskakkeogetlurt smillekendeimunnvikene.
«Erdetvirkeligdenduvillehavalgt?Avaltdukunne hafåttiheleverden,erditthøyesteønskevirkeligdenpillen?»
«Ja,»svartejeg.«Utentvil.Jegharbestandigliktden, heltsidendenførstedagenjegvarher.Baredetåholdeden fårmegtilåføleatjegharmakt.Somomjegkangjørealt jegvil.Tåpelig,jegvetdet.»
Emilyhevetøyenbrynene–hunhaddeveldiglyseog veldigsmaleøyenbryn,sombiteravgulltråd–ogtrakki engyllenpannelokk,tydeligvisfordypetitanker.Hunvar tausenlitenstund.Såbøydehunplutselighodettettinntilmittoghvisketienyttersthemmelighetsfulltone:
«Jegharenplan.»
Dendagidag,såmangeogsyndigeårsenere,dajeger blittengammel,krokryggetmannogbalansererytterstpå kantenavlivet,kanjegennåkjennespenningsgysetsom risletnedoverryggradendaEmilysadeordene.
«Enplan?»
«Ja,enplan.ForåskaffedegPillenutenatfarfårvite det.Erdumed?»
«Ja!Ja!»hvisketjeg.«Jegermedpåalt!Hvaskalvi gjøre?»
«Blimedmeg,»saEmily.«Oggjørnøyaktigdetjeg sier.»
HunrakteuthåndenetterPillen,jeglothennefåden,og hunladenpåplassiskålen,somhunsåforsiktigsattetilbakepåhylleniskapet.Derettergikkhunforanmegopp trappentilrommetsitt,hvorhunlasegpåkne,stakkhendeneundersengenogtrakkfremenstorboksmedFarleys peppermyntepastiller.
«Erpeppermyntepastillenemediplanen?»spurtejeg nysgjerrig.
«Deterpeppermyntepastillenesom er planen,»svarte hun.«Seher.»
Hunristettogangerpåboksensådetskrangletiden, førhuntokavlokket.Innilåentyve–tredvesmå,hvite, rundepastiller.Jegskjøntestrakshvahuntenktepå.
«DesernøyaktigutsomPillen!»utbrøtjeg.
«Akkurat,»sahun.«Viskalbytte.Menviharenjobb ågjøreførst.»
Vitokenavpastilleneogfløynedtrappenigjenmed hamrendehjertevedtankenpåvårtdristigeforehavende. Førstgikkviutpåkjøkkenet,hvorvitokenfileteringskniv oglagetetlitehakkytterstpåpastillen,heltlikthakketpå sidenavPillenselv.(Jegharoftelurtpåhvasomvarhensiktenmeddetlillesnittetiglaseringenformindød.)Så gikkviinnpåapoteketigjen,dervimedskjelvendehender,såspentevarvi,byttetdenektepillenmeddenfalske, ladennepåplasspåhyllenigiftskapetoglukketoglåste skapdørenetterpå.Selvpånærtholdvardetumuligåse forskjellpådeto.
«Detgikk!»hvisketjegogklartenestenikkeåstyremeg avfryd.«Deserheltmakeut!Viklartedet!DeterakkuratsomSherlockHolmes!»
Emilysmilteogveidedenektepillenihånden.Jeg prøvdeåtaden,menhuntrådteetskrittbakoverogstirret påmegmeddyptalvoriblikket(jegharaldrikjentnoen medetsåalvorligblikksomhenne.Detblikketkunnevirkeligfåentilåbråstoppe).
«Ikkeennå,»sahun.«Førstmådufortellemeghvadu hartenktågjøremedden.»
«Gjøremedden?»
«Ja.Jegmåværesikkerpåatdetertrygtågidentildeg. Denerfarlig,vetdu.»
«Jegharegentligikketenktågjørenoemedden,»sajeg. «Jegvilbarehaden.Beholdeden.Jeglikerden.»
Jegtiddeetøyeblikkførjegtilføyde:
«Jegharikketenktåbrukedentilåtalivetavnoen,hvis deterdetdutror.»
«Loverdu?»sahun.
«Selvfølgelig.Jegkommeraldritilåbrukedenpånoen. Denerhelttrygghosmeg.»
«Svergpådet,»forlangtehun.
«Jegsverger,Emily.Jegsvergervedmittliv.Jegsverger såhelligsomjegaldriharsvergetpånoefør.Kanjegikke fådennå?»
Hunbleståendelittutenåslippemegmedøynene–de store,glødende,grønneøynene–såraktehunmegPillen.
«Ogpassgodtpåatduikkesiertilnoenhvavihar gjort,»sahun.«Ellerskanvivirkeligfåproblemer.»
Jegrakknestenikkeågripeskattenførfottrinnklapret itrappenogvarsletatdenfryktedemissWasplyvarpåvei ned.Jegkastetetraskt,seiersstoltblikkpåPillen–min pillenå–ogputtetdenilommenpåknebukseneidet sammesomEmilysguvernantefeiderasendeinnibutikken.
«Hvaihimmelensnavntrordereatdereholderpåmed her,barn?»skingrethun.«Duvetutmerketgodtatduikke harlovtilågåinnidinfarsbutikk!»
Emilyåpnetmunnenforåprotestere,menfikkikke sjansentilåkommemednoenunnskyldningførmiss Wasplyhaddemanøvrertsinvoluminøsekroppovergulvet,stiltsegbakossogbestemtlagtenhåndpåryggenpå hveravoss.
«Dereburdeværeuteogfåfriskluft,beggeto,»sahun ogskyssetossbesluttsomtmotbakdøren,«ogikkerote rundtoggjøreugagnderdeteradgangforbudtfordere.»
«Menjegharjofeber,»trygletEmilyogslepteføttene
etterseg.«Jegfølermegdårlig.Kanviikkebarefågåopp påbarneværelsetigjen?»
MissWasplyfnysteogdyttetjakkerogluerihendene våre.«Detteharderegodtav!»sahunogslooppbakdørensåetiskaldtgufsfeidegjennomgarderoben.«Skynd derenå,såfårdereenhalvtimeihagenførdetblir mørkt.»
Medetsisteskubbsendtehunossutidenskarpevinterluftenoglukketdørengodtigjenbakseg.
Emilysnufsetfortviletogskalvdahundroulluenned overørene.Jegmåmedskamåmeldesiatjegikkeførst ogfremsttenktepåminkjærestevennsveogvel,ogselv omjegfaktisklaarmenomskuldrenehennesetøyeblikk tilvernmotdenbitendekulden,vartankenemineetannet sted.Sprudlendeavbegeistringoverminnyesteanskaffelseløpjegtilendenavhagenogbegynteåslåhjul.
«Holddegibevegelse,Emily!Deterdenenestemåten åblivarmpå!»
«Takk,»sukkethunderhunhaddesattsegpåhagebenkenogavfunnetsegmedsinskjebne.«Menjegtrorjeg nøyermegmedåsepå.»
Ogslikgikkettermiddagen.Vifikkomsiderkommeinn igjenihusetogvarmen,oghendelsenblealdrimernevnt mellomossinntiligårkveld.
Slik,ietnøtteskall,vardetatPillenkomiminehender. Minpille.Dødspillen.Ogomjegsvergetatjegaldriskulle brukedenpå noen,såmerkatjegaldrilovetnoesomhelst ombruknårdetgjaldt megselv.Hvilkeandreforbrytelser jegennmåttehabegått,villejegaldridrømmeomåbryte mittløfte.
JegharnåeidPilleninittiår(ellerkanskjejegheller skullesiatPillennåhareidmeginittiår).Tidvisharjeg hattdenilommeboken,iblantienskinnendegullmedaljongomhalsen,tiltidertapetfastunderarmhulenognoen gangerienringpåfingeren,mendenharalltidværtinnen rekkevidde.Alltidnærværende.Dødenharaldriværtlen-
gerennnoencentimeterframinutstraktehånd.Vedsiden avFotoeterdenuomtvisteligdetmestdyrebarejegeier.
Jeghardenhernåmensjegskriverdettebrevet.Ilommenpåbomullspyjamasenmin.Jegstikkerhåndenned ogstrykerden,kjærlig,ærbødig,slikengudsdyrkerkan rørevedetikonellerensommerfuglkjennervedensjeldensommerfuglvinge.97milligramstryknin,97milligramarsenikk,32milligramblåsyresaltog32milligram knustbrekkrot,ogsnartertideninnetilåtaden.«Ikke lengetilnå,gamlevenn,»hviskerjeg.«Ikkelengetilnå. Endeligerdintimenær.»
MittnavnerRaphaelIgnatiusPhoenix,ogjegerhundre årgammel–ellerblirdetomtidagerstid,idesmåtimer den1.januarår2000,dajegskaltamittliv.Observante leserevilmerkesegatinitialenemineblirR.I.P.Ethøyst passendesammentreff,somderesnartskalfåse.
Kapittel2
Jegbegikkmittsisteogsenestemordforfjortenårsiden. I1985.DetskjeddeiNannybrookHouse,oghennesnavn varBunshop.Mrs.EthelBunshop,fødtBoocock.Dendag idagkanjegkjenneluktenavdet:denbitre,nesesviende eimenavbrentkjøtt.Oghøredetogså.Svisjetogskriket ogsprakingen.Denstygge,gamlerøya.
Ekspederingenavhennehørertildengruppenmordjeg kanoppgietheltklartmotivfor.Inoentilfellerharjeg dreptunderdettynnestepåskudd;vedandreanledninger utenatdetegentligvarmeningenådrepeidetheletatt.
HvaangårEthelBunshop,fødtBoocock,haddejeg imidlertidenveritabelsekkmedlegitimeincitamenter. Hennesnattligefising,foreksempel.Ogdefælehengemuggeneogtonennårhunsa:«Sherry,Mr.Phoenix?» somomhuntilbødmegenseksuelltjenesteogikkeetglass lunkenamontillado.Hunvariethverthenseendeenufordrageliggammeldåse,såathunhavnetpåofferbenken,gir megstadigenfølelseavdyptilfredshet.
Nårdetersagt,ogendajeghaddesåmangeberettigedegrunnertilågjøreendepåhenne,blehennesdød påingenmåteforvoldtmedforsett.Detvarikkenoejeg haddetenktpåellertilrettelagtforellerplanlagtpåforhånd.Tvertimotvardetenplutselig,intuitiv,impulsiv handling,enuunngåelighendelsesombledrevetfremav omstendigheteneogoverrumpletgjerningsmannen(dvs. meg)likemyesomofferet(dvs.kjerringskremselet).
Slikhardetværtmedsåmangeavmordenemine. Enkeltekanjegrettferdiggjøreoverformegselv,andre ikke,menalle,muligensmedunntakavmissWasply,har
skjeddheltuventet,utenoverleggframinside.Jeger,for åsidetslik,ikkeentenkendedrapsmann.Jeghandlersnarereinstinktivt.Somdenfødtemorder,omderevil.Ja,det ermeg.Denfødtemorder.
DetvarEmilysomskaffetmegplasspåNannybrook. Ordnetalt,fylteutinnskrivningspapireneogbetaltefor megdeniårenejegboddeder.Jeggårihvertfallutfra atdetvarhunsombetalte.Hunsaaldrinoeomdet,og jegspurtealdri.Jegkanikkeforestillemeghvemdetellers skullehavært.Jegharingenandrevenner.
Gudalenevethvordanhunfantmeg,enfæl,forfyllet løsgjengersammensunketienurinklissetdøråpningmidt iLondon.Gudalenevethvordanhunbestandigklarerå finnemeg.Menfantmeggjordehun,oghuntokmegi armeneoghaltemegopppåustøben.
«Komnå,Raphael,»sahun.«Dukanikkeleveslik.Det erbestdublirmedmeg.Jegskaltamegavdeg.»
OgdermedsatteviossinniensvartLondon-drosjemed nedrulledevinduer,foretterfemårpåloffenstinketjeg noeforferdelig,ogkjørtetilNannybrookHouseivårmorgenluften.OgpåNannybrooksådetuttilatvivarventet, forjegblemøttidørenavenrund,rødmussetlegeogtatt medovenpåogbadetogbarbertogundersøktogkledd påoginstallertietlyst,luftigrommotbaksidenavhuset, medutsiktoverenblomstrenderosehagenedenfor.Ogder blejeginiår.
Nannybrookvareteldrehjem.Påfemtitalletoppnådde stedetenvissberømmelsedabestyrereninnførteensplitternymetodeforåmotvirkealdringsprosessenvedåla beboernehengeoppnedentimedagligietspesialinnredetdrivhus.Nannybrook-behandlingen,somdenblekalt, skapteoverskrifteriheleverdenogførtetileninternasjonaloppnedsnudd-farsottblantfolkoversytti.Senere forskningtydetimidlertidpåatopphengingaveldreslett ikkeforlengetlivet,menbareforverretåreknuter,ogdajeg komdit,vareksperimentetforlengstskrinlagt.Dethendte
ikkenoehalvpartensåspennendedeniårenejegvarder, bortsettfradengangenbremsenesviktetpåMr.Guttleibs rullestol,oghantrilletutportenogutiveien,rettforanen vaskeribil(envariantavlordSlaggsby).Nannybrookvar førstogfremstetroligstedåtilbringesineskumringsår.
HjemmetlåpåtoppenavPutneyHill,anlagtienstor, slittbygningiedvardianskstil,somiårenesløpvarblitt forsyntmedflereannekserogtilbyggogvinterhagerog rullestolramper,slikatkompleksetsamletsettlignetnoeet dysfunksjoneltbarnkunnehalagetmedlegoklosser.Det haddeendiger,rødinngangsdør,enværhanesomselvi denkraftigstevindaldripekteinoenannenretningenn sør,ogvarskjermetmothovedveienavenhøysteinmur kantetøverstmedfaststøpteflaskeskår,menomhensiktenvaråhindrevandalerfraåkommeinnellerpensjonisterfraåkommesegut,klartejegaldriåavgjøre.En overbygdtreverandaløprundthelebygningen,ogbakden bredtehagersegut,blantannetetfeltmedvisnefrukttrær, radermedrosebedogenstorkjøkkenhagedergiktbrudne beboeredyrketmerkverdiggiktbruddensquash.
Rommetmittlåitredjeetasje,motbaksidenavhuset. Jeghaddeensengsomblereddoppformeghvermorgen, ogsomvarutstyrtmeddiversesveiverogtaljermankunne bevegeforåheveogsenkeellerskråstilleellersvingeden, avhengigavhvordanmanlikteåsove;dertiletskrivebord, enlampe,enlenestologegetbadmedspesiellegripestengerpåbeggesideravtoalettetsåjegkunnedriteutenfare foråfalleav.Jeghadde,ilikhetmedallebeboernepåNannybrook,minegentelefon,mendenbruktejegaldri,siden jegikkehaddenoenåringetil;ogoveralt,somkoppeutslettihelerommet,varstrategiskplasserterødeelektriske knapperjegkunnetrykkepådersomjegfølteatjegvari ferdmedåfåhjerteinfarkt.Iløpetavmineniårderfølte jegaldridenminsteantydningtilhjerteinfarkt,mendet hindretmegikkeiåtrykkepåknappenebareforåplage personalet.
Iethjørneavrommetvardetetstort,varmtskapinn-
feltiveggen,ogdergjemtejegminemestdyrebareeiendeler:FotoetogPillen.Dennebarjegimineomstreiferår festetmedtapeundervenstrearmhule.Medminankomst tilNannybrookfikkjegimidlertidanledningtilågidenen finerebolig,pakketdenietgrøntsilkelommetørkle,laden hverkveldiskapet,skjultbakenløsmurstein,ogtokden fremommorgenenogputtetdenilommenpåbuksenjeg haddepådendagen.Selvfølgeligvissteingenatdeneksisterte,ogselvfølgeligfortaltejegdetikketilnoen.BestyrerenpåNannybrookvarhysterisknoknårdetgjaldt røyking.Haddehanfåttredepåatdetfantes97milligram stryknin,97milligramarsenikk,32milligramblåsyresalt og32milligramknustbrekkrotihuset,villehanhafått apoplektiskanfall.(Dettevarforøvrigikkedensamme bestyrerensomstartetNannybrook-behandlingenpåfemtitallet.HanhaddeøyensynligemigrerttilSør-Amerikaog fortsatteforskningenietfengseliBolivia.)
Jegtrorjegvarénavrundtfemtibeboere,mendetvar vanskeligåsinøyaktighvormangevivar,forettersom gamlefolkdørheletidenognyekommerogovertarderes plass,varantalleteldrepåNannybrookistadigogforvirrendeforandring.Påbareénuke,foreksempel,utåndet helehusetsbridgelag(somfølge,harjegenmistankeom, avstigendepressforutforenoppgjørskampmotethjem iCroydon).Medsåstorgjennomtrekkvardetumuligå holderedepådeteksaktebeboertallettilenhvertid.Det kanhaværtsåfåsomtredveellersåmangesomsytti.Jeg anslårantallettilfemti,simpelthenfordidetvarsåmange sommøtteoppforåhylleEricMorecambedahankom forååpnedetnyefysioterapirommet.
JegvaridennedreendenavaldersskalaenpåNannybrook(76dajegkom,og85dajegryddetMrs.Bunshop avveien).Majoritetenavbeboernevarlangtoppeinittiårene,ogflerevaroverhundre.Enkvinnemeddetnoe uheldigenavnetMrs.Yurinfeiret106-årsdagensinmens jegvarder,mendøde,ogjegmåtilståatjegdropåsmilebåndet,midtifeiringen.Stupterettnedibursdagskaken
menshunforsøkteåblåseutlysene.Hennes88-årigedatter,somogsåboddepåhjemmet,varutrøstelig,ikkeminst fordihunhaddebruktfiredagerpååglaseredenfordømte saken.
JegvarikkedenyngstepåNannybrook–Mr.Chudleigh varbare71,ogMs.Clissold,hvismanskaltropåryktene,ledavfortidligaldringogvar26–menjegsåunekteligyngstut.Ådømmeetterutseendetaleneburdejeg faktiskikkeværtderidetheletatt,forrynkeneogposene ogfoldeneogfurenesompregetminemedbeboeresfjes, varbemerkelsesverdigfraværendeimittegetlange,blekhudedeansikt.
Noeherjetvirketjegnaturlignoketteråhasovetute iethalvttiår,ogjegvardefinitivtikkelikesprettensom jeghaddeværtiminungdom.Menalderentattibetraktningvarminfysisketilstandforbløffendebra.Ryggenvar rak,synetsågodtsomnoensinneogmusklenespenstigeog raske.Mankansihvamanvilommord,mendetbidrar utvilsomttilatmanholdersegsprek.
Medbeboerneminevarsikkertgreieoghyggelige,men detvarfå,omnoen,jegfikknoenærmereforholdtil.BernieMtembe,denenestesvartebeboerenpåNannybrook, varalltidmedpåetslagbackgammon,ognårMrs.Goshen–somhaddeenføflekkmedomrisssomAustralia midtifjeset–drakkformyevermut,kunneresultatetbli riktigforlystende.Jeghaddeselvsagtalltidenrikeligvermutforsyninggjemtpårommetmittogspritetjevnligopp ettermiddagsteenhennes.Hunfalttilsluttnedtrappen ogbrakknakkendatantesløyfenpåMargaretThatcherblusenhenneshektetsegfastigelenderet,mendendagen haddejegikkebedrevetnoenoppspriting,såminsamvittighetvarren.
Jegtrorjegvarganskegodtlikt,påenlittdistansert måte.Folksagodmorgentilmegoginnledetfamlende samtalersomjegforsøkteåtadelimeddeninteressejeg kunneoppvise.Jegmottokbestandigdiversevalentinkort, defleste,harjegenmistankeom,fraeneldrekvinnemed
Alzheimers,ogjegblealdriglemttiljulellerpåfødselsdagenmin.Den1.januar1983blejegforærtennydelig, gullbelagtfyllepennmedinskripsjonen’R.I.P.fraallepå NannybrookHouse’.Detbleholdtetliteteselskaptilære formeg,ogjegtakketmedenriktigspirituelltaleogfikk artrittiskapplausfraalle,idetdeklasketkrokete,rynkete hendersammen,akkuratsomfornøydeniser.
DenenestevirkeligevennenjeghaddepåNannybrook, omdavennerdetriktigeordet,varimidlertidArchie Bogosian,enlitendvergavenmannmedspisstansikt, somavhengigavhvilkenstemninghanvarinårmantraff ham,oghvormyeGuinnesshanhaddedrukket,hadde værtdiamantsmugler,storviltjeger,våpenhandler,astronaut,leiesoldat,racerbilkjøreroglivvaktforsjahenav Iran.
«Vidropperpisspreiket,Phoenix,»kunnehanhviske idethanbøydesegmotmegmensvisattidagligstuen nede.«Jeghardreptfolk,ogdetinnrømmerjeggjerne.»
«Jegogså,»sukketjegogklappethampåarmen.
«Bra,bra,»humrethan.«Vierikkesomdisseandre jævlatomskallene,vierproffer.Viharlevd,forguds skyld!Gjortting.Folksomossmåholdesammen.Jeghuskerengangunderkrigendajegvarmedietflyslippover Berlin…harjegfortaltdegdette?»
«Nei,»løyjeg.
«Jo,detvaretslippmidtpånatten,veldighysjhysj,på direkteordrefraChurchill…»
Ogdermedvarhanigangmedeneksotiskberetningom hvordanhanblesendtavstedforåsnikmyrdeHitlereller utføreetlikeusannsynligoppdrag,noesomhaddeskaffet hamenveritabelfruktsalatavtapperhetsmedaljer.Jegfikk senereviteavsøsterenhansathanblekjentkampudyktig fordihanledavspastisktarm.Hanhaddegjortsinlille innsatsveddetfrivilligebrannvesenet,ogsidentilbrakt restenavlivetmedåselgedameundertøyiSwindonfor etstortfirma.Detspilteingenrolle.Hanhadde,omenn bareihodet,skaptlivetsitttilenfantastiskferd,ogdet
haddejegrespektfor.Handrevihvertfallikkeogmaste ompodagraogpensjonsutbetalinger,somvardeviktigste samtaleemneneblantdeøvrigemedbeboernemine.
Førtsammenavenfellessansforrampestrekerble ArchieogjegNannybrooksspilloppmakere,noejegvar særdelesgodtkvalifisertforettermineårsommedlemav Verdensfrihetsforbund.
Vigjordeikkenoealtforuhyrlig,barenoenuskyldige fantestrekernåranledningenbødseg.Vikunneforeksempeltrykkepåalarmknappeniheisenogflyrundthjørnetogtittefrydefulltpåpleiernesomkomstyrtendemed oksygenmaskerogdinglendestetoskoper.Ellerhengesmå lapperpåoppslagstavlenhvorviskrevsliktsom’Faen tabestyreren’eller’Lyståblisugd?KontaktMrs.Yurin juniorpåromnr.10’.Såflittigskrevvilapperogsåfrekke bledeetterhvertatheletavlentilsluttbleflyttetinn påkontoret,sånoenkonstantkunneholdeøyemedden, hvorpåvigikkovertilåskrivefrekkelimerickerpådoveggeneikjelleren.
Tilsyvendeogsistskaptelikevelikkevåresmåopprørnoenvidereoppstandelse,forNannybrookvarialt vesentligetavslappetsted.JegharhørtatdetfinneseldrehjemsomdrivesomtrentsometsovjetiskGULag,hvor beboerneblirjagethitogditakkuratsomfarligepolitiskeforbrytere,menpåNannybrookvardetikkeslik,i hvertfallikkemensjegboddeder.Organiseringeksisterte naturligvis,hvisdetvardetmanønsket,ogmankunne utenvanskertilbringelivetshøstienevig,stramtordnetrundemedfellesgymnastikk,cribbage-konkurranser, batikktimerogturertilualminnelignaturskjønnesteder. Menhvisingentingavdettevaravinteresse–ogdetinteresserteikkemegnoevidere–kunnemanbaregjørehva manville.
Jegformindelgjordeegentligikkenoesærligidethele tatt.Jegsåpåtv–jegvarenstorfanavMikeYarwoodog komikerduoen TheTwoRonnies –ogbegikketogannet forgjevesforsøkpåådyrkeprydbønnerihagenutenfor
Nannybrook.Jegsattmyeutepåverandaenpåforsidenog røktesigaretterogsåpåFotoet,løstekryssordnåogdaog supplertedenmagrepensjonenminvedstadigåslåBernie Mtembeibackgammon.(«Duknustemegigjen,mann!» jamrethan.«Jegmåsluttemeddettefordømtespillet.Du ruinerermeg!»)
Deflestedagenevarjegimidlertidbareuteogvandret,laiveitidligommorgenenrettetterfrokostogkom tilbakesentpåettermiddagen,trøttogsvettogakkurati tidetilkvelds.BestyrerenpåNannybrooksattelitenpris påslikeutflukterogsåhelstatbeboerneikkebegasegut alenefordisåmangelettgikksegvillellerbleoverkjørt. Mensidenjegunektelighaddeallesanseribehold,vardet ikkestorthankunnegjøre,ogjegfikkfortsettevandringenminsomjegville.
Jeggikkrundtihelebyen.TilWimbledonCommon ellerRichmondParkellerheltopptilKing’sRoad,forbi åstedetfordrapetpåKeith,ogsideninniselvehjertetav London,hvorjegtilbraktedagenpåBritishMuseumeller iSt.James’sParkellermedårorundtpåSerpentine–innsjøeniHydePark.NoengangerlajegveienovertilBaker StreetogsåpåEmilysgamlehussomnåvarombygdtil kontorer,elleropptilRegent’sPark,derjegbetraktetstedethvorjegblefødtoghvorjegbegikkmittførstemord, stedethvorWhiteLodgeenganglå,nårevetogerstattet avalskensparkinstallasjoner.Menjegblealdriværende. Detgjordemegsåuendeligtriståsefortidenminsåtotalt utslettet.
AvogtilbleArchieBogosianmedmegpådisseturene, menhanblefortereslitenennjeg,ogdetendtegjernemed atvisattlengepåpuberogkafeerogknasketpeanøtterog drakkGuinnessmenshanfikkigjenpusten.Dertrakterte hanmegmeddetaljerteberetningeromsittlivseventyrligeopplevelser,førhanforesloenlitenslenginnomSoho «bareforåfåblodomløpetigang».Ogavstedbardet, medArchiehalsendeforan,ivrigsomenbeaglepåsporet, tilvidumpetnedpåførsteradienellerannenluguberpor-
nokinoietkjellerlokale,derdetblevistsærdeleseksplisittescenerpåetmuggentlerret.Vibetraktetseanseneen timestidmedstoreøyneogåpenmunn,førvigikkigjen, mensArchiealltidpassetpåågåtilbillettlukenoghøflig spørrekvinnensomsattder,omdeskullevise Soundof Music nesteuke.
Avøvrigetidsfordrivvardetsærligtotingjeghygget megmediløpetavårenepåNannybrook.
Førstviljegnevneselskapsdans.Hverfredagettermiddag,regelmessigsomenklokke,kombeboerne,ihvert falldeavosssomfremdeleskunnegå,sammenispisesalen,derMr.Minghella,enveverlitenandrogynfigur medblåtonethårogrødfløyelsvest,ledetossgjennomen forvirrenderadmedfoxtroter,polkaer,valser,rumbaer, tangoer,kvadriljeroghoftevrikkendebossanovaermens hanslotaktenmotveggpaneletmedengammelbiljardkø, samtidigsomhanbehendigmanøvrerteendigergrammofonhantokmednedfrarommetsitthverukespesieltfor anledningen.
Detvaralltidflerekvinnerennmennpådissedansetilstelningenefredagettermiddag,såmangeavdegamle damenemåttedansesammen,ogdeklamretsegtilhverandresomulykkeligeelskere.DettefrydetArchieBogosian,somsvingtesegrundtirommetoghvisket:«Ikkenoe kyssing,vemmeligegamlelesber!»tilallekvinneparene hantilfeldigvispasserte.
Jegvarikkemedhverfredagogavslohøfligådeltai konkurransenefordemoversyttisomMr.Minghellastadigarrangerte,mendethelevarpåsinegenmåtevirkelig morsomt.Jegøvdepåtrinnenealenemedenputepårommetmitt,ogdegangenejeghaddesørgetforatMrs.Goshensettermiddagstevarbehørigspritetoppmedvermut, feidejeghennemedimeksikansksalsasådetsuste.Da Mrs.Bunshopkom,sluttetjegimidlertidådanse,ogjeg tokdetaldrioppigjen.Synetavhenneijazzdisco-sekvensenvarærligtaltnoedetmestavskyeligejegharsettihele mittliv.
Ogendelig–hvilketselvmordsbrevkanværekomplett utenensliktilståelse–haddejegsex.Ikkemedbeboerne,naturligvis(jeggrøsservedtanken!),ogkanskjeikke såoftesomjeghaddeønsket,menomstendighetenetatti betraktningsynesjegatjeggjordedetganskebra.Ihvert fallbedreennjeghadderetttilåventeiminalder.
Sexlivetmittharigrunnenalltidværtsyklisk,svingt fremogtilbakemellomnestenkrevendeaktivitetogdeprimerendedvale.Dajegvarfilmstjerne,foreksempel,var detikkemåtepåhvormyesexjeghadde,forikkeåsnakke omdajegspilteietrockeband.VedCambridgegjordejeg detikkesåverst,ogomåreneiLiverpoolkanskjeikkebød pådetfrodigste,vardepåingenmåtegoldeheller.Ifangeleiren,derimot,låsexlivetpåis,ogiminefireogtyveår påTripallyHalllevdejeg,nårmanserbortfradenlokale bakerenskone,sååsiitotalkyskhet.Detusunnehalve tiåretførjegkomtilNannybrookvarfullstendigutensex, såjegfølteatjeghaddeendelåtaigjen.
JegbegynteenukestidetteratjegflyttetinnpåNannybrook,medenbarmfagerirskpleierskevednavnMadeleine,somvarkleddienstivetbomullsuniformoghadde enlitenføflekkpåvenstrekinn.
«Duserveldigungutforalderen,Mr.Phoenix!»sahun enkvelddahunstovedsengenminmedenkoppkakao ogenasjettmedtresmåkorintkaker.«Jegkunnehalyst pådegselv.»
«Hardudet?»spurtejegoghevetøyenbryneneforførende.Hunrødmetsomensolnedgang.
«Mr.Phoenix,da,foretspørsmål!» «Forjegharlystpådeg,»sajeg. «Mildehimmel,jegjobberher!» Jegsaikkenoe.
«Jegjobberher!»gjentokhun. Fremdelesvarjegtaus.
«Detkommerabsoluttikkepåtale.Duerseksogsytti år.»
Jeglothåndenglivarsomtoppoverlåretogoverhoften
hennesførjegbøydemegogslukketlyset.Dajegkomså langtsomtilkakaoen,vardenkald.
EtterMadeleinevardetPam,somjobbetpåkjøkkenet, ogMs.Crux,fysioterapeuten,ogCindy,somsteltehagen, ogetparandrepleierskerogtilogmedbestyrerensugifte søster.JeghaddesexpåmittromogpåderesromogibaksetetpåbilerogpåPutneyHeath,ogengangtilogmedpå doikjelleren,enhendelsejegmarkertemedenegenlimerickpådoveggen:
Jeghåperdetfinstoleranse
Fordenslagsinsubordinanse
Forderesavtrede
Ermittknullerede.
Densistebritiskeskanse.
Jegnøtsexen–detgjørjegbestandig–ogdetgjordeforhåpentligogsåpartnernemine.(Bestyrerensugiftesøster lotihvertfalltilåkoseseg,ådømmeetterhvordanhun skrek:«Åherregud,detersålengesiden!»)Menfølelsesmessigengasjementstyrtejegunna.Rentbortsettfraat denslagsnaturligvisvarupraktisk,haddejeghverkenlyst ellerevnetilågimerenndenmestoverfladiskeømhettil demjeglåmed.Nårdetgjelderfølelser,harjegaldrihatt plassforandreennEmily.
OgdetteoppsummereregentligmittlivpåNannybrook.Vandring,lesing,backgammon,tv,prydbønner, dansogsex.Idydigstelagetetterminstandard,mensåvar jegiåttiårene,ogjegtokigjenvedågjøredetavmedMrs. Bunshop.Ikkeatnoenvisstedet,naturligvis.Alletrodde atjegforsøkteåreddehenne.Deterdetsomersåmorsomtmedmord.Detførersåletttilfeiltolkninger.
JeghaddeværtpåNannybrookiåtteårdaMrs.Bunshop flyttetinnirommetvedsidenavmitt,tilvenstresettfra korridoren.
ArchieBogosianhadde,medenvissprofetiskforutseen-
het,lattermildtkaldtdetterommet’Likhuset’,forflere haddetrukketsittsistesukkderennnoeannetstedihuset, seksbaremensjegboddepåNannybrook,tomedetpar ukersmellomrom.«Endaentillikhuset!»erklærteArchie hvergangrommetfikkennybeboer.«Fremmedbalsameringsvæsken!»
Dødsratenblantbeboerneinaborommetvarsåhøy,og såregelmessigoghyppigdødedeatjegfaktiskbegynteå lurepåomdenblottenærhettilmegkunnetalivetavfolk, utenatjegsåmyesomløftetenfinger.Jegnevntetanken forArchie,hvorpåhanforlangteatjegsåoftejegbare kunne,skullesendeutdrapsstrålerrettvedbestyrerenpå Nannybrook.Menhanvarskuffendeupåvirkeligogforbleilive,ogminvennkonkluderteomsidermedatdethele skyldtesdenstorelyskasterenimetallsomvarboltetfast rettundervinduetiLikhuset.
«Forkraftigelektrisitet,»forklartehan.«Forurenser luften.Verreennstråling.»
LikhusethaddeståtttomtinestenenmåneddaMrs. Bunshopankom,dentidligerebeboerendødeavhjerteattakkmenshanpraktiserteyogapåbadet.Jegsattnede påverandaenforanhusetdahunblefraktetditienliten, gulbil,somjegsenerefikkviteblekjørtavhennessønn, Simon.
SynetavMrs.Bunshopiankomstøyeblikketetterlotet bildesomforalltidskulledefinerehenneformeg.Sønnenåpnetdørenpåpassasjersiden,oghunsvingtesegut medskjørtetkrølletopprundtlivetogbenasprikendei minretning.Jegløftetblikketogfikkseathunstirretrett påmeg,rettinniminesafirblåøyne.Hunvinket,blunket,oggjordeoverhodetikkenoeforsøkpååsamleeller senkebena,blefaktisksittendeogskreveibildørenatskilliglengerennstrengttattnødvendigforåkommesegut avbilen.
«Hallo!»hvintehunognikketmunterttilmeg. «Herregud,»mumletjeg.
Seneredenkveldenlåjegpåsengenogrøkteensigarett
ogskrevlimerickertildoveggenikjellerenpåenblokkda detbanketlavtpådøren.
JegtenkteatdetkanskjevarArchiesomkomtilen kveldsprat,ellerBernieMtembemedbackgammonpengenehanskyldtemegellerkanskjepleierskenmedenkopp kakao–blunkblunk!–ogslukketsigaretten,tokpåmeg slåbrokenogslooppdøren.DerstoMrs.Bunshop.
«Titthei!»brøltehunogholdtopptoplastkopperog enflaskeHarveysBristolCream,utensammenligningmin minstforetruknedrikke.«Bli-kjent-tid!»
«Jegholderakkuratpååskrivenoe,»sajegoghåpet athuntokhintetoglotmegværeifred.Såheldigvarjeg ikke.
«Skrevdu!»skrekhunfrydefullt.«Jegvissteatduvar enintellektuellmeddetsammejegsådeg.Øynenedineer fulleavvisdom.Erduforhenværendeprofessor?»
«Nei,»svartejeg.«Langtifra.»
«Nåvel,»klukkethun.«Dusersånnut.Sometgeni. Jegerdinnyenabo.»
Hunvariførtentykkullmorgenkåpeoghøyhælterosa tøfler.Etlagmedfet,knallrødleppestiftvarklintutover leppeneunderenbred,svartbart.Hunluktetavlavendelparfymeogenanelseformaldehyd,ogunderdenvenstre armenbarhunetillevarslendestortfotoalbuminnbundet irødtskinn.
«Jegsådeggjennomvinduetdajegkom,»sahunog hevetdefalskeøyenbrynenepåenytterstmegetsigende måte.«Dustirretpåmegdajegstegutavbilen.»
Jegbenektetåhagjortnoesomhelstsomkunnetolkesidenretningen,ogforsøkteåmanøvrerehenneutav døren.Mendetfanthunsegikkei,hunignorerteprotestenemine,busteinnirommetogskjenketetdigertglass søtsherrytilmeg.
«Skål,»sahunogsattesegifotendenavsengenmedet dunk.«Bånnski,somdetheter.»
Jegsukket,tokimotsherryenogflyttetmegsålangt vekkfrahennesomjegkunne.
«Hardufunnetdegtilrette?»spurtejegietforsøkpå åsmåprate.
«Jada,»sahun.«Jeghardetutmerket.Selvomjegville haforetrukketåbliboendehjemme.Menhanvilikkeha megder,skjønnerdu.Vilhamegutsåjegikkeskalsegrekerne.Hanharsegmeddem,skjønnerdu.»
«Han?»
«Simon,selvfølgelig.Sønnenmin.Latersomomhan gjørmegenstortjenestenårhanfårmeghit,mendeter fordihanvilhamegut.Såjegikkeskalsegrekerne.Han hartattdemmedhjemheltsidenTeddøde.Tedhadde aldrigåttmedpååhagrekereihuset.Tedtålteikkeutlendinger.»
«Jaså.»
«Jegserpådemgjennomnøkkelhullet.Horribelt.Ogvi somgahamsågodutdannelse.Vetduatengangvanthan eggeløpetpåskolen.»
Hunhelteisegsherryenogskjenketsegetglasstil.
«Drikkopp,»sahunogpektepådetfortsatturørte glassetmitt.«Ikkeleggbåndpådegpågrunnavmeg.Jeg heterforrestenEthel.EthelBunshop,fødtBoocock.»
«Phoenix,»sajeg.«RaphaelPhoenix.»
Hunbrølteavlatter.
«Phoenix!Phoenix!Hvaerdet?Enfuglellernoe?En fuglsomtarfyr.»
«Påsettogvis.»
«Jeghåperduikketarfyrmensjegerher.»
«Jegskalgjøremittbesteforåunngådet,»svartejeg.
«Fireogsyttiogennåharjegmineegnetenner,»forkynte hunstolt.«DetkanikkeSimonskryteavnårhanblirså gammelsomjeg.Ikkesånnsomhanholderpåmeddegrekerne.»
Hunslurpetisegsherryen,tømteglassnummertoog rapte.
«Somdetbråkerirøreneher,»sahunogtørketsegom munnensåhundroenblodrødleppestiftstrekopptiløret. «Menduerenflottfyr,måjegsi.Flottogintelligent.Du
harnokdragpådamene.Hemmeligemøtersentpåkvelden.Svettgrafsingitrangekott.Jegseratduharetkott derborte.»
«Jegleveretnoksåstilleliv,»forsikretjeghenne.«Veldigstille.»
«Gift?»
«Nei,aldri.»
«Enslig!Jeghåpervirkeligduikkehartenktåvoldta meg.»
«Ingentingkunneværtmegfjernere,»sajegbestemt.
«Å.»Hunvirketskuffetogbletaus,slomedføttenei gulvetogskjenketsegetnyttglasssherry.
«Jeghaddealdritrodddetskulleendeslik,»sukkethun etterenstund.«Påethjem.Detgjørmanvelaldri.Man harsåstorehåp.Ogdrømmer.Mendrømmeneblekner barebort.»
Hunvirketsåfortviletdahunsadet,ogsåsåinnskrumpetogynkeligutatjeguvilkårligkjenteetstikkavmedlidenhetmeddengamlekua.Jegnippettilsherryenforå forsøkeåvirkevennlig,tvangfremetberoligendesmili fjesetogsaatNannybrookegentligikkevarsåverst,ogat jegvarsikkerpåataltkomtilågåbra.Jegoverdrevtydeligvistrøsten,forikkebarelystehunopp,slikjeghadde ment,hunhoppetfysiskfrasengenmedenoppvisningav forbløffendesmidighetforalderenogsloarmeneommeg (hunrakkmegbaretilmidjenogpressetdenleppestiftrøde munnenetstedinærhetenavnavlenmin).
«Tusentakk!»hvintehun.«Åh,tusentakk.Jegharvært såengstelig.Mendeterjegikkelengernå.Viskalkomme ossgjennomdetsammen.»
Jegprøvdeålirkehennevekk,mendetvillehunikke viteavogklamretsegfasttilmegsomenkoalatilentrestamme.
«Ja,ja,»hviskethun.«Viskalkommegjennomdetsammen.Jegtrorjegvilhaetglasssherrytil,ogsåskalvise påbilder.Jegerbareåtteogfemti,vetdu.»
Hunbleitretimer,tømteBristolCream-flasken,røkte
18avsigarettenemine(«bareéntilforåholdedegmed selskap!»)ogguidetmegbedøvendesaktegjennomde førstesideneidetenormealbumetirødtskinn(«Nitanter, vetdu,ogalleunntatténgiftmedensogneprest!»).Først dabestefarsuretpåtrappeavsatsensloett,lukkethunmotvilligdetdigrebindetogvaklettildøren.
«Duharholdtmeghertillangtoversengetid–vifårta restenenannengang,»kurrethunogstrøkoverryggenpå albumetmedtykkefingre.«Dinslemming.»
«Unnskyld,»sajegkortogåpnetdørenogskysset henneutikorridoren.«Jegloveratdetikkeskalskjeigjen, heltsikkert.»
«Detgjørikkenoe!»jodlethun.«Deterfintåsnakke. Å»–herbøydehunsegmotmegoggrephåndenmin –«knyttebånd.Godnatt,kjæreMr.Phoenix!»
Hunblunketmegetsigendeogsjangletavsted.
DefølgendeukeneogmånedenebleEthelBunshop,født Boocock,mintilværelsesforbannelse.Jegtroddeikkedet varmuligatnoenkunnebliensåstorplage.Kunnegjøre livetmittsåtildegraderubehagelig.Menhungreidedet. Duallverdensomhungreidedet.Ufyseligekvinnemenneske.
Hvermorgenklokkenåttestohunusvikeligoglurtei korridorensomenondåndogventetpååfølgemegned tilfrokost.Jegbegynteågåfrarommetmitttidligereog tidligereihåpomåunngåhenne,menhuntokmegalltid. Engangsnekjegmegutklokkenhalvseksogendastohun der,lentmotdenpanelteveggensomenrynketkurtisane.
«Soverduherute,Mrs.Bunshop?»spurtejegampert.
«Jegsyntesjeghørteenlyd,»forklartehun.«Jeggikk utforåundersøke.»
«Vel,deterikkenoeher,sådukanleggedegogsove igjen.»
«Mennåerjeglysvåken.Kanskjejegskalgånedsammenmeddeg.»