Flukten
PatrickLee
Flukten
OversattavHaraldHaug
PatrickLee
Originalenstittel: Runner OversattavHaraldHaug
Copyright©2014byPatrickLee
PublishedbyarrangementwithSt.Martin’sPress,LLCthrough UlfTöregårdAgencyAB.Allrightsreserved.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
ISBN978-82-02-52835-5
2.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:RobertJones/ArcangelImages Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilminneomWilliamSharpogMargeToporek
TAKKTIL
Noeavdetbeste–menogsåmestydmykende–vedåvære forfattererdette:Manfårinngåendekjennskaptilaltarbeidetsomandreleggernedforatbokenskalblitilvirkelighet, ogmaninnseratdetaldrivillehaskjeddutendem.Disse personenekanjegikkefåtakketnok:
MinagentJanetReid,foråmotiveremegmedenperfekt blandingavoppmuntring,banningogtrusleromlegemsbeskadigelse–ogforalltidåværemorsomåferdessammen medpåbokmesser.MinredaktørKeithKahlasomfulgte dennebokengjennomflerebearbeidelser,ogfikkdenbedre forhvergang.HannahBraaten,ogalledeandresomspillerenviktigrollehosSt.Martin’sPressogMinotaur:Sally Richardson,MatthewShear,AndyMartin,PaulHochman, HectorDeJean,CassandraGalante,AmelieLittell,BobBerkel,IndiaCooper–jegharsikkertglemtenmengdeandre. TakktilPouyaShahbazianhosNewLeafLiterary&Media, ogSteveYoungerhosMyman,Greenspan,Fineman,Fox, Rosenberg&Light.StortakktilMichaelDeLuca,Justin Lin,ElaineChinogAdamCozad,såvelsomLynnHarris ogallehosWarnerBrothers.
DELEN RACHEL
Hvisdetfinnesetvitnetilmittuanseligeliv, tilminesmåplagerogkamper, vilhanseentåpe; ogdeterikkebraforguderåtruetåper. –stephencrane
KAPITTELEN
DaklokkenpassertetreomnattengaSamDrydenoppåfå sove,oghanlautpåenløpeturlangsgangveiensomfulgte stranden.Densvale,fuktigeluftenklebetsegtilham,og lysenefraElSederogledforbipåvenstresidesomettankskipitåken.TilhøyrelåStillehavet,sortogtaustsomverdensende.Ekkoetavføttenehansmotdetgamletreverket slotilbakemothamfraallekanteravmørket.
Detvarlikegreitåværevåken.Nårhansovdrømtehan omlykkeligeredager,ogdetopplevdespåenmåtesomverre ennetmareritt.
Kvikksølvlamperlangsgangveienlystegjennomdisen.De snoddesegmotsørtildesomvarlengstunnaforsvanti mørketderveienendtevedkanalen.Drydenpasserteetog annetleirbålpåstrandenogoppfattetbruddstykkeravsamtalersombleforsterketavtåken.Detvardempedestemmer, latter,ogsilhuettersomklyngetsegsammenilysskjæretfra flammene.Korteglimtavhvalivetkunnevære.Drydenfølte segsomeninntrenger.Sometspøkelsesompassertedemi mørket.
Dissenattligejoggeturenevarnoenytt,selvomhanhadde boddiElSederoiårevis.Hanhaddebegyntmeddemnoen ukertidligere,ogpåforskjelligetidspunktpånatten.Dekom overhamsomanfall–tvangshandlingerhanikkevissteom hanklarteåståimot.Hittilhaddehanikkeprøvd.Hanopp-
levdeanstrengelsenogdenkjøligeluftenforfriskende,om ikkeakkuratfornøyelig.Hanhaddeutvilsomtgodtavdet også,selvomdetikkesåutsomhantrengtedet.Hansdrøyt enmeterogåttihøyekroppvarslankogveltrent,oghanvirketihvertfallikkeeldreennsinetrettiseksår.Kanskjeløpingenvaretforsøkpååsparkesegselvutavnummenheten Apati.Detvarordetenvennhaddebruktfornoenmånedersiden.Enavdefåsomfortsattdukketopp.Forfemår siden,likeetteratalthaddeskjedd,haddedetværtmange venner.Dehaddeværtstøttendeslikdeburde,ogsenere haddedeværtpågående–dehaddepressethamslikfolk gjordenårdevisteomsorg.Pressethamtilåbegynnelivet pånytt.Hanhaddesagtathansatteprispådet,sagtatde hadderett–selvfølgeligmåttemankommesegvidere.Han haddenikketogværtenig,ogsetthvordanøynenederesble tristenårdetgikkoppfordematdetbarevarnoehansa foråfådemtilåslutteåbryseg.Hanhaddeikkeforsøktå forklarehvordanhanselvsåpådet.Haddeikkefortaltdem atdetåsavnenoenkunnefølessomenoppgavemanvar påtvunget.Atdetopplevdessomenplikt.
Hanpassertedesistebålene.Hervarstrandensteinete ogfuktig,oglysetfralyktestolpenegagjenskinnidetvåte underlaget.Denestetohundremeterneavstrandenlåhelt øde.EtminuttsenerenåddeDrydenveiskilletsomlåomtrent midtiingenmannslanddergangveiendelteseg.Hantoktil venstre,innoverilandet.
Hansakketfartenogstanset.Detgjordehannestenbestandigher.Hanvissteikkehelthvorfor–kanskjefordiområdet opplevdessomforlatt.Detlåimørketmellomlyktene,og detvaraldrinoeninærheten.Pånettersomdenne,uten måneogutenbrenninger,vardetsomåbefinnesegien boblehvoringensanseinntrykknåddeinn.
Hanstøttetalbuenemotrekkverketogstovendtmot havet.Åndedrageneroetseglittetterlittogetterhvertkunne hanoppfattesvakelyder.Susetfrabilenepåmotorveienet parkilometerbaksanddynene.Smådyrsombevegetsegi strandgressetbakham.Drydenhaddeståttderenlitenstund dahanhørteenannenlyd:noensomløpbortovergangveien.
Hantroddeførstatdetvarenannenjogger.Mensåskjønte hanatdetikkekunneværetilfelle–rytmenvaraltforrask. Dettevarnoensomløpifullfart.Denfuktigeluftengjorde detvanskeligåsporeretningen.Hanspeidettilvenstreogtil høyrelangsstrandlinjen,menlysetfralyktenevarforsvakt tilathankunnesenoen.Hanvarakkuratiferdmedåsnu segmotgangveiensomførtebortfrastranden,daenskikkelsekomløpendederfraogbrasteinniham.
Hanhørteetgisp–stemmentilenungjente.Hungikk øyeblikkeligikampmodus,dyttethampaniskbortogskulle tilåspringetilbake.
«Hallo,»saDryden.«Eraltiorden?»
Hunstansetogsnuddesegmotham.Selvidetsvakelyset kunneDrydenseathunvarlivredd.Huniakttokhamvaktsomtogstopånippettilåspurtevidere,selvomhunvirketforandpustentilåkommesærliglangt.Hunhaddepå segdongeribukseogT-skjorte,meningenskoellerstrømper. Hårethennes–mørkebruntogskulderlangt–varrent,men ukjemmet.Jentakunneikkeværemerenntolvårgammel.
Blikketbleskjerpet,ogDrydenkunneaneattankenehennesgikkpåhøygir.
Medettskiftethunholdning.Hunvarfortsattredd,men ikkeforham.Istedetvendtehunblikketmotgangveienbak segoggransketdetmørkelandskapet.Drydensåisamme retning,menutenåfåøyepånoespesielt.Denplankebe-
lagtegangveienførteborttilhavneveien.Foranlåtoppenav sanddyneneinnhylletimørket.Altvirketstilleogrolig.
«Borduinærheten?»spurtehun.
«Hvemerdetsomeretterdeg?»
Hunsnuddesegogkommotham.
«Jegtrengeretstedjegkangjemmemeg,»sahun.«Jeg skalfortelledegaltsammen,menværsåsnillogfåmegvekk herfraførst.»
«Jegkanfølgedegtilpolitistasjonen,menjegkanikke–»
«Ikkepolitiet,»sahunsåbråttatDrydenfikkmestlyst tilåløpevidere.Åblivikletinniproblemenehennesville ikkeakkuratgjørenattenlettere.
Dahunsåathanbegynteåtrekkeseg,gikkhunrasktfrem oggrephamihånden.Øyneneblebedende.«Jegerikkepå fluktfrapolitiet.Deterikkenoesånt.»
Hunspeidetrundtsegigjen,isammeøyeblikksomhan blevarenbevegelseiytterkantenavsynsfeltet.Hanfulgte blikkethennes,ogenstundskjøntehanikkehvadetvar hanså.Hankunneplutseligskjelnesanddynene,sombare noenøyeblikktidligerehaddeværtusynligeimørket.De varinnrammetavetsvakt,blafrendelys.Jentapustetskjelvende.
«Jaellernei,»sahun.«Jegkanikkeventelenger.»
Drydenkjentelydenavekteredselietmenneskesstemme. Jentavarikkereddforåblihektetforenmindreforseelse, hunvarreddforsittliv.
Lysetrundtsanddynenehaddeblittskarpere,ogDryden forstomedetthvasomforegikk.Folkmedlommelyktervar iferdmedånærmesegtoppenavsanddynenefradenandre siden.Trangentilåtaavstandfrajentaforsvant,hanfølteat noesværtalvorligvarpåferdeogathunsnakketsant.
«Komigjen,»sahan.
Hanslappikkehåndenhennesdahanbegynteåløpe nordoveriretninghusetsitt,ogdetvarikkemyehunsinketham.Drydenskottetbortpåsanddynenemenshanløp. Dehaddeikkekommetmerennfemtimeterdadenførste skarpelyssøylenkomovertoppen.Iløpetavsekunderdukketdetopptretil.Hanvaroverrasketoverhvornæredevar, menmørketgjordedetvanskeligåbedømmeavstander.
Denærmetsegrasktenavlyktestolpene.Drydenstanset,ogjentarevnestenavhamarmendahunogsåbråstoppet.
«Hvaerdetdugjør?»spurtehun.Hunkikketanspentmot forfølgerne.
Drydennikketiretninglyskjeglenpågangveien.«Dekommertilåseosshvisviløperilyset.»
«Vikanikkebliher,»sajenta.
Mennenemedlommelykter–detvarseksavdem–kom løpendenedoversanddynene.
Drydenkikketovergelenderetmotsjøen.Detvarbareen meternedtilstranden.Hanpektemotden,ogjentaforsto.Hunsmattundergelenderetoghanfulgteetter.Føttene traffdeløsesteinenepåbakken.Detvartrettimeterstrand nedtilvannlinjen,steinete,menlikevelmestsand.Dryden huketsegnedogkjentepåsanden.Denvarjevnogglatt, gjennomvåtavtåken,ogvarheltutenfotavtrykketterdet hankunneseihalvmørket.Hvishanogjentabevegetsegpå stranden,villeforfølgernelettfåøyepåfotsporenederes.
Hanrettetoppmerksomhetenmotdetåpnerommetunder gangveien.Detvirketikkelovende.Steinenedervarpåstørrelsemedvolleyballer.Åtasegfremoverdemvilletalang tid,særligpågrunnavmørket.Endaverrevardetatdetsto støttebjelkerpåkryssogtvershverandremeter.Devilleikke kommelangtførmennenetokdemigjen,ogenavdemville
heltsikkertjumpenedoglysepåundersiden.Somgjemmestedvardetubrukelig.
Drydenkikketoverplankegulvetogsåatmennenehadde kommetnedfrasanddynene.Altskjeddesåfort.Inattestillhetenkunnehanhøreføttenederesmotasfaltenpåhavneveien,ogderettermottreverketpågangveien.Omethalvt minuttvillemenneneværefremmederdebefantseg.
Drydenkikketinnmellomstøttebjelkeneogfikkøyepå denenestemuligeløsningen.Hangeleidetjentainnpåundersiden.Hunskalv,menvirketlettetoveråkommesegutav syne.Underplankenegikkdetlangsgåendebjelker.Devar igjenstøttetoppavkraftigeretverrgåendebjelker.Overdisse bjelkenevardetåpninger,ikkesåstoreatdekunneromme enperson,menstorenokforetparføtterellerhender.
«Holddegfasttilmeg,»saDryden,ogdrojentainnmot brystet.Hungjordesomhansautenånøle,skrittenefra mennenesomnærmetsegfikkgangveientilåriste.
MensjentaklamretsegtilhamgrepDrydenrundtenav detverrgåendebjelkenemedfingrene–denvaraltforstor tilathanfikkhelehåndenrundt–ogsvingteføtteneopp ogfikkhektetdeminniåpningenoverdennestebjelken halvannenmeterunna.Hanlagetenhengekøyeavsegselv medjentaliggendeoppåhammenshandrosegsåtettopp motundersidenavplankenesomhanmaktet.Detvarsom ågjøreenarmhevingmotsattvei.
Hanskjøntestraksatdettevarenstillinghanikkeville klareåholdelenge.Altveddenvarfeil.Fingrenefikkikke ordentliggreprundtdenstorebjelken,hanvarnødttilå pressedemnedforåholdesegfast.Detvaralleredebegynt åsviimuskleneiunderarmene.Ogforåholdekroppen strakmåttehanspennemangeavmusklenepåenunaturlig måte.
Detvirketsomjentaskjøntedet,kanskjehunmerket muskelskjelvingen.Idetføttenekomdundrendemotdem, lahunmunnenmotørethansoghvisket:«Deharskytevåpen.Dekommertilådrepeoss.»
Etøyeblikksenerebleglipenemellomplankenefyltmed detskarpelysetfralommelyktene.Mennenespreddesegut langsgangveien.
Enavdemsnakketmedhøyogklarstemme.Dethørtes utsomdenkomfraenmannsomvarvanttilågiordre.
«Letpåstranden.Letundergangveien.»
Skoskrapetmottreverketoglandethardtpåsteinenelike ved.Drydenkunneselyskjegleneiytterkantenavsynsfeltet,devarfortsattrettetmotsjøen.Jentaklamretsegenda fasteretilham,hansynteshanmerketathunlukketøynene idethunpressetansiktetsittmotskulderenhans.Smertene imusklenevarforbidetsviendestadiet,ogvaruansettikke detstørsteproblemetnå.Detfantesmåteråstengedemute på–Drydenhaddeforlengesidenlærtseghvordan–men førellersenerevillemusklenesvikte.Viljestyrkenkunneikke overvinnefysikken.
Hanklartesåvidtådreiehodetmotstranden.Strålenefra lommelykteneavsluttetsøketisanden,ogenetterenbegynte deålyseundergangveien.Drydenvendteblikketoppover igjenforåforhindreatlysetgagjenskinniøynene.Menshan såinniplankenerettoveransiktet,skimtethanlysstrålene sombevegetsegrettunderham.Hvisbareenavmennene varsmarteellermistenksommenoktilårettelommelykten enhalvmeterhøyereoppvillealtværeover.Drydenventet athannårsomhelstvillebliblendetavlyssomsignaliserte akkuratdet.
Mendetkomaldri.
Denutydeligebølgenavlysunderhamavtok.Detble
mørkt.Drydenteltetiltiførhantoksjansenpåågløtte nedmotstranden.Forfølgernebevegetsegnordovermens degransketgangveien.Tidenvarinneforåsvingesegned ogforsøkeåstikkeav,uansetthvorrisikabeltdetvar.Hvert øyeblikkhanventetøktemulighetenforathanvilleramle ned,noesomvilleføretilmassestøy.Hanskulletilådra føtteneutavåpningendaenlydfikkhamtilåstanse.
Fottrinn.Tungeoglangsommemotplankeneoverham. Denærmetsegsørfra,derforfølgernehaddekommetfra. Drydenholdtsegubevegelig.Mannenstansetrettoverham, ogdetfaltsandnediansiktethans.
«Clay,»roptemannen.Detvarsjefen.Hanhaddeståttpå gangveienmensdeandrelette.
Enavmennenepåstranden,Claytydeligvis,snuddeseg ogkommothammenslysetfralommelyktenhansveivet planløstoverbakken.Hanstansetvedkantenavgangveien ogkikketopppåsjefen.Haddehansenketblikketvillehan hasettDrydenrettinniøynene,mindreennenhalvmeterunna.Drydenvågetikkeengangåsnuansiktetoppmot plankeneigjen.Denminstebevegelsekunneavsløreham. Hanhåpetatdirringenimuskleneikkevarlikekraftigsom denføltes.
DetvarikkemuligforDrydenåseClaysomannetenn enmørkskikkelse.Hanvarknaptnokensilhuettmotden mørkehimmelenoghavet.Refleksenefralommelyktenvar detenestesomavslørtelitt:middelshårlengde,mørkeklær, etvåpenfestetienskulderrem.Enmaskinpistol–noesom såutsomenMP5medenkraftiglyddemper.
Oppepågangveiensasjefen:«Detteeralleredeuteavkontroll.Gåtilbaketilvanen,avlyttpolitiradioeneientremils radius.RingChernin,fåhamtilåovervåkemobiltelefonene tilpolitifolkogFBI-agentersomerstasjonertiområdet.Bruk
jente og forsvunnet somnøkkelord.Prøv psykiatriskavdeling nårduførsterigang.»
«Dumenerathvishunsnakkermednoen,såvildetroat hunkommerfraetmentalsykehus?»saClay.
Drydenkjenteplutseligatfingrenebegynteåglinedover detfuktigetreverket.Ingenkraftiverdenkunnehindredet, detvarbareetspørsmålomsekunderførhankomtilåmiste grepet.
«Deterdetstoremuligheterfor,»salederen.
Drydensfingreklamretsegtildensistehalvecentimeterenavtreverket.Hankjenteatdegledytterligeetparmillimeterut.
«Hvaomvilikevelmistersporet?»spurteClay.
Sjefendrøydeetøyeblikkførhansvarte.Såsahan:«Enten blirhunbegravdigrustaket,ellersåblirvidet.»
Drydenforberedtesegpååfalle,prøvdeåfinneuthvordanhankunnelandepåbeinaogunnslippesammenmed jenta.
Isammeøyeblikkmerkethanathunbevegetseg.Uten enlydflyttethunhendenefrabrystethansogoppmotbjelkenogklemtedemsåhardthunklarteoverfingrenehans. Hjelpenhennesvarakkuratdethantrengte.Grepetholdt.
Tankenerasteialleretninger,mendethanundretsegmest overvarlikevel: Hvordanpokkerhaddehunskjøntdet?
SekundetetterstakkClaylyktenilommen,kløvopppå gangveienogløpavgårdeiretningengruppenhaddekommetfra.Drydenventetpåatogsåsjefenskullefjerneseg,men hanblestående.Drydenkunnehørepustenhansimørket. Såbegyntehangåetterdeandre.Daskritteneknaptnok varhørbare,droDrydenføtteneutfrabjelkenogsvingte segned.Blodetstrømmetinnimusklenesomisvann.Jenta fikkfotfestepåsteineneogbøydesegfremforåkikkebort-
overstranden.Drydensåisammeretning:Forfølgernevar hundremeterunna.
Jentasnufset.Drydenskjønteathungråt. «Takk,»sahunlavt.Stemmenhennessprakk.«Jegerlei foratdublenødttilågjøredetteformeg.»
Drydenhaddehodetfulltavspørsmål.Dekunnefåvente enstund.
Hansnuddesegoggransketlandskapetforåfinneden besteveienvekk.Detvaretmørklagtområdemellomgangveienoghavneveiensomutmerketsegsomdettryggeste alternativet.Etparhundremeterlengeropplåbakgatenei ElSedero.Hanogjentakunnegåienhalvsirkeltilbaketil husethans,mindreennenkilometerlengernordpåstranden.
Drydenkastetetsisteblikkbortoverstrandenforåforsikresegomatforfølgernevarpåveibort,førhanhjalpjenta undergangveienoginnidethøyegresset.
KAPITTELTO
Degikkitaushetgjennomdeførstekvartalene.Gatenei dengamledelenavbyenlåmørkeogøde.Selvomdehadde lagtstrandenbaksegholdtDrydenutkikketterClay,itilfellehanhaddetattdenneveienborttilvanen.Havtåken villeitilfelleikkeværetettnoktilåskjuledem.Men forøyeblikketvirketdetsomdehaddeElSederoforseg selv.
Drydensalavmælt:«Hvemerde?Hvadreierdettesegom –harduværtvitnetilnoe?»
Hankunneikkeforestilleseghvaannetdetkunnevære. Jentaristetpåhodet.«Jegtrorikkedet.Jegvetegentlig ikke.»
«Duvetikkeomduharværtvitnetilnoe?»
«Deterikkefulltsåenkelt,»sahun.
Drydenkunnehøreatstemmenhennesskalvselvomhun haddesluttetågråte.
«Dutrengerikketadelidette,»sahun.«Duharallerede gjortmerenn–»
«Jegkommerikketilåforlatedegher.Nåmåvikomme ossisikkerhet.Viharogsåmulighetforågåtilpolitiet,selv omdissefolkeneeristandtilåtyvlytte.»
Jentaristetpåhodet,meriherdigdennegangen.«Detkan viikke.»
«Detfinnespolitistasjonerderdeteroverhundrepoliti-
folk,»saDryden,«selvpådennetidenavdøgnet.Dukommertilåværebeskyttet,uansetthvemsomvetatduer der.»
«Duskjønnerikke.»
«Mensåforklarmegdet.»
Jentabletausigjen.Hunkikketnedpådebareføttene sinesomskrittetbortoverasfalten.
Drydensa:«JegheterSam.SamDryden.»
Jentasåpåham.«Rachel.»
«Rachel,jegtrorikkedeternoegaltmedhodetditt.Jeg sådem.Jeghørtehvadesa.Hvaenndettedreiersegom,så kandufortellemegdet.»
Hunslapphamikkemedblikket.Drydenkunneikke huskeåhasettnoenmerbortkommenennhenne.
«Hvorerditttryggested?»spurtehan.«Dumåhafamilie. Dumåhanoen.»
«Detvetjegikkeomjeghar,»sahun.«Jeghuskerikke.»
Hunskulletilåsinoemerdaenøredøvendelydskar gjennomtåkenforandem.RachelskvatttiloggrepDryden iarmen,selvombeggekunnesehvasomvarårsakentilbråket.Enkatthadderevetnedmetallokketpåensøppelkasse isinjaktettergodsaker.Rachelroetseg,menholdtfasti Drydensarmdadefortsattevidere.
«Detenestejeghuskererdetosistemånedene,»sahun. «Ogiløpetavdentidenhaddejegingen.»
Detvarnoeslitentoverstemmenhennes,enklangsom intetbarnskulleha.Denvillehapassetbedrehosensoldat somhaddeværtiaktivstridimånederellerår,sometuttalt motstykketilettomtogfjerntblikk.
«Hvorkomdufrainatt?»spurteDryden.«Hvorjagetde degfra?»
«Fraderdeholdtmegfanget.Jegharværtinnesperretså
lengejegkanhuske.Dehaddetenktådrepemeginatt.Jeg kommegunna.»
Depassertekattenisøppelkassen.Denstoppetoppijakten ogiakttokdemvaktsomt,førdenfortsattemedsitt.Dryden skrittetoverlokket,ogisammeøyeblikkvardetentanke somstreifetham.Denfikkdettilåprikkenedoverryggen. Rachelsåpåhammedforskremteøyne.Detvirketsomhun reagertepånoeikroppsspråkethans.
Drydensåpåhenneogbleetøyeblikksattutavhennes nifseoppfatningsevne.Såvendtetankenetilbaketilsøppellokketigjen.
«Vimåkommeossvekkfrafortauet,»sahan.
HanførteRachelinniskyggenfranærmestehusogvidere rundtpåbaksiden.Herformethagenetiltohusrekkeren passasjesomgikkparalleltmedgaten.Drydenøktetempoet, fastbestemtpååkommesegvekkfrasøppelkassensåraskt sommulig.
«Devilkommepågrunnavlyden,ikkesant?»saRachel. «Ja.»
Ikkeførhaddehansagtdet,såhørtesløpendeskrittet ellerannetstedinærheten.HandyttetRachelinnbaken buskogsmattinnvedsidenavhenne.Destoklemtmellomtynnegreneroggrunnmurentilethus.GlipenmellombetongenogbuskengaDrydenbegrensetutsiktsørover, derdehaddekommetfra.Hansåenskikkelsesuseforbito huslengerborte.SekundersenerestansetskrittenepåfortauetsomDrydenogRachelnettopphaddeforlatt.Stillhet.Såhørtespipogskurringfraenwalkietalkie.Iden stille,tetteluftenkunneDrydenhøremannenklartogtydelig.
«Tre-seks,nordforposisjonentiltre-fire.Ingenkontakt.»
Enstemmehørtesihøyttaleren,denvarforvrengtmen
likevelgjenkjenneligsomClays.«Mottatt,detteertre-firepå veitilbaketilvanen.»
Såkomentredjestemmeinn,ogDrydenkjentedenigjen somsjefens.«Tre-seks,fortsettletingenigatene.Vitrorat jentaharsnuddogerpåveitilbake.Deterfunnetetnytt sporpåstranden.»
«Oppfattet,hvafantdere?»spurtemannenlikeveddem.
«Enlommebok,»salederen.«Denlåundergangveien, akkuratdervimistetsporetavhenne.»
Drydenlukketøyneneogstønnetuhørlig.Hantrengte ikkeåsjekke.Pressetfragrunnmurenmotbakenfortalteham hvasomikkelengervaribaklommen.Hanundersøktelikevel.Lommebokenvarborte.
Overwalkietalkiensalederen:«Tosettmedfotsporisandenførerinnoverfraderlommebokenblefunnetogmot dinposisjon.Teameterpåveitildegnå.Samkjørsøketmed dem.Tre-fire,møtmegvedvanen.Mannensomeierlommebokenborlikeinærheten.»