FELLESKOMITÉEN
VI BYGGER LANDET
© J.W. Cappelen Damm AS, 2013 Tekst, illustrasjoner og omslag: Ragnar Aalbu www.ragnaraalbu.com Trykket på Munken Pure 150 g Skrift: Bookman Old Style/Market Deco/Block Berthold Repro: Narayana Press, Danmark 2013 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2013 ISBN: 978-82-02-41852-6 Utgitt med støtte fra Norsk kulturfond www.cappelendamm.no Skutt blir den som kopierer fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lover eller avtaler kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
OPP OG FREM 1945
Beskjeftigelse: Barn/lekende Bestyrer Bibliotekar Buntmaker Bygdedyretemmer Byoriginal Bøkker Diplomat Direktør Diskenspringer Disponent Eksentriker Ekspeditrise Fogd Forfatter/forfatterinne Fut General Grammofonartist Grosserer Herreekvipør
Husmor Historiker Ingeniør Isenkremmer Journalist Kirurg Kjeveortoped Koldjomfru Komponist Konsul Kontorist Krøsus Kunstmaler etc. Utenrikskorrespondent Lakselord Landhandler Lektor Major Motstandsmann/-kvinne Nobelprisvinner
Odelsgutt/-jente Oppdagelsesreisende Orkestermusikant Portnerkone Postmester Professor Psykoanalytiker Revyartist Sakfører Sigarimportør Skapsprenger Sorenskriver Spradebasse Spion Statsråd Studerende Vitenskapsmann/ -kvinne
Annet
I N N HOLD
Forord 11 Nytt om mangt og meget 13 Forlystelser (spas og moro) 33 Endelig fred å få 45 Fra dyrenes mangslungne verden 59 Stikkordregister 70 Redaksjonens takksigelser 74
Forord Denne boka skulle egentlig hete Alle skal med 1943, men krigen satte en stopper for den planlagte utgivelsen. Da freden var et faktum, brettet man igjen opp ermene, og etter effektivt redaksjonelt arbeide var utgivelsen Opp og frem 1945 en realitet. Men boken ble etter en tid inndratt uten forvarsel – fordi det muligens hadde sneket seg inn noen feil. En forlagsredaktør i overstadig frigjøringsrus ble syndebukken. Boken kom av obskure grunner aldri ut igjen i korrigert utgave. Senere har det vært lite snakk om den. Noen har til og med be tvilt dens eksistens, selv om statsminister Einar Gerhardsen lånte den fra Tøyen Folkebibliotek (og overskred lånetiden) flere ganger. Gerhardsen trakk den forøvrig frem i en tale så sent som i 1948. Men for å gjøre en lang historie kort: Nå er det altså mulig å lese boken igjen, fordi det dukket opp et tapt eksemplar i en nedstøvet kasse på Oppdal bibliotek. Så kan man alltids lure på hvorfor den gis ut igjen nå, etter så mange år? Det er såre enkelt: Vi blir aldri ferdige med krigen. Og vi får aldri nok bøker om denne spesielle tiden. Våre unge får dessuten aldri lært nok om de strabaser deres forfedre og -mødre måtte gjennom. Det skjedde jo så mangt, både av smått og stort, som ikke fikk sin fortjente oppmerksomhet på grunn av krigen og alle dens rystelser – i denne for vår nasjon så formørkede tid. Eidsvoll den 9. mai, R. Aalbu Lærersønn
Nytt om ma ngt og meget
Gjøren og laden, bragder og dåder – samt en og annen fiasko.
Stortingets to deler, Odelstinget og Lagtinget, har inntil nylig vært temmelig uenige om hvordan vårt land skal gjenoppbygges etter krigen. Odelstinget består som vi vet av kjernesunne odelsgutter fra hele landet, mens Lagtinget består av avdankede Kongepokalvinnere og norgesmestere i lagidretter (håndball, Holmenkollstafett, staurbæring, synkronsvømming et cetera). Vi krysser fingre for at våre kloke folkevalgte klarer brasene!
Til høyre: Odelstingets første forslag til gjenoppbygging, som Lagtinget omtalte som «en smule snevert». Man gikk derfor videre til mer vidtfavnende (og lagorienterte) forslag. 14
Spirrevippen Thor Heyerdahl fra Larvik tilbrakte det meste av sommeren på et jorde utenfor hjembyen og fortalte undrende forbipasserende at han tørrtrente på Kontikki. Hva nå det skulle bety. Hva hans far måtte tenke om podens påfunn vet ingen, men man må vel kunne antyde at gutten er et rystende eksempel på at for mye lesing kan føre til fikse idéer.
En ung fantasi i ferd med å løpe løpsk. 16
Ferske tall fra Norsk Norsklærerforening viser at våre skoler har sakket drastisk akterut i løpet av krigsårene. Men verst står det nok til med matematikken. Så mange som 5 av 4 matematikklærere (flere enn halvparten, ca. 80%) klager over at elevenes regneferdigheter ble redusert med 3/4 (45%) i løpet av krigsårene. I tillegg gikk antallet elever som ønsker å ha tysk som valgfag drastisk ned (Fra 18% til 3%, mye mer enn 50%). Norsk Norsklærerforening gikk i sakens anledning til nærmeste konditori og fikk laget følgende kakediagram:
Lærer, representert av tilfeldig representant for arten. 18
Etter at Grønland forlengst har fått sin Grønlandsis (med pistasj), har også Island kåret sin nasjonalrett: Det ble is der også. Nærmere bestemt jordbæris, type krone.
20