Issuu

LIVETS BIBLIOTEK

Erich Fromm OM K JÆRLI GHET Oversatt av Amund Hønningstad

Originalens tittel: THE ART OF LOVING © 1956 by Erich Fromm Utgitt i World Perspective series under redaksjon av Dr. Ruth Nanda Anshen Første norske utgave Dreyers Forlag 1961 Første utgave som Perspektivbok 1966 © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 Denne utgave utgitt av Arneberg (Liviets Bibliotek), et imprint i Cappelen Damm ISBN 978-82-02-62447-7 1. opplag 2019 Sats: Type-it AS Omslagsdesign: Bengt Olsson Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2019 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no www.arnebergforlag.no

Innhold

Nytt forord til denne utgaven av Aslak Hjeltnes Opprinnelig forord av Erich Fromm . . . . . . . . . .

9 29

I. Er kjærligheten en kunst? . . . . . . . . . . . . . . . . . II. Kjærlighetens teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Kjærligheten, svaret på menneskets livsproblem . . . . 2. Kjærligheten mellom foreldre og barn . . . . . . . . . . . 3. Kjærlighetens objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Broderlig kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Morskjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Erotisk kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Selv-kjærlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e. Kjærligheten til Gud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . III. Kjærlighetens oppløsning i vårt moderne vesterlandske samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . IV. Kjærlighetens praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 38 38 74 82 83 85 89 95 101 123 149

Om kjærlighet Den som intet vet, kan heller ikke elske. Den som ikke kan noe, forstår ikke noe. Det menneske som intet forstår, er verdiløst. Men den som forstår, elsker også, iakttar, ser … Desto mer forståelse noe innbefatter, desto større kjærlighet … Den som innbiller seg at alle frukter modnes samtidig med jordbærene, vet ingen ting om druer. Paracelsus

Forord Aslak Hjeltnes

I Noen bøker forandrer livet ditt. De treffer noe i deg, og flytter grensene for tankene dine. De viser deg at du ikke er alene, og lærer deg å forstå andre. De får deg til å se verden. Jeg var på slutten av videregående skole da jeg kom over Om kjærlighet i bokhyllen til en venn. Tittelen vekket min nysgjerrighet, og noen dager senere hadde jeg slukt boken på gutterommet. Erich Fromms tanker gjorde inntrykk. Han var ikke redd for å ta tak i de store spørsmålene: Hva vil det si å være menneske? Hva er viktig i dette livet? Hvordan bør vi leve, og elske? Fromm skrev om menneskets natur, om kjærligheten og meningen med livet. Han forente terapeutiske innsikter med kritiske samtidsdiagnoser. Da gikk det opp for meg at også psykologien kan romme de viktige menneskelige spørsmålene – og to år senere begynte jeg å studere psykologi på universitetet. Jeg er ikke den eneste som har latt seg inspirere av Om kjærlighet. Da The Art of Loving – som boken heter på originalspråket – kom ut i 1956, fikk den raskt

LIVETS BIBLIOTEK

lesere over hele verden. Ved årtusenskiftet hadde den solgt mer enn 25 millioner eksemplarer, på over tretti språk. Hva er det med denne boken som har truffet så mange? II Erich Fromm (1900–1980) var en av de store intellektuelle i det forrige århundrets offentlighet.1 Han arbeidet som psykolog, psykoanalytiker og filosof, og markerte seg dessuten som samfunnskritiker og politisk aktivist. Fromm var en humanistisk tenker som skrev om de store utfordringene i sin samtid. Han analyserte hva som kan få mennesker til å søke til totalitære ideologier, og advarte mot farene ved krigføring mellom stormaktene – og spredningen av atomvåpen. Fromm forsvarte demokratiske sosialistiske verdier under den kalde krigen, og kritiserte kapitalismens konsekvenser for menneskelige relasjoner. Hans oppskrift for hvordan etterkrigstidens destruktive krefter kunne stanses, var å spre en universell humanisme. Det menneskeheten trengte for å bli spart for en ny katastrofe, var kjærlighet. Erich Seligman Fromm ble født 23. mars 1900, i den tyske byen Frankfurt am Main. Han vokste opp i en ortodoks jødisk familie. Faren var vinhandler, men kom fra en slekt med flere fremstående rabbinere. 13 år gammel begynte Erich Fromm med daglige studier av Talmud og jødiske tenkere. Den dype interessen for etikk og menneskets natur skulle følge ham resten av

LIVETS BIBLIOTEK

livet. Som 18-åring begynte han å studere jus på Universitetet i Frankfurt, men gav seg etter to semestre. Han flyttet til Heidelberg, hvor han studerte psykologi, sosiologi og filosofi. Senere gikk han i psykoanalyse, og utdannet seg til psykoanalytiker i Berlin. Da han i 1929 ble ansatt ved Institutt for sosialforskning i Frankfurt, fikk han kollegaer som Max Horkheimer og Theodor Adorno. Den såkalte Frankfurterskolen forsøkte å anvende Karl Marx’ ideer for å kunne forstå den moderne verden, og utviklet det som i dag går under betegnelsen «kritisk teori»2. Erich Fromm ble ansatt for å bidra med psykoanalytiske studier av det moderne kapitalistiske samfunnet, og han arbeidet med å forene Freuds psykoanalyse og Marx’ samfunnsøkonomiske teorier. Dette var en viktig intellektuell periode for Fromm. Han utviklet ideer som skulle danne grunnlaget for hans senere bøker – ikke bare søkte han å beskrive de psykologiske drivkreftene i individet, men prøvde dessuten å forstå hvordan individet blir formet av samfunnet. Fromm reviderte Freuds teori om at det er de seksuelle driftene som former utviklingen av vår voksne personlighet, og formulerte et begrep om «sosial karakter» – for å beskrive hvordan sosiale og økonomiske strukturer former menneskers ulike væremåter. Fromm hadde et mer optimistisk menneskesyn enn Adorno og Horkheimer, og kom på kant med både dem og folk i psykoanalytiske kretser. Men selv om han brøt med Frankfurterskolen og emigrerte til USA i 1934, bidro Fromm til å flytte instituttet til USA etter at nazistene kom til makten i Tyskland.

LIVETS BIBLIOTEK

Erich Fromm var opptatt av å forstå de sosiale og psykologiske årsakene til masseødeleggelsene i det 20. århundre. I bøker som Flukten fra friheten (1941), Det sunne samfunn (1955), Den menneskelige destruktivitetens anatomi (1973) og Å ha eller være (1976) beskriver han hvordan autoritære, destruktive krefter kunne klare å vokse frem, både i menneskesinnet og i samfunnet. Han brukte psykoanalysen til å studere politiske ideologier og menneskelig destruktivitet. Fromm var kritisk til hvordan den moderne kapitalismen fikk forandre måtene vi mennesker forstår oss selv på – og forholder oss til hverandre. Som politisk aktivist arbeidet han for å hindre spredning av atomvåpen, og bidro til å etablere Amnesty International. Han brukte sin innflytelse til å prøve å få dempet spenningsforholdet mellom stormaktene, og skrev en artikkel som skal ha fått president John F. Kennedy til å se behovet for atomnedrustning under den kalde krigen. Fromm hadde en livslang interesse for etikk og den menneskelige visdommen de ulike verdensreligionene rommer – og han hentet inspirasjon både fra de jødiske profetene, kristen mystisisme og zen-buddhismen. «En lærer for menneskeheten», ble han kalt av pave Johannes Paul II, og ved å forene så ulike tankestrømninger som Freuds psykoanalyse, marxistisk samfunnsteori og verdensreligionenes menneskelige innsikter, forsøkte Fromm å formulere grunnlaget for en universell humanisme. Vi finner igjen denne eksistensielle humanismen i hans mest kjente bok – Om kjærlighet.

LIVETS BIBLIOTEK

III Det var et avgjørende møte i Erich Fromms eget liv som dannet bakteppet til Om kjærlighet. Fromm var i femtiårene da han ble kjent med Annis Freeman. De var begge gift da de første gang møtte hverandre, i New York i 1948. Fromm var i sitt andre ekteskap – med fotografen Henny Gurland, som led av smerter, angst og alvorlige depresjoner. Fromm ble selv deprimert etter at Gurland (mest sannsynlig) tok sitt eget liv i 1952. Men samme år møtte han Annis Freeman igjen, hun hadde mistet sin mann noen år tidligere. Freeman bodde i New York, Fromm bodde i Mexico. De skrev brev til hverandre daglig. I disse brevene åpnet Fromm seg på måter han aldri før hadde gjort. Annis Freeman fikk frem nye sider i ham. Han kunne være en dominerende og krevende personlighet – til tider narsissistisk, arrogant, streng og oppfarende – men skal ha blitt roligere og mer tilfreds etter at han møtte Freeman. De giftet seg i desember 1953. Ekteskapet varte til hans død i 1980. Fromms møte med Freeman danner et bakteppe for Om kjærlighet. Fromm skrev boken i løpet av de første årene de hadde sammen. Vi møter livsgleden til en tenker som endelig har opplevd lykke i kjærligheten. Boken rommer Fromms tro på mennesket, og håp for menneskeheten. Den traff noe i lesere over hele verden. Flere tiår senere var Om kjærlighet fortsatt Tysklands mest solgte bok etter Bibelen.

LIVETS BIBLIOTEK