Olav Harlem, Eivind Molde og Erik Unneberg Fotturer i Oslomarka

Fotturer

i Oslomarka

Olav Harlem Erik Unneberg Eivind Molde

Fotturer

i Oslomarka

Innhold Forord

7

Kjekstadmarka 8 Vestmarka 18 Bærumsmarka 34 Krokskogen 52 Nordmarka 68 Lillomarka og Gjelleråsen 90 Romeriksåsene 102 Østmarka 112 Sørmarka og Follomarka 126 Nyttig informasjon 136 Kilder 138 Register 140

Gudbrandsdalstjernet og Gjerdingen sett fra Kollern

Forord Oslomarka – dette store, vakre naturområdet rundt hovedstaden – har i hundrevis av år vært en viktig ressurs for befolkningen. Seterdrift, drikkevannsforsyning og skogsdrift er eksempler på det. Også som rekreasjonsområde har Marka lange tradisjoner, og innbyr til et variert friluftsliv. Avhengig av årstiden kan du gå på ski eller skøyter, sykle, padle, og ikke minst, ferdes til fots.

I denne boken presenterer vi 55 flotte fotturer. Flere av dem går på stier gjennom spennende skog, der solstråler eller tåke kan skape eventyrlige stemninger. Men du kommer også til å vandre på lettgåtte grusveier, og på noen av turene venter litt tøffere oppstigninger til utsiktspunkter som er vel verdt innsatsen.

Noen av dem troner over 700 moh.

Den store terrengvariasjonen gjør hver tur til en ny opplevelse. Gjør deg klar til å besøke setervoller langt til skogs, spektakulære naturformasjoner, bugnende multemyrer, koselige markastuer og blinkende vann og tjern. Du bestemmer selv om du vil gå rolig eller ta turen som en real treningsøkt, om du vil legge inn et bad, fiske underveis eller plukke bær eller sopp.

Men en ting er sikkert: Du får virkelig oppleve mangfoldet i Markas natur.

Noen turer er korte og enkle å gjennomføre, andre er lange og utfordrende. Dette er angitt i boken, der du også finner et stort antall bilder og oversiktlige kart. Turene har god geografisk spredning, og i adkomstinformasjonen finner du GPS-koordinater (UTM32V) for hvert startsted.

Beskrivelsene loser deg gjennom turene, og i tillegg får du interessant informasjon om steder og severdigheter.

Vi håper boken inspirerer deg til å finne nye turmål. Ta den gjerne med i sekken!

God lesning, og god tur!

Nygård i Bærumsmarka

7

Nordmarka er det største området i Oslomarka, og strekker seg fra tettbebyggelsen i Oslo i sør til jordbruksområdene på Hadeland i nord. I øst er området avgrenset av Gjøvikbanen på strekningen Kjelsås–Roa, i vest går grensen i området Sørkedalen–Langlia–Spålen–Mosjøen–Jevnaker. Området preges av skogkledde åser og en rekke store og små vann.

Svarttjernshøgda er Nordmarkas høyeste topp (717 moh.). Blant de største vannene er Gjerdingen, Katnosa, Sandungen, Mylla, Hakkloa, Bjørnsjøen og Maridalsvannet.

Nordmarka er det mest benyttede friluftsområdet i Oslomarka. Et stort nett av stier og skogsbilveier gjør området svært tilgjengelig.

Mylla, Tverrsjøstallen, Hakadal, Hammeren, Skar, Sognsvann, Frognerseteren og Sørkedalen skole er blant mange fine innfallsporter til Nordmarka.

Romeriksåsene Nordmarka Krokskogen

Bærumsmarka

Lillomarka og Gjelleråsen

OSLO Vestmarka Østmarka

Kjekstadmarka

Sørmarka

Follomarka

68

Sommer på Bislingflaka

Nordmarka

Vestre Fyllingen sett fra Askehøgda

Nordmarka på langs Gjennom skogen på myke stier, over åser med flott utsikt og langs fagre vann – har du gått denne turen, har du virkelig tatt Nordmarka innover deg. Det blir to drøye dagsetapper, med overnatting på DNT-hytta ved Katnosa.

Turen er blåmerket nesten hele veien, så det er lett å finne frem.

Starten går fra Grua stasjon, og vi følger blåmerkingen ut fra bebyggelsen og oppover lia til møtet med bilveien etter snaut 2 km. Vi går langs denne et par hundre meter, men går så inn en vei til venstre. Like etterpå er vi inne i skogen, og på blåstien kommer vi til vannene Svea og Belteren. Herfra rusler vi grus­veien sørover til Mylla dam, og har tilbakelagt 6 km.

Vi tar fatt på oppstigningen til Bislingsetra (627 moh.), den høyest beliggende seteren i Nordmarka. Stien kan være noe våt her oppe, men utsikten østover er fenomenal. Fjellfølelse får vi når vi begir oss opp på Bislingflaka, et av Oslomarkas virkelige høydedrag. I sesongen kan vi finne multer på myrene her oppe. Men så bærer det nedover, forbi Syljuseter og ned til skogsbilveien ved Gjerdingen. Den følger vi mot venstre, frem til østsiden av vannet, der ny blåsti bringer oss til Gjerdingdammen.

70

Her er det fint å ta en pause og kanskje et bad?

Neste strekning går på skogsbilveien til Katnosa, der vi fortsetter på stien langs vannet, frem til Katnosdammen. Her skal vi overnatte, etter at vi har gått 2 mil fra Grua. Morgenen etter går vi til veien igjen og tar til høyre. Etter 700 meter går vi inn på stien øst for Katnosfjellet. Snaut 2 kilometer senere kommer vi til et stidele. Vi tar avstikkeren til venstre, opp til Kjerkeberget (631 moh.), på grensen mellom Oslo og Lunner. Utsikten er kjempefin!

Tilbake ved stidelet går vi nedover lia til Sandungen, og passerer mellom Sandungsvannene. Ny topptur med flotte utsiktspunkter venter: Sandungskollen, Askehøgda, Porthøgda og Kikuttoppen, alle over 600 moh. Når vi kommer ned til Kikutstua, har vi gått 13 km denne dagen, men vi er ennå ikke i mål. Vi går forbi Fyllingen og kommer inn på stien over Middagskollen. Fra nordsiden av åsen er det glimrende utsikt mot Vestre Fyllingen, og området er rikt på blåbær. Etter å ha kommet inn på skogsbilveien og fulgt den et lite stykke, tar vi stien videre til Finnerud. Vi avslutter turen ved å følge skiltingen gjennom skogen til Sørkedalen skole.

Nordmarka

RUTE

Grua Mylla dam Gjerdingdammen Katnosdammen Kjerkeberget Kikuttoppen Kikutstua Finnerud Sørkedalen skole AD KO MST

Tog eller buss til Grua Start: 592118Ø 6681392N LENGD E

43 km VANS KELIGHETS GRAD

Krevende

Katnosdammen Ved utløpet av Katnosa ligger den tidligere damvokterboligen Katnosdammen. Dette er nå en ubetjent DNT-hytte med 17 sengeplasser, og er populær hele året. De som tar inn på Katnosdammen kan låne kano, enten for en rolig padletur eller for å prøve fiskelykken. Nordmarksveien og Skiforeningens flotte skiløyper går like i nærheten.

En ekstra overnatting Denne turen er krevende, men den kan gjøres mindre anstrengende ved en ekstra overnatting på Kikutstua, Skiforeningens betjente storstue i Nordmarka, med utsikt over Bjørnsjøen. Stua stod ferdig i 1926, og er senere ombygget og utvidet. Her er det 65 sengeplasser og fasiliteter som dusj og badstue, og ikke minst god mat. Det er også mulig å leie kano her – en tur på Bjørnsjøen er ikke å forakte en fin sommerkveld. Dagen etter blir det en tur på 1 mil ned til Sørkedalen.

71

Bålkos midt i Oslo

Til Oslo sentrum Hva med en fottur til Oslo sentrum? Det blir en tur som kanskje går i en litt annen retning enn du skulle tro. For hovedstadens geografiske midtpunkt befinner seg slett ikke i traktene ved Karl Johan – men derimot i Nordmarka.

Så du får gjøre deg klar for skogstur!

Vi starter midt i bebyggelsen på Nordberg, nærmere bestemt ved busstoppet Nordberghjemmet i Carl Kjelsens vei. Herfra følger vi blåmerket sti mot nord. Hele turen går for øvrig i en blåmerket trasé, så det er lett å finne frem.

Vi krysser en bilvei, og når stien så deler seg, holder vi til venstre, opp en bakke. Nå legger vi boligområdene bak oss, og fortsetter innover gjennom skogen i lett terreng.

Etter en stund ser vi Svartkulp på venstre side.

Vi kommer innom en skiløypetrasé, og følger skiltingen videre i retning Ullevålseter. Snart er vi nede på grusvei. Dette er Ankerveien, som ble bygget for å frakte jern fra Bærums Verk til Maridalen. Den stod ferdig i 1793.

Vi tar til venstre, og etter noen titalls meter 72

er vi fremme ved målet – hovedstadens geografiske midtpunkt. Rundt oss har vi skog, på høyre side ligger Nedre Blanksjø. Det er ingen ting her som minner om en storby. Men vi er altså midt i Oslo. Ved vannet er det benker og bord, og fint å raste. Hva med et bad? Kanskje det også frister å slå opp teltet og tilbringe natten i byens «hjerte»?

Første del av tilbaketuren går i samme spor som vi kom. Men der stien deler seg, følger vi skiltingen mot Grinda. Snart får vi Svenskemuren på høyre side, en mur som tidligere avgrenset Nordberg gårds utmark. Muren ble angivelig reist av svenske krigsfanger i årene 1808–1809, derav navnet. Vi følger Svenskemuren på mesteparten av den strekningen som gjenstår gjennom skogen, frem til Grinda. Ved Grinda er vi tilbake i bebyggelsen igjen, og holder til høyre i Øvre Skjoldvei og Peder Ankers vei, forbi Korsvoll skole. Etter en stund kommer vi inn på den blåmerkede traseen vi fulgte fra start, og dermed er vi straks tilbake der turen startet.

Kartverket har beregnet at Oslos geografiske sentrum ligger ved Nedre Blanksjø. Oslo kommune utlyste i 2013 en konkurranse om hvordan midtpunktet skulle synliggjøres.

Billedkunstner Jon Gundersen vant med skulpturen «Ta på Oslos balansepunkt», som viser et omriss av kommunen i nordmarkitt og med selve midtpunktet i groruditt. Skulpturen veier mellom 3,5 og 4 tonn. Den er litt over 2 meter på det lengste og 80 centimeter høy. I 2014 ble skulpturen avduket under en markering der bl.a. kunstneren selv, dronning Sonja og ordfører Fabian Stang var til stede.

Svenskemuren

R U TE

Nordberg Svartkulp Nedre Blanksjø Grinda Nordberg

AD KO MST

Buss til Nordberghjemmet eller bil til Carl Kjelsens vei Start: 597436Ø 6648380N LENGD E

6 km VANS KELIGHETS GRAD

Lett

Oslokartet ved Nedre Blanksjø

73

Nordmarka

Oslos geografiske sentrum

Skarvvann, Buvann og Pershusvann sett fra Pershusfjellet

Ville Pershusfjellet En praktfull utsikt over blinkende nordmarksvann – vi skal helt ut på kanten av Pershusfjellet. Turen går også innom vakre setervoller og kan avsluttes med et bad.

Vi starter fra Tverrsjøstallen og følger veien 500 meter sørover. Her tar vi til venstre (skiltet mot Holoaseter). På toppen av bakkene, 300 meter senere, velger vi den blåmerkede stien opp til høyre. Derfra går det jevnt oppover, men det er ikke mange høydemeterne vi skal overvinne før vi er oppe på Pershusfjellet.

Terrenget er stort sett ganske åpent og lett å ta seg frem i. Utsikten er spesielt god fra stupene på østsiden – mot blant annet Tverrsjøen, Holoa­ seter, Skarvvann, Pershusvann og Katnosa. På vår tur sørover, møter vi en dyp kløft, men stien fører oss trygt over på vestsiden av ryggen, slik at vi kommer forbi. Vel nede ved Finnstad har 74

vi lagt det ville Pershus-massivet bak oss, og går inn i Spålen-Katnosa naturreservat, fortsatt på blåmerket sti.

Vi runder Finntjern og fortsetter deretter nordover mot den frodige Holoaseter. Hvis vi er veldig slitne nå, er det mulig å kutte turen med et par kilometer ved å gå skogsbilveien nordvestover til Tverrsjøstallen. Hvis ikke fortsetter vi på blåmerket sti mot Roenseter, hvor det er hytter og flere gamle bygninger.

Her er det strålende utsikt mot Gjerdingen og åsene rundt.

Den siste delen av turen går ned til Kalvedalen. Vi tar til venstre og følger skogsbilveien på nordsiden av Tverrsjøen, hvor det er et par fine steder å raste og bade. Det kan være deilig mot slutten av turen, som vi avslutter ved Tverrsjøstallen.

Ølja

høgda

Svarttjern

Stavangermyra

528

717

11

Skjennumsætra

n

626

rdale Sinde

576

498

Øvre nderputten n 587 Nedre

Pershus-

73 Grasdalsputten Litla 496 - R 541 N E Fyllingen L AN Å SP OS 86 87 TN KA85 608 Store 472 Fyllingen Aklangsbrenna 72 553

Svartvika

499

84

Pershusvatnet

11

/2 t

482

Store Sindera

590

586

Målvika

Finnstad

Sinnerdammen

retjern

551

Aklangshøgda

553

Finnvatnet

Spålsætra

Spålshøgda

Fagervatnet

inbusætra

560

Spålen

Prekestolen

Finnerudsætra

575

Nautsund-

514

594

SPÅLENKATNOSA NR

478

kollen

Øyangsrøysa

Tvetjernshøgda

541

586

639

flaka

Lorthol614

kollen

509

Ulutjern

Bleiksjøflaka Sylling 75 74

71

Lauvputten Øvre Skjortjern

Mariputten

BåhusBranntjern

Med mormor på Kollern

Nedre

478

Sandvikshytta

Ørneøya

Breidvika 70 2t

640

633

Branntjernhøgda

Vesternøya

Katnosa

Losøya

464

487

590

HarpelandsStortangen vika Leveringsvika Fagervika

a elv ål s p S

69

Østbråtan

Katnosa

Nordre Branntjern

Katnosdammen

569

Høgkollen

Storløken

Fagerlisætra 565

458 457

Krokløken

508

585

Bjørneputten haugen Åbortjerns67 Snutetjern Hundtjern Huldre76 77 Sandbekkmana tjern høgda 618

(DNT Oslo)

Lenseløken Katnos- Kjerketjern berget Katnos580

fjellet

Velo-

578

78 høgda

79

10°25'

va

496

l se

10°20'

Båhussætra

522

n al e ggd Sty

576

Grøntjern

570 574

Brentebråt- Auretjern 567 Tvetjerna åsen 68 Tvetjernputten RoligSteinvollsætra

en

o tn Ka

73

621

Lan gtje rn

Storflåta-

bek ken

Karpemyra

471

Svarttjern

t /2

Langtjern

89

11

Svartdulp

88 530

Grimvassputten

Katnoshøgda

Døypefonten

485

teinbuern

663

486

Båhusmyra

Ekornputten

Aklangen Roenseter med Gjerdingen i bakgrunnen

ålsberget

Ra nk ed al

N O R D M A R K A

493

(DNT Oslo)

Elgstøa

1t

Finntjern

putten

642

Grasdalskollen

527

551

fjellet 83

609

Hesteskovatnet

Buvatn 649

487

høgda

Holosætra

650

t

Skarvvatnet

Rajebråthytta

har tid og krefter til det, er en avstikker opp til 537 558 Kollern absolutt å anbefale. Denne Storøyatoppen er blant de Roensætra Gjerdingen høyeste i Marka medHollendertangen sine 688 moh. Når du har kommet 1 t ned i Kalvedalen fra Roenseter, tar du en blåmerket sti Gjerdingen 74 nordover.

Terrenget er448lett å gå i, og etter 2,5 kilometer er Løndalstjern 512 på toppen og kan nyte utsikten.

Det går en sti Vangs-du oppe Kaldputtangen KaldGjerdingsdammen haugen ned på vestsiden også. Den er kortere, men også brattere. a

Bikkjeputten Roensæter-

503

erbrenna

KalvenHvis du

529

atn

Avstikker til506 Kollern

vik

Tverrsjøen

526

Krevende

486

d San

Fagervatnet

dale n 75

Sognsætra

Villingmyra

Fjellsjøhøgda

VANS KELIGHETS GRAD

yt Gr kken be

642

haugen

Syljusæter 499LENGD E Syljusæter14 km myra

len

510

Svartbekktjern

Bil til Tverrsjøstallen (bomvei) Start: 583667Ø 6675753N

a rsd

518

Abrahams-

Tverrsjøstallen Gudbrandstjern Pershusfjellet 76 Finnstad 549 Holoaseter 506 583 Kalvedalen Tverrsjøstallen Belgen Kalv e

ER NN ER LU NAK V JE

Johannestjern

Svartbekkhytta

Grøntjern

R U TE

/2 t

692

haugane

SyljusæterAD KO602MST kollen Mariputten

e Syv

Tverrsjøstallen

632

658

Kollerputtane

688

Svarttjern

n al e ggd Sty

Kollern 560

brenna

77

75

Nordmarka

Gunnertjern

674

Skjennumsflaka

rheim

557

3t

Svarttjerns-

7