Nytt blikk på kolesterol

Nytt blikk på

kolesterol

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 1

07.03.2022 13:04

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 2

07.03.2022 13:04

ERIK OG SOFIE

HEXEBERG Nytt blikk på

kolesterol Er vi blitt lurt?

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 1

07.03.2022 13:04

Til leseren Har du en kronisk lidelse, og særlig hvis du bruker medisiner, bør du følges nøye opp av legen din dersom du gjør en radikal kostendring. Det kan bli nødvendig å følge med på blodprøver og redusere antall og mengde medikamenter underveis.

Dette gjelder spesielt om du har diabetes, høyt blodtrykk eller nyresvikt. Vi anbefaler ingen å slutte med faste medikamenter uten etter samtale med lege.

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo 2022 ISBN 978-82-02-67900-2 1. utgave, 1. opplag 2022 Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Sats og layout: Bente C. Bergan og Ingeborg Ousland Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2022 Satt i 10,5/14 pkt. Adobe Garamond og trykt på 100 g Munken Premium Cream 1,3

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 2

07.03.2022 13:04

Innhold Derfor har vi skrevet denne boken..............................................

Historien bak kostanbefalingene........................................................

Kolesterolkonflikten..........................................................................

Vi er forskjellige................................................................................

Slik er boken bygget opp...................................................................

Pasienthistoriene ..............................................................................

9 12 15 17 18 19

1. Noen viktige begreper.............................................................

21

Hva er hjerte- og karsykdom?.........................................................

Sammendrag.....................................................................................

21 23

Hva er kolesterol og triglyserider?..................................................

Kolesterol..........................................................................................

Triglyserider......................................................................................

Transport av triglyserider og kolesterol i blodet..................................

Vanlige blodprøver for å sjekke sykdomsrisiko...................................

Sammendrag.....................................................................................

24 24 25 28 29 30

2. Hva betyr det å ha høyt kolesterol, og er det farlig?...............

31

Et høyt totalkolesterol øker ikke sykdomsrisikoen........................

32

Forskjellen på absolutt og relativ risiko.........................................

Sammendrag ....................................................................................

34 36

Er LDL-kolesterol egentlig farlig?..................................................

Sammendrag.....................................................................................

36 38

De små LDL-partiklene...................................................................... 38 Lipoprint-prøven............................................................................... 39 3

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 3

07.03.2022 13:04

Små LDL-partikler øker sykdomsrisikoen.......................................... 40 Hvordan dannes de små LDL-partiklene?.......................................... 45 Sammendrag..................................................................................... 46 Forholdet mellom triglyserider og HDL-kolesterol: TG/HDL...... 46 Høyt HDL-kolesterol beskytter mot hjerte- og karsykdom................ 46 Lavt HDL-kolesterol og et høyt triglyseridnivå forekommer ofte samtidig........................................................................................ 47 Et høyt triglyseridnivå øker sykdomsrisikoen..................................... 48 Hva er det optimale triglyseridnivået?................................................ 52 Triglyserider og HDL-kolesterol er viktigere enn LDL-kolesterolet.... 53 Sammenhengen mellom små LDL-partikler og et høyt TG/HDL..... 55 Kjersti reduserte sykdomsrisikoen ved å spise mer fett og mindre karbohydrater................................................................................. 56 Sammendrag..................................................................................... 59 Metabolsk syndrom, insulinresistens og TG/HDL.......................... 60 Hva er metabolsk syndrom?.............................................................. 60 Årsaken til metabolsk syndrom.......................................................... 60 Et lavt TG/HDL beskytter mot sykdom............................................ 62 Leiv Kristian endret kostholdet sitt og fikk en bedre kolesterolprofil......... 67 Sammendrag..................................................................................... 82 Hvordan står det til med oss som har spist lavkarbo i 15 år?......... 83 Sammendrag..................................................................................... 87 Hvorfor gir vi andre råd enn Helsedirektoratet?............................. 88 Norske retningslinjer for risikovurdering........................................... 88 Ingrids fastlege var bekymret for kolesterolverdiene ............................... 90 Hvorfor får vi høre at høyt kolesterol gjør oss syke?........................... 92 Hva viser forskningen?...................................................................... 93 Hvorfor er forskningsresultatene så forskjellige?................................. 94 Sammendrag..................................................................................... 95 Hvordan virker transfett på kolesterol, hjerte og blodårer?........... 96 Margarin og transfett......................................................................... 97

4

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 4

07.03.2022 13:04

Transfett er skadelig for hjerte og blodårer......................................... 98 Sammendrag..................................................................................... 104 Familiær hyperkolesterolemi – et unntak fra regelen?...................

Synnøve kunne slutte med kolesterolmedisin .........................................

Marit ønsket ikke å ta kolesterolsenkende medisin.................................

Sammendrag.....................................................................................

104 108 112 115

3. Hvilken betydning har kostholdet for hjerte og blodårer?........................................................................................ 117 Er det dekning for kostanbefalingene vi har fått?.......................... 117 Er det greit å spise mat som inneholder mye kolesterol?..................... 118 Sammendrag..................................................................................... 120 Fettfattig kost................................................................................... 121 Beviset som slo feil............................................................................ 125 Sammendrag..................................................................................... 141 Fettrik kost...................................................................................... 142 Sammendrag..................................................................................... 146 Uenigheten om fett og karbohydrater............................................ 146 Sammendrag..................................................................................... 150 Blir vi syke av å spise mettet fett?................................................... 150 Kokosbløffen..................................................................................... 158 Sammendrag..................................................................................... 162 Er margarin sunnere enn smør? ..................................................... 162 Hva inneholder Vita Hjertego’?......................................................... 166 Sammendrag..................................................................................... 169 Hvordan fettinntaket påvirker kolesterolet ................................... 170 Kåre fikk en flott kolesterolprofil, men den var vanskelig å opprettholde.... 173 Sammendrag .................................................................................... 183

5

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 5

07.03.2022 13:04

4. Hvilken betydning har andre faktorer for hjerte og blodårer?........................................................................................ 185 Tobakk.................................................................................................. 187 Fysisk aktivitet..................................................................................... 188 Stress .................................................................................................... 189 Diabetes........................................................................................... 190 Betennelsessykdommer...................................................................

Cøliaki..............................................................................................

Knut hadde gjennomgått fire hjerteinfarkt før han fylte 50 ....................

Betydningen av matintoleranser........................................................

Hans Christian hadde høyt kolesterol etter omlegging til lavkarbo...........

Sammendrag.....................................................................................

191 191 192 197 198 203

5. Gir kolesterolsenkende medisiner et lengre og bedre liv?.................................................................................................... 205 Hvor mange bruker kolesterolmedisin i Norge?.................................. 206 Linda fikk muskelsmerter av statiner og måtte slutte i arbeid.................. 207

Har du nytte av kolesterolmedisin etter hjerteinfarkt?.................. 210 Anne hadde gjennomgått hjerteinfarkt, men tålte ikke statiner............... 216 Reduserer statiner sykdomsrisikoen hos personer med lavt kolesterol?.................................................................................... 219 Har du nytte av kolesterolsenkende behandling hvis du er frisk?. 222 Bjørnar ble frisk med fettrik kost og sluttet med kolesterolmedisin........... 223 Sammendrag..................................................................................... 230

6

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 6

07.03.2022 13:04

6. Våre kostanbefalinger til beste for blodårene og hjertet............................................................................................. 231 Kostprinsipper for å redusere TG/HDL og antall små LDLpartikler ...................................................................................... 232 Proteinintoleranse........................................................................... 236 Hvordan komme i gang .................................................................. 237 Forberedelser til kostendring............................................................. 238 Dagens måltider................................................................................ 241 Utfordringer med lavkarbo............................................................. 242

7. Konklusjoner................................................................................. 245 Nyttige oversikter............................................................................. 248 Karbohydrater i ulike matvarer.......................................................... 248 Ordforklaringer – prøvesvar.............................................................. 253 Andre ordforklaringer ....................................................................... 258 Om oss ............................................................................................. 264 Pasienterfaringer................................................................................ 265 Takk.................................................................................................. 267 Referanser......................................................................................... 269 Stikkordregister................................................................................. 281

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 7

07.03.2022 13:04

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 8

07.03.2022 13:04

Derfor har vi skrevet denne boken

Denne boken vil gi deg innsikt i kolesterolets virkning i kroppen, hvorfor det ikke stemmer at høyt totalkolesterol alltid er negativt, og hvordan forskning kan lyve og påvirke helseråd verden over. Du får vite hvordan feil mat kan bidra til at hjerte- og karsykdom oppstår, mens riktig mat kan fungere helbredende og forebyggende. Noen ernæringsprinsipper vil gjelde alle mennesker, men det er store individuelle forskjeller. Derfor kan vi ikke love deg et klart svar på hvilket kosthold som passer best for akkurat deg; det kan det hende du vil trenge mer hjelp til. Men vi mener at alle vil ha glede av å redusere inntaket av karbohydrater og spise mer naturlig fett, og at alle vil ha nytte av å begrense inntaket av omega-6-fett og øke mengden omega-3-fett.

Boken skal gi deg kunnskap om når kolesterolsenkende behandling kan ha nytteverdi, og når du ikke kan vente å oppleve annet enn bivirkninger.

Dessverre er det mange leger som følger Helsedirektoratets retningslinjer slavisk, til tross for at de selv kan være uenige i dem, og derfor vil vi gi deg den forståelsen du trenger for å kunne diskutere med legen din hvis du blir anbefalt kolesterolsenkende medisin.

Vi mener at både helsemyndighetene og spesialister på hjerte- og karsykdom tviholder på en forståelse som har gått ut på dato, og bedriver feilinformasjon om årsakene til hjerte- og karsykdom både overfor helsepersonell og Norges befolkning. Vår oppfatning er at helsepersonell blir feilutdannet på dette området, og i for liten grad trenes til å utfordre kunnskapsgrunnlaget.

Helsemyndighetene og deres rådgivere har dessverre tette koblinger til en legemiddelindustri og en matindustri som proffiterer på at rådene til befolkningen forblir uendret. Som så ofte ellers dreier det seg om å følge 9

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 9

07.03.2022 13:04

pengene. Du synes kanskje det er litt lettvint av oss å fremsette slike påstander. Vi vil nedenfor forsøke å begrunne påstandene, og vi er på ingen måte alene om å ha denne oppfatningen.

Innenfor hjertemedisin styres meningsdannelsen særlig av tre organisasjoner: American Heart Association, American College of Cardiology og European Society of Cardiology. Hver av disse tre organisasjonene arrangerer årlige kongresser, og annen møtevirksomhet på toppen av dette. Kongressene er møteplasser for opptil 30 000 deltakere.

Legemiddelindustri og utstyrsindustri har store utstillinger på alle viktige medisinske kongresser. Der blir deres produkter markedsført til leger og annet helsepersonell, og studier fra legemiddelindustrien blir gitt stor faglig oppmerksomhet. Legemiddel- og utstyrsindustriens utstillinger danner mye av det økonomiske grunnlaget for driften av disse foreningene, som i stor grad har håndplukket de legene de selv ønsker til komiteene som utarbeider retningslinjer for behandling. Disse legene blir honorert for å holde foredrag og delta i studier. Vi har altså en økonomisk symbiose mellom legemiddelfirmaene, de store faglige organisasjonene og de mest profilerte legene.

De faglige organisasjonene har også etablert «Round Table»-møter med legemiddel- og utstyrsindustrien.1 Hensikten med disse rundebordskonferansene er å finne felles strategier for hvordan behandlingen av hjerte- og karsykdom bør utformes. Erik har deltatt på et slikt møte, som medisinsk direktør i et legemiddelselskap. Industrien hadde klare forventninger til at ledelsen i den europeiske hjertemedisinforeningen skulle gå deres ærend, blant annet til europeiske legemiddelmyndigheter. Lederne i Hjerteforeningen så ut til å speide etter utveier hvor de kunne unnslippe industriens krav om å fremme dens interesser, samtidig som de tilfredsstilte industrien nok til at den fortsatte å betale for å få sitte ved Hjerteforeningens runde bord.

Det finnes også andre aktører med økonomiske motiver i den medisinske og farmasøytiske verden. For å sikre gjennomføringen av store internasjonale kliniske studier har det vokst frem egne studieorganisasjoner av leger og forskere som står ansvarlig for studiene. De fremstår som akademisk uavhengige og brukes av legemiddelfirmaene for å øke troverdigheten. Legemiddelfirmaene betaler disse organisasjonene for ledelse og gjennomføring av studiene, og leger og studiepersonell betales for merarbeidet ved å rekruttere og følge opp pasienter i studiene. Med tusener av pasienter som skal 10

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 10

07.03.2022 13:04

følges i mange år, kan store kliniske studier lett koste mange milliarder kroner.2 Også de vitenskapelige tidsskriftene har interesser her: Det kan bety mye prestisjemessig og økonomisk å få publisere en banebrytende studie.

Det er interessant å se at de samme menneskene som er sentralt plassert i de akademiske foreningene, stort sett også møter deg i redaksjonskomiteene til de vitenskapelige tidsskriftene, i studieorganisasjonene og i retningslinjekomiteene. De farmasøytiske selskapene forholder seg til hele verden, det samme gjør de som utformer retningslinjene, og slik blir de gjeldende for akademiske foreninger i de landene som er med i foreningen. Retningslinjer utarbeidet av European Society of Cardiology blir nasjonale retningslinjer via norske hjerteleger.

Matindustrien har også sine påvirkningskanaler. I Norge hadde tidligere helseminister Bent Høie sitt eget «Round Table» med matindustrien. Året etter Høyres valgseier i 2013 etablerte han rundebordsmøter med lederne i matindustrien. Målet var å finne en felles plattform for å redusere befolkningens inntak av salt, sukker og mettet fett. Høyres største bidragsyter til valgkampen, styreleder i Orkla Stein Erik Hagen, var innleder under det første møtet.3 Om noen andre av deltakerne ved det runde bord har gitt økonomiske bidrag til Høyre, vet vi ikke.

Et annet diskutabelt eksempel er koblingen mellom Mills’ produkt Vita Hjertego’ og Universitetet i Oslo, OsloMet og Oslo universitetssykehus.

Markedsføringen av Vita Hjertego’ hviler på en påstand om at kolesterolmengden i blodet vil bli redusert om man bytter ut mettet fett med flerumettet fett, og at forekomsten av hjerte- og karsykdom også vil reduseres. Mills har betalt Universitetet i Oslo, OsloMet og Oslo universitetssykehus for å gjennomføre en rekke studier som har til hensikt å vise at kolesterolnivået synker når man bytter ut mettet fett med Vita Hjertego’.4 Men det finnes ingen studie som viser at margarinen Vita Hjertego’ reduserer forekomsten av hjerte- og karsykdom. Det kan til og med være slik at margarinen øker forekomsten. Vi kommer tilbake til det. Uansett er det et problem at forskere ved Universitetet i Oslo, OsloMet og Oslo universitetssykehus har en økonomisk fordel av å fremme et bestemt kostholdsbudskap, samtidig som miljøet de tilhører danner kjernen i den ekspertisen Helsedirektoratet lener seg på i sin utforming av de nasjonale kostrådene.

Hvorfor har andre leger en annen forståelse av hva som påvirker koles11

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 11

07.03.2022 13:04

terolet, og hva som er årsakene til hjerte- og karsykdom, enn vi har? undrer du kanskje. Svaret på det skal vi forsøke å begrunne i denne boken.

Historien bak kostanbefalingene I mer enn 50 år har helsemyndighetene våre fortalt oss at et høyt inntak av kolesterol og fett, særlig mettet fett, øker kolesterolet i blodet. Det vil igjen angivelig øke risikoen for hjerte- og karsykdom. Vi har blitt anbefalt å unngå smør på brødskivene og heller velge myk margarin, solsikkeolje og soyaolje i matlagingen. I tillegg burde vi bytte ut helmelk med skummet melk, skjære randen av kotelettene, kaste skinnet på kyllingene og velge fettfattige lettprodukter. For å unngå et høyt inntak av kolesterol måtte egg begrenses til maksimalt ett i uken, og reker burde vi være forsiktige med.

Med et slikt kolesterolfattig kosthold ville vi unngå at blodårene ble tette.

Og for at alle skulle skjønne poenget, ble vi fortalt en analogi om hvordan avløpet i vasken kunne bli tett av for mye fett i rørene, på samme vis som det fettet vi spiste, ville tette blodårene våre. Vi skal komme tilbake til denne analogien, men først: Hva skyldtes den sterke frykten for kolesterol?

I hele den vestlige verden døde stadig flere av hjerte- og karsykdom utover 1900-tallet, særlig etter andre verdenskrig. I USA begynte dødeligheten å øke rundt 1910, med en topp i slutten av 1960-årene. Man søkte iherdig etter en god forklaring og effektive tiltak. Her kan nok flere faktorer ha virket sammen, ikke minst økt forbruk av tobakk, transfett og sukker. Den amerikanske professoren Ancel Keys mente at fett i maten var en viktig årsak til hjerteinfarkt, særlig mettet fett. Selv om forskning handler om å lete etter sammenhenger, var Keys’ observasjon kun en hypotese, ikke en konklusjon. Og hypoteser må utfordres. Studier av sammenhengen mellom hva ulike befolkningsgrupper har spist og forekomsten av en sykdom, kan kun danne grunnlag for hypoteser. Disse hypotesene må så testes ved at noen spiser på én måte og andre på en annen måte. Ancel Keys hoppet bukk over denne testingen.

Mot slutten av 1950-årene var Norge det landet i verden som hadde flest hjerteinfarkt i forhold til folketallet, noe som ga fagfolk og politikere store utfordringer. I professor Kaare R. Norums bok Ernæring og erindring kommer det frem noe interessant om hvilke anbefalinger Norges befolkning fikk 12

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 12

07.03.2022 13:04

såpass tidlig som 1963: Kun 30 prosent av kaloriene burde komme fra fett, og minst en tredjedel av dette skulle være flerumettet fett.5 Selv om Norum slår fast at rådene om reduksjon av fettinntak ikke har noe sterkt vitenskapelig grunnlag, skriver han: «En sentral målsetning i den offisielle ernæringspolitikken var å senke forbruket av fett, spesielt mettet fett, i kostholdet.»

Norum var ingen hvem som helst i norsk kostholdspolitikk. Fra 1973 var han professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO), med ansvar for ernæringsvitenskap. Han hadde flere fremtredende roller ved UiO, blant annet som dekanus (leder) for Det medisinske fakultet og som universitetets rektor.

Dessuten var han rådgiver for Verdens helseorganisasjon (WHO) og mangeårig leder av Statens ernæringsråd. I en rekke fjernsynsprogrammer fra 1980 og utover formet han – sammen med Ingrid Espelid Hovig – det norske folks oppfatning av hva som er sunt å spise, og hvilken mat som kan forårsake sykdom. Dersom du vil studere disse ernæringsrådene nærmere, kan de aktuelle programmene søkes opp i NRKs arkiv.6 Norums innflytelse på ernærings- og landbrukspolitikken i Norge kommer veldig godt frem i hans erindringsskriv, og Statens ernæringsråd fikk stadig større innflytelse i samfunnet, også politisk. Ernæringsrådet informerte sentrale politikere om sammenhengen mellom ernæring og helse, og dersom rådet mente at uheldige tiltak var satt i gang eller opplagte initiativ manglet, kunne det kritisere regjeringen, opposisjonen og Stortinget.

Det er interessant å merke seg hva Norum skriver i sitt erindringsskriv fra 2014 om margarinindustriens herding av fiskeoljer: «Imidlertid vet vi i dag at under herdingen av fiskefett dannes det store mengder med transfettsyrer, som er meget uheldige. De øker risikoen for åreforkalking. Men det visste vi ikke den gang.»

Betydningen av transfett skal vi komme tilbake til. Det står nemlig helt sentralt hvis vi skal klare å forstå hvorfor kostholdspolitikken er blitt som den er blitt.

Ettersom forskningsgrunnlaget for å anbefale fettreduksjon langt ifra var avklart, fantes det forskere som hadde andre synspunkter enn Ancel Keys.

Professor John Yudkin i London var overbevist om at Keys’ påstander var feil. Yudkins forskning viste en klar sammenheng mellom sukker og hjerteinfarkt, og han utdypet dette i sin bok Pure, White and Deadly (1972).7 Keys satte i gang en effektiv svertekampanje mot Yudkin i ulike faglige miljøer.

Yudkin tapte, og hypotesen om det farlige fettet vant stadig større aksept.

13

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 13

07.03.2022 13:04

I 1977 kom de første kostrådene fra USA som hadde til hensikt å bekjempe hjerte- og karsykdom, kreft, fedme og diabetes. Rådene gikk ut på å redusere inntaket av fett, kolesterol og raffinert sukker og i stedet øke inntaket av komplekse karbohydrater og fiber. Lignende norske råd var allerede på plass, men ble forsterket av de amerikanske rådene – og av at stadig flere land ga befolkningen tilsvarende anbefalinger. Rådene skapte i begynnelsen mye motstand. Mange etterlyste bevis for at en reduksjon i fettinntaket kunne ha noen nytteverdi, og flere påpekte at en slik kostendring innebar en risiko for ukjente bivirkninger. Striden fortsatte i årevis, men gradvis ble fettfattig kost den aksepterte offisielle linjen, på tross av manglende dokumentasjon av påstanden om at et magert kosthold ville redusere antallet hjerteinfarkt.

Troen på at all sykdom kunne unngås ved å spise mindre fett, var sterk.

Kaare R. Norum skrev i boken Mat og medisin fra 1992: «De aller fleste av velferdsstatens sykdommer vil kunne bli helt eller delvis forebygget ved at folk spiser mindre fett og mer stivelsesrike matvarer.»8 Rådene om å unngå fett og heller spise mer karbohydrater i form av blant annet poteter og brød var som nevnt ikke unike for Norge. Ernæringsforskerne svevde til langt ut i vårt årtusen i den villfarelse at vi ikke kunne gå opp i vekt av å spise mye karbohydrater. Selv på sukkerpakkene sto det tidligere at man ikke legger på seg av å spise sukker: «Karbohydrater forbrennes før fett og protein. De omdannes ikke til fett, men blir til energi for muskler og hjerne, og de metter godt. Derfor kan sukker inngå i en normalt variert kost, tilpasset energibehovet – til baking, i kaffen mm.»9 Man måtte angivelig spise fett for å bli fet.

Til alles overraskelse gikk andelen av overvektige og fete opp parallelt med at andelen energi fra fett i maten ble redusert. Utviklingen har vært lik i alle land. I Norge gikk fettandelen i maten ned fra 40 til 34 prosent i perioden 1975–1996. Dersom vekten økte selv om rådene ble fulgt, kunne folk få høre at de spiste for mye mat, og særlig for mye fett. Da var det bare å gå hjem og spise mindre, og det man spiste, måtte være fettfattig. Dersom vekten fremdeles økte, fikk man råd om å mosjonere mer. Begrunnelsen var at «vekt dreier seg om energi inn og energi ut».

Den systematiske stemplingen av fett som noe farlig bidro til «fettangst».

Mange fikk skyldfølelse eller følte seg mistenkeliggjort dersom de la på seg, selv om alt de hadde gjort, var å følge den offisielle norske anbefalingen.

14

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 14

07.03.2022 13:04

De siste årene har andelen energi vi får fra fett økt til 38 prosent i Norge.

Denne økningen er ikke forårsaket av at vi spiser mer fett, men av en reduksjon i vårt totale inntak av karbohydrater på nesten 20 prosent fra 2000 til 2019.10 Når det totale energiinntaket har minsket med 7,5 prosent i den samme perioden, vil et nesten uendret fettinntak utgjøre en større energiandel.

«En pasient med akutt hjerteinfarkt i 1970-årene var ofte en røyker, slank og med forhøyet totalkolesterol. I 2015 er det en overvektig, prediabetiskI ikke-røykende person med lavt HDL-kolesterol og høye triglyseridnivåerII», skrev Jan Erik Otterstad og kolleger i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2016.11 At hjerteinfarktpasientene fremstår som annerledes i dag enn for 50 år siden, kan skyldes at årsakene til hjerteinfarkt har endret seg. Kanskje var noe riktig i de rådene man fikk den gang, men slik er det ikke i dag.

Selv tror vi nøkkelen til å forstå observasjonen til Otterstad og medarbeidere ligger i at både maten og befolkningen har endret seg i løpet av 50 år. De kostrådene man fikk i 1970-årene, og som nærmest er uendret, ble utformet med utgangspunkt i datidens pasienter. Dersom de som får hjerteinfarkt i dag har andre risikofaktorer, bør de etter all sannsynlighet også få andre kostråd. Det betyr i praksis at hvis forekomsten av hjerte- og karsykdom i dag er en følge av myndighetenes kostråd, må rådene endres.

Kolesterolkonflikten I 2015 ble de amerikanske kostanbefalingene for kolesterolholdig mat endret. Da erkjente man at det aldri hadde vært noen overbevisende sammenheng mellom inntak av kolesterolholdig mat og kolesterol i blodet, og at det heller ikke er noen sammenheng mellom hvor mye kolesterol vi får i oss, og hjerte- og karsykdom. Men helsemyndighetene i Norge forteller oss fremdeles at mettet fett og kolesterol i maten fører til høyt kolesterol og Prediabetes betyr forstadium til diabetes. Det vil si at fastende blodsukker og/eller langtidsblodsukkeret – HbA1c – har høyere verdier enn det som defineres som normalområdet, men de ligger under grensene for diabetes.

I

Fettstoffer i blodet, som totalkolesterol, HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, vil bli omtalt senere i boken.

II

15

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 15

07.03.2022 13:04

hjerte- og karsykdom. Denne historiefortellingen gjennomsyrer kostanbefalingene generelt og har dessuten resultert i at svært mange nordmenn tar kolesterolsenkende medisiner for å forebygge sykdom.

I tillegg til sine kostanbefalinger for folk flest utarbeider Helsedirektoratet også retningslinjer for behandling av ulike sykdommer. Dette er ment som en hjelp til landets leger, for å sikre en best mulig pasientbehandling.

Nasjonale retningslinjer for kolesterolbehandling anbefaler en totalkolesterolverdi på under fem. Hvis legen din mener at du samlet sett har økt risiko for hjerte- og karsykdom og totalkolesterolet er høyere enn fem, vil du antakelig bli anbefalt å begynne med kolesterolsenkende medisin. Noen leger anbefaler først kostendring, og da vil du høyst sannsynlig få råd om å spise mindre fett – særlig mettet fett – og ellers spise sunt, kanskje uten at det spesifiseres nærmere hva som ligger i det. Hvis du ikke klarer å redusere kolesterolet ved hjelp av kostendringer, vil legen anbefale kolesterolsenkende medisin. I 2020 brukte mer enn 600 000 nordmenn slike medikamenter.

Finnes det grunnlag for at så mange skal bruke dem? Er medisinene nyttige, eller kan det være at noen mennesker bare får merke bivirkningene?

Diskusjoner om kolesterol og kolesterolsenkende medisiner har en tendens til å bli veldig polarisert. En slik polarisering har etter vår mening bidratt til at pasienter som ikke har nytte av kolesterolsenkende medikamenter, blir anbefalt å begynne med dem. I tillegg har polariseringen bidratt til at mange pasienter som ville hatt nytte av behandlingen, lar være å ta medisinen. Vi vil i denne boken vurdere hvem som kan ha nytte av kolesterolsenkende behandling, og hva du selv kan gjøre for å redusere behovet for slike medisiner.

En skulle tro det var mulig å føre en konstruktiv debatt om disse spørsmålene, men fagområdet er så betent at man møtes med det vi opplever som trusler, dersom man er uenig i myndighetenes synspunkter. I en debatt i Dagens Næringsliv i 2018 avsluttet professor Kjetil Retterstøl ved UiO og daværende nestleder i Nasjonalt råd for ernæring innlegget sitt slik til motdebattant Erik Hexeberg: «Avleiringer på innsiden av blodårene er årsaken til om lag 80 prosent av all hjerte- og karsykdom. Feilinformasjonen er alvorlig, især når det kommer fra en person med autorisasjon som lege.

Hexeberg bør lese Helsedirektoratets Nasjonale faglige retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom grundig. Spesielt punktet der det står: ‘I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker 16

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 16

07.03.2022 13:04

fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres (jf. journalforskriften § 8, bokstav h). En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.’»12 Helsetilsynet har fratatt mange leger som har arbeidet i strid med Helsedirektoratets retningslinjer, deres autorisasjon, og Retterstøls debattsvar oppleves som en trussel i en slik sammenheng.

Når vi holder foredrag for allmennleger om kosthold og hjerte- og karsykdom, sier mange at de ikke kan behandle etter våre prinsipper, fordi det er i strid med retningslinjene. De er redde for å miste autorisasjonen og behandler heller i strid med sin egen faglige overbevisning. Skal vi ha et «pasientenes helsevesen» slik noen politikere har snakket om, krever det opplyste pasienter som kan utfordre helsepersonellets anbefalinger og myndighetenes råd. Da må også kontroversielle emner kunne debatteres åpent.

Vi er forskjellige Dagens medisinske praksis er preget av retningslinjer som må følges for enhver pris, uten tanke for at alle pasienter er forskjellige både utenpå og inni, fysisk og mentalt. Et konkret eksempel: Å oppfordre alle mennesker i Norge til å følge det samme kostholdet blir som å fortelle hele befolkningen at nå må alle bruke skostørrelse 40. Du synes kanskje det høres søkt ut, men vi mennesker har ulikt genetisk materiale og ulik biokjemi som styrer kroppen vår, og det må vi ta hensyn til – også i valget av mat. Vi fungerer ikke alle like godt på samme drivstoff. Selv personer som har diabetes (det man før kalte sukkersyke), blir anbefalt et kosthold med høyt innhold av karbohydrater, på lik linje med friske mennesker, noe som beviselig vil gi høyt blodsukker. Og med mindre du har cøliaki og må unngå gluten, bør du spise mye grove kornprodukter og magre melkeprodukter, mener helsemyndighetene. Selv personer som opplever å bli syke av korn- eller melkeprodukter, får høre av ernæringsfysiologer på sykehus at det bare er tull at de ikke tåler denne maten. Vår erfaring er at toleransen for karbohydrater og ulike matproteiner kan variere sterkt fra person til person. Særlig mange har problemer med gluten, kumelkprotein og proteiner i egg.

På et lavkarbokosthold, slik vi anbefaler, må nødvendigvis prosentande17

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 17

07.03.2022 13:04

len fett øke. Mens helsemyndighetene anbefaler å ha karbohydrater som viktigste energikilde, er fett hovedenergikilden i et lavkarbokosthold. Dette fettet kan komme både fra maten vi får i oss, og fra vårt eget fettlager. Tas det fra eget fettlager, reduseres vekten.

Når vi reduserer fettmassen vår, frigjøres fett som transporteres via blodet.

Myndighetene anbefaler oss å spise fettfattig fordi de mener at fett tetter blodårene. I så fall burde de samtidig påpekt at ingen bør slanke seg, fordi all fettransporten fra fettvevet via blodårene kan føre til at de blir tette.

Slik er boken bygget opp Vi har lagt opp boken slik at du som leser ikke skal trenge medisinsk utdanning for å forstå hva vi skriver om. Men dette er et komplisert og kontroversielt fagområde, hvor man lett kan gå seg vill. Vi anbefaler deg å lese boken fra begynnelsen, fordi vi har prøvd å gi et vanskelig tema en logisk oppbygning. Vi har forsøkt å forklare så enkelt som mulig og bygget opp kompleksiteten med få begreper i starten og en introduksjon av flere begreper etter hvert.

Noen ganger har vi valgt å la én forskningsartikkel vise hovedpoenget i budskapet vårt. En del lesere kan i tillegg være interessert i å se at vi har støtte fra andre forskningsartikler. Vi har da valgt å legge omtalen av dem under tittelen «Mer fra forskningen». Disse passasjene kan fremstå som vanskeligere, så merk deg at du fint kan hoppe over dem uten å miste sammenhengen i boken for øvrig. Du kan i stedet nøye deg med å lese sammendragene vi har laget etter hvert kapittel.

Vi vil gjøre deg oppmerksom på tre emner eller begreper som vil gå igjen som røde tråder gjennom boken. Det er • industrielt transfett (syntetiske transfettsyrer) • små og tette LDL-partikler (kolesterol), omtalt som små LDL-partikler • forholdet mellom triglyserider (TG) og HDL-kolesterol, det vil si forholdstallet TG/HDL Når du forstår betydningen av disse tre begrepene, vil det være lettere å lese bokens mer krevende deler.

18

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 18

07.03.2022 13:04

Kanskje du har behov for å lese boken flere ganger? Mange som leste boken Frisk med lavkarbo – nytt liv med riktig mat, fortalte at de brukte den som et oppslagsverk etter at de først hadde lest hele igjennom.13 Dette var for å repetere stoffet, men også for å ta frem argumenter i diskusjoner med andre om temaet mat som medisin. Vi håper at denne boken vil bli brukt på tilsvarende måte.

Vanskelige ord og uttrykk forklares kortfattet og fortløpende, og repeteres innimellom. På side 253 finner du ordforklaringer.

Vi håper at du som leser denne boken, vil ha nytte av den for egen eller andres helse. Vi har også et ønske om at boken vil engasjere deg og kanskje opprøre deg. Hvis den skaper debatt, kan det være starten på det vi mener er helt nødvendige endringer for en bedre folkehelse.

Pasienthistoriene For at du lettere skal forstå bokens budskap, har vi tatt med mange pasienthistorier som belyser viktige sammenhenger mellom mat, blodverdier, medisiner og sykdom. Pasientene kom til oss av ulike årsaker, som overvekt, diabetes og/eller høyt blodtrykk, fordi legen hadde sagt de måtte begynne med kolesterolsenkende behandling, eller de brukte kolesterolsenkende medisiner som de helst ville klare seg uten. Mange hadde i tillegg plager som smerter og stivhet i kroppen, lite energi, redusert konsentrasjon og hukommelse, hjernetåke og fordøyelsesproblemer. Pasienthistoriene er typiske for det vi møter ved Dr. Hexebergs klinikk.

Alle de aktuelle pasientene har lest igjennom det vi har skrevet om dem, og godkjent at historiene deres publiseres. De har også bidratt med tilleggsopplysninger som gjorde innholdet riktigere og bedre. Ved behov har vi lagt inn anonymiserende detaljer. Andre pasienter står frem med fullt navn etter eget ønske.

19

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 19

07.03.2022 13:04

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 20

07.03.2022 13:04

1. Noen viktige begreper Hva er hjerte- og karsykdom?

Det finnes mange ulike hjertesykdommer. Du har kanskje hørt om rytmeforstyrrelser som atrieflimmer (ofte omtalt som hjerteflimmer) og ventrikkelflimmer, eller betennelsessykdommer som myokarditt (hjertemuskelbetennelse) og perikarditt (hjerteposebetennelse)? Kanskje bestemoren din hadde hjertesvikt (redusert pumpefunksjon i hjertet), eller onkelen din hjerteinfarkt?

Den hjertesykdommen som tar livet av flest mennesker, befinner seg i utgangspunktet ikke i selve hjertemuskelen, men i blodårene (arteriene) som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod (også kalt kransarterier eller koronararterier). Denne sykdommen i årene kalles ofte åreforkalkning, eller aterosklerose. Den innebærer at blodårene blir trange og det kommer for lite blod til hjertemuskelen, slik at muskelvevet blir skadet.

Sykdommen i arteriene starter med betennelse i arterieveggen, og resultatet av betennelsesprosessen er en innleiring av fett og kolesterol. Disse fortykningene kalles ofte plakk og fører til forsnevring av hulrommet i arterien, med tilhørende symptomer på nedsatt blodsirkulasjon. Dette kan være brystsmerter eller uvanlig tung pust ved anstrengelse. Plakkene blir gradvis større og kan etter hvert bli forkalket. Da blir arteriene til stive rør, mens de i unge år var som elastiske gummistrikker. Denne prosessen pågår gjerne i flere tiår.

De store problemene oppstår imidlertid før arteriene er blitt forkalket, 21

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 21

07.03.2022 13:04

og på et tidspunkt i utviklingen vil det dannes en cyste som ligger i arterieveggen. Denne cysten er omgitt av en tynn kapsel og inneholder en fet masse. Problemet med cysten er at den tynne kapselen kan briste, og innholdet frigjøres til hulrommet i selve arterien. Dette er katastrofalt fordi kroppen tror det har gått hull på blodåren. Det frigjorte materialet fra cysten trigger derfor blodlevringssystemet, slik at det dannes en blodpropp over cysten. Hvis blodproppen er stor nok, vil den blokkere blodtilførselen til det vevet som arterien forsyner med blod. Dreier det seg om en arterie til hjertet, vil en del av hjertemuskelen gå tom for oksygen (fordi det er blodet som bringer med seg oksygen til hjertet), og det aktuelle hjertevevet dør. Det døde hjertevevet kalles et hjerteinfarkt.

Selv om mange hjerteinfarkt har dødelig utgang, går dødeligheten stadig nedover, som følge av forbedret medisinsk behandling. Før 1990 besto behandlingen i all hovedsak av smertestillende medisiner og oksygen. Men så tok man i økende grad i bruk trombolytiske midler. Slike medisiner kan løse opp blodpropper og forhindre permanent skade på hjertet, så sant man kommer tidlig nok i gang med behandlingen.

I samme tidsperiode begynte man også å utvide trange blodårer før de var blitt helt tette, ved hjelp av små ballonger (ballongkatetre) som ble blåst opp i blodårene. Da går man inn i en arterie i håndleddet eller lysken, og et tynt rør føres inn gjennom den trange kransarterien, også kalt koronararterien.

Ofte legges det en armering i den aktuelle blodåren for å unngå at den klapper sammen igjen. Denne armeringen, som er et lite metallnett, kalles en stent. Hele prosedyren kalles angioplastikk, eller PCI (perkutan koronar intervensjon). Ullevål sykehus begynte i 1997 å åpne tilstoppede blodårer med denne teknikken, som øyeblikkelig hjelp-behandling av utvalgte pasienter.

Forutsetningen var at det ikke var gått mer enn seks timer siden pasienten kjente den første smerten. Går det for lang tid fra man kjenner smerte til man får behandling, vil hjertevevet dø, og da er behandlingen nytteløs. PCI har med tiden overtatt som førstevalg ved akutt hjerteinfarkt.

Hos noen pasienter med kronisk nedsatt blodforsyning til hjertemuskelen lykkes man ikke med å utvide blodårene ved hjelp av ballongkatetre.

Da utfører man i stedet en såkalt bypassoperasjon. Ved slike operasjoner tar man en blodåre (vene) fra leggen og syr den på den tette kransarterien, eller man kobler en arterie fra innsiden av brystveggen til kransarterier etter forsnevringen, slik at hjertet får tilført nok blod.

22

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 22

07.03.2022 13:04

Man kan få blodpropp og åreforkalkning eller aterosklerose i de fleste av kroppens arterier. I hjernen resulterer det i hjerneslag. Samme tilstand i beina fører til at man får «røykebein» eller «vinduskikkersykdom», på fagspråket kalt claudicatio intermittens.

Så hva er årsaken til at arterier blir tette? Og hva er ikke årsak? Disse spørsmålene skal vi komme tilbake til mange ganger i løpet av boken. Tradisjonelt har kolesterol og fett fått skylden for at åreforkalkning oppstår, men nyere forskning viser at slike forandringer i arteriene først og fremst skyldes en betennelsesprosess.14,15 Denne prosessen kan ha sammenheng med høyt blodsukker, overvekt, røyking, høyt blodtrykk, stress og/eller matintoleranser. Betennelsen kan føre til at det oppstår en skade i arterieveggen, eller at blodets innhold forandrer seg, slik at risikoen for blodpropp øker. Som oftest er det en kombinasjon av skade i arterieveggen og andre faktorer som setter i gang de forandringene som leder til tette arterier.

Prosessen kan noen ganger starte som en kraftig reaksjon i kroppen for å få reparert et sår (en skade) i arterieveggen.

I dag har mer enn 450 000 nordmenn fått påvist hjerte- og karsykdom.

Omkring 40 000 behandles årlig i spesialisthelsetjenesten for hjertekrampe og hjerteinfarkt, 16 000 for hjertesvikt og 11 000 for hjerneslag.16

SAMMENDRAG

• Sykdommen i arteriene som fører til at de blir trange eller tette, starter med betennelse i åreveggen. Resultatet blir innleiring av fett og kolesterol som utvikles til et plakk, videre til en cyste, og etter hvert vil arterien bli forkalket. Cysten kan briste, blodlevringen trigges, og resultatet kan bli en blodpropp som fører til tett blodåre og hjerteinfarkt.

• Hjerteinfarkt skyldes sykdom i kransarteriene – de arteriene som fører blod til hjertemuskelen. Dersom en kransarterie blir svært trang eller tett, vil det ikke komme nok oksygen til den delen av hjertemuskelen som forsynes av denne arterien. Dette muskelvevet vil da «dø» og bli omdannet til arrvev. Det er dette som er et hjerteinfarkt.

• Mer enn 450 000 nordmenn lever med påvist hjerte- og karsykdom.

23

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 23

07.03.2022 13:04

Hva er kolesterol og triglyserider?

Fordi det påstås at fettstoffer har en sammenheng med hjerte- og karsykdom (både det som er i blodet og det vi spiser), vil vi her gi en liten oversikt over fettstoffene, hvilke matvarer de finnes i, og hvordan de transporteres i kroppen.

Kolesterol Kolesterol er et livsviktig fettstoff som er en hovedbestanddel i alle kroppens celler. Disse cellene er omkranset av en membran, et slags skall, og kolesterol inngår som en av byggesteinene i disse membranene. Hjernen kan ikke fungere normalt hvis dens celler ikke kan produsere kolesterol. De kjemiske prosessene som starter nerveimpulsene, krever at det kontinuerlig produseres kolesterol i hjernen. Derfor er det naturlig at kroppens høyeste konsentrasjon av kolesterol finnes nettopp der.

Kolesterol er også involvert i dannelsen av en rekke hormoner, inklusive kjønns- og stresshormoner. D-vitaminet som dannes i huden når vi blir eksponert for sol, har sitt utgangspunkt i kolesterol. Dette viktige vitaminet blir transportert i blodet til alle de ulike cellene som trenger det.

Kolesterol brukes dessuten for å danne gallesyrer, og gallens funksjon er å dele de store fettdråpene som kommer ned i tarmen, i mindre dråper, slik at det blir lettere å ta opp fettet. Kolesterol kan lages i nesten alle cellene våre, og vi har et eget transportsystem som flytter kolesterol rundt i kroppen.

Vi produserer tre–fem ganger mer kolesterol enn vi spiser. Dersom noen celler trenger mer enn de selv er i stand til å lage, hjelper leveren til med produksjonen og sender mer av det viktige stoffet med blodet til disse cellene. Bare det at vi kan produsere så mye kolesterol, viser i seg selv hvor stor betydning det har for kroppen vår. Dersom du får i deg lite kolesterol, øker kroppen din produksjonen, og spiser du mye, vil kroppen redusere produksjonen. Dette forklarer hvorfor det er så vanskelig å påvirke kolesterolverdien ved å endre kolesterolmengden i maten man spiser.

Kolesterolets sentrale rolle forklarer også hvorfor egg er den mest kolesterolrike matvaren som finnes. Store mengder kolesterol er nemlig nødven24

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 24

07.03.2022 13:04

dig for å kunne lage en frisk og sunn kylling. Kolesterol finnes bare i mat fra dyreriket, som egg, kjøtt, fisk, fugl, skalldyr, melkeprodukter og innmat.

Triglyserider Mesteparten av fettet vi spiser, og alt fettet vi lagrer i kroppen, er i form av triglyserider – som består av tre fettsyrer og et glyserolmolekyl. Fettsyrene kan være mettede, enumettede eller flerumettede. I mat kan det også være transfettsyrer.

Fett har mange viktige funksjoner i kroppen. Det er livsviktig for oppbyggingen av hver eneste lille celle, utgjør en viktig del av alle cellemembraner, fungerer som isolasjon mot kulde, beskytter følsomme organer og er en hovedbestanddel i hjernen. Og siden fett er kroppens viktigste lagringsform for energi, må fettsyrer nødvendigvis være dens viktigste energikilde.

Hvilke matvarer får vi fett fra?

Fett deles inn i ulike kategorier basert på om det kommer fra plante- eller dyreriket.

Animalsk fett: Finnes i kjøtt, fugl, innmat, talg, spekk, fisk, skalldyr, egg og melkeprodukter. Litt over halvparten av fettsyrene i fettet fra de fleste dyr er én- og flerumettede, mens resten er mettede. Melkefett inneholder omtrent en tredel én- og flerumettet fett. Resten er mettet.

Vegetabilsk fett: Kommer fra kilder som korn, belgfrukter, nøtter, mandler, frø, oliven og avokado. Planteoljer er oljer utvunnet av vegetabilske kilder (altså plantekilder). Mens kaldpressede oljer har beholdt det meste av sin opprinnelige kvalitet og sine næringsstoffer i løpet av utvinningsprosessen, vil varmpressede oljer (også kalt raffinerte oljer) ha endret smak og redusert innhold av næringsstoffer. Prosessen skader i tillegg fettsyrene ved at råvaren varmes opp og deretter blir presset og filtrert. For å trekke ut resten av oljen bruker man et løsemiddel som ikke bare skader fettsyrene, men også påvirker smaken og mengden næringsstoffer ytterligere.

Oljer med mye flerumettet fett – som soyaolje, solsikkeolje og rapsolje 25

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 25

07.03.2022 13:04

– vil være flytende selv når de oppbevares i kjøleskap. Olivenolje stivner derimot litt i kjøleskapet, fordi den inneholder mest enumettet fett, noe mettet fett og lite flerumettet fett. Kokosolje inneholder mye mettet fett, holder seg myk i romtemperatur og blir hard i kjøleskapet. Oljer med mye umettet fett bør oppbevares i mørke flasker, fordi dette reduserer lysets negative innvirkning på oljen.

Ulike typer fett Mesteparten av fettet i maten vi spiser, er som nevnt triglyserider. De forskjellige typene triglyserider inneholder en blanding av fettsyrer i ulike mengder.

Fettsyrene kan være mettede, enumettede eller flerumettede. De flerumettede fettsyrene kan opptre i to ulike former: såkalt vanlige flerumettede fettsyrer (cis-form) og transfettsyrer (trans-form).

Mettet fett: Dominerer i kokosfett, palmeolje, kakaofett og melkefett og utgjør omtrent halvparten av fettet i kjøtt fra storfe og lam.

Enumettet fett: Dominerer i egg, olivenolje, oliven, avokado, mandler og mange nøtter, men det finnes også mye i fett fra kjøtt, særlig fra svin og kylling.

Flerumettet fett: Omega-6-fettsyrer dominerer i soyaolje, maisolje, solsikkeolje, margarin og kornvarer. Omega-3-fettsyrer finnes det spesielt mye av i fet fisk.

Transfett: Transfett er også flerumettet fett, men har en annen type oppbygning enn de andre flerumettede fettsyrene og blir derfor omtalt som en annen gruppe. Finnes naturlig i beskjeden mengde i kjøtt og melk fra drøvtyggere. Tidligere var det betydelige mengder i industriprosessert mat som margarin og fett i ferdigmat eller halvfabrikata.

Essensielle fettsyrer Essensielle fettsyrer – omega-3 og omega-6 – kan ikke produseres av kroppen selv, de må tilføres gjennom maten vi spiser.

26

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 26

07.03.2022 13:04

Forskere har funnet ut at menneskene som levde før jordbrukstiden, spiste mer omega-3- og mindre omega-6-fettsyrer enn vi gjør i dag. Forholdet mellom de to i fortidens kosthold er beregnet til 1–2:1, i favør av omega-6-fettsyrer. I vår tid er dette betydelig forandret. Forholdet antas å være 10–15:1. I USA inntar mange 30 ganger mer omega-6- enn omega-3-fettsyrer. Dette har fått store konsekvenser for folkehelsen, blant annet fordi en stor overvekt av omega-6-fettsyrer fremmer betennelse.

Enkelte omega-6-fettsyrer har omega-3-lignende egenskaper. Så for å skaffe oss en bedre balanse mellom de essensielle fettsyrene kan vi kombinere økt inntak av omega-3-fettsyrer med omega-6-fettsyrer som har omega-3-lignende egenskaper, og redusere inntaket av matvarer som inneholder mye omega-6-fettsyrer.

Enkelt forklart: Du forbedrer denne balansen betydelig ved å redusere inntaket av soyaolje, maisolje, solsikkeolje, margarin og kornvarer, og i tillegg sørger for å få i deg fet fisk (og/eller tar tran eller omega-3-tilskudd).

Ferdigmat inneholder gjerne mye omega-6-fettsyrer, ofte av dårlig kvalitet, så det bør du holde deg mest mulig unna. Kjøtt produsert på moderne vis inneholder også en del omega-6-fettsyrer, fordi dyrene våre fôres med korn. Derfor er det gunstig å spise mer viltkjøtt og kjøtt fra gressfôrede dyr.

Det inneholder mindre omega-6- og mer omega-3-fettsyrer.

Transfett Det finnes beskjedne mengder transfettsyrer i kjøtt og melk fra drøvtyggere.

Hos slike dyr omdanner bakterier i fordøyelsesapparatet fiber i maten til fettsyrer (blant annet). Noen av disse fettsyrene er transfettsyrer, men den store mengden av transfettsyrer i maten vår har kommet fra industriell matproduksjon. Mangel på smør på 1800-tallet utløste konkurranser for å finne erstatninger, og dette førte til utviklingen av margarin. Fra 1910 ble en prosess som omdannet oljer til fast fett dominerende i margarinproduksjonen. Disse margarinene inneholdt mye transfett.

Transfettsyrene har fysiske egenskaper som kan minne om mettede fettsyrer. Merk deg derfor at syntetiske transfettsyrer (industrielt transfett) ser litt annerledes ut enn de naturlige, de har andre egenskaper og gir mange uheldige effekter. Studier har vist at de blant annet bidrar til hjerte- og karsykdom og kreft.

27

Nytt blikk paa kolestorol_Materie.indd 27

07.03.2022 13:04