Detlitteræreapotek
NinaGeorge Detlitteræreapotek
OversattavBenedictaWindt-Val
NinaGeorge
Originalenstittel: DasLavendelzimmer OversattavBenedictaWindt-Val
©2013KnaurVerlag
ByarrangementwithKeil&Keil,Germany, andIaAtterholmAgency,Sweden
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2015
Denneutgave:
©CAPPELENDAMMAS,2017
ISBN978-82-02-54847-6
1.utgave,1.opplag2017
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Denneromanenertilegnetminfar JoachimAlbertWolfgangGeorge,kaltJodenBrede. Sawade/Eichwaldau20.mars1938–4.april2011,Hameln.
Pappa,meddegharjegmistetdetenestemennesket somharlestaltjegnoengangharskrevet, heltsidenjeglærteåskrive. Jegkommertilåsavnedeg,alltid. Jegserdegihverenestesolnedgang ogihverenestebølgeiallehav. Dugikkbortmidtietord.
NinaGeorge,januar2013
Tilegnetdemsomergåttbort, ogallesomfremdeleselskerdem
Kapittel1
Hvordaniallverdenkunnejeglamegovertaletilnoeslikt?
Detokvinneligegeneraleneihusnr.27–madame Bernard,gårdeieren,ogmadameRosalette,portnerkonen –haddefangetmonsieurPerduienknipetangmanøvermellomdetoleilighetenesomlårettoverforhverandreiførste etasje.
«DenneLeP.harbehandletsinkonepåenskammelig måte.»
«Skandaløst.Hanharoppførtsegsomenmøllietbrudeslør.»
«Avogtilkanmanjohaenvissforståelsefordem,når manserpåkonenederes.IsmaskineriChanel.Menmannfolk?Deermonstre,allesammen.»
«Minedamer,jegvetfaktiskikke…»
«Ikke De,selvfølgelig,monsieurPerdu.Deerdenrene kasjmirblantalledestoffenemennerlagetav.»
«Menaltså,vifårennyleieboer.Enkvinne.Ifjerdeetasje,derDeogsåbor,monsieur.»
«Menmadameharingentinglenger.Absoluttingenting, bortsettfraknusteillusjoner.Derfortrengerhunabsolutt alt.»
«OgdeterherDekommerinnibildet,monsieur.Gidet Dekan.Allebidragervelkomne.»
«Selvfølgelig.Jegkunnekanskjefinneengodbok…»
«Nåja,vitenktemerpånoepraktisk.Etbord,foreksempel.Madameharjo…»
«…ingentinglenger.Jegskjønner.»
Bokhandlerenskjønteegentligikkehvasomkunnevære merpraktiskennenbok.Menhanlovetåspandereetbord pådennyeleieboeren.Hanhaddejofortsattett.
MonsieurPerdustakkslipsetinnmellomdeøverste knappeneidenhvite,velstrøkneskjortenogbrettetermene omhyggeligopp.Brettforbrett,heltopptilalbuene.Han studertebokhyllensomdekketveggenientreen.Bakreolen låetværelsesomhanikkehaddeværtinneipåenogtyve år.
Enogtyveårogmangeskiftendeårstider. Menbordetstoderinneirommet.
Hansukkettungt,grepentilfeldigbokogtrakkOrwells 1984 utavhyllen.Denfaltikkefrahverandre.Denbetham ikkeihåndensomenfornærmetkattheller.
Hantokdennesteromanen,ogderettertotil,førhan grepinnihyllenmedbeggehender,løftetbøkeneutibunkevisogstabletdemoppvedsidenavseg.
Stablenevoksteogbletiltrær.Tårn.Magiskefjell.Han såpådensistebokenhanstomedihånden: Daklokkenslo trettenslag.Eteventyromentidsreise.
Hvishanhaddetroddpåvarsler,villedettehaværtet tegn.
Hanslomedknyttneveneunderhylleneforåfådemløs fraholderne.Såtokhanetskrittbakover.
Der.Nådukketdenfrem.Bakdennemurenavord. Dørentilrommetder…
Jegkunnejobareganskeenkeltkjøpeetbord?
MonsieurPerdustrøksegovermunnen.Ja.Tørkestøvet avbøkene,ryddedempåplassigjen,glemmedøren.Kjøpe etbordogrettogslettfortsettepåsammemåtesomdesiste totiårene.Omtyveårvillehanværesytti,ogderfraville hansikkertklarerestenogså,kanskjehankomtilådøtidlig.
Feiging.
Hanlukketenskjelvendehåndomdørhåndtaket. Langsomtåpnetdenstoremannendøren.Hanskjøvden sakteinnover,knepøynenesammenog…
Baremåneskinnogtørrluft.Hantrakkdeninngjennom nesen,kjentepåden,menfantingenting.
Duftenav***erforsvunnet.
IløpetavenogtyvesomrehaddemonsieurPerdulærtseg åtenkerundt***påsammenaturligemåtesomhanville gårundtetåpentkumlokk.
Somregeltenktehanpånavnethennessom***.Somen pauseidensummendetankestrømmen,somdehviteflekkeneibildenefrafortiden,sometmørkemidtifølelsene.
Hanklarteåtenkesegallemuligetomrom.
MonsieurPerdusåsegom.Såstillerommetvirket.Og blekt,tiltrossfordetlavendelblåtapetet.Årenebakden lukkededørenhaddepressetfargenutavveggene.
Lysetfraentreenfantikkemyesomkunnekasteskygger.Enkjøkkenstol.Kjøkkenbordet.Envasemedlavendel plukketpåsletteneiValensoleforovertotiårsiden.Ogen femtiårgammelmannsomnåsattesegpåstolenogsloarmeneomsegselv.
Derbortehaddedetværtgardiner.Ogderbilder,blomsterogbøker,enkattvednavnCastorsomsovpådivanen. Dethaddeværtstearinlysoghvisking,fullerødvinsglass ogmusikk.Dansendeskyggerpåveggen,denenestor,den andrevidunderlig.
Dethaddeværtkjærlighetidetterommet. Nåerdetbaremeg.
Hanknyttetneveneogpressetdemmotdesviendeøynene.
MonsieurPerdusvelgetogsvelgetpånyttforåholde tårenetilbake.Halsenhansvarsåtrangathanikkefikk puste,ogdetkjentessomryggenglødetavheteogsmerte.
Dahanigjenklarteåsvelgeutenatdetgjordevondt, reistehansegogåpnetslagvinduene.Frabakgårdenvirvlet enrekkedufteroppmotham.
UrteneiGoldenbergslillehage.Rosmarin,timian.Ispedd massasjeoljenetilChe,denblindefotterapeutenog«fothviskeren».Sammenmeddemeneimavkokteeggsom snoddesegsammenmedKofisafrikanskegrillretter,skarpe
ogkjøttfulle.OgoverdethelesvevdeduftenavParisijuni, fullavlindeblomsterogforventning.
MenmonsieurPerdulotsegikkeberøreavdisseduftene. Hanmotsattesegfortryllelsenderesavallekrefter.Hanvar blittsværtflinktilåignorerealtsomkunnefremkalleselv denminstefølelseavlengseliham.Dufter.Melodier.Omgivelsenesskjønnhet.
Frakammeretvedsidenavdetspartanskekjøkkenethentethanvannoggrønnsåpe,ogbegynteåskuretrebordet.
Hanfortrengtedetutvaskedebildetavhvordanhan haddesittetveddettebordet,ikkealene,mensammenmed ***.
Hanvasketogskrubbetognektetålyttetildetnagende spørsmåletomhvordandetskullegåviderefremover,nå nårhanhaddeåpnetdørentildetrommetderallhanskjærlighet,allehansdrømmeroghelehansfortidhaddeligget begravet.
Minnerersomulver.Dukanikkesperredeminneog håpeatdelardegværeifred.
MonsieurPerdubardetsmalebordetborttildøren,manøvrertedetgjennombokveggenogforbidemagiskepapirfjelleneutitrappeoppgangenogborttilleilighetenrett overforhansegen.
Idethanskulletilåbankepå,hørtehandenbedrøvede tonen.
Ethulk,halvkvalt,sombakenpute.
Noengråtderinnebakdengrønneinngangsdøren.
Enkvinne.Oghungråtpåenmåtesomomhunønsket atingen,ingenskullehørehenne.
Kapittel2
«HunvarkonatildenneDe-vet-hvem,denneLeP.»
Hanvissteikkedet.Perdulesteingenavsladrespaltene iParis.EntorsdagettermiddagvarmadameCatherineLe P.-De-vet-hvemkommetsenthjemtilkunstnerektemannen sin,fragallerietderhunarbeidetsompressemedarbeider.
Nøkkelenpassetikkeilåsenlenger,detstoenkofferti oppgangen,ogpåkoffertenlåskilsmissepapirene.Mannen hennesvarflyttettilenukjentadresse,oghanhaddetatt medsegdegamlemøbleneogennykjæreste.
Catherine-snart-ekskone-til-Le-Drittsekkeideikkeannet enndeklærnehunhaddehattmedseginniekteskapet.
Samterkjennelsenavathunhaddeværtsånaivathunfor detførstetroddeatdenkjærlighetensomisintidhadde eksistert,villesørgeforatenskilsmissevilleforegåpåen menneskeligogvennligmåte,ogfordetandreathunkjente mannensinsågodtathanikkelengerkunneoverraske henne.
«Deterenutbredtfeiltagelse,»haddemadameBernard, gårdeieren,forkyntmellomtorøykskyerfrapipensin.«Du blirikkeordentligkjentmedenmannførhanforlaterdeg.»
MonsieurPerduhaddeennåikkesettdennekvinnensom varblittsåhjerteløstutestengtfrasittegetliv.
Nålyttethantildenensommegråtensomhunfortvilet forsøkteådempe,kanskjemedhendeneellermedetkjøkkenhåndkle.Skullehangjøresegbemerketogbringehenne iforlegenhet?Hanbestemtesegforåhentevasenogstolen først.
Stillegikkhanfremogtilbakemellomsinleilighetog hennes.Hanvisstenøyaktighvorforræderskdettegamle, stoltehusetvar,hvilketrinnsomknirket,hvilkeveggersom varsattinnsenereogvartynne,oghvilkeskjultemursjaktersomfungertesomhøyttalere.
Nårhanbøydesegoverkartpuslespilletmeddeatten tusenbrikkeneidenellerstommestuen,videreformidlet husetdeandreslivtilham.
HanhørtehvordanekteparetGoldenbergkranglet(han: «Kanduikkeforéngangsskyld…?Hvorforerdu…?Har jegikke…?»;hun:«Dumåalltid…Dugjøraldri…Jegvil atdu…»).Hanhaddekjentdembeggeheltfradevarnygift.Dengangenlodeoftesammen.Såkombarna,ogforeldrenedrevfrahverandresomkontinenter.
HanhørteatClaraVioletteselektriskerullestoltrillet overteppekanter,gulvplankerogdørstokker.Engangi tidenhaddehansettpianistinnendansemuntert.
HanhørteCheogdenungeKofilagemat.Cherørte lengerigrytene.Mannenhaddealltidværtblind,menhan saathansåverdenvedhjelpavduftsporogekkoersom menneskeneetterlotsegmedfølelseneogtankenesine.Che kunneføleomdetbleelsket,levdellerkrangletietværelse.
HversøndagsmuglyttetPerduogsåpåmadameBomme nårhunogenkeklubbenknistesomungjenteroverfrivole bøkerhanhaddeskaffetdembakryggenpådesnerpete slektningenederes.
Husnr.27iRueMontagnardvarethavavlivstegnsom skylletinnmotdentauseøyatilPerdu.
Hanhaddelyttettildemityveårnå.Hankjentenaboene sinesågodtathanavogtilundretsegoverhvorlitede vissteomham(selvomhanogsåvarganskefornøydmed det).Devissteikkeathannestenikkehaddenoenmøbler bortsettfraseng,stologetklesstativ–ingennipsgjenstander,ingenmusikk,ingenbilder,fotoalbum,sofaputereller servise(bareforénperson).Oghellerikkeathanfrivillig haddevalgtdenneenkelheten.Beggedetoværelsenesom
hanfremdelesboddei,varsåtommeatdetrungetnårhan hostet.Istuenvardetbaredetoverdimensjonertepuslespilletmedkartetsomlåpågulvet.Soverommetvarmøblertmedenmadrass,etstrykebrett,enleselampeogetklesstativpåhjulmedtresettavnøyaktigdesammeplaggene: gråbukser,hvitskjorte,brunV-genser.Påkjøkkenetvar detenespressomaskin,enkaffeboksogenhyllemedmatvarer.Alfabetiskordnet.Detvarkanskjelikegreitatingen sådette.
Oglikevelnærethanunderligefølelserforbeboerneihus nr.27.Påenuforklarligmåteføltehansegbedrenårhan vissteatdehaddedetbra.Oghanforsøkteåbidratildet, utenatdetvirketaltforpåfallende.Bøkenehjalphammed det.Ellersholdthansegalltidibakgrunnen,somgrunningenpåetlerret,oglivetutspiltesegforanham.
Mendennenyeleieboeren,MaximilianJordanitredje etasje,hanlotikkemonsieurPerduværeifred.Jordangikk medskreddersyddeørepropper,overdemhørselsvern,og påkjøligedagerenullue.Enungforfattersomvarblittberømtovernattenmeddenførsteromanensin,somhadde værtpåfluktfrasinebeundrereheletidensiden,ogsom helstvilleflytteinnhosham.JordanhaddeutvikletenbesynderliginteresseformonsieurPerdu.
DaPerdunåarrangertestolenogvasenpåogvedkjøkkenbordetutenforinngangsdørenpåmotsattside,hadde gråtenopphørt.
Istedethørtehanatdetknirketiengulvplankedanoen forsøkteåtråkkepådenpåenslikmåteatdenikkeskulle knirke.
Hanspeidetinngjennomdenmelkehviteglassruteni dengrønnedøren.Såbankethantoganger,ganskeforsiktig.
Etansiktkomnærmere.Enutydelig,lysoval. «Ja?»hvisketovalen.
«JegharenstologetbordtilDem.» Ovalentidde.
Jegmåsnakkevarsomttilhenne.Hunhargråttsåmye
athunantageligeruttørketogfallerfrahverandrehvisjeg erforhøyrøstet.
«Ogenvase.Tilblomster.Rødeblomster,foreksempel. Devilletaseggodtutpådethvitebordet.»
Detvarsåvidthanikkepressetkinnetinnmotglasset.
Hvisket:«JegkangiDemenbokogså.» Lysetitrappeoppgangensluknet.
«Hvaslagsbok?»hvisketovalen.
«Ensomtrøster.»
«Menjegmågråtelikevel.Ellersdrikkerjeg.ForstårDe det?»
«Selvfølgelig.Oftesvømmermaniugråttetårerogdrukneridemhvismanbeholderdem.» Ogjegbefinnermegpå bunnenavetslikthav. «Datarjegmedenboktilågråte overogså.»
«Når?»
«Imorgen.VilDelovemegatDespiserogdrikkerlitt førDegråtervidere?»
Hanvissteikkeselvhvorforhantillotsegåsidette.Det måtteværepågrunnavdørenmellomdem.
Glassetduggetavpustenhennes.
«Ja,»sahun.«Ja.»
Datrappelysetblussetoppigjen,trakkovalensegtilbake.
MonsieurPerdulahåndenmotglasskivenetkortøyeblikk.Derhvoransiktethennesnettopphaddevært.
Oghvishuntrengernoemer,enkommode,enpotetskreller,kjøperjegdetganskeenkeltogpåståratdetkommerfra meg.
Hangikkinnidentommeleilighetensin,skjøvslåenfor. Dørentilrommetbakbokmurenstofremdelesåpen.JolengermonsieurPerdusåinnidet,destomervardetsomom sommeren1992voksteoppavgulvet.Kattenmeddehvite fløyelspotesokkenehoppetnedfradivanenogstrakteseg. Solenstreifetennakenrygg,ryggensnuddesegogbletil ***.HunsmiltetilmonsieurPerdu,reistesegfrastolenhun
sattoglestei,ogkomborttilham,naken,medenboki hånden.
«Erduendeligklar?»spurte***. MonsieurPerdulukketdøren.
Nei.
Kapittel3
«Nei,»samonsieurPerdunestemorgenogså.«Denne bokenviljeghelstikkeselgeDem.»
Forsiktigtokhan Natten utavhåndenpåkunden.Avalle demangeromaneneibokskipethans,sombarnavnetDet litteræreapoteket,haddehunvalgtutnettoppdenberyktedebestselgerentilMaximilian,aliasMaxJordan.HørselvernbærerenfratredjeetasjeiRueMontagnard. Kundensåbestyrtetpåbokhandleren.
«Menhvorforiallverdenikke?»
«MaxJordanpasserikketilDem.»
«MaxJordanpasserikketilmeg?»
«Akkurat.HanerikkeDerestype.»
«Mintype.Aha.Unnskyldmeg,jegmåfålovtilågjøre DemoppmerksompåatjegkomhittilbokskipetDeresfor åfinneenbok.Ikkeenektemann, moncher monsieur.»
«Medallrespekt–detDeleser,vilpålangsiktværeavgjørendeforhvilkenmannDevelgerågifteDemmed, ma chère madame.»
Hunmønstrethammedetsmaltblikk.
«Gimegbokenogtaimotpengenemine,såkanvibegge tolatesomomdeterengoddag.»
«Det er engoddag,jegtrorsommerenbegynnerimorgen,mendennebokenfårDeikke.Ikkeavmeg.Kanjegfå lovtilåpresentereDemforetparandre?»
«Å,jaså?Foråprakkepåmegeneldgammelklassiker somDeikketørkasteoverbordfordidenkanforgiftefiskene?»Hunsnakketlavttilåbegynnemed,menstemmen
stegmerogmer.«Bøkerervelikkeegg.Enbokblirikke bedervetbarefordideneretparåreldre.»Stemmentil monsieurPerduvarogsåblittskarperenå.«Oghvalegger Deegentligigammel–alderdomeringensykdom.Alleblir eldre,bøkerogså.MenerDe,er noenidetheletatt mindre verd,mindre viktig,barefordihanharværtiverdenlittlenger?»
«DeterjoheltlatterligsånnsomDevrirogvrengerpåall ting,barefordiDeikkeunnermegdenidiotiskeboken.»
Kunden–ellerretteresagt,ikke-kunden–slengtepungennedidenkostbareskulderveskenogrøsketiglidelåsen, mendenhaddehengtsegopp.
Perdumerketatnoevelletoppiham.Envillfølelse, vrede,anspenthet–mendenhaddeingentingmeddenne kvinnenågjøre.Likevelklartehanikkeåholdemunn.Han fulgteetterhennedahunrasendetrampetgjennomlasterommetpåbokskipet,ogroptetilhenneidetsvakelyset mellomdelangehyllerekkene:«Deharetvalg,Madame! Dekangåogspyttepåmeg.EllerDekanspareDemselvfor tusentimersfremtidigekvalerfraogmeddetteøyeblikket.»
«Takk,jegerigangalt.»
«Vedåsøkebeskyttelseibøkeneistedetforinytteløse forholdtilmennsombehandlerDemmerellermindrelikegyldig,elleritåpeligespisevanerfordiDeikkeertynnnok fordenenemannenogikketåpelignokfordenandre.»
HunstansetveddetstorekarnappvinduetutmotSeinen oggnistretmotPerdu.«HvaerdetDetillaterDem!»
«BøkerbeskytterDemmotdumhet.Motfalskeforhåpninger.Motdegalemennene.DeutrusterDemmedkjærlighet,medstyrke,medkunnskap.Deterlivetfrainnsiden. NåmåDevelge.Bøkereller…»
Førhanrakkåfullføresetningen,komenavsightseeingbåtenetøffendeforbi.Vedrekkastoengruppekinesiske kvinnerunderparaplyer.Dadefikkøyepådetberømte flytendelitteræreapoteketiParis,begyntedeåfotografere ivrig.Sightseeingbåtensendtebrungrønnedønningerinn motstranden,ogbokskipetristetpåseg.
Kundenvakletpådeelegante,høyehælene.Menistedet foråstrekkeutenhåndtilhenne,raktePerduhenne Pinnsvinetseleganse. Hungrepetterromanenirenrefleksogholdtsegfasti den.
Perduslappikketaketiden.Istedetsnakkethanberoligende,ømtogikkealtforhøyttildenfremmede.
«DetrengeretromhvorDekanværealene.Ikkeforlyst, medenungkattsomkanholdeDemmedselskap.Ogmed denneboken,somjegberDemomåleselangsomt.SåDe kanhvileDemlittinnimellomogså.Devilfåmyeåtenke på,ogantageligkommerDetilågråteogså.OverDemselv. Overårenesomergått.MenetterpåvilDeføleDemmye bedre.DavetDeogsåatDeslettikkeernødttilådønå, selvomdetkanskjefølesslikfordidennemannenikkeoppførteseganstendigoverforDem.OgDekommertilåbli gladiDemselvigjenistedetforåtenkeatDeerstyggog naiv.»
Førstetterdenneforklaringenslapphantaketiboken. Kundenstirretpåham.Hunsåsåforskrekketutathan vissteathanhaddetruffet.Temmelignøyaktig.
Sålothunbokenfalle.
«Deerjofullstendiggal,»hviskethun,virvletrundtog snubletmedbøydhodegjennombåtenogutpåkaien.
MonsieurPerduplukketopp Pinnsvinet.Innbindingen haddebrukketryggenifallet.HanmåttenokoverlateromanenavMurielBarberytilenavbouquinistene,bokselgernepåkaien,ogderesrotekasser,forbareetpareuro.
Hansåetterkunden.Såathunkjempetsegfremmellom alledemsomvaruteogspaserte.Såatskuldrenehennes skalvidrakten.
Hungråt.Hungråtsomensomvetatdettelilledramaet naturligvisikkekommertilåknusehenne.Mensomlikevelerdyptsåretavdeturettferdigeiatdetharrammetnettopphenne,nettoppnå.Noenhaddejoalleredesårethenne, dyptogbrutalt.Varikkedetnok,skullehunvirkeligutsettesforenslikgemenbokhandlerogså?
MonsieurPerduantokatpåhennespersonligeidiotskala fraéntiltiblehan,dendustetepapirtigerenmeddetteite litteræreapoteket,nårangertomtrenttiltolv.
Hankunneikkeannetennåsisegenig.Detteutbruddethans,denneufølsommepåståeligheten,måttehanoeå gjøremedkveldenførogmedrommet.Vanligvisvarhan myemertålmodig.
Iprinsippetlothansegaldrisjokkereavsinekunder, uansetthvademåtteserverehamavforespørsler,skjellsord ellermerkverdigheteravymseslag.Hansortertedemitre kategorier.Idenførstekategorienvardesomsåpåbøker somdenenestefriskeluftenidenkvelendehverdagen.Det vardekundenehanvarmestgladi.Destoltepåathanfortaltedemhvadetrengte.Ellerdebetroddehamsinegen sårbarhet,foreksempel:«Ingenromanermedfjelleller fjellheiserellerutsiktspunkter,erDesnill–jegharnemlighøydeskrekk.»Mangesangbarnesangerformonsieur Perdu,ellerdebrummet«mmhmm,mmh,dadada–den kjennerDevel,ikkesant?»–ihåpomatdenstorebokhandlerenskullehuskefordemoggidemenbokdermelodienfrabarndommenderesspilteenrolle.Fordetmeste klartehandetvirkelig.Detvarentidforlengesidendahan haddesungetmye.Denandrekategorienavkunderkom baretilhansLulu,bokskipetihavnenvedChamps-Élysées, fordideføltesegtiltrukketavnavnetpåbokhandelensom varinstallertombordibåten: Lapharmacielittéraire –Det litteræreapoteket.
Foråkjøpeetparoriginalepostkort(«Lesingkanskade fordommene»eller«Densomleser,lyverikke–ihvertfall ikkesamtidig»),anskaffeetparminiatyrbøkerismå,brune medisinflaskerellertabilder.
Mendissemenneskenevarnestenforlokkendeiforhold tildentredjetypen,somansåsegforåværekongelige, mensomdessverreikkeoppførtesegderetter.DestiltebebreidendespørsmåltilPerduutensåmyesomet Bonjour, utenåsepåham,ogdetokpåhverenestebokmedklissetefingresomdenettopphaddespist pommesfrites med:
«HarDeikkenoeplastermeddiktpå?Ikkenoetoalettpapirmedkrimnoveller?HvorforførerDeikkeoppblåsbare reiseputer,detvilledahaværtfornuftigietbokapotek.»
Perdusmor,LirabelleBernier,skiltPerdu,haddeoppmuntrethamtilåselgelinimenterogstøttestrømper.Kvinneroverenvissalderfikktungebenavåsitteilenestolen oglese,sahun.
Enkeltedagersolgtestrømpenebedreennskjønnlitteraturen.
Hansukket.
Hvorforiallverdenvarkvinnermedallsintynnhudede følsomhetsåforhipnepåålese Natten ?
Nåja,hunhaddevelikketattskadeavden.
Ikkesåveldig,ihvertfall.
AvisenLeMondehaddehylletromanenogMaxJordan som«dennyestemmenfradensinteungdommen».Kvinnebladenehaddehungretetter«guttenmeddetsultnehjertet» ogtrykketstorebilderavforfatteren,størreennbokomslaget.MaxJordansåalltidlittforundretutpådissebildene.
Ogsåret,tenktePerdu.
IJordansdebutromanvrimletdetavmennsomvarså reddeforåmistesegselvatdeikkehaddeannetåmøte kjærlighetenmedennhatogkynisklikegyldighet.Enav kritikernehaddelovprist Natten som«dennyemaskulinitetensmanifest».
Perduansådenforåværenoemindrehøyttravende.Det varetfortviletstatusoppgjøroverdetindrelivethosenung mannsomelskerforførstegang.Ogsomikkeforstårhva hanskalstilleoppmedmotdennekjærlighetensomligger utenforselvkontrollen,ellerhvordanhankanholdeopp medåelskeigjenutenselvåmedvirketildet.Hanblirfullstendigødelagtfordihanikkeselvkanavgjørehvemhan skalelske,hvemhanblirelsketav,hvordetbegynnerog slutter,ogaltdetopprørendeuberegneligeimidten.
Kjærligheten,mennenesfryktedediktator.Ikkerartat mannensomsådanreagertepåensliktyrannmedflukt. Millioneravkvinnerlestebokenihåpomåforståhvorfor
mennvarsågrusommemotdem.Hvorfordeskiftetlåsi dørene,gjordedetsluttperSMS,hoppettilkøysmedbestevenninnen.Altbareforåpekenesetildiktatoren:Derser du,duklarerikkeåtvingemegikne,nei–ikkedennekaren her!
Menføltekvinnenesegvirkeligtrøstetavdet?
Natten varoversatttilniogtyvespråk.Denvartilogmed solgttilBelgia,haddeportnerkonenRosalettekunnetfortelleham,ognårdetgjaldtbelgierne,nåja,somvaskeekte franskmannhaddemantrossaltnoensunnefordommer der.
ForsyvukersidenhaddeMaxJordanflyttetinnihus nr.27iRueMontagnard.RettoverforGoldenbergsifjerde etasje.EnnåhaddeingenavJordansbeundrerinnerklartå oppsporeham,mendeforfulgtehammedkjærlighetsbrev ogtelefonerogskriftemålfrasittegetliv.Desamletseg tilogmediet Natten-Wiki-forumpåinternettogutveksletopplysninger.Omekskjærestenehans(ingenkjentestørrelser,stortspørsmål:Jordanfremdelesjomfru?),eksentriskehobbyer(gåmedhørselsvern)ogmuligeboligadresser (Paris,Antibes,London).
Hanhaddehattmangebesøkav Natten-beundrerinner påDetlitteræreapoteket.Degikkmedhørselsvernog bønnfaltmonsieurPerduomåfåistandenopplesningmed idoletderes.DaPerduforeslodettefordennyenaboensin, bleenogtyveåringenvoksblek.Lampefeber,antokPerdu.
ForhamvarJordanenungmannpåflukt.Etbarnsom ufrivilligvarblittproklamertlitterat.Ogformangesikkert ogsåenforræderimennenesfølelseskrig.Detfantestilog medhatforapånettetderanonymemeningsytrereplukket Jordansromanfrahverandre,harselerteoverdenoganbefalteforfatterenågjøredetsammesomdenfortviltehelten iromanenforetarsegetterathanerblittklaroverathan ikkekankontrollerekjærlighet:Hankastersegihavetfra enkorsikanskklippe.
Detmestfascinerendeved Natten varogsådetfarligste forforfatteren:Hanfortalteommannensindreverden,mer
ærligennnoenannenmannførham.Hantråkketpåalle idealerogvantemannsbilderilitteraturen.Desomhandlet om«helstøptkar»,«følelsesfattigmann»,«klønetegamlinger»eller«denensommeulven».«Mennerogsåbaremennesker»haddeetfeministisktidsskriftkonkludertsomtitteloverenanmeldelseavJordansdebut.
PerduvarimponertoverhvaJordanhaddevåget.Påden andresidenforekomromanenhamsomengazpachosom heletidenskvalpetoverkantenpåsuppetallerkenen.Og opphavsmannenvarlikeflytendeisinefølelserogmanglet enhverbeskyttelse,hanvarpositivbildettilPerdusnegativ.
Perduspurtesegselvhvordandetmåttekjennesåfølealt såintenstoglikeveloverleve.